Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville hunden din hentet hjelp?


mushi
 Share

Recommended Posts

Eksamensnervene har slått inn for fult om dagen og da ligger jeg å grubler på mye rart om nettene :P

Det har seg sånn at jeg var på tur i skogen her hvor jeg bor på søndag. Det var midt på dagen og jeg slapp hunden fri fordi vi skulle klatre ned en veldig bratt skåning med løst underlag og mye trær i veien. Jeg liker å gå utenfor stien og det er tryggere ned bakken på den måten. Jeg hadde solgt telefonen min tidligere på dagen og hadde ikke med mobil. Der jeg gikk var ca 50 meter fra stien hvor det sjeldent går folk og det var umulig å se meg derfra. Det er ca 30 minutter å gå fra hovedveien ved tettstedet jeg bor til dit jeg var.

Da kom jeg til å tenke på hva hvis jeg faller og slår meg helseløs og svimer av. Hva ville hunden gjort? Hva ville deres hund gjort i den situasjonen? Det hadde vært veldig fint å tenke på Lassie i dette tilfellet, men der tror jeg at jeg hadde tatt helt feil. :lol:

Jeg tror at hunden min ville lagt seg ned for å dø sammen med meg og hvis hun hadde hørt noen tilfeldigvis gått bort, ville hun nok ha blitt med de hjem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunden min hadde virret forvirret rundt meg ganske lenge, før hun eventuelt begynte å streife. Tviler sterkt på at hun hadde hentet hjelp, ja :P

Men det er en viss mulighet for at hun kunne løpt hjem om noe skremte henne e.l, men da fordi hun ville hjem til tryggheten eller matskåla der hjemme, ikke for å "redde mamma". Og da hadde jo de hjemme skjønt at det var noe, når hunden kom hjem uten meg og jeg ikke dukket opp i rimelig tid heller. Men jeg tror ikke hunden hadde ledet dem riktig vei for å finne meg, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, min hadde nok tasset rundt og snusa og lurt på hvorfor vi ikke gikk noe fremover, så hadde han satt seg ned og pipi på meg, og tilslutt gått sin vei etter å ha prøvd å få en respons av meg en god stund. Kanskje gått hjem om vi hadde vært nærme nok hjemme, men han hadde nok ikke gått spesifikt for å hente hjelp, det hadde vært mer flaks, isåfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ikke godt å si.. Jeg tipper Uva hadde svima lykkelig avgårde på tur på egen hånd. Sita er mer opptatt av å holde flokken samla, så hun hadde nok sittet med meg ei stund. De hadde nok sulla seg hjem til slutt begge to, om vi ikke var altfor langt avgårde (altså ikke hadde gått tur hjemmefra). Vel hjemme ville de vært mer opptatte av å få middag enn å vise noen hvor jeg var :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym ville biti meg i øret og vært bajas, når han hadde gått lei det hadde han sitti der og surva. De to andre hadde nok tatt seg en tur på egenhånd ja. De hadde holdt seg i nærheten da, men ikke henta hjelp nei,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slikt er jo sjølvsagt heilt umogleg å vite, men eg vil jo tru at Laffen om vi hadde vore langt heimefrå hadde laffa litt rundt på eigen hand, for så å kome attende til meg (slik han gjer når han er laus), men om eg berre låg der og ikkje kom, ville han vel dulta i meg og prøvd å få liv i meg (leike). Når det ikkje førte fram, ville han nok byrja å sutre og syte, før han hadde lagt seg ned for å sove. Kva han hadde gjort når han så vakna ti timar seinare, anar eg ikkje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så plutselig for meg Lokeliten løpe fort som en vind til nærmeste hus og bjeffe til han fikk oppmerksomheten for så å tydelig vise at han vil ha de til å følge etter. Akkompagnert av Lassie-musikk selvfølgelig...

Nei, ville aldri skjedd :lol:

Mozza, som fortsatt er min papiret for tenk, ville nok stått en stund og ventet.. før hun hadde begynt å tusle rundt på egenhånd på jakt etter pusen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaaaa, den ene ville satt seg tett inntil meg, sleiket meg litt i øret og bare vært der og trøstet meg og den andre hadde løpt avgårde etter hjelp. Sannsynligvis hadde han stoppet det første mennesket han hadde truffet, hoppa på vedk. slik at h*n hadde sett halsbåndet hans med brikke m/tlf nr på. Han ville gitt det mennesket 1.5 minutt sånn at h*n hadde rukket å taste inn tlf nr på mobilen sin også hadde han fått med seg han/henne og løpt avgårde mot der hvor jeg lå. Det vil jeg tro ihvertfall. Ganske sikker forresten. :aww:

Har Lhasa, jeg vøtt. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Casper bare ville lagt seg ned ved siden av meg. Det er typisk ham på tur, hvis jeg stopper opp så gjør han og det, også blir han stående å mase om å gå videre.... han skjønner ikke at han får lov til å tusle litt rundt, han har jo ikke på bånd :P Så nei, ingen Lassie her i gården. Men han ville vært til god hjelp om jeg ble overfalt derimot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville deres hund gjort i den situasjonen? Det hadde vært veldig fint å tenke på Lassie i dette tilfellet, men der tror jeg at jeg hadde tatt helt feil. :lol:

Jeg har skadet meg stygt på fjelltur, og det som skjedde var at hunden min ville ha meg opp på beina. Han borret hodet og framkropp under meg, ga fra seg stresslyder og var svært engasjert i å få meg opp. Jeg hørter stemmer i det fjerne, men hunden var i vaktmodus og voktet heller framfor noen instinkt om at det liksom skulle være noe hjelp i de mulige "inntrengerne". Jeg tror hunden mente jeg var sårbar og måtte passes på, og vokting av stedet jeg lå ble utslaget.

Jeg var bevisst hele tiden, og noen hjelp var det selvfølgelig ikke i de tilfeldige menneskene som han da skremte vekk i trygg avstand fra meg. Jeg var etter akuttfasen med den verste smerten så i stand til å hompe meg nedover, trygt støttet av hunden absolutt hele veien ned. Imponerende.

Hadde jeg vært slått bevisstløs og blitt liggende, så er jeg ganske sikker på at han hadde voktet meg - og skremt vekk hjelpere i sin misforståtte men gode tro om at det var smarte greier å gjøre.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo mine i bånd i båndtvangen, men jeg tipper de hadde skriki ganske bra etterhvert. Dessverre er vi sjelden der noen andre befinner seg når vi er tur, så det spørs hvor mye det ville hjulpet. Men løse tipper jeg at Imouto hadde fortsatt det fersksporet hun var så opptatt av, mens Aiko hadde blitt veldig intens på de første menneskene hun møtte, uten at de hadde skjønt noenting. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... ikke godt å si. Legger jeg meg ned pleier han å stå over meg med et flåsete blikk og krafse på meg med labbene, stelle seg over eller oppå meg, sikle meg i annsiktet, hente leker og slippe ned på meg, GLO, og til slutt legge seg helt inntil meg. Det er ikke så lett å drive med styrketrening på stuegulvet med andre ord. :lol:

Hadde jeg ramla og skada meg tror jeg han hadde holdt seg ved meg og anntagelig lagt seg inntil. Tror også han ville voktet meg. Tviler på at han hadde hentet noen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Oscar ville lett i lommene mine etter godbiter, spist det han fant og så sikkert sikla meg i ansiktet for så å lagt seg ned å tygd på en pinne eller noe. De små hadde sikkert løpt rundt å bjeffa litt eller noe..tviler noen ville henta hjelp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, dette har jeg også tenkt på :P Og jeg, naiv som jeg er, tror Phoebe ville prøvd å hjelpe meg (men kanskje ikke hentet hjelp). Da særlig hvis jeg hatt gitt sterkt uttrykk for frykt.

Han lille her hjemme ville nok ikke løftet en pote foreløpig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja Yaris hadde vel dratt på jakt, og kommet innom meg et par ganger for å sjekke at jeg fortsatt var der. Men tror nok han etterhvert hadde prøvd å få oppmerksomheten min, før han hadde endt opp med å tusle rundt meg, og kanskje tilslutt legge seg ved siden av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gutta hadde sagt "freeeeeeeeeeeeeeeeeeeedom!" og løpt som pokker til basenjien ble lei og da hadde han sikkert lagt seg oppå meg for å holde varmen. Lupin hadde nok lurt etterhvert han og.

Snusern hadde nok gjort det samme som riesendyet til hundevennen, nemlig gått i vaktmodus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkena her har nok lagt seg ned ved meg og blitt der.Kan vel ikke gå fra eieren sin!Dårlig hjelp å få!;)

Forrige hunden min derimot vanja (engelsk setter)er jeg rimelig sikker på har hentet hjelp.Heftet ikke hun løpte uten meg for si det sånn så var hun nå utrolig klok så tror nok hun har skjønt alvoret i situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eddie hadde tømt godbitlomma fort som fy i tilfelle jeg skulle finne på å våkne til igjen med en gang. Så hadde han vel begynt å lete etter noe annet spiselig rundt oss. Hva Blade hadde gjort er jeg ikke sikker på, men jeg regner med at han ihvertfall hadde rast rundt så lenge han orket og virkelig nytt friheten sin med båndet hengende på slep. Etter det aner jeg ikke. Hadde bare håpet det ikke passerte noen hannhunder, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...