Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase, og hvorfor?


Lica
 Share

Recommended Posts

Min hund fikk jeg etter å ha ventet i maaange år. Det hele startet da jeg begynte å jobbe i dyrebutikk for 8 år siden. Jeg har hatt dyr hele livet, og så og si alle dyr man får kjøpt i dyrebutikker i tillegg til katt og hest, men aldri fått lov til å ha hund selv om jeg har mast og mast. Det var for mye ansvar og man ble så bundet... Men, når jeg var ferdig med en periode med mye flytting pga studier og endelig hadde fått en litt mer stabil hverdag for meg selv begynte jeg å tenke på å kjøpe hund alene. Samboer var absolutt ikke keen, men han sa at det var greit så lenge hunden var mitt ansvar. I dyrebutikken kom det jo inn hjertknusere av alle raser og jeg ble mer og mer valpesyk.... Jeg vurdere flere raser og tenkte en god stund på Pincher, Toller eller Golden...helt til det kom inn en sheltievalp. Da var jeg helt solgt! Det var den nydeligste valpen jeg hadde sett :) Jeg spurte eieren litt om rasen og kom frem til at sheltien egentlig passet meg perfekt. Enkel nybegynnerhund og super størrelse for en byleilighet. Jeg har alltid ønsket meg en hund til agility og lydighet og da var jo også sheltien helt super! Det tok en god stund fra jeg bestemte meg for rasen til jeg kjøpte valp.. nærmere to år faktisk. Mailet med en oppdretter en kunde anbefalte og ventet på ett kull. Fikk ikke valp fra det kullet da jeg sto et stykke ned på ventelisten, men etter enda mer venting kunne jeg endelig hente Mumrik! :) Har aldri angret en dag på valget og mener egentlig at å få han er det smarteste jeg noen gang har gjort! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siberian husky. Derfor (peker opp)

Jeg har shibaer. De er ekstreme både på godt og vondt, med alle instinkter og sjøloppholdelsesdrifter inntakte, og passer meg helt utmerket. De kan gjøre alt andre hunder kan, som gå lydighet, spor, j

Jeg vil ikke si at vi har valgt rase på noen av våre fire siste hunder Den eldste av dem flyttet hjemmefra sammen med eldstedatter, da hun flyttet for fem og et halvt år siden, men hun lever da end

Posted Images

Hei! :wave:

Hvilken rase har du og hvorfor valgte du nettopp denne?

Jeg har en Hvit gjeterhund tispe

Valgte denne rasen fordi jeg ville ha en hund jeg kunne prøve ut forskjellige hundesporter med. Dette er den første hunden jeg trener aktivt med :)

Vi trener lydighet, spor og rundering. Skal på sikt teste ut feltsøk og kanskje Agility også.

Vi har også vært på utstilling.

Nå viser det seg at hun er en litt for myk type, liker ikke fremmede mennesker, og har begynt å bakke ut i enkelte trenings situasjoner. hun er også meget miljøberørt. Så jeg har ikke turt å stille i konkurranse enda, men vi jobber ded det :)

Det som er positivt med henne er at hun elsker å spore, så nå skal vi ha litt mer fokus på spor fremover. Hun er også fantastisk med andre hunder. både store og små. Jeg blir fasinert over hvor dyktig hun på å lese andre hunder og bruke språket sitt :) Dette er noe jeg har sett på flere av de Hvite gjeterhundene. Hun er også en fantastisk familie hund. har to barn på 7 og 12 år og hun er alltid glad og nysgjerrig når deres venner kommer på besøk. Da er det alltid noe "action" på gang :)

Jeg har allerde nå begynt å se etter min neste rase, selv om det er noen år til enda . Neste hund må være mer sosial i forhold til mennesker. Det betyr utrolig mye. Jeg har ikke utelukket Hvit gjeter enda, da jeg vet det finnes oppdrettere med helt andre linjer enn det min kommer fra. De skal være sterke på miljø og sosiale arbeidsvillige hunder.

Andre raser jeg har til vurdering er Schæfer av brukslinjer, Kelpie og jaktlabrador. Men dette kan variere fra uke til uke :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweiler, valgt på grunn av møte med en tjenestehund i forsvaret og utseende, suuuuuuuper forutsetning.

Kjøpte billigste eg fant, uregistrert. Flaksen viste seg at bikkja har eit aktivitetsbehov som passer meg og me har det flott men skulle eg gjort mykje research og kennelsjekking hadde eg nok ikkje endt opp med rottweiler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund kjøpte jeg da jeg var 16 år. Det ble en blanding av buhund og wheaten terrier. Jeg hadde ALDRI valgt den blandingen om hunden var valp,men jeg var på jakt etter en omplasseringshund og da var oppførselen og utstrålinga til hunden vitkigere enn rase. Jeg angrer overhodet ikke på at jeg valgte Mike. Han er allt jeg kunne drømme om å få i en hund. Vel nesten. Iom jeg fikk han som voksen vet han ikke hva leker og pinner er og har ikke det ekstra giret jeg så gjerne vil ha i en hund, men jeg ser at en sånn hund med gir og full fart ville ikke passet inn i min hverdag som har vært med mye flytting og studie.

hund nr to kommer i hus neste sommer. Det blir en kongepuddel. Jeg har i flere år vært sikker på at min hund nr to MÅ bli en toller eller aussie, men da jeg og ei vennine satte oss ned og skrev 15 raser hver som vi synes passer til hverandre satt jeg igjen med toller, aussie og puddel med spørsmålstegn bak. Da vi begynte å diskutere og snakke kom jeg frem til at jeg hadde masse argumenter for å skaffe en kongepuddel, men i det lange løp ikke så mange argumenter for de to andre rasene. Og jeg kjenner det att allt stemmer og er sikker på at jeg har valgt rett. Jeg vil ha en hund med humor, som kan bære kløv, snørekjøre, vil trene agility og ikke minst triks. Blandingen min kan trekke opp doen og hoppe tau så skal bli gøy å videreføre det. Tror nok det må bli obligatorisk å lære ale mine kommende hunder hehehe. At den er alergivennlig og ikke røyter er jo også pluss.

MEN en dag SKAL jeg ha toller og aussie. Tror de begge vil passe meg veldig bra, men ikke akkuratt nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder jeg har hatt:

Blanding av Papillon og mixavetellerannet: fordi naboen hadde valper og de var søte... ;-) "Toya" vokste opp til å bli en "mini-welsh-corgi-cardigan" og de andre i kullet ble "Chihuahua". Ingen ble lik hverken mor eller far. Veldig rart, og en av grunnene til at jeg tidlig ble opptatt av arv og genetikk.

Border Collie: fordi jeg reddet en hund fra et liv i løpestreng. BC var dessuten drømmehunden min! :heart: Hadde bare meg selv på den tiden, og hadde masse tid til en så aktiv hund, gikk tur og trente flere timer om dagen. Jeg likte godt rasen, og hadde allerede prøvd å ta med meg to valper hjem da jeg endelig fikk lov å beholde denne. "Bamse" var en lettlært og veldig vakker hund. Kunne godt tenkt meg BC om jeg fikk en av hans kaliber igjen, en gang. Han var svart og hvit, men flotte tegninger, bliss, krage, labber og snute var hvite. Nesten helt symetrisk tegnet, og hadde ganske mye pels (Ikke veldig tykk, men mer og lengre enn de vanlige gårdshundene). Ja, han var FIN på alle måter...

Schæfer: fordi jeg hadde lyst på en hund som ikke var så myk som BC neste gang jeg fikk hund. Likte utseendet. Og var interessert i masse mosjon. "Lori" var en veldig flott hund av den schæfertypen jeg liker (rett rygg og ikke "frosk" bak, med gode vinkler uten å være ekstrem) Den viste seg å være aggressiv mot mennesker og ble avlivet tre år gammel. Da hadde vi hatt henne fra hun var 8 mnd og jobbet med agressiviteten hver dag. Da hadde vi prøvd "alt", og det var ikke en lett avgjørelse, for hun var helt fantastisk med oss, men vi kunne nesten ikke ha besøk, og de som kom gikk med rompa i veggen, for hun var ikke så tøff før de snudde ryggen til. Men gjorde de det, fikk de seg et klyp i rompa. Ikke moro, og de fleste var livredd henne.

Cavalier King Charles Spaniel: ville ha en liten hund med moderat mosjonsbehov (to barn hadde kommet nå så tiden var mer begrenset) og med et herlig gemytt og utseende som tiltalte oss. Ville ha litt pels uten at det ble for mye arbeid. De er vakre og vi valgte en hund etter foreldre som var øyelyst og hadde sjekket hjertet osv. Dessverre ble "Copper" påkjørt da han var nesten 5 år. (Utbryterkongen vår :heart: )

Boston Teorier: Da vi fikk vår siste hund, fikk vi endelig tak i den hunden jeg personlig har drømt om i minst 15 år. Mye hund i liten pakke. Glade, lettlærte, morsomme hunder. Moderat mosjonsbehov. Kan ikke skylde på noen denne gang, er nok bare blitt litt lat... Dessuten synes vi de er fine! Og "Molly" er selvfølgelig den fineste av dem alle (heelt objektivt)

I tillegg har jeg bodd sammen med: Papillon, Saluki og Rottweiler før jeg flyttet hjemmefra (brødrene mine sine hunder) og hatt bl.a Boxer og Tibetansk spaniel på ferie her. De har jeg jo ikke valgt selv, og noen av dem ville nok ikke kommet på ti på topp lista mi, men kunne gjerne hatt Boxer.

Jeg elsker hunder, og det er mange raser jeg kunne tenkt meg. Men akkurat nå er det Boston Terrier som står øverst på lista og det har den gjort i minst 15 år...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har vokst opp med fuglehunder, og familien min har drevet med de fleste former for jakt, alltid - både fuglejakt, småvilt og storvilt. Etter "hundepause" pga 5 barn som kom tett, ville jeg og ektemann skaffe oss hund på nytt, og valget falt da på en AH. Som vi forelsket oss helt i. Derfor ble det i mange år flere AH, som vi brukte som treningspartnere, trekkhunder på tur og familiehunder. Samtidig skaffet vi oss flere av aktive raser, inkl fuglehunder. Dessverre har vi nå opplevd siste 4 årene at flere av våre AH har vært alvorlig syke og til slutt kom det til et punkt der jeg ikke orket mer av det jeg opplevde som "lite forutsigbart" ift helse hos AH.

En tid før de to siste ble avlivet nå (men etter at jeg så hvilken veg det gikk) bestemte jeg meg derfor endelig for å prøve en helt annen rase som jeg hadde fått et godt inntrykk av. Nemlig korthåret collie. Jeg vurderte å kjøpe valp for ett år siden, men droppet det dengang fordi jeg var litt metta på valpetid og én valp (irsk setter) holdt lenge i fjor syntes jeg. Da samme hund, som jeg vurderte i fjor, ble ledig på markedet igjen nå, slo jeg til og dermed ble for 10 dager siden eier av min første korthårede collie, og første gjeterhund (med mindre man anser samojed som gjeterhund…) noensinne. Hun skal brukes aktivt og få utnyttet sine potensialer på mange områder. Og etter 10 dager er jeg vel så og si "helfrelst". :)

Så nå har jeg en stk irsk setter som er hele familiens personlige trener og som dedikert løper 10 − 15 km foran oss hver dag :), og som etterhvert også skal brukes i jakt. 7328180888_344d539f90_m.jpg

Og en stk korthåret collie som skal brukes til andre hundeaktiviteter som krever litt mer lydighet enn det en setter (i alle fall av vår settes kaliber) er interessert i å være med på. :)IMG_6862.jpg

Etterhvert vil jeg gjerne ha flere hunder også, men må bare få litt mer "plass" i og med at to eldste barn etterhvert flytter ut de nærmeste årene. Og da ønsker JEG, mann ikke helt enig, en stk korthåret vorsteh igjen, og gjerne flere korthårede collier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har shibaer. De er ekstreme både på godt og vondt, med alle instinkter og sjøloppholdelsesdrifter inntakte, og passer meg helt utmerket. De kan gjøre alt andre hunder kan, som gå lydighet, spor, jakte, agility og trekk, visse ting begrenses bare av størrelsen og behovet for å "bestemme sjæl".

Og så er de verdens vakreste hunder, som jeg får gåsehud av å se på løpe løse i skogen:

DSC_6859.jpg

DSC_3110.jpg

DSC_4975.jpg

DSC_1085.jpg

DSC_4435.jpg

Og så er de bare skikkelig rare og kule også:

Kl16.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle egentlig ha faraohund, da jeg syntes de var utrolig vakre og passende i væremåte, men så fant jeg etnahunden, som er mye mer praktisk i størrelse, enda vakrere, herlig gemytt og væremåte, litt myndete men mer lettrente på mange måter, spesielt tispa mi. Nå har jeg to, men det blir flere i fremtiden, kanskje allerede til høsten. :) enkle å ha, null pelsstell, avknapp inne, helt med ute, perfekte på alle måter til mitt ønske om hundehold. Starter i klasse I lydighet for første gang med Lundii 15.juli. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell.. jeg ville bare ha hund jeg, rase brydde jeg meg i grunn lite om. Mammsen derimot skulle ha en skikkelig hund(oppvokst med ES), ikke noen miniatyr. Det var utelukket. Da kunne vi helder skaffe oss ny katt mente hun, men hun likte utseende på JRTn til en venninne. De var bare litt for spinkle og litt for små. Så hadde vi en annen nabo som nettopp hadde skaffet seg en Dansk Svensk Gårdshund, disse likte hun også relativt godt, bedre en JRTn. Så fant jeg tilfeldigvis et bilde av en beagle på nett som hun også så, og da var saken klar. En slik en skulle hun ha! De var jo nydelige!

Så da tok vi turen på finn.no og fant første og beste oppdretter, til helgen hadde valpen kommet hjem, og slik gikk det altså til at vi fikk pøbeldyret. At bikkja har endt opp så godt som han har er i grunn et mirakel!

Viste seg senere at han er rimelig innavlet, foreldre er halvsøsken. Mye mulig på grunn av innavl/genetikk sliter han med tårekanalene sine, de produserer for lite tåreveske. Noe som igjen gjerne fører til øye betennelse vist vi glemmer øyedråpene noen dager. Han har også en fortykning i bakveggen på øye(eller noe i den dur) som medfører blindhet, eller 80% nedsatt syn der hvor denne fortykkelsen er.

Så har definitivt lært en lekse, alltid sjekk linjer, helse, forskjellige oppdrettere osv. Og ikke minst om rasen passer meg eller ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba.

Jeg ville ha en hund som så ut som en hund. Også har jeg "alltid" vært ganske fascinert av Japan (foreløbig tre turer og sikkert ikke siste). Husker ikke hvordan jeg begynte å se på rasen, men plutselig så gjorde jeg det. Jeg har ingen ambisjoner innen hundesport og vil ha en turkamerat og livsledsager som kan være med meg over alt. Det er en jobb Kuma briljerer i, han er en overalt-hund. Når jeg bestemte meg for rasen hadde jeg aldri sett de i Norge, men etter at jeg hadde pratet med oppdretter så var de plutselig over alt. Beste rasen.

Hva som gjør at jeg vil velge rasen igjen og igjen da, siden det andre ble så kort.. selv om det kun er basert på denne ENE hunden jeg deler livet med:

Rolig inne, aktiv ute: Han leker inne om jeg leker med han, ellers ligger han bare og sover eller gnager på et bein.

Verdens mykeste ører: Å kose på ørene hans er det beste i hele verden, de er som bommull.

No bullshit: Han vet hva han vil (på godt og vondt), og han er kjempeflink å vise hva han føler.

Stille: Denne krabaten bjeffer kun når han er skikkelig skikkelig oppspilt, det kan gå dager mellom hver gang det kommer lyd fra han.

Pelstell: Easy peasy. Han røyter jo en del da, også kommer alt av to ganger i året.. Så det blir jo en del hår, men det som havner på børsten havner ikke på gulvet, enkelt. Men støvsugeren min sliter litt når det er på det værste. Også er pelsen selvrensende da, liten bonus :P

Kosebamse - av og til: Han er ikke typen som vil ligge på fanget, men AV OG TIL så kommer han og legger seg inntil meg eller spooner i senga, det hender også at han setter seg inntil meg ved bordet. Det er perfekt for meg, jeg synes fort det blir litt for mye med en hund som må ha kos heeeeele tiden.

Også er det ganske deilig med en hund som er glad i mennesker, men ikke hysterisk glad i mennesker. Om noen bøyer seg ned for å hilse mens vi er på tur så får de en snus og kanskje et lite vipp med halen før han er klar til å gå videre.

P6174003.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund

Denne rasen har jeg fordi jeg ønsket meg en allsidig hund som kunne bli med på alt fra lange turer til å gå agility. Rasen er morsom, krevende på sitt sett og passe utfordrende. De har mye guts og livsglede, og ER virkelig potethunder, slik jeg så for meg at de ville være. Jeg elsker hunder med masse pels og har en allergisk far, så valg av rase var til dels også basert på den lange, allergivennlige pelsen. Vannhunden er veldig trofast ovenfor sin familie, og glir inn som en veldig naturlig del av familieflokken. Jeg fascineres også av deres egenskaper i vann, og svømmehuden mellom tærne. De innehar egenskaper som er ganske unike for dem, og skiller seg fra mange av de andre gruppe 8-hundene. Eneste ene rasen :D

Papillon

Fordi jeg bor i leilighet og ikke har allverdens med plass ønsket jeg meg en liten hund som tross størrelsen hadde mye energi og guts. Egentlig er papillon og portis ganske like sånn sett, de kan begge brukes til mye forskjellig. Også papillon er en klovnete rase som hele tiden finner på masse gøy. Hun jeg har viser stor gjenstandsinteresse og er dermed lett å trene. Hun er førermyk og førerorientert og er en ekstremt god kamerat å ha når jeg er alene hjemme. Hun elsker å ligge på fanget og kose, ligge i sengen og i det hele tatt, være en del av familien, En ekstremt enkel sjel å ha med å gjøre. Akkurat derfor jeg valgte papillon i det livsstadiet jeg er i nå. Og såklart jeg må innrømme at jeg synes de er smellvakre, da :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville först og fremst ha en förervennlig lett-trent hund som var frisk og hadde en funksjonell kropp :)

Förste tanken var border collie, siden jeg hadde en bc-blanding (som desverre måtte avlives ifjor sommer), men var usikker på hvordan nervene var på dem og fölte at de kanskje ble litt mye for meg. Vanskelig å vite hvordan en blandingshunds behov er opp mot en rasehund syntes jeg...

Jeg tenkte så på flat, men etter at flere venner hadde måttet avlive sine unge pga div sykdommer utgikk flaten.

Så ble det stående mellom aussie og toller... Jeg har egentlig aldri syntes at tollerne er noe pene hunder, men desto mer jeg lärte om dem desto mer likte jeg alt annet ved dem. Lett-lärte, förervennlige, nervesterke, ikke overglade i folk (senere lärt at noen av dem er det og min misliker fremmede - så hele skalaen finns der gitt), ingen problemer med hannhund-aggression osv...

Så nå sitter jeg her med en tolleridiot og er veldig fornöyd med ham (bare vi overlever puberteten ;P)

Er usikker på om nestemann blir en 'ransj lillebror eller om det blir en gjeteridiot istedet - time will show :D

IMG_0301-1.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en alaska husky (eller, egentlig hadde vi to, for kjærsten - senere samboer og far til mine barn - kjøpte broren), og han tok jeg fordi han ble igjen. Lite gjennomtenkt, men jeg hadde ønsket meg egen hund i alle år, så når jeg endelig fikk sjansen, så tok jeg den.

Vi gikk noen lydighetskurs for å lære han å gå pent i bånd, hvilket vi ikke klarte, men han lærte mye annet morsomt, og når han ble gammel, fant jeg ut at jeg ville ha en hund å trene og konkurrere med. Jeg sendte noen mailer til storpuddel-oppdrettere, fikk ikke noe svar, og lagde en tråd på et hundeforum om rasevalg. Fikk en PM av en belgeroppdretter som syns at jeg burde ha belger, ble enig om å møte henne på en utstilling for å se på dyrene, og falt pladask for tispa hun mente var noe for meg. Passet henne noen uker for å se hvordan hun var å leve med, men dessverre døde hun av borrelia før hun rakk å bli min. Fortsatte å holde kontakten med oppdretteren, og fikk min første belger i 2004.

Siden den gang har det blitt noen belgere, og jeg er veldig glad i rasen. Jeg liker at det går fort, at de tenker fort, at de beveger seg fort, at de lærer fort. Ulempen med kjappe belgere, er at nesten alt annet virker slow motion-tregt, og det er kjedelig :yawn::P Jeg liker humoren og språket, belgere er noe av det mest lettleste jeg veit om, og jeg liker at det ikke er all verdens av pelsstell. Men, som nevnt, siden den gang har det blitt noen belgere, så jeg har jo tenkt at det kanskje ikke er meningen at jeg skal ha belger.

Neste rase blir nok en mellompuddel. Jeg liker pudlene av nesten samme grunner som belgeren, de beveger seg fort, de tenker fort og de lærer fort når det passer dem (de er nok hakket særere enn belger der, har jeg hørt :P ), og de har humor. Jeg valgte mellom-størrelsen fordi det ikke er en stor hund, men det er ikke en liten hund heller. Jeg er veldig glad i belgerene, men jeg tror kanskje puddel er en mer riktig rase for meg, til tross for pelsstellet.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador retriever

Vi ville ha en allsidig familiehund som jeg kunne vokse litt med, men som mamma og pappa kunne tenke seg å ha dersom jeg hadde mistet interessen. En passelig stor hund med ikke for mye pelsstell. Glad, omgjengelig, vennlig, sosial, ukomplisert, robust.

Australsk kelpie

Jeg ville ha en brukshund - en hund jeg kan konkurrere med innenfor både lydighet og bruks. Jeg liker at de ikke er for store og massive. Det var dessuten viktig for meg at selv om det skulle være en førerorientert hund med mye arbeidskapasitet, ville jeg ha en sosial og grei hund som kan passe inn i studentlivet mitt. Det vil si en hund som tåler å gjøre mye forskjellig og være med overalt, møte mange forskjellige folk og være nokså ukomplisert i nye omgivelser. Det vil si ikke for mye nerver, men en miljøsterk og glad hund. At kelpien er en rase med forholdsvis lite helseproblemer er også et stort pluss. Jeg ville ha en aktiv hund med mye fart og kapasitet, og mye lyster.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har border collie fordi:

- de er allsidige (jeg trenger hund først og fremst for snørekjøring/trekk, konkurransesport og gjeting)

- LIKER jobbe lenge med mange repetisjoner

- praktisk størrelse

- enkel pels

- førerorientert men selvstendig

- sosial

- alltid glad (hvilket gjør meg glad)

- miljøsterk og tilpasser seg lett nye situasjoner

- ingen gneldring

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte korthåret collie fordi dette er en rase som kan brukes til det meste. Ingen verdensmester, men en skikkelig potethund som ikke krever allverdens av hundeier. De krever selvfølgelig sitt, men er ikke en hardbarka brukshund. Lette og greie hunder å ha med å gjøre. De lærer fort og er en forholdsvis frisk rase, men har fått inntrykk av at noen er litt for nervøse, så det er viktig å finne en god oppdretter som har trygge og greie avlshunder (det er vel egentlig viktig i alle raser).

Hvordan går det med "hundejakten"? Har du peiliet deg inn på noen raser nå?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har valgt samojed fordi:

- Den er robust, både mot vær og vind, mentalt og helsemessig

- Et aktivitetsnivå som passer oss

- Luktfri og til dels allergivennelig

- Den røyter dotter, ikke ett hår av gangen som borer seg ned i ting

- Mentalt trygg og stabil

- Allsidig

- Selvstendig, men ikke så egenrådig som andre polarhunder kan være

- Passe stor

- Også er den jo slående vakker da :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi valgte dansk-svensk gårdshund av mange årsaker, men primært på grunn av størrelse, helse, pelsstell og at den krever et aktivitetsnivå vi kan tilfredsstille. Og så gjør det ingen verdens ting at jeg synes de har det herligste uttrykket og er utrolig morsomme å jobbe med :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Min første hund var en border collie-labrador blanding. Jeg var veldig ung og ville ha en hund som var lett å trene, og selvfølgelig var det kjærlighet ved første blikk da jeg møtte han. Liten bamse med masse pels! Han døde dessverre av hjernehinnebetennelse og hadde epelepsi.

Jeg har også hatt schæfer (min samboer ønsket seg det), men dessverre møtte vi på en ikke veldig seriøs oppdretter, og det ble mye problemer både psykisk og helsemessig.

Rottweiler

I april 2009 fikk jeg min første Rottweiler! Vi fikk en hannhund dumpet i fanget og jeg tok opp interessen med konkurranselydighet. Han fikk dessverre E på hofter, men er fortsatt en super glad gutt uten smerter. Så hentet jeg rottweiler nr 2 i sverige i 2010 (som hadde blitt mishandlet), en tispe på 2,5 år. Hun ble min bestevenn på kort tid, men døde plutselig etter 6 mnd av kreft. Etter jeg ble kjent med henne, visste jeg at dette var rasen for meg. Så da kom det en ny tispe i hus, hun har vært fri på røtging og viser seg å være veldig lovende i lydighet :) Myk dame, med masse personlighet som elsker å trene! Nå er hun straks 2 år og neste rottweiler er nok rett rundt hjørnet!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å høre om bakgrunnen for valg av rase. Mye spennede :)!

Hvordan går det med "hundejakten"? Har du peiliet deg inn på noen raser nå?

Hundejakten er vanskeligere enn jeg hadde ventet. Har skrevet opp forskjellige raser på lista, men klarer ikke bestemme meg for hvilken som passer best.. Har funnet flere interessante hundesporter jeg kunne tenkt å drive med, så kriteriene endres litt. Nå blir det nok to år (ish) til neste hund, så har heldigvis god tid til å finne "den rette" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund: tja, den dukket først opp på en sånn tilfeldig rasetest som jeg tok, og jeg falt for utseendet ganske raskt, sammen med endel andre raser jeg ikke lengre husker. Når jeg så satte meg ned og leste om de rasene som kom ut i den rasetesten og i et par andre begynte lapphunden raskt å skille seg ut som en potensielt veldig god match både til det jeg og samboer kunne tilby en hund, og det vi så etter i en hund. Etter det begynte jeg å kontakte eiere jeg klarte å snoke opp, samt noen oppdrettere, og spurte og grov om positive og negative sider. Ble invitert med på et rasetreff, og der falt jeg pladask for hundene jeg traff. Var vel der rasen ble 100% bestemt! Når det så begynte å nærme seg tid for å for alvor lete etter valp tok jeg kontakt med flere oppdrettere og fant raskt frem til en kombinasjon hvor foreldredyra var sånn jeg ønsket at de skulle være, og end of story var at det ble valp derfra, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med hverken individet eller rasen :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en Labrador Retriever, og er utrolig fornøyd med den! :heart:

Det er en fantastisk fin familiehund, og er svært aktive, men rolige. Jeg har en valp da, så jeg har ikke begynt med agility eller liknende enda, men skal begynne med det. Valpen min er bare 10 uker, så den biter litt og sånn, men det hjelper vel når den har mistet melketenna... :twitch: De er noen smarte hunder og veldig lærenemme. De knytter seg fort til familien, vår valp pep kanskje to-tre ganger når den dro fra mammaen og søsknene i 7-ukers alderen, og det har ikke vært noen piping etter dem i etterkant heller! :hug:Tispene blir rundt 25-30kg. og hannene 29-34kg. Høyden er vel omkring 52-54 for tispene, og 54-58 for hannene... Som sagt - Aktive, men rolige! :running:

Hihih... Anbelfales!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...