Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


PerH
 Share

Recommended Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker har jeg og, men jeg greier dette bra, jeg. Går på tur i skog og mark med hundene, men har aldri tenkt på at jeg ikke greier å holde dem igjen. Det er trening og teknikk som må til, så går det meste bra. Men jeg slår et slag for løwchen igjen, jeg.

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase. :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Pumi! :ahappy:

Tror jeg har en vane for å foreslå det til alle, for én dag kommer det nok til å havne en Pumi i mitt hjem også. For de bare ER kule, de. Litt stor hund i liten kropp. :)

Ut fra det lille jeg kan av rasen kunne jeg nok da like gjerne slått til med en ny border terrier, men kule er de absolutt!

Jeg kjenner også en papillon, og hun er heelt fantastisk! Fant henne på finn, besøkte henne en gang og sendte henne avgårde til familien i Trondheim. To gutter på 10 og to hundehatende katter? Null stress - sånt tar man på strak pote!

Herlig! :D

Jeg tenker også på tibetansk spaniel når jeg hører at det er en eldre dame. Ja, den har litt flatt tryne, men det er ikke så ille?

http://www.kennel-so...k/om_tibber.htm Her kan du lese kort om Tibber. :)

Takk for innspill, skal gå inn på siden og lese :)

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker har jeg og, men jeg greier dette bra, jeg. Går på tur i skog og mark med hundene, men har aldri tenkt på at jeg ikke greier å holde dem igjen. Det er trening og teknikk som må til, så går det meste bra. Men jeg slår et slag for løwchen igjen, jeg.

Veldig godt poeng :) Skulle bare ønske de hadde like mye pels på hele kroppen :rofl:

Det jeg henger meg litt opp i er at overskriften spør etter en SKIKKELIG selskapshund. Og jeg har jo papillon, men synes ikke at huk hadde fortjent å være skikkelig selskapshund hvis det. Innebærer lufting i Hagen og kos på sofaen, nettopp fordi hun er en svært aktiv hund med masse energi og lærelyst.

Ble litt o.t, men som sagt kan overskriften være litt misvisende.

Beklager det med overskriften. Det er mange begreper folk har forskjellig inntrykk av, og det ble kanskje litt feil å skrive skikkelig foran, i hvert fall for noen. Hvaaaa meeeeeed... hengiven fanghund med mye liv? Da eliminerer jeg jo igjen større raser som ikke har plass på fanget. Haha. Men altså, dere skjønner vel litt hvilken retning jeg tenker? Poenget er at jeg ikke ser det unødvendig å kjøpe en ny border terrier, selv om det mosjonsmessig hadde gått helt fint nå - jeg vet jeg ikke hvordan det hadde gått om 5 år, eller 10? Derfor hadde det vært fint med en rase som digger å være med på det som skjer, men som allikevel ikke går på veggene dersom den kun får løpe etter ball og gå på tusletur og snuse. Var jeg litt klarere nå? :icecream:

Jeg er forundret over at både cavalier (beklager, men de må da vitterlig være hundeverdens desidert aller mest usunne bikkjer?), og papillon (som har vært gjengangere på Sonen i årevis, som ûberaktive, vanskelige minimaller, overrepresentert på Per-Erik Sundgrens bitestatistikker?) anbefales så sterkt i denne tråden.

Jeg går ut av boksen og slår et slag for affenpincheren, jeg :)

Cavalieren er jeg litt enig i, det er en rase som har blitt ødelagt av sin populæritet. Trist, men sant. Papillonen derimot vet jeg ikke så mye om; jeg har møtt noen bjeffete, hoppete, slitsomme individer, men altså - det har jo med både linjer og oppvekstmiljø å gjøre. I tillegg er det jo som nevnt før en av de typisk gammel-damehundene som også har noe i hodet. Understimulering --> går på veggene --> finner på egne ting (må passe på huset, må vokte over eier, må ikke la noen røre maten min, osv).

Affenpincher ja, det er en rase jeg kjenner lite til. Må sjekkes ut! :thumbs:

Vet om flere papilloner som er veike i gemyttet desverre, eller har lett for å bite. Og noen av de blir avlet på, og det er jo enda mere synd. Min er ikke akkuratt sosial mot folk hun heller, men 100 ganger mer sosial enn søstra si og mora si, for å si det sånn :whistle:

Om hunden er sosial mot andre mennesker spiller liten rolle. Egentlig er det like greit at den kan kunne gå løs uten å løpe bort til alle den ser, er det noen som absolutt vil klappe på hunden er det jo bare å rope den inn og be den sitte stille (OT: klassiker med meg og border terrieren - alle tror han er hilsegal fordi han er liten og søt, men han bryr seg ikke i det hele tatt - og det er noe jeg digger han for!). Noe helt annet er selvfølgelig hjemme og med kjentfolk, da er det hyggelig å se at bikkja lyser opp og logrer med hele kroppen - synes jeg da!

Jeg føler at jeg har glemt å skrive et eller annet essensielt, men la gå. Kommer vel på det om det er viktig :geek:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Veldig godt poeng :) Skulle bare ønske de hadde like mye pels på hele kroppen :rofl: "

De har jo det, de blir klipt i den fasongen, men skal de ikke på utstilling må de ikke klippes.

Neh, er det sant?! Enda godt jeg lagde denne tråden altså, så uvitende som jeg er :sweat:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg har skjønt så skal det litt til før "poletten klirrer" hos en Cavalier, ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen, liksom - og da er det vel "krevende" å leve med dem (jeg hadde ihvertfall tilta i vinkel på et quatter ;) ) ...

:lol: I forhold til salukien jeg har nå så var cavalieren min rene einstein. *fnis*

Ang. krevende cavalierer:

Men krevende på cavalier er vel de hormonfroskene av noen stressmonstre som bjeffer og peser 24/7. En normal cavalier er en tilpassningsdyktig selskapshund, som både trives i sofaen og i skogen.

Men helsa til cavalieren gjør at jeg ikke anbefaler den til noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører stadig at gemyttet på papillon er blitt myye bedre de siste årene, og vet at rasens entusiaster i en årrekke har jobbet for å få skikk på det med dårlig gemytt og svak mentalitet. Og slik jeg har blitt kjent med rasen er det ikke mye dårlig gemytt, altså. Min oppdretters hunder er alle morsomme, blide og snille hunder. Kun en av dem er litt reservert for folk. Andre oppdrettere jeg har kontakt med har tøffe hunder som tar utfordringer på strak arm. Så leter man godt i jungelen finner man hunder med godt gemytt også av rasen papillon :D Selv har jeg vært griseheldig, og har ei lite jente jeg er veldig fornøyd med gemyttmessig.

Nærmeste nabo hjemme har forøvrig löwchen. Utrolig morsom og fornøyd hund. Han får småturer i området hver dag og ser fornøyd ut med det. Han er alltid klippet i "sportsklipp", og ser derfor ut som en god bamse. Chesseas' beste venn og store flørt hjemme forøvrig :D (de er begge født 19.6.05!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg stadig forbauses over hva slags raser som blir kalt krevende her på hundesonen. Ikke rart folk tror det er umulig å leve med bruksraser i hus når cavalier plutselig er krevende. Det opprinnelige bruksområdet deres var sengevarmere, de avles og selges som selskapshunder, så på hvilken måte er en cavalier krevende?

Jeg snakker her om krevende ift hva diskusjonen handler om. En 65 år gammel dame med vonde hender som vil luffe på tur et par 3 ganger om dagen.. Alle cavalierene jeg kjenner er høyt og lavt vertfall de første 3 årene av livet sitt. og mer som en 'fuglehund' i oppførsel. Mye fart, ikke alltid like lett og komme i kontakt med. Flotte hunder, for all del, men ikke noe JEG ville anbefalt om målet var en koselig selskapshund. ;) Krevende i forhold til bruksrasene, neppe.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker her om krevende ift hva diskusjonen handler om. En 65 år gammel dame med vonde hender som vil luffe på tur et par 3 ganger om dagen.. Alle cavalierene jeg kjenner er høyt og lavt vertfall de første 3 årene av livet sitt. og mer som en 'fuglehund' i oppførsel. Mye fart, ikke alltid like lett og komme i kontakt med. Flotte hunder, for all del, men ikke noe JEG ville anbefalt om målet var en koselig selskapshund. ;) Krevende i forhold til bruksrasene, neppe.

Jeg har ikke akkurat bred erfaring med cavalier, men jeg kan si så mye som at jeg skjønner hva du mener!

En dame i nabolaget her har en cavalierhann. Han er vel rundt 5-6 år nå, og fortsatt høyt og lavt. Han trekker mye i båndet, og hun som eier ham har vonde hender, kanskje sammenlignbart med moren til trådstarter. Hun må bruke magebelte for å klare å holde igjen hunden, faktisk. Det ser bare keitete ut når de to er ute og går, og jeg synes ikke det ser ut som at den hunden er helt enkel å håndtere for henne. En cavalierhann er ganske mye sterkere og noe større enn f.eks. en papillon.

Det mest ideelle ville kanskje vært om moren din fant seg en rase som er av den mindre sorten, slik at hun ikke vil møte på nettopp dette med håndteringsproblemer ift. hendene sine. :)

Men altså - hva med Chihuahua? Langhåret f.eks. Leter man godt finnes det masse chis som ikke er pinglebikkjer også. Jeg vet om flere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker her om krevende ift hva diskusjonen handler om. En 65 år gammel dame med vonde hender som vil luffe på tur et par 3 ganger om dagen.. Alle cavalierene jeg kjenner er høyt og lavt vertfall de første 3 årene av livet sitt. og mer som en 'fuglehund' i oppførsel. Mye fart, ikke alltid like lett og komme i kontakt med. Flotte hunder, for all del, men ikke noe JEG ville anbefalt om målet var en koselig selskapshund. ;) Krevende i forhold til bruksrasene, neppe.

Vel, alle hunder trenger tur, alle hunder er "krevende" som valper og unghunder. Nå er jeg ikke jeg 65 år, men jeg har hatt så dårlige hender at jeg ikke har fått til å kneppe bukseknappene mine selv, og jeg klarer helt seriøst ikke å se for meg at det skulle være et problem å håndtere en cavalier til tross for det. Da bør man revurdere hvorvidt man takler å ha hund i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Tone.

Hvis en selskapshund som Cavalieren anses som for krevende for en 60-årig dame, da vet ikke jeg altså... :huh:

De er avlet gjennom hundrevis av år for å være nettopp selskapshunder for damer, så jeg kan ikke skjønne dette plutselige stempelet som "krevende". Ingen andre steder enn her har jeg lest det om Cavalieren. Alle andre steder er de superpopulære, nettopp pga sin gode evne til å fungere som rene selskapshunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis hun har tilgang til hundeklipper i nærheten: bichon frise. Herlige, små bomullsdotter og det er like mye glede hver gang ei venninne av meg har med sin hit. En morsom frøken! Kjenner også endel andre bichoner og de er morsomme dyr, tidligere brukt som sirkushunder, som er glade i å gå på tur feks men krever ingenting. Lekne, morsomme dyr!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Tone.

Hvis en selskapshund som Cavalieren anses som for krevende for en 60-årig dame, da vet ikke jeg altså...

Det jeg tenker, da. Som jeg skrev i et tidligere innlegg - en cavalier er hakket sterkere enn f.eks. en chihuahua. Og dersom man har problemer med å holde igjen en hund fordi man har svake hender betyr det allikevel ikke at man ikke får til rasen på andre måter. Men cavalierens fysiske kraft kan være for mye for noen, selv om de fleste vil anse rasen som liten. Aktivitetsbehovet er en ting, men den fysiske styrken er en annen. Og på bakgrunn av akkurat det kan det hende at en cavalier ikke er like godt egnet til en med "dårlige hender" som en hund som er ennå mindre av størrelse, men med samme aktivitetsbehov.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange innspill! Gøy at tråden lever sitt eget liv, men må bare få presisere at dere egentlig ikke trenger å tenke på disse vonde hendene. Synes det har blitt alt for mye fokus på det nå :huh: Jeg skrev det kun som en begrunnelse for hvorfor hun ikke kunne ha napperase, og satt maksvekt for å kunne holde den igjen enkelt på ca 15 kg. Got it? Hehe, så, ikke bekymre dere for det. Uansett hvor sterk en cavalier er, vil den ikke være noe problem å holde igjen - helt ærlig er jeg ikke spesielt redd for at en cavalier vil bli for krevende heller :icon_confused: Allikevel gjør sykdommen at det er en rase jeg helst vil unngå å anbefale til mamma.

PS. Pcn er litt klikka, så får ikke til å sitere. Gjør det senere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis hun har tilgang til hundeklipper i nærheten: bichon frise. Herlige, små bomullsdotter og det er like mye glede hver gang ei venninne av meg har med sin hit. En morsom frøken! Kjenner også endel andre bichoner og de er morsomme dyr, tidligere brukt som sirkushunder, som er glade i å gå på tur feks men krever ingenting. Lekne, morsomme dyr!

Hvis man ikke fikser å klippe selv, blir det fort veldig dyrt å ha "klippehund", hvis man vil ha den nogenlunde velstelt :)

Det går an å lære en hund å gå pent i bånd, altså. Ville bare minne dere på det. I grunnen er det en del av grunnkurspakka. Det har lite med størrelsen på hunden å gjøre, mer med hvor mye man gidder å invistere i oppdragelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis iggy ikke var helt match, så kan det jo hende whippet er det? :)

Litt større, litt stødigere. Enkel rase, krever ikke mye, men må, som iggyen, få løpt fra seg en gang i blant, og liker en god tur. Min hannhund er på 17-18 kg og er sterk, så ville kanskje gått for en liten tispe om 15 kg er maks grense. Whippeten er rolig og avslappet inne, elsker å ligge langstrakt på sofaen, gjerne tett til sine folk. Ute er min mest sånn:

303035_147290742028361_100002423095447_251089_1506916292_n.jpg

383259_179297828827652_100002423095447_350490_1080274570_n.jpg

392757_187851767972258_100002423095447_373739_99374776_n.jpg

Oppdatering: Inne er det mest sånn:

309100_147289445361824_100002423095447_251086_2060483415_n.jpg

Endret av Hermes
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å lære en hund å gå pent i bånd, altså. Ville bare minne dere på det. I grunnen er det en del av grunnkurspakka. Det har lite med størrelsen på hunden å gjøre, mer med hvor mye man gidder å invistere i oppdragelsen.

Siterer mitt første innlegg "Må være mulig å holde igjen for en 60 år (++) gammel dame dersom noe skulle skje (maks 15 kg?)". Hos oss går hundene stort sett fri ved fot i nærområdet eller "fri", men synes allikevel det er veldig greit å ha fysisk kontroll over hunden dersom noe skulle gå litt galt. Det er ikke alt man kan forutse. I tillegg synes jeg 15 kg er en grei maksgrense da mamma bor i leilighet :)

... Whippets er så pene... Sukk :wub: Greyhounds også da, jeg har en hemmelig forkjærlighet for atletiske og muskuløse hunder. Det som er teit er at min mor ikke har det, ehe, ikke på samme måte i hvertfall. Skal allikevel vise henne bildene dine og se om jeg får omvendt henne. Hvordan er whippets å ha løse? Og å motivere ved trening?

Lhasa apso har kanskje litt mye pels igjen? Som noen har nevnt tidligere blir det litt dyrt å dra til hundefrisør for å fikse :hmm: Det optimale hadde vært en ikke alt for tjukk pels som klarer seg med en gjennomgreing i uka og ikke så mye utenom det!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg synes jeg 15 kg er en grei maksgrense da mamma bor i leilighet :)

Bare for å mase videre om mynder, hehe, så har det lite å si om din mor skulle valgt iggy eller irsk ulvehund når det kommer til akkurat dette. Joda, sistnevnte er store, men store mynder er fortsatt mynder, de durer ikke rundt som duracelkaniner inne, og tar overraskende lite plass :)

Men et minus med myndene er jaktinstinkt, om hundene deres ofte går "fri", som du nevner. Det er ikke alltid det lar seg gjøre med mynder. Jaktinstinkt kan også være et eksempel på "dersom noe skulle skje (maks 15 kg?)" når det gjelder å holde igjen bikkjekreket. Min blir krakilsk når han ser katter, og han kan faktisk være litt vond å holde igjen til jeg får roet ned tullballet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et minus med myndene er jaktinstinkt, om hundene deres ofte går "fri", som du nevner. Det er ikke alltid det lar seg gjøre med mynder. Jaktinstinkt kan også være et eksempel på "dersom noe skulle skje (maks 15 kg?)" når det gjelder å holde igjen bikkjekreket. Min blir krakilsk når han ser katter, og han kan faktisk være litt vond å holde igjen til jeg får roet ned tullballet.

Det er det nok viktig å ha i bakhodet, og kanskje noe jeg burde nevnt i startinnlegget mitt. Så folkens, litt vokt er greit, men minst mulig jakt! Den må allikevel være lett å motivere med lek og sånt da, men ikke han den "vilt-interessen" mange hunder har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke fikser å klippe selv, blir det fort veldig dyrt å ha "klippehund", hvis man vil ha den nogenlunde velstelt :)

Det går an å lære en hund å gå pent i bånd, altså. Ville bare minne dere på det. I grunnen er det en del av grunnkurspakka. Det har lite med størrelsen på hunden å gjøre, mer med hvor mye man gidder å invistere i oppdragelsen.

Sant nok. Spørs hvor god råd man har ;)

Ang bånd så går det selvsagt an. Men spesielt om man skal ha unghund så er det jo faktisk sånn at de kan finne på å dra nesa si ned i bakken eller rykke litt i båndet om de ser en annen hund. Og da må man være sterk nok til å holde igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min er 55 og har en australian shepherd og er veldig, veldig fornøyd med det valgt (dvs mitt valg)! Men så har hun hun for skitur, rideturer o.l., ikke bare selskap. Men det er jo ikke sånn at når man er 60 og har vondt i hendene så kan man ikke ha annet enn hjernedøde krøllehunder i ankel-størrelse!

Sett på bedlington terrier? Aktive, men tror de skal være ganske greie hunder? Vet ikke noe særlig om dem selv, men det kan være verdt å sjekke ut.

Hvis hun ønsker noe veldig rolig: Tibetansk terrier

Jeg synes corgi er nydelige, men de har jo korte bein og lang kropp...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min er 55 og har en australian shepherd og er veldig, veldig fornøyd med det valgt (dvs mitt valg)! Men så har hun hun for skitur, rideturer o.l., ikke bare selskap. Men det er jo ikke sånn at når man er 60 og har vondt i hendene så kan man ikke ha annet enn hjernedøde krøllehunder i ankel-størrelse!

Sett på bedlington terrier? Aktive, men tror de skal være ganske greie hunder? Vet ikke noe særlig om dem selv, men det kan være verdt å sjekke ut.

Hvis hun ønsker noe veldig rolig: Tibetansk terrier

Jeg synes corgi er nydelige, men de har jo korte bein og lang kropp...

Hmm. De tibetanske terrierne jeg kjenner har vært skikkelig aktive og ikke minst skikkelig bjeffete.. Mere hopp og sprett og bananas enn WK'en de også har + tibetanske mastiffene (men de er jo dritrolige da..) Synes ikke de er så veldig rolige akkurat :P Ikke at hun ikke kan ha den rasen, det kan hun helt sikkert, men jeg synes det ble merkelig å si at den rasen er veldig rolig..

Tibetansk spaniel derimot synes jeg er rolige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje 15kg hund kan bli mye for en eldre dame. Min lille aussie på 16kg kan lett dra meg og sambo i ubalanse. Men om man finner en rolig og ikke så bestemt rase og individ, er det sikkert lettere? Aussien er jo litt som en rottweiler i gjeterhundklær :P

Kanskje 10kg er mer fornuftig? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...