Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar du "hensyn" til andre når det kommer til hundenavn?


Recommended Posts

Skrevet

Strøssel:haha gjorde du?ups avslørte meg nok selv nå ja! ;) er ikke for være "vanskelig" at ikke har bilde her er bare at ikke får det til!

Er det fordi bildene du prøver blir for store? Det er svært enkelt å fikse. Åpne bildet du ønsker å bruke med programmet paint. Så velger du resize, der får du bestemme om du enten vil plotte inn prosenter, eller pixler. Easy :)

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har store vanskeligheter med å forstå hvorfor folk blir skuffet egentlig. Jeg tror mer jeg hadde blitt "beæret" og glad om noen hadde likt navnet så godt at de hadde kalt det samme

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet n

Om noen hadde kalt sheltien sin Ganzie, så hadde jeg nok blitt litt sur, det må jeg innrømme. For det er ikke akkurat et vanlig navn, så da hadde jeg nok følt at de hadde "stjålet" navnet fra oss. N

Skrevet

Når jeg er ute på tur, blir alle så fnisete og smiler når de hører hva hunden min heter. Ingen jeg har møtt har hørt om en hund som heter Yatzi før.

Det gikk noen måneder etter at jeg fikk hunden, så plutselig en dag så jeg her på sonen at det var en som hadde samme navnet på sin hund, dog med en litt annen skrive/stavemåte. Da jeg så det, da ble jeg litt lang i maska gitt! :P Trodde jeg var den eneste som hadde klekket ut et sånt navn...! :D

Men jeg har aldri møtt noen som har hørt det som hundenavn før da, så veldig vanlig er det nok ikke. Unikt nok for min del.

Min neste hund skal ha navn som matcher og går i samme sjanger. Det blir radarparet Yatzi og Ludo! :D

Om jeg hadde sett navnet her FØR jeg ga navnet til min egen hund, vet jeg ikke om jeg fremdeles ville brukt det egentlig. Aner ikke. Det hadde kanskje mistet littegrann av piffen, tror jeg. Vanskelig å si, for nå ble det i den rekkefølgen; hunden fikk navnet før jeg visste om en annen med samme navnet. Og derfor føles det veldig unikt alikevel, for følelsen av å være alene om å ha en hund med det navnet rakk å sette seg :D

Ludo har jeg forresten hørt om èn annen hund (avdød nå) som het, uten at det er noen oppkalling. Igjen fant jeg navnet først, skrev det på Facebook, og så fikk jeg vite av en bekjent at hun hadde hatt en hund som het det. Det var litt rart. Men det blir det navnet uansett, for det passer så godt sammen med Yatzi.

Skrevet

Nei jeg tar ikke hensyn, og for meg er navnene jeg velger spesielle uansett om en annen hund har samme navn eller ikke.

Da jeg var yngre var dette med navn veldig viktig for meg! Familie blandingsen til foreldrene mine heter jo Geisha, og jeg husker jeg ble kjempe fornærmet da barneskole læreren min fikk naboen sin til å kalle Boxervalpen sin for det samme.. Det fantes jo bare en Geisha! Men nå kunne jeg ikke brydd meg mindre egentlig.

Men, heller mer i mot at Geisha er Geisha, Misty var Misty, og jeg kunne ikke brukt samme navn flere ganger på mine hunder.

Skrevet

Jeg kaller ikke hunden min for det samme som mine venner / bekjentes hunder, litt "masete" og forvirrende for hundene hvis de skal omgåes og vi skal stå og gaule samme navnet..og litt småteit, i grunn :rofl: Men Mira er jo et veldig vanlig navn på hund, og da ene venninna mi var yngre hadde de hund som het det. Den er dog ikke lenger blant oss, så da tenkte jeg ikke videre på det, og hun har heller ikke sagt noe om det. Den andre hunden vi hadde, Oliver, er "oppkallet" er sønnen til ei venninne. Det var min eldste datter (den gang 4 år) som gjerne ville kalle ham det. Så da måtte jeg pent spørre hva venninna mi syns om det, og så lenge hunden var søt var det ok.. hehe :rofl::innocent:

Skrevet

Det gikk noen måneder etter at jeg fikk hunden, så plutselig en dag så jeg her på sonen at det var en som hadde samme navnet på sin hund, dog med en litt annen skrive/stavemåte. Da jeg så det, da ble jeg litt lang i maska gitt! :P Trodde jeg var den eneste som hadde klekket ut et sånt navn...! :D

Hahaha, er det min Jatzy du tenker på da eller? ;) Jeg trodde også jeg var kjempe genial som fant på et sånt navn til hunden min, men i etterkant ser jeg jo at det egentlig er et veldig vanlig hundenavn, og at det ofte er forskjellig stavemåte på det.

Deleide en black bi aussie hannhund med eksen i et halvt år, den heter Ludo.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tar ikke mye hensyn, og jeg synes ikke navn er så viktig. Det blir vel egentlig mest brukt kallenavn her i huset uansett. :P Jeg synes nesten det er litt sjarmerende med de hundreogørten setterne som heter Frøya og Storm. ;)

Skrevet

Hehe, jeg trudde i mitt arme enfold at jeg var den ENESTE i verden som kalte shibaen sin for Aiko, og så viser det seg at det har vært ett av de vanligste navnene i rasen! :P Det er feminint kjønna og betyr lille elskling/kjærlighetsbarn på japansk, så jeg fniser jo alltid når vi møter på tøffe bruksschäfere som heter det, for dem er det noen av! :lol: Jeg bestemte meg tidlig for at den neste shibaen min skulle hete Imouto, for det ville jo bli lillesøsteren til Aiko, og når knertis blei født var det enda mer naturlig med det navnet, iogm at hun faktisk er halvsøsteren til Aiko. Jeg ville nok følt at det hadde vært litt spesielt om noen som kjenner meg hadde kalt shibaene sine Aiko eller Imouto, fordi navnene er valgt pga betydning og ikke fonologi. Men at det finnes andre shibaer som heter det er egentlig bare helt naturlig. Men jeg kan nesten garantere at ingen andre kommer til å hete det samme som valpene fra mitt oppdrett. :) Samtidig kjenner jeg at det er viktigere å passe på kallenavna deres. Jeg blir fek irritert om noen sier de har møtt en trollbolle om de treffer en vilkårlig shiba på gata, for det finnes bare en trollbolle, tenk! :aww:

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har en forkjærlighet for menneskenavn på hund, liker det og kommer nok alltid til å velge det. Mest fordi jeg synes hundenavn er så drita kjedelige jevnt over.

Noah fikk navn LENGE før han var påtenkt, jeg bestemte meg når pappa'n hans var ung og viril at på ett eller annet tidspunkt så skulle jeg ha en sønn etter Timo som skulle heter Noah (Timo er forøvrig ett menneskenavn det også og han var oppkalt etter sønnen til oppdretteren og hadde navnet når jeg fikk han). Så Noah har hatt navn lenge. Jeg vet ikke om så mange andre hunder som heter Noah, men jeg vet at det er en bull-terrier ved det navnet.

Hermine bruker stamtavlenavnet sitt til daglig ene og alene fordi hun er en Hermine - jeg kjenner ingen som har en Hermine, men jeg VET at det finnes en annen hund med det navnet - ene og alene fordi jeg så bilde av halsbånd med det navnet på CM design *ler*

Jeg ville blitt dritasur om noen i min omgangskrets brukte noen av "mine" navn på sine hunder - det er nemlig mine navn og bæreren av de navnene er unike.

Skrevet

Jeg hadde en schäfer på 60-tallet som het Aiko.

Jeg ville syns det var rart om noen av mine venner tok navnet til en av mine hunder. Noen av dem har ikke så veldig vanlige navn og et er lagd utifra stamtavelnavnet hans, som den eneste i kullet sitt. Men om noen som jeg ikke kjenner bruker et navn er det helt ok.

Skrevet

Jeg bryr meg egentlig ikke. Pøbel stakkars gikk jo uten navn en liten stund, og han var en pøbel, derfor Pøbel. Har ikke møtt noen hunder som heter det enda, men leste for en liten stund siden om en annen flathanne som het Pøbel. :lol: Kamar er nok heller ikke så innmari vanlig, tror jeg. Ikke møtt eller hørt noen hunder som heter det, og nå har jo hans navn en litt spesiell betydning også. Okei, jeg hadde kanskje stusset om noen jeg kjenner til kalte hunden sin for Pøbel eller Kamar. ;)

Guest lijenta
Skrevet

Har foreløpig ikke møtt noen med navnene til hundene jeg har hatt men til hunden til sønn så har jeg møtt noen.

Må være at jeg gir rare navn hihi. Det har vært Eru,Tigergutt, Darck, Raisa og Urbi. Men Mja som sønnens hund heter har jeg møtt flere.

Syntes ikke det gjør noe om noen andre tar hundenavn som jeg har men grei at dem som jeg omgås tet på trening velger noe annet av san praktiske årsaker. Syntes i grunnen at det var kjedelig selv å hete det samme som to andre i klassen da jeg gikk i barneskolen

Skrevet

Hahaha, er det min Jatzy du tenker på da eller? ;)

Ja, hehe :D Husket bare ikke nicket ditt, men jeg husket hunden og fargen! Jeg vil nevne at litt "trøst" var det jo, når jeg første fant en annen Yatzi, at det i det minste var en som var sååå flott! Red merle er absolutt drømmefargen på hund, de er nydelige (nesten like nydelige som blue merle, hehe).

Synd sheltie ikke kommer i red merle :- )

Skrevet

Jeg tar hensyn til omgangskretsen min av hundefolk, men jeg gidder ikke sjekke opp om noen av hundene på sonen heter det jeg har lyst å kalle bikkja.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror jeg er som majoriteten her, men det viktigste er at det er spesielt for meg. Vurderte å kalle opp hunden min etter en hund jeg var veldig glad i da jeg var liten (Beau, eller "mellomnavnet" Vela), men nå har jeg landet på Bombini som er et vanvittig kronglete hundenavn =P "Bom-bom" eller "Bini" for kort? (Hundberten kommer til høsten)

Saken er at det er det latinske navnet for humle (i flertall. Én er Bombus - det høres ut som bambus!) og jeg elsker humler! Har humler tatovert på foten min og er medlem av Bumblebee Conservation Trust... Og så stopper jeg alltid og plukker dem opp og ut av veien hvis de sitter og tar en pust i bakken på steder de kan bli tråkka på - selvfølgelig.

Dette er et navn jeg hadde blitt gretten hvis noen rappet, men om jeg hadde bestemt meg for et vanligere navn eller et uten betydning hadde det ikke vært noe problem.

Skrevet

Jeg plukker kun navn som jeg ikke har i min hundekrets. Nå har jeg sansen for navn som ikke er så tradisjonelle så for meg så har det ikke vært noe særlig problem med å finne ett navn som jeg ikke kobler til andre hunder.

Skrevet

dette gjorde det faktisk vanskelig for meg når vi skulle velge navn til det nyeste medlemmet av flokken. Navnet måtte være på N og har mange hunder i min omgangskrets som har navn som starter på N.

Etter litt leting og hjelp fra soniser så fant vi endelig et navn jeg var fornøyd med og som ikke ligner på hverken mine egne hunders navn eller vennene mine sine hunders navn :)

  • 1 month later...
Skrevet

Joda.. spesielt skulle det være... Henrik het det han het både fordi jeg ville ha et kongelig navn til en cavalier...Og fordi den gangen var rimelig nede etter ett samlivsbrudd og trengte rett og slett en mann å stole på...

Så skulle man ha seg ny hund, hadde navn klar. Lauritz...Og den valpen skulle jeg hente på sommeren..Men så ble det ikke helt sånn, jeg overtok en unghund i stedet, og han hadde allerede et navn, som jeg måtte venne meg til.. En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder... Så, da er det Mack og meg da.. Og det blir ikke noen Lauritz på meg nå... road not taken.. og det er helt greit..

så, Lauritz er ledig på torget!

Skrevet

En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder...

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet navn på Vida da jeg fikk henne, og hun var nesten 2 år. Gikk utmerket det...

Ellers tar jeg ikke hensyn til hva andre kaller hundene sine, men jeg liker ikke navn som "alle" har. Trente med tre stykker som het King en gang, og det ble forvirring for særlig den mykeste av hundene. Som krøp sammen dersom noen andre kjeftet på sin King (litt mer gammeldagse metoder...).

Nirm er vel enda ganske ensom med sitt navn registrert på stamtavla. Vida er nok noe mer vanlig, mens Noomi har jeg ikke truffet noen som heter. Trur nok jeg hadde stusset litt på om en av mine nærmeste omgangkrets hadde kalt sin hund Nirm eksempel, men jeg kan jo ikke nekte heller...

  • Like 3
Skrevet

En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder..

Jeg har byttet navn på en 5 måneder gammel hund og en på 1 år. Null problem og hundene tok kjapt det nye navnet. Det blir jo som å lære de en ny kommando på et vis.

  • Like 1
Skrevet

greia var at at aldri kom til å bli noen Lauritz.. han var en Mack... og det hadde han uten tvil brukt 5 måneder på.... Har ikke noe prinsipp på det sånn sett...

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Har ikke noe eieforhold til hundenes navn. Flere som har blitt oppkalt etter mine hunder i bekjentskapskretsen, syns det bare er koselig jeg, det viser jo at mine hunder har betydd noe for noen. Selv velger jeg navn jeg liker, unngår om det er nære bekjentskaper som har samme navn, men mer perifere navn er helt greit. Min neste hund får samme navnet som en tidligere kursdeltagers hund, bare fordi det er et kult navn jeg liker og har hatt på trappene i mange år.

Skrevet

Jeg må bare fortelle en sær historie angående dette med navn:

Jeg var på Åland sist uke og leverte tilbake tispa som har parret med min Amigo. De har også aussier i hus - den ene av dem ble kåret til Ålands vakreste hund for noen år siden. Han heter Jorpe og kom på trykk i avisa.

Dette ble ikke tatt godt imot av en mann som også het Jorpe... han ble dypt fornærmet over at en HUND kunne hete det samme som ham. Det ble massevis av avisskriverier og det gikk til og med så langt at hundeeieren fikk drapstrusler på hunden dersom hun ikke skifta navn på ham (bikkja var 6 år på det tidspunktet).

Så gærne folk finnes det altså der ute :w00t:

PS: bikkja heter fremdeles Jorpe :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...