Gå til innhold
Hundesonen.no

ekstrem dachs


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Jeg så bare på noen bilder av hunder både her og der, og kom over denne CH dachsen. Den er noe av det mest ekstreme jeg har sett.

Er det vanlig med såpass ekstreme dachs?

385738_10150912020378674_224382973673_9728821_3139294_n.jpg

til sammenligning er jo bamsevinneren fra 2010 skikkelig høybeint og moderat (kan ikke dachsens standard så hvor god han er for dachsfolk aner jeg ikke)

v_6495.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Syntes dachsen er helt ekstrem jeg. Og ikke bare de grusefulle eksemplarene som topper kaka. Veldig synd, for jeg syntes de har et herlig vesen.

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på

Det er fordi det skal være klin umulig å finne seler som sitter godt på dem

Posted Images

Jeg kjenner eieren til Matisse, og har derfor fulgt litt med i dachsringen de siste par årene, men jeg har aldri sett noe så ekstremt som den første. Hvilket land er den fra? Jeg kjenner til en oppdretter i Canada, og her er et eksempel på en av hans storvinnere. Litt mer ekstremt enn her i Norden, men ikke altfor ille heller:

ThornCanNational.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så bare på noen bilder av hunder både her og der, og kom over denne CH dachsen. Den er noe av det mest ekstreme jeg har sett.

Er det vanlig med såpass ekstreme dachs?

385738_10150912020378674_224382973673_9728821_3139294_n.jpg

:x:barfy:

Det der har ingenting med Dachshund å gjøre :cry: Amerikansk? Britisk? De har ikke samme rasestandard som i Europa.... Dersværre har det blitt en trend for utstillingsfolket herover å helle mer og mer mot en ekstrem type (dog ikke halvparten så galt som på bildet) Spesiellt på Kothår (alle størrelser ) har denne trenden blitt merkbar :no:

(btw. Bamsevinneren er ikke så galt funksjonell til å være (sør)Amerikaner. Overvinklet bak (kommer ikke så godt fram på dette bildet), men ellers bra - eksteriørt i hvertfall...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner eieren til Matisse, og har derfor fulgt litt med i dachsringen de siste par årene, men jeg har aldri sett noe så ekstremt som den første. Hvilket land er den fra? Jeg kjenner til en oppdretter i Canada, og her er et eksempel på en av hans storvinnere. Litt mer ekstremt enn her i Norden, men ikke altfor ille heller:

ThornCanNational.JPG

Nå vel... Ekstremt nok i forhold til rasestandarden... Og har sønner av samme type som vinner i Norge og Sverige nå. Helt feil utvikling i hvertfall. Rasestandarden sier at markavstand skal være 1/3 av hundens høyde. Ikke helt det forholdet man ser her :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:x:barfy:

Det der har ingenting med Dachshund å gjøre :cry: Amerikansk? Britisk? De har ikke samme rasestandard som i Europa.... Dersværre har det blitt en trend for utstillingsfolket herover å helle mer og mer mot en ekstrem type (dog ikke halvparten så galt som på bildet) Spesiellt på Kothår (alle størrelser ) har denne trenden blitt merkbar :no:

(btw. Bamsevinneren er ikke så galt funksjonell til å være (sør)Amerikaner. Overvinklet bak (kommer ikke så godt fram på dette bildet), men ellers bra - eksteriørt i hvertfall...)

tror den er Amerikansk, men bestdogsmagazine virker til å flakse rundt i hele verden så er ikke helt sikker.

er vel ikke særlig snilt å skrive navnet dens her, men kan sende deg en PM.

Red: 1/3 av hundens høyde. hm... ser ut som noen høyere bein bør avles inn på enkelte. Kanskje dachs også er en rase som bør få litt "omtale" visse steder for å sette et fokus?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror den er Amerikansk, men bestdogsmagazine virker til å flakse rundt i hele verden så er ikke helt sikker.

er vel ikke særlig snilt å skrive navnet dens her, men kan sende deg en PM.

Nei da, spiller ingen rolle for meg hva den heter:) Masse skrap rundt om kring, jeg skal ikke ha noe med det å gjøre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det som gjør at jeg klør meg i hodet er, HVORDAN kan så ekstreme hunder bli CH?

Jeg kan forstå at ekstrem utvikling skjer i lukkede miljøer, men i ringen så møter man vel også dommere som IKKE er i dette miljøet? De bør jo "se" hunden på en litt annen måte...

Ikke for det, finnes mange mindre pene CH Siberians også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Hvordan ble Basset Hound hva den er i dag? Eller Schäferen for den del. Jeg tror alt for mange eksteriørdommere verden over rett og slett hverken har peiling eller gangsyn. Og dømmer etter rasetrekk de kan gjenkjenne. Om det er "lang og lav" eller "godt vinklet, men hellende overlinje". Hva som er moderat og hva som er overtyping, går nok mange hus forbi...

Jeg kommer aldri til å glemme et utsagn fra en dommer i en btk på en NKK utst. for noen år siden:

"Denne hunden er ikke funksjonell nok, men helheten er så bra at hun vinner" :blink:

Da har man lagt egget, liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Hvordan ble Basset Hound hva den er i dag? Eller Schäferen for den del. Jeg tror alt for mange eksteriørdommere verden over rett og slett hverken har peiling eller gangsyn. Og dømmer etter rasetrekk de kan gjenkjenne. Om det er "lang og lav" eller "godt vinklet, men hellende overlinje". Hva som er moderat og hva som er overtyping, går nok mange hus forbi...

Jeg kommer aldri til å glemme et utsagn fra en dommer i en btk på en NKK utst. for noen år siden:

"Denne hunden er ikke funksjonell nok, men helheten er så bra at hun vinner" :blink:

Da har man lagt egget, liksom...

oj da! :blink: :rolleyes2:

kjempeutsagn det der!

Selvsagt gjelder dette med FOR ekstreme hunder mange raser, men jeg klarer ikke å forstå at de ikke ser det er galt (de som kommer utenfra).

Men når to runder rundt huset er lang tur for enkelte så blir det kanskje slik.

Håper alt fokuset på helse og ekstremeksteriør de siste årene får ringvirkninger som gjør at de mest ekstreme ikke lenger vinner snart... (er jo lov å håpe?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigemor hadde omplasserings dachs som var så ekstrem. Hvis han hadde vært en tur i skogen hadde han masse sår under brystet/magen fordi han subbet i bakken :(

Han hadde også vunnet en del på utstillinger før han havnet hos svigemor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så smart da. jakthund som subber. må ha beskyttelsesdrakt på jakt for å skåne bryst, buk og evt utstyr på hanhund. Flott! GRRR!

Veldig. Han til svigemor kunne aldri blitt brukt til jakt, nettopp pga hvor lav han var. Spesielt brystpartiet var veldig lavt, som de på bildene her. Han var standar strihåret dachs.. Tissen fikk også gjennomgå innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, de ser helt fæle ut! Har sett en del bilder av dachser fra USA, Canada, Australia og Malaysia som er veldig ekstreme. Her er noen eksempler.

Fra Canada:

Winni-18-mths-2500x319.jpg

Fra Malaysia

Troy-Oct-09-2500x375.jpg

Fra Malaysia multi bis australsk champion

Doc-2500x317.jpg

Faren til den ovenfor, fra Canada

beau-apr07-2500x285.jpg

Nå er jeg ikke så god på rasestandarden, men jeg synes en del av hodene også begynner å bli ekstreme. I tillegg til å ha et ekstremt eksteriør, så synes jeg også at mange av dachsene holdes altfor feite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars hunder! De kan jo bare tusle rundt i helt flate hager...

Har selv to dachs, og det er ikke tvil om at de korte beina fører til en del skrubbsår på bryst og stellet til hannhundene. Spesielt gjelder dette på vinterstid, når det kommer is på lyngen. Som skrevet over her så er vel de med ekstremt korte bein regelrett ubrukelige på jakt, de vil jo skade seg veldig når de er ute. I tillegg så er det mye jaktlyst på dachsene, så de skjønner ikke alltid at de skal gi seg.

Håper vi ikke får slike ekstreme tilstander her i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachshund i dag, JAKTdachs - vel å merke:

batman_sto.jpg

WW fra i fjor, Engelsk oppdrett, Danskeid - brukt i avl i Norge:

WDS_2011_Blackie.jpg

Ingen tvil om hva som er funksjonellt, og har noe i skogen (for ikke å snakke om i et hi) å gjøre. Men trenden er klar, og når slikt vinner på utstilling, blir det en hårreisene utvikling..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare i denne perioden på 30-35 år ser du en utvikling mot kortere bein. Hva skyldes det? Utstillingsverdenens inntog i hundeverdenen?

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å tro at ALLE dachs så ut som de på bildene på det tidspunktet bildene er tatt. Jeg har sett på et hav av bilder av gamle hunder i min egen rase. EN hund brukes av noen som et eksempel på at slik så de ut. Men dette er bare en, de aller aller fleste andre så ikke slik ut. Det er vel en tendens til at de bildene som best illusterer det den som skriver en artikkel/et poeng blir brukt. Og på internett er det ikke sikkert man finner er bredt utvalg.

Det sagt så er det vel ingen tvil om at dachs har fått mer ekstreme trekk i alle retninger.

Den fra 1934 er en "typisk" dachs slik jeg har et mentalt bilde av de, selv om jeg ikke kjenner rasen så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er trist at så mange raser nærmest ødelegges (eller får en egen variant) der bruksegenskaper og funksjonellt eksteriør for den bruken hunderasen opprinnelig er avlet for ikke ivaretas i det hele tatt.. Det er trist. bare trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes dachsen er helt ekstrem jeg. Og ikke bare de grusefulle eksemplarene som topper kaka. Veldig synd, for jeg syntes de har et herlig vesen.

Jeg er helt enig med deg. Dachsen er ekstrem i seg selv uansett, disse bildene som er lagt ut er bare av ENDA mer ekstreme dachser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å tro at ALLE dachs så ut som de på bildene på det tidspunktet bildene er tatt. Jeg har sett på et hav av bilder av gamle hunder i min egen rase. EN hund brukes av noen som et eksempel på at slik så de ut. Men dette er bare en, de aller aller fleste andre så ikke slik ut. Det er vel en tendens til at de bildene som best illusterer det den som skriver en artikkel/et poeng blir brukt. Og på internett er det ikke sikkert man finner er bredt utvalg.

Det sagt så er det vel ingen tvil om at dachs har fått mer ekstreme trekk i alle retninger.

Den fra 1934 er en "typisk" dachs slik jeg har et mentalt bilde av de, selv om jeg ikke kjenner rasen så godt.

Helt riktig. Rasene har vært delt i en Amerikansk og Europeisk type siden århundreskiftet 18-1900. Finner man bilder av amerikanske Dachser fra denne tiden, vil man se at de er minst like tunge og fæle som i dag. Forskjellen på før og nå ligger først og fremst i at den Amerikanske typen har blitt populær blandt utstillingsfolket i Europa - hvor man tidligere (med untak av Storbritania) avlet på moderate hunder til jakt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herreguuuuud det er det værste jeg har sett blant dachs! Forferdelig! Det går da vel ikke an å GÅ med sånne føtter? I all verden.... Trist...! Og så en vinner i tillegg? For noen usmarte dommere det finnes...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...