Gå til innhold
Hundesonen.no

Død, hva med hunden(e)?


Ane
 Share

Recommended Posts

Elwira veit jeg at mamma og pappa hadde tatt over. De elsker den bikkja, og låner henne titt og ofte!

Mayah hadde nok måtte gått tilbake til oppdretter. Det er ingen nære venner/slekt som hadde hatt kapasitet til å overta henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skul

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og job

Jeg vet ikke hva som hadde skjedd med mine. Har tenkt på det mange ganger, men ikke kommet fram til noen løsning. Samboeren jobber på sjøen og kan være borte i flere uker av gangen, så han kan selvsagt ikke ta dem. Oppdretteren har nok hunder hjemme. Og det er ingen i familien som kunne hatt dem. Så jeg spurte samboeren om hva han hadde gjort med hundene om jeg døde, og da sa han at han hadde omplassert dem til noen på hundesonen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cos katten skulle aller helst ha reist til Gudrun,ingen andre jeg kjenner som ville hatt den samme respekten for en gammel fantastisk majestet :heart: .

De tre ungdommene hadde blitt avlivet sammen med Cos hvis ingen ville hatt dem alle tre. Skilles skal de IKKE.

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer hadde tatt ham, Thorvald er jo hans også, liksom :P Hadde vi begge røket hadde oppdretter tatt ham tror jeg, og finni et nytt hjem. Ingen i familien ønsker seg hund på noe annet enn til låns, eller, kanskje svigers hadde overtatt, når jeg tenker meg om! Tror vi hadde hatt litt muligheter, ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma hadde fått gleden av tre hunder på fulltid, slik hun alltid har ønsket seg :D

Neida. Eller, joda, jeg går vel egentlig ut ifra av mamma hadde tatt Tinka. Hvis ikke hun hadde blitt i familien, håper jeg hun hadde forblitt sonenhund. Marianne&Java?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, så langt har ikke jeg tenkt med guttungen en gang, tenkte aldri på sånt med bikkjene... Regner med faren hadde fått hovedomsorgen, hvis han falt fra regner jeg med lillesøster hadde endt opp med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er usikker på om samboeren hadde tatt henne. Han er veldig glad i hunden og er flink til å gå småturer, men jeg tror han gjør det mest for min skyld. Kan ikke se for meg han traske i skogen i flere timer alene med hunden, men man kan jo bli positivt overrasket! :) Hun krever jo ikke timeslange turer til vanlig, bare hun får vært med på alt. Hvis ikke han ville ha ansvaret går hun nok til lillesøster. Bare håper det er noen i familien som har tolmodighet nok til henne :sweat: Hun ville nok blitt en finfin gårdshund ett litt øde sted hvis hun måtte omplasseres noen gang.

Kattene hadde han nok beholdt hvis han hadde muligheten. Regner med at faren min hadde tatt de hvis det ikke gikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spurte mannen jeg, og han insisterer på at han hadde beholdt dem. Ga han dog tillatelse til å sende Zelda til oppdretter da hun er en whippet med mye futt :innocent:

Hadde han også stryki med, så vet jeg sannelig ikke. Antar Zelda hadde gått til oppdretter da også, og Miro muligens til en annen i familien. Evt blitt avlivet da han har litt spesielle behov for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg har Zima på fòr er jeg ikke helt sikker på om eier vil ha henne tilbake :lol: Hun har så mange hunder fra før. Men henne står folk i kø for å overta, der er det mer sånn at jeg innimellom kikker meg over skulderen for å sjekke at ingen prøver å dytte meg ut av livet litt tidligere enn nødvendig for å få tak i lille pelsball.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine hadde blitt i familien. Enten hos foreldrene mine eller hos min bror.

Mulig samboeren hadde beholdt Mopsen, men jeg er mest komfortabel med foreldrene mine på det punktet.

Blir jeg alvorlig syk, så jeg ikke kan ta vare på dem selv, har jeg gjort avtale med foreldrene mine om at de skal dit. Regner med at det samme gjelder hvis jeg skulle gå bort.

Synes sånt er viktig å tenke over på forhånd jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro hadde garantert blitt hos mamma og pappa. De passer han i stressende perioder, og er glade for det. Han glir rett inn i hverdagen deres og går kjempe godt overens med deres hunder. Får være løs i hagen nesten hele dagen. Er med på lange turer på fjellet, ja bare koser seg, det er hundelivet det synes Aro. Pappa er ekstra glad i Aro, og de har faktisk fått et spesielt bånd, det vises godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leela hadde enten gått til storesøster, eller tilbake til oppdretter slik at oppdretter kunne finne et godt og varig hjem til frøkna. Alle i familien elsker henne, så kan hende hun hadde blitt hos pappa også. Men det er noe jeg selv ikke ønsker, fordi jeg tviler på at hun da får den aktiviteten hun trenger.

EDIT: stokket om på noen ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hadde blid hjemme lamme min samboer og datter. Men kunne hende at vis det hadde blid for mye med 3 hunder, at Wheaten terriern hadde flyttet til min bestemor. (lange turer hver dag, å ordtelig mat)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aisha hadde vel endt opp hos onkelen min, eventuelt blitt omplassert til noen av curlyfolket. Foreldrene mine hadde muligens ville hatt henne også, men de har allerede tre hunder fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmh. Har egentlig ikke tenkt seriøst på det. Men Kahlo burde nok få slippe stress og påkjenning med å bytte hjem, hun er ikke frisk, så henne håper jeg bare kunne fått bli avlivet og blitt begravd med meg.

Kasko hadde nok mamma villet ha, Lupin vet jeg faktisk ikke. Regner med de hadde overlatt han til oppdretter om de ikke ville ha han. Kanskje bror hadde tatt han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...