Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hunden(e) sove i senga din?


Tibetanian
 Share

Recommended Posts

Jeg er av typen som blir litt lei meg når hunden velger senga si framfor andre halvdelen av senga mi (200x200 og jeg bruker bare ene delen), så det hender jeg bærer han opp. Da blir han liggende :P

Noen ganger kommer han av seg selv, og han varierer gjerne gjenneom natta hvor han ligger. Men våkner alltid med en hund i fotenden.

Haha! Jeg gjør akkurat det samme :P Har en samboer som jobber natt, og det blir ensomt å ligge der heeeelt alene :P Er det litt kaldt vil hun helst ligge under dyna og spoone :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Når vi bare hadde 1 og 2 så sov de alltid i sengen :P Med 3 blir det fryktelig trangt, og jeg er av typen som aldri ligger stille om natta. For når jeg har alle tre i senga har jeg en mellom bena, og en i hver armkrok, og DA er det ikke lett å snu seg :lol:

Så nå sover de bare i senga innimellom. Bali er den priviligerte, for hun kommer alltid opp i senga om morgenen når de andre står opp, så sover vi en times tid sammen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sant jeg kan unngå det får han ikke sove i senga, dette gjelder både bikkja og kattene. Vist de av en eller annen grunn må sove i senga så blir det i fotenden oppå et teppe oppå dyna, og KUN der. Prøver de seg andre plasser blir de hevet/kommandert ned.

Har allergi + eksem så hår og sand osv er liiiite fristende å ha i sengen, og generelt på soverommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har ingen verdens ting å si for lederskapet. Om noe så bygger det bare tettere bånd mellom hund og eier.

Støttes.

Jeg har Selma i senga. Jeg synes det er veldig koselig, men jeg blir jaggu litt gal av det også :lol:

562254_10151013594196458_1558353023_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart at ikke sonisene sliter mer i hundeholdet sitt altså, så mange av hundene som får ture frem som ledere i heimen..

Begge mine sover i senga, men jeg synes det ble litt mye hår etter at Blaze kom i hus. Vurderer derfor å skaffe noen gode hundesenger til de på soverommet istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt hund i senga når de er valp, syntes det er lettere å hustrene dem på nattestid.. men etter de første ukene lærer de fort at sengen er off-limits med mindre jeg tillater det. Etter at valpen har lært at sengen er off-limits, er det plutselig mye friere. Da vet jeg at det ikke er noe problem å be dem om å gå ned.

F.eks. Yaris ligger som regel ute i gangen, gjerne i senga si, eller dørmatta, men det hender jeg ber han komme i senga for kos (noe som taes imot med masse logring). Men det kan jo bli mye, passer Chico og Iver for mamma, og da ble det mye, Chico skal jo ha hodepute, Iver er gigantisk, og Yaris har ikke ro i rumpa! At vi sov alle fem (ink samboer) godt den natten ser jeg nesten på som et under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig bilde!

Da vi skaffet oss hund, var vi veldig enige om at sengen skulle være vår. Vi skulle i hvert fall IKKE ha noe dyr oppi der. Den regelen varte vel en knapp måned. Mira har riktignok sin egen soveplass ved siden av sengen, men stiller mer enn gjerne opp som fungerende varmeflaske. Men hun blir sjelden liggende hos oss hele natten. Vi tar vel for mye plass ;)

Jeg tror likevel hun er innforstått med at sengen er "vår". Hun hopper ikke opp uten tillatelse, og går umiddelbart ned når vi ber henne om det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Rina i sengen før, men har nå henvist henne til egen hundeseng. Jeg sliter med søvnen, og hun breier seg såpass at det gjorde vondt verre. I tillegg jeg hater pels i sengen. Men det hender at hun får kommer opp natten før jeg tenker å skifte på sengen. Da ligger hun på rygg, med hodet på puten, og storkoser seg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Veeeel han skal eeeeeegentlig ikke sove i senga. Men både jeg og sambis klarer ikke holde regelen ved like og han ender som regel opp i senga når den andre er på jobb eller på skole :P Han skal ha det da, han er dritgod å kose på når man står opp om morgenen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! :)

Som regel ligger han litt i armkroken før vi sovner og så flytter han seg ned til fotenden eller bak knehasen. Sølve ligger sjelden hele natten i senga, han flytter seg rundt fra min seng til hans seng til sofaen i stua eller gangen på varme netter. Nå på sommerstid finner jeg han alltid i sofaen på morgenen, der ligger han i solstrålen sin og slapper av. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og ja. Hundene får komme opp når de vil (ihvertfall Mayah som hopper opp selv, gamla må hjelpes, og da er det ikke alltid hun får), men om natta har de sengene sine på gulvet.

Tidligere fikk Elwira sove oppi, men det ble så mye småstein, bøss og hår at jeg ikke orka å ha hu i senga hver natt. Også breier hun seg så fælt! :P Hun tar jo hele senga om hun har mulighet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunden her sover enten i sin egen seng ved siden av vår, eller i sengen.

Hunden min verken røyter eller er skitten, så ser ikke noe problem med det overhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...