Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


PerH
 Share

Recommended Posts

Kriterier til hunden:

- En rase som er generelt sosial, omgjengelig og glad i kos

- Må være mulig å holde igjen for en 60 år (++) gammel dame dersom noe skulle skje (maks 15 kg?)

- En relativt frisk rase

- Ikke alt for pinglete, den må ikke "dø på seg" dersom noe uventet skulle skje :baby:

- Napperase er uaktuelt da mamma har vondt i hendene. Ellers kan jeg se for meg at en kosestund med vask og greing er helt greit

- En bonus hadde vært om rasen ikke har veldige korte ben i forhold til kroppen (dachs, o.l) og heller ikke sammentrykt snute(mops, o.l), men det er ikke det som er viktigst

Mamma kan tilby:

- Masse masse kjærlighet og kos! :yes:

- Et hjem der hunden så godt som aldri er alene

- Minst tre fine tusleturer om dagen, gjerne løs

Mamma er vandt med hund - hun var deleier med ridgeback noen år tilbake, og har hatt min border terrier en god del. Ridgebacken var ikke hennes type hund, men hun har blitt veldig glad i Odin (BT), som hun egentlig tenkte å overta når jeg flyttet ut. Da dette er helt uaktuelt for meg, må jeg overtale henne om at hun kan få det flott med en ny hundevenn også! Nå tror jeg hun er litt ensom og savner å ha noen til å fotfølge henne. Planen er å hjelpe henne med å finne oppdretter osv - jeg skal være hennes kritiske reisefølge som passer på å spørre om alt fra sykdommer på linjene til hva som er mest negativt med rasen. Mamma fortjener en fantastisk fin bestevenn :innocent:

Raseforslag? Hvis noen har noen gode argumenter jeg kan bruke for å overtale mamma om at en ny hund kan bli like bra som border terrieren blir jeg ekstra glad, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Jeg hadde tenkt å foreslå Boston Terrier, men så leste jeg at den ikke måtte ha inntrykt tryne.

De hundene jeg kjenner best til er raser jeg har hatt selv...

Og av de er det kanskje Cavalier King Charles som passer best til kosehund.

Mamma har en Tibetansk Spaniel, veldig kosete og grei, men den er litt som en katt. Kul umulig å lære henne noe hvis hun ikke vil selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse fine forslag!

Chinese crested er en sånn hund jeg har litt fordommer mot tror jeg, det uten å ha møtt et eneste individ. Flaut. Skal lese meg opp straks!

Hva er egentlig forskjellen på bichon-hundene, utenom pelsen? De er jo søte da, kosebamser :D

Japansk spisshund er såååå søte, men det tror jeg blir litt for mye pels?

Jeg har dessverre kun møtt masete dvergpudler som virker hypre, men skal lese litt mer om dem før de elimineres.

Cavalieren er så nydelig! Synes bare det er så veldig skummelt med denne sykdommen der skallen er for liten for hjernen, i tillegg til masse hjerteproblemer. Grøss. Hvis noen vet om noen gode oppdrettere innen cavalier, så send gjerne en PM!

Hva med papillon? Hvordan er den gemyttmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løwchen er en supersosiall liten hund, ca. 6 - 7 kg, er en av bichonrasene og av de høybente. Det er også en frisk rase, ingen sykdommer som går igjen i rasen. Ikke pinglete og den er morsom å ha. Liker å lære triks og er en litt sånn klovnaktige. Noe pelsstell, men børster og grer man jevnlig er ikke det noe pes. Røytefrie er de også. Holder seg stort sett ved eier og har man god innkalling som ikke er vanskelig å få til, løper de ikke bort til hva som helst. Det er en selvsikker rase som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Løwchen er en familiehund som liker å bevege segog passer til alle typer hundesport. Den er nysgjerrig og vil være med på alt som skjer. Liker også å ligge ved siden av dere og kose seg. Selv om det er liten hund, er den robust som gjerne blir med på en lang tur med dere

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om moren din synes det er slitsomt å håndnappe ville jeg nok styrt unna pelstellraser som puddel og bichon siden pelsen må børstes og klippes jevnlig og det kan være tungt for vonde hender.

Hva med dansk svensk gårdshund?

Du har nok et poeng der med pelsen.

Ja, det er en rase jeg har sett på. Kanskje det nærmeste man kommer border terrieren, bare at den er mildere i gemyttet :ahappy:

Løwchen er en supersosiall liten hund, ca. 6 - 7 kg, er en av bichonrasene og av de høybente. Det er også en frisk rase, ingen sykdommer som går igjen i rasen. Ikke pinglete og den er morsom å ha. Liker å lære triks og er en litt sånn klovnaktige. Noe pelsstell, men børster og grer man jevnlig er ikke det noe pes. Røytefrie er de også. Holder seg stort sett ved eier og har man god innkalling som ikke er vanskelig å få til, løper de ikke bort til hva som helst. Det er en selvsikker rase som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Løwchen er en familiehund som liker å bevege segog passer til alle typer hundesport. Den er nysgjerrig og vil være med på alt som skjer. Liker også å ligge ved siden av dere og kose seg. Selv om det er liten hund, er den robust som gjerne blir med på en lang tur med dere

Åh, det var en herlig beskrivelse da! Digger små, klovnaktige hunder, de får deg alltid i godt humør!

Du er ikke alene om det, skal sende deg noen linker på melding :)

Takk!

Uten at jeg nødvendigvis kan særlig mye om rasene:

Chihuahua? Tjekkisk rottehund? Italiensk Mynde? Whippet? Norfolk eller Norwich terrier?

De tre første er nok litt i minste laget, sånn at de blir litt for puslete. De to siste derimot, de husker jeg mamma hadde lyst til å kjøpe da jeg ville ha border! De har jeg glemt helt, haha, er det mulig :ike:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok et poeng der med pelsen.

Ja, det er en rase jeg har sett på. Kanskje det nærmeste man kommer border terrieren, bare at den er mildere i gemyttet :ahappy:

Åh, det var en herlig beskrivelse da! Digger små, klovnaktige hunder, de får deg alltid i godt humør!

Takk!

De tre første er nok litt i minste laget, sånn at de blir litt for puslete. De to siste derimot, de husker jeg mamma hadde lyst til å kjøpe da jeg ville ha border! De har jeg glemt helt, haha, er det mulig :ike:

Både Norfolk og Norwich er jo napperaser som du i startinnlegget skreiv at var uaktuelt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg :) Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink og alltid glad. Passe interessert i fremmede og veldig glad i "sine". Må ikke drive aktivt med hundesport, men elsker å jobbe. Hun er med meg og de andre hundene på tur i skogen hver dag og er minst like utholdende og kjapp som dem. Drømmehunden for oss med vonde hender det, tenker jeg :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Italiensk mynde (fra gode linjer, mye rart der ute)? Noen kan være litt puslete, eller i hvert fall se litt puslete ut, men de skal ikke være det. Kan tipse om oppdrettere om det skulle være interessant. Det er i hvert fall masse kjærlighet i en liten iggy! :)

Oppdatering: Jeg tenker det eneste som kan falle iggyen er det du sier om "pinglete". Flere iggys kan virke pinglete (både utseendemessig og i væremåte), men de skal som sagt ikke være det. Det er noe sykdom på noen linjer, men finner du gode, friske linjer så får du en aktiv, kosete hund som gir mye kjærlighet (og da mener jeg virkelig mye).

Jeg er ikke kjempebegeistret for de selv, nettopp fordi det blir så mye kjærlighet og hopp og sprett, men jeg ser sjarmen med rasen. Min samboer ser på den, så skal vel ikke se bort ifra at vi ender opp med en i fremtiden. Her er et eksempel på en type iggys jeg kan like, med mindre dvergepreg og karpet rygg.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg :) Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink og alltid glad. Passe interessert i fremmede og veldig glad i "sine". Må ikke drive aktivt med hundesport, men elsker å jobbe. Hun er med meg og de andre hundene på tur i skogen hver dag og er minst like utholdende og kjapp som dem. Drømmehunden for oss med vonde hender det, tenker jeg :)

Det er en av de småhundene jeg synes virker skikkelig fine, hehe. Det at de brukes i både agility og lydighet viser jo at de ikke kun er laget for å gå venstresvinger :)

Italiensk mynde (fra gode linjer, mye rart der ute)? Noen kan være litt puslete, eller i hvert fall se litt puslete ut, men de skal ikke være det. Kan tipse om oppdrettere om det skulle være interessant. Det er i hvert fall masse kjærlighet i en liten iggy! :)

Oppdatering: Jeg tenker det eneste som kan falle iggyen er det du sier om "pinglete". Flere iggys kan virke pinglete (både utseendemessig og i væremåte), men de skal som sagt ikke være det. Det er noe sykdom på noen linjer, men finner du gode, friske linjer så får du en aktiv, kosete hund som gir mye kjærlighet (og da mener jeg virkelig mye).

Jeg er ikke kjempebegeistret for de selv, nettopp fordi det blir så mye kjærlighet og hopp og sprett, men jeg ser sjarmen med rasen. Min samboer ser på den, så skal vel ikke se bort ifra at vi ender opp med en i fremtiden. Her er et eksempel på en type iggys jeg kan like, med mindre dvergepreg og karpet rygg.

Jeg skjønner hva du mener. Selvfølgelig er det forskjellige individer, men det er ikke helt den typen hund verken jeg eller mamma trives best med. Vi liker dem med litt guts i!

Jeg har møtt to stykker selv, og de har liksom ikke fungert med noen av våre hunder i det hele tatt. Gutta mine er liksom litt kule og avslappa, mens lille iggy bare så redd ut. Lar bildene illustrere.

odin1-1.jpgodin2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Du ser etter liten selskapshund til din mor som har vonde hender. Da er det noe du må ha i tankene blir hendene værre med årene. Har hun hundefrisør i nærheten som kan ta noe pelsstell. Det er jo ikke sikkert du bor i nærheten i ti år. Hva utløser smertene i hendene altså for noen hender så er det alt andre så er det børsting og atter andre så er det napping som er verst.

Klarer hun for eks å greie/børste uten smerter så tror jeg på en papillon med litt mindre/finere pels kan være bra (Se bea sine CarmeLita og Triana)Carmelita tror jeg har en pels vonde hender kan stelle lenge men Triana har en pels som kommer til å bli vanskligere med årene for en med vonde hender. Begge disse er to herlige damer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon er en herlig rase. Har ei tispe selv og hun er skikkelig happy dog. Logrer med hele kroppen og er alltid glad. Kan være med på alt, spretten liten sak. Eneste er at hun er rimelig gneldrete, fikk henne som voksen og ikke klart å plukke det vekk, men sikkert enklere om man får valp å plukke det vekk, venninna mi fikk en valp og den gneldrer aldri feks. Absolutt en herlig rase, og ikke ofte jeg hører om syke individer heller. Virker som en veldig frisk rase , mi har feks aldri feilt noenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...