Gå til innhold
Hundesonen.no

Død, hva med hunden(e)?


Ane
 Share

Recommended Posts

Elwira veit jeg at mamma og pappa hadde tatt over. De elsker den bikkja, og låner henne titt og ofte!

Mayah hadde nok måtte gått tilbake til oppdretter. Det er ingen nære venner/slekt som hadde hatt kapasitet til å overta henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hundene hadde blitt der de er nå: hos min foreldre. Fremtidige hunder tenker jeg at ville endt opp hos foreldre eller søsken, evt. omplassert avhengig av hunden og livssituasjonen for de som evt. skul

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

Her hadde nok Ozzy gått til storesøster. Gubben jobber for mye, og til tross at han er uendelig glad i han tror jeg ikke at han hadde hatt mulighet til å ha han i hverdagen. Han hater å gå tur, og job

Jeg vet ikke hva som hadde skjedd med mine. Har tenkt på det mange ganger, men ikke kommet fram til noen løsning. Samboeren jobber på sjøen og kan være borte i flere uker av gangen, så han kan selvsagt ikke ta dem. Oppdretteren har nok hunder hjemme. Og det er ingen i familien som kunne hatt dem. Så jeg spurte samboeren om hva han hadde gjort med hundene om jeg døde, og da sa han at han hadde omplassert dem til noen på hundesonen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cos katten skulle aller helst ha reist til Gudrun,ingen andre jeg kjenner som ville hatt den samme respekten for en gammel fantastisk majestet :heart: .

De tre ungdommene hadde blitt avlivet sammen med Cos hvis ingen ville hatt dem alle tre. Skilles skal de IKKE.

De tre ungdommene skulle ha fått komme og bo med søsteren sin og plaget vettet av Collies på mitt fremtidige småbruk på østlandet!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer hadde tatt ham, Thorvald er jo hans også, liksom :P Hadde vi begge røket hadde oppdretter tatt ham tror jeg, og finni et nytt hjem. Ingen i familien ønsker seg hund på noe annet enn til låns, eller, kanskje svigers hadde overtatt, når jeg tenker meg om! Tror vi hadde hatt litt muligheter, ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma hadde fått gleden av tre hunder på fulltid, slik hun alltid har ønsket seg :D

Neida. Eller, joda, jeg går vel egentlig ut ifra av mamma hadde tatt Tinka. Hvis ikke hun hadde blitt i familien, håper jeg hun hadde forblitt sonenhund. Marianne&Java?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, så langt har ikke jeg tenkt med guttungen en gang, tenkte aldri på sånt med bikkjene... Regner med faren hadde fått hovedomsorgen, hvis han falt fra regner jeg med lillesøster hadde endt opp med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er usikker på om samboeren hadde tatt henne. Han er veldig glad i hunden og er flink til å gå småturer, men jeg tror han gjør det mest for min skyld. Kan ikke se for meg han traske i skogen i flere timer alene med hunden, men man kan jo bli positivt overrasket! :) Hun krever jo ikke timeslange turer til vanlig, bare hun får vært med på alt. Hvis ikke han ville ha ansvaret går hun nok til lillesøster. Bare håper det er noen i familien som har tolmodighet nok til henne :sweat: Hun ville nok blitt en finfin gårdshund ett litt øde sted hvis hun måtte omplasseres noen gang.

Kattene hadde han nok beholdt hvis han hadde muligheten. Regner med at faren min hadde tatt de hvis det ikke gikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spurte mannen jeg, og han insisterer på at han hadde beholdt dem. Ga han dog tillatelse til å sende Zelda til oppdretter da hun er en whippet med mye futt :innocent:

Hadde han også stryki med, så vet jeg sannelig ikke. Antar Zelda hadde gått til oppdretter da også, og Miro muligens til en annen i familien. Evt blitt avlivet da han har litt spesielle behov for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg har Zima på fòr er jeg ikke helt sikker på om eier vil ha henne tilbake :lol: Hun har så mange hunder fra før. Men henne står folk i kø for å overta, der er det mer sånn at jeg innimellom kikker meg over skulderen for å sjekke at ingen prøver å dytte meg ut av livet litt tidligere enn nødvendig for å få tak i lille pelsball.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine hadde blitt i familien. Enten hos foreldrene mine eller hos min bror.

Mulig samboeren hadde beholdt Mopsen, men jeg er mest komfortabel med foreldrene mine på det punktet.

Blir jeg alvorlig syk, så jeg ikke kan ta vare på dem selv, har jeg gjort avtale med foreldrene mine om at de skal dit. Regner med at det samme gjelder hvis jeg skulle gå bort.

Synes sånt er viktig å tenke over på forhånd jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro hadde garantert blitt hos mamma og pappa. De passer han i stressende perioder, og er glade for det. Han glir rett inn i hverdagen deres og går kjempe godt overens med deres hunder. Får være løs i hagen nesten hele dagen. Er med på lange turer på fjellet, ja bare koser seg, det er hundelivet det synes Aro. Pappa er ekstra glad i Aro, og de har faktisk fått et spesielt bånd, det vises godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leela hadde enten gått til storesøster, eller tilbake til oppdretter slik at oppdretter kunne finne et godt og varig hjem til frøkna. Alle i familien elsker henne, så kan hende hun hadde blitt hos pappa også. Men det er noe jeg selv ikke ønsker, fordi jeg tviler på at hun da får den aktiviteten hun trenger.

EDIT: stokket om på noen ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hadde blid hjemme lamme min samboer og datter. Men kunne hende at vis det hadde blid for mye med 3 hunder, at Wheaten terriern hadde flyttet til min bestemor. (lange turer hver dag, å ordtelig mat)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aisha hadde vel endt opp hos onkelen min, eventuelt blitt omplassert til noen av curlyfolket. Foreldrene mine hadde muligens ville hatt henne også, men de har allerede tre hunder fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmh. Har egentlig ikke tenkt seriøst på det. Men Kahlo burde nok få slippe stress og påkjenning med å bytte hjem, hun er ikke frisk, så henne håper jeg bare kunne fått bli avlivet og blitt begravd med meg.

Kasko hadde nok mamma villet ha, Lupin vet jeg faktisk ikke. Regner med de hadde overlatt han til oppdretter om de ikke ville ha han. Kanskje bror hadde tatt han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...