Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke so

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook! Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en g

Skrevet
Men å kalle dette et utslag av jaktlyst??? En hanhund som gjør slikt mot en tispe, er ikke riktig skrudd sammen i hodet, og det håper jeg eieren skjønner. Og tar sine forholdsregeler heretter, for dette var direkte skummelt.

Dette høres ut som et klassisk tilfelle av predatoraterd ja, som er en del av jaktsekvensen. Det har ingenting med kjønn eller aggresjon å gjøre, det er heller ikke viljestyrt, og vi skal ikke glemme at de aller fleste hunder fra stor til liten har denne atferden boende i seg på et eller annet nivå. Dette er er resultat av at hunder i bunn og grunn er rovdyr.

Jeg tror at predatoratferd er årsaken til de fleste tilfeller hvor hunder dreper andre hunder, det er selvsagt udelt uønsket men alikevel ikke unaturlig. Heldigvis er det sjelden det kommer til syne, så det er ikke noe man som småhundeier skal gå rundt å være redd for synes jeg.

Kjempestygt og et grusomt resultat, men jeg tenker at eier sannsynligvis har fått arr på sjelen slik som Aussieglis har og tar ansvar deretter. Han har allerede betalt regningen, og det er et godt tegn.

Supert at Emma stadig er på bedringens vei! :)

  • Like 11
Skrevet

Fortsetter å krysse fingra for at det går rette veien. :)

Predatoratferd på større hunder er en småhundseiers verste mareritt. Heldigvis sluppet unna det selv, men var ikke alltid like høy i hatten da jeg hadde hund på 3 kg, nei. Og er også selektiv på hvem mine får leke med.

Skrevet

Predatoratferd på større hunder er en småhundseiers verste mareritt. Heldigvis sluppet unna det selv, men var ikke alltid like høy i hatten da jeg hadde hund på 3 kg, nei. Og er også selektiv på hvem mine får leke med.

Vanskelig det der. Jeg har den mening at hvis jeg noen gang skal ha minirase, så skal den være med på ALT, fra fjelltur til lek og tur med andre, store hunder (først og fremst venner, hunder vi kjenner og stoler på, selvsagt) - men samtidig har jeg tidligere sagt at jeg ikke slipper Hermes i flokk med andre mynder og en eller to minihunder, fordi jaktinstinkter lettere slår ut i flokk (men Hermes og én annen minihund, hadde jeg ikke hatt betenkeligheter med). Men, det er kanskje ikke plassen for den diskusjonen her :)

God bedring til Emma, så bra at det går rette veien! :)

  • Like 1
Skrevet
Dette høres ut som et klassisk tilfelle av predatoraterd ja, som er en del av jaktsekvensen. Det har ingenting med kjønn eller aggresjon å gjøre, det er heller ikke viljestyrt, og vi skal ikke glemme at de aller fleste hunder fra stor til liten har denne atferden boende i seg på et eller annet nivå. Dette er er resultat av at hunder i bunn og grunn er rovdyr.

Jeg tror at predatoratferd er årsaken til de fleste tilfeller hvor hunder dreper andre hunder, det er selvsagt udelt uønsket men alikevel ikke unaturlig. Heldigvis er det sjelden det kommer til syne, så det er ikke noe man som småhundeier skal gå rundt å være redd for synes jeg.

Ja, dette høres ut som et vanlig tilfelle av predatoradferd som OFTE dessverre gjerne trigges ekstra av at det som blir angrepet løftes opp. Jeg opplevde noe lignende (overhodet ikke sammenlignbart heldigvis, men dog..) med min ursnille Babs. Hun har aldri noen sinne vist jaktadferd overfor annet enn løpende katter, hun har aldri engang forsøkt å bite et menneske, jeg har faktisk aldri hørt henne knurre til folk engang (mot andre hunder er en helt annen sak). Så var det da den dagen vi var på besøk hos min bror og hans familie. De to minste jentene var ute i hagen og lekte sammen med meg og Babs. Babs var vanen tro rolig og trivelig, løp etter ball når den ble kastet, men ikke noe stress eller mas. Da vi skulle gå inn, slo minstejenta seg helt vrang og la seg ned på bakken. Hun skulle IKKE bli med inn, altså. Babs gikk fortsatt bare rundt, evt lå hun (?) uten å vise noe som helst tegn til å reagere på jentas oppførsel. Da jenta bare ble vrangere og vrangere og ikke ville høre på tante, så tok jeg bare rundt henne og løftet henne opp. DA var det hund som reagerte, da... Babs ble helt vill, og tente på alle plugger, og hadde ikke jeg vært oppmerksom tror jeg jammen hun fort kunne satt tennene i rumpa på ungen. Hun var sånn helt til jeg hadde fått båret ungen inn og satt henne ned på bakken. DA roet også hunden seg igjen... Skremmende adferd på en elles gjennom trygg hund mht folk.

Skrevet

Hermes reagerer også på ting som løftes opp, men ikke med angrep - han blir bare veldig interessert, på en måte han ikke var når hunden (har ikke erfart det med unger, men jeg tipper det blir det samme) stod på bakken.

Jeg har hørt en historie om en flokk hunder som angrep en hund som ble løftet opp av et menneske. Hunden ble løftet opp fordi den ble litt mobbet av noen av de andre hundene, og det er kanskje naturlig for mennesker å løfte opp dyret for å beskytte det - det gjorde bare ting verre, mye verre. Alle hundene var av samme rase.

Skrevet

Det er ganske typisk hundesonen at skading av andre hunder oppfattes som mer unaturlig enn skading av mennesker.

Dette er ikke unormal hundeoppførsel, hverken at de jakter på små hunder, eller at de skader andre hunder stygt om de får tak i de. Predatoratferd er en forholdsvis stygg greie, hunder som sloss er en forholdsvis stygg greie, og hunder har en forholdsvis stygg greie i seg, naturlig av, selv om vi syns de er barbariske - en skulle nesten tro at de var dyr, ikke sant? Nei, jeg klarte ikke å spare meg for den der.

Jeg tror ikke nødvendigvis at dette med å løfte de opp er utslagsgivende, den blir kanskje mer uttalt fordi at forsvar av byttet slår inn, men det ender ikke noe bedre om byttet blir liggende på bakken uten at mennesker blander seg inn - det har jeg vanskelig for å tro. Jeg måtte skille to større tisper fra å ta en mindre en en gang, og siden de to større tispene var i brysthøyde på meg når jeg sto, så var det ikke snakk om å løfte den minste opp, de ville nådd henne allikevel. Det endte opp med at jeg måtte kaste de inn i hver sine rom, for så fort jeg fikk fjerna en og snudde meg for å ta bort den andre, så var den jeg hadde fjerna først der med en gang igjen. Jeg veit om et par hanner som nesten reiv i hjel en eldre hanne når han kom mellom dem, den gamle var så skadet når han ble henta ut at han måtte avlives. En annen gang var vi på tur med en 10-12 hunder, hvor en liten episode mellom to frøkner resulterte i at alle gikk på den som var svakest av de. Atter en annen episode var 3 hanner fra en flokk, som gikk på 2 hanner fra en annen flokk, hvor 2 mennesker sleit lenge for å få skilt de (den ene la seg oppå den eldste hannen for å beskytte han mot disse 3 - beundringsverdig syns jeg, jeg ville ikke satsa på at det ville gått bra). Ei venninne hadde to hanner som barka så ****** sammen når yngstehunden ble kjønnsmoden, at hele kjøkkenet hennes så ut som en slagmark etterpå, blod over alt, med massiv sying på begge to som resultat. En hund som var innom klinikken ble angrepet på tur en gang, og måtte sy 34 sting i munn og neseryggen. 34 sting. En annen hund på en annen klinikk, hadde bare halve øret igjen etter en liten kræsj med en den bodde sammen med. De fire siste eksemplene er forøvrig med hunder av sånn ca samme størrelse. Ingen av de er av såkalte kamphund-raser heller, bare for å ha presisert det.

Poenget mitt er at hunder er stygge med hverandre. Vi ser heldigvis ikke det så altfor ofte, men når instinkter slår inn, så ser vi at det er rovdyr vi har. Tamme og bortavla, men fortsatt med enkelte instinkter i god behold.

Og ikke misforstå og ta dette som noen forsvarstale for den hunden som angrep Emma, for det er det virkelig ikke! Men at sånt kan skje er ikke så utenkelig som det ser ut til at noen tror i denne tråden her. Det gir oss med store hunder et stort ansvar når vi har de rundt små, for det skal bare et lite øyeblikk til, så er det plutselig veldig alvorlig :hmm:

Skrevet

Jeg følte at angriperen trodde jeg skulle ta fra han maten, helt klart. Huff jeg skulle gjort hva som helst for å få minnene ut av hodet. Blir så dårlig når jeg tenker på det...

Jeg vet at om hunden hadde vært min, hadde den blitt avlivet samme dag som noe slikt har skjedd. Men jeg vil ikke tvinge eieren på noe vis. Men jeg kommer nok til å ta en prat med han etterhvert, og spørre om han er klar for å aldri slippe hunden ut av syne/kontroll, alltid ha den i bånd og alltid være på vakt. For det må han jo.. Jeg klandrer ikke hunden, men samboeren min gjør det til en viss grad. Og han sa at han var "glad" Det ikke var han som måtte bryte med hunden og prøve å redde Emma, for han hadde mest sannsynlig drept hunden i raseri og forbannelse, samt redsel for Emma såklart.

Stakkars sambo klarte ikke få i seg mat på 2døgn etter hendelsen. Men han så jo Emma ligge "vrengt" på operasjonsbordet...

Eieren av hunden som bet, var med på å redde nakken til Emma. Dyrlegen trengte hjelp for å dy muskelen, og da måtte han stå å holde masse løse hudfolder unna mens hun sydde. Jeg føler ikke at jeg får takket han nok for Det. Samboeren min klarte ikke, han holdte på å besvime og svetten rant av han. Emma er liksom "fars hund", og han så ut til å gå rett i sjokk når han så skadene til Emma.

Skrevet

hoff, blei helt dårlig når jeg leste det. det har skjed med Sean to ganger (han veir 20 kg) det er helt ubeskrivelig grusomt. Sean er enda ikke kommet seg helt sykisk etter sist gang.

men med mye jobbing, kommer nok hunden din til å komme seg. det er etter at alle sårene er grod, at den vanskeligste jobben starter.

håper hun kommer seg fort. god bedreing :heart:

Guest Yellow
Skrevet

Huff, så forferdelig! Føler virkelig med deg, da det samme har skjedd min hund da han var unghund, en Newfoundlandshund som gjorde forferdelige skader på han. Han hadde lagt seg rett på rygg, noe som dessverre var det verste han kunne gjort for han ble løftet etter buken og ristet.

Poenget var bare at skadene virkelig var fatale, veterinæren hadde visstnok fortalt min mor at sjansen var liten for at han ville overleve grunnet så stort blodtap og bitt på utsatte områder (måtte sy mest i buken, men også i nakke).

Hunden min kom seg 100% med tiden mot alle odds, og er ikke en gang redd store hunder. Det tok selvsagt tid før han til og med kunne stå på egne ben og bli helt frisk, men i dag skulle en ikke trodd at det det hadde skjedd med han.

Så håper virkelig det ender like godt med kjære Emma! Masse god bedring.

Skrevet

Huff, det må ha vært helt grusomt for dere alle det der. Husker en gang Eine ble angrepet av en hund og det skriket Eine kom med da var helt hjerteskjærende. Det forfulgte meg i flere måneder etterpå og jeg ble helt dårlig bare jeg tenkte på det. Så jeg kan bare forestille meg hvordan du og sambo må ha det nå! *klemme på*

Dere får bare snakke om det og få bearbeidet det, så blir det nok bedre etter hvert. Det er jo en sjokkopplevelse for dere også.

Mange godbedringsønsker til Emma :heart:

Skrevet

Det må ha vært helt ****** for dere alle sammen, men jeg hadde nok ikke avlivet om det var min hund som angrep. Hadde det vært et menneske som ble angrepet hadde det selvsagt ikke vært et spørsmål engang.

Skrevet

For en forferdelig opplevelse dere har vært gjennom! Stakkars dere og lille Emma. Håper hun kommer seg fort, og blir frisk og rask igjen ganske snart :hug:

Skrevet

Huff, så grusomt.. :( Det er så trist at sånt skjer. Ønsker lille boffsen god bedring, og sender en klem til deg å samboer :hug: Husker hvordan det var når min hund brakk bakbeinet, så føler med dere.

Skrevet

Tror det har hjulpet mye å skrive fra meg her. Klarte ikke gråte ordentlig før igår faktisk, be har fått våte øyne, men har liksom aldri "fått det ut" før igår. Og idag har minnene bare strømmet på, og jeg har bælja sikker 50 ganger allerede. Til og med når jeg lagde mat, kom plutselig alt tilbake og uff.

556802_10150836226465308_1134493358_n.jpg

Hundene ser bare rart på meg :P får bare syte fra meg og gå videre, og pleie Emma til hun har grodd helt sammen igjen.

  • Like 3
Guest Yellow
Skrevet

Er nok viktig å få det ut!

Ser jo ikke godt ut med alle de stingene, stakkar :( Men hvordan går det med henne til tross for alt, klarer hun å bevege på seg?

God bedring videre!

Skrevet

Stakkars lille Emma ... For en grusom opplevelse for dere alle sammen :cry:

Men synes det ser ut til at de forferdelige sårene hennes gror bra?

Godt å høre at du har fått grått ut i dag, for det er bra for kropp og sjel å få ut frustrasjonen og sorgen over det som har hendt.... Selv om det kanskje ikke føles sånn da det holder på...

Fortsatt god bedring til lille Emma :flowers:

Skrevet

Har ikke fått med meg dette før nå, stakkars lille nurket da, for en skremmmende opplevelse for både hun og dere.

Du må gi en god bedringsklem fra meg til verdens søteste lille boff :heart: :heart: :heart:

Skrevet

Jeg kjenner dere ikke, men har lest gjennom tråden, og ville bare Ønske Emma god bedring :hug: Stakkars lille.. :cry:

Passer en chihuahua på 1,5kg fra til tid annen, som ble angrepet av større hund som helt tydelig så på henne som et bytte. Hun gikk i sjokk og besvimte, men slapp mirakuløst fra det uten skader.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...