Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hunden(e) sove i senga din?


Tibetanian
 Share

Recommended Posts

Jeg er av typen som blir litt lei meg når hunden velger senga si framfor andre halvdelen av senga mi (200x200 og jeg bruker bare ene delen), så det hender jeg bærer han opp. Da blir han liggende :P

Noen ganger kommer han av seg selv, og han varierer gjerne gjenneom natta hvor han ligger. Men våkner alltid med en hund i fotenden.

Haha! Jeg gjør akkurat det samme :P Har en samboer som jobber natt, og det blir ensomt å ligge der heeeelt alene :P Er det litt kaldt vil hun helst ligge under dyna og spoone :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Når vi bare hadde 1 og 2 så sov de alltid i sengen :P Med 3 blir det fryktelig trangt, og jeg er av typen som aldri ligger stille om natta. For når jeg har alle tre i senga har jeg en mellom bena, og en i hver armkrok, og DA er det ikke lett å snu seg :lol:

Så nå sover de bare i senga innimellom. Bali er den priviligerte, for hun kommer alltid opp i senga om morgenen når de andre står opp, så sover vi en times tid sammen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sant jeg kan unngå det får han ikke sove i senga, dette gjelder både bikkja og kattene. Vist de av en eller annen grunn må sove i senga så blir det i fotenden oppå et teppe oppå dyna, og KUN der. Prøver de seg andre plasser blir de hevet/kommandert ned.

Har allergi + eksem så hår og sand osv er liiiite fristende å ha i sengen, og generelt på soverommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har ingen verdens ting å si for lederskapet. Om noe så bygger det bare tettere bånd mellom hund og eier.

Støttes.

Jeg har Selma i senga. Jeg synes det er veldig koselig, men jeg blir jaggu litt gal av det også :lol:

562254_10151013594196458_1558353023_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart at ikke sonisene sliter mer i hundeholdet sitt altså, så mange av hundene som får ture frem som ledere i heimen..

Begge mine sover i senga, men jeg synes det ble litt mye hår etter at Blaze kom i hus. Vurderer derfor å skaffe noen gode hundesenger til de på soverommet istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt hund i senga når de er valp, syntes det er lettere å hustrene dem på nattestid.. men etter de første ukene lærer de fort at sengen er off-limits med mindre jeg tillater det. Etter at valpen har lært at sengen er off-limits, er det plutselig mye friere. Da vet jeg at det ikke er noe problem å be dem om å gå ned.

F.eks. Yaris ligger som regel ute i gangen, gjerne i senga si, eller dørmatta, men det hender jeg ber han komme i senga for kos (noe som taes imot med masse logring). Men det kan jo bli mye, passer Chico og Iver for mamma, og da ble det mye, Chico skal jo ha hodepute, Iver er gigantisk, og Yaris har ikke ro i rumpa! At vi sov alle fem (ink samboer) godt den natten ser jeg nesten på som et under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig bilde!

Da vi skaffet oss hund, var vi veldig enige om at sengen skulle være vår. Vi skulle i hvert fall IKKE ha noe dyr oppi der. Den regelen varte vel en knapp måned. Mira har riktignok sin egen soveplass ved siden av sengen, men stiller mer enn gjerne opp som fungerende varmeflaske. Men hun blir sjelden liggende hos oss hele natten. Vi tar vel for mye plass ;)

Jeg tror likevel hun er innforstått med at sengen er "vår". Hun hopper ikke opp uten tillatelse, og går umiddelbart ned når vi ber henne om det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Rina i sengen før, men har nå henvist henne til egen hundeseng. Jeg sliter med søvnen, og hun breier seg såpass at det gjorde vondt verre. I tillegg jeg hater pels i sengen. Men det hender at hun får kommer opp natten før jeg tenker å skifte på sengen. Da ligger hun på rygg, med hodet på puten, og storkoser seg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Veeeel han skal eeeeeegentlig ikke sove i senga. Men både jeg og sambis klarer ikke holde regelen ved like og han ender som regel opp i senga når den andre er på jobb eller på skole :P Han skal ha det da, han er dritgod å kose på når man står opp om morgenen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! :)

Som regel ligger han litt i armkroken før vi sovner og så flytter han seg ned til fotenden eller bak knehasen. Sølve ligger sjelden hele natten i senga, han flytter seg rundt fra min seng til hans seng til sofaen i stua eller gangen på varme netter. Nå på sommerstid finner jeg han alltid i sofaen på morgenen, der ligger han i solstrålen sin og slapper av. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og ja. Hundene får komme opp når de vil (ihvertfall Mayah som hopper opp selv, gamla må hjelpes, og da er det ikke alltid hun får), men om natta har de sengene sine på gulvet.

Tidligere fikk Elwira sove oppi, men det ble så mye småstein, bøss og hår at jeg ikke orka å ha hu i senga hver natt. Også breier hun seg så fælt! :P Hun tar jo hele senga om hun har mulighet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunden her sover enten i sin egen seng ved siden av vår, eller i sengen.

Hunden min verken røyter eller er skitten, så ser ikke noe problem med det overhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...