Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville hunden din hentet hjelp?


mushi
 Share

Recommended Posts

Eksamensnervene har slått inn for fult om dagen og da ligger jeg å grubler på mye rart om nettene :P

Det har seg sånn at jeg var på tur i skogen her hvor jeg bor på søndag. Det var midt på dagen og jeg slapp hunden fri fordi vi skulle klatre ned en veldig bratt skåning med løst underlag og mye trær i veien. Jeg liker å gå utenfor stien og det er tryggere ned bakken på den måten. Jeg hadde solgt telefonen min tidligere på dagen og hadde ikke med mobil. Der jeg gikk var ca 50 meter fra stien hvor det sjeldent går folk og det var umulig å se meg derfra. Det er ca 30 minutter å gå fra hovedveien ved tettstedet jeg bor til dit jeg var.

Da kom jeg til å tenke på hva hvis jeg faller og slår meg helseløs og svimer av. Hva ville hunden gjort? Hva ville deres hund gjort i den situasjonen? Det hadde vært veldig fint å tenke på Lassie i dette tilfellet, men der tror jeg at jeg hadde tatt helt feil. :lol:

Jeg tror at hunden min ville lagt seg ned for å dø sammen med meg og hvis hun hadde hørt noen tilfeldigvis gått bort, ville hun nok ha blitt med de hjem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunden min hadde virret forvirret rundt meg ganske lenge, før hun eventuelt begynte å streife. Tviler sterkt på at hun hadde hentet hjelp, ja :P

Men det er en viss mulighet for at hun kunne løpt hjem om noe skremte henne e.l, men da fordi hun ville hjem til tryggheten eller matskåla der hjemme, ikke for å "redde mamma". Og da hadde jo de hjemme skjønt at det var noe, når hunden kom hjem uten meg og jeg ikke dukket opp i rimelig tid heller. Men jeg tror ikke hunden hadde ledet dem riktig vei for å finne meg, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, min hadde nok tasset rundt og snusa og lurt på hvorfor vi ikke gikk noe fremover, så hadde han satt seg ned og pipi på meg, og tilslutt gått sin vei etter å ha prøvd å få en respons av meg en god stund. Kanskje gått hjem om vi hadde vært nærme nok hjemme, men han hadde nok ikke gått spesifikt for å hente hjelp, det hadde vært mer flaks, isåfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ikke godt å si.. Jeg tipper Uva hadde svima lykkelig avgårde på tur på egen hånd. Sita er mer opptatt av å holde flokken samla, så hun hadde nok sittet med meg ei stund. De hadde nok sulla seg hjem til slutt begge to, om vi ikke var altfor langt avgårde (altså ikke hadde gått tur hjemmefra). Vel hjemme ville de vært mer opptatte av å få middag enn å vise noen hvor jeg var :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym ville biti meg i øret og vært bajas, når han hadde gått lei det hadde han sitti der og surva. De to andre hadde nok tatt seg en tur på egenhånd ja. De hadde holdt seg i nærheten da, men ikke henta hjelp nei,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slikt er jo sjølvsagt heilt umogleg å vite, men eg vil jo tru at Laffen om vi hadde vore langt heimefrå hadde laffa litt rundt på eigen hand, for så å kome attende til meg (slik han gjer når han er laus), men om eg berre låg der og ikkje kom, ville han vel dulta i meg og prøvd å få liv i meg (leike). Når det ikkje førte fram, ville han nok byrja å sutre og syte, før han hadde lagt seg ned for å sove. Kva han hadde gjort når han så vakna ti timar seinare, anar eg ikkje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så plutselig for meg Lokeliten løpe fort som en vind til nærmeste hus og bjeffe til han fikk oppmerksomheten for så å tydelig vise at han vil ha de til å følge etter. Akkompagnert av Lassie-musikk selvfølgelig...

Nei, ville aldri skjedd :lol:

Mozza, som fortsatt er min papiret for tenk, ville nok stått en stund og ventet.. før hun hadde begynt å tusle rundt på egenhånd på jakt etter pusen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaaaa, den ene ville satt seg tett inntil meg, sleiket meg litt i øret og bare vært der og trøstet meg og den andre hadde løpt avgårde etter hjelp. Sannsynligvis hadde han stoppet det første mennesket han hadde truffet, hoppa på vedk. slik at h*n hadde sett halsbåndet hans med brikke m/tlf nr på. Han ville gitt det mennesket 1.5 minutt sånn at h*n hadde rukket å taste inn tlf nr på mobilen sin også hadde han fått med seg han/henne og løpt avgårde mot der hvor jeg lå. Det vil jeg tro ihvertfall. Ganske sikker forresten. :aww:

Har Lhasa, jeg vøtt. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Casper bare ville lagt seg ned ved siden av meg. Det er typisk ham på tur, hvis jeg stopper opp så gjør han og det, også blir han stående å mase om å gå videre.... han skjønner ikke at han får lov til å tusle litt rundt, han har jo ikke på bånd :P Så nei, ingen Lassie her i gården. Men han ville vært til god hjelp om jeg ble overfalt derimot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville deres hund gjort i den situasjonen? Det hadde vært veldig fint å tenke på Lassie i dette tilfellet, men der tror jeg at jeg hadde tatt helt feil. :lol:

Jeg har skadet meg stygt på fjelltur, og det som skjedde var at hunden min ville ha meg opp på beina. Han borret hodet og framkropp under meg, ga fra seg stresslyder og var svært engasjert i å få meg opp. Jeg hørter stemmer i det fjerne, men hunden var i vaktmodus og voktet heller framfor noen instinkt om at det liksom skulle være noe hjelp i de mulige "inntrengerne". Jeg tror hunden mente jeg var sårbar og måtte passes på, og vokting av stedet jeg lå ble utslaget.

Jeg var bevisst hele tiden, og noen hjelp var det selvfølgelig ikke i de tilfeldige menneskene som han da skremte vekk i trygg avstand fra meg. Jeg var etter akuttfasen med den verste smerten så i stand til å hompe meg nedover, trygt støttet av hunden absolutt hele veien ned. Imponerende.

Hadde jeg vært slått bevisstløs og blitt liggende, så er jeg ganske sikker på at han hadde voktet meg - og skremt vekk hjelpere i sin misforståtte men gode tro om at det var smarte greier å gjøre.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo mine i bånd i båndtvangen, men jeg tipper de hadde skriki ganske bra etterhvert. Dessverre er vi sjelden der noen andre befinner seg når vi er tur, så det spørs hvor mye det ville hjulpet. Men løse tipper jeg at Imouto hadde fortsatt det fersksporet hun var så opptatt av, mens Aiko hadde blitt veldig intens på de første menneskene hun møtte, uten at de hadde skjønt noenting. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... ikke godt å si. Legger jeg meg ned pleier han å stå over meg med et flåsete blikk og krafse på meg med labbene, stelle seg over eller oppå meg, sikle meg i annsiktet, hente leker og slippe ned på meg, GLO, og til slutt legge seg helt inntil meg. Det er ikke så lett å drive med styrketrening på stuegulvet med andre ord. :lol:

Hadde jeg ramla og skada meg tror jeg han hadde holdt seg ved meg og anntagelig lagt seg inntil. Tror også han ville voktet meg. Tviler på at han hadde hentet noen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Oscar ville lett i lommene mine etter godbiter, spist det han fant og så sikkert sikla meg i ansiktet for så å lagt seg ned å tygd på en pinne eller noe. De små hadde sikkert løpt rundt å bjeffa litt eller noe..tviler noen ville henta hjelp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, dette har jeg også tenkt på :P Og jeg, naiv som jeg er, tror Phoebe ville prøvd å hjelpe meg (men kanskje ikke hentet hjelp). Da særlig hvis jeg hatt gitt sterkt uttrykk for frykt.

Han lille her hjemme ville nok ikke løftet en pote foreløpig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja Yaris hadde vel dratt på jakt, og kommet innom meg et par ganger for å sjekke at jeg fortsatt var der. Men tror nok han etterhvert hadde prøvd å få oppmerksomheten min, før han hadde endt opp med å tusle rundt meg, og kanskje tilslutt legge seg ved siden av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gutta hadde sagt "freeeeeeeeeeeeeeeeeeeedom!" og løpt som pokker til basenjien ble lei og da hadde han sikkert lagt seg oppå meg for å holde varmen. Lupin hadde nok lurt etterhvert han og.

Snusern hadde nok gjort det samme som riesendyet til hundevennen, nemlig gått i vaktmodus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkena her har nok lagt seg ned ved meg og blitt der.Kan vel ikke gå fra eieren sin!Dårlig hjelp å få!;)

Forrige hunden min derimot vanja (engelsk setter)er jeg rimelig sikker på har hentet hjelp.Heftet ikke hun løpte uten meg for si det sånn så var hun nå utrolig klok så tror nok hun har skjønt alvoret i situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eddie hadde tømt godbitlomma fort som fy i tilfelle jeg skulle finne på å våkne til igjen med en gang. Så hadde han vel begynt å lete etter noe annet spiselig rundt oss. Hva Blade hadde gjort er jeg ikke sikker på, men jeg regner med at han ihvertfall hadde rast rundt så lenge han orket og virkelig nytt friheten sin med båndet hengende på slep. Etter det aner jeg ikke. Hadde bare håpet det ikke passerte noen hannhunder, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...