Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel ventetråd


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk visst et slags stressanfall jeg, et par uker før jeg skulle hente min 5. briard, liksom *ler*. Jeg var rett og slett fysisk dårlig, var til lege og tok blodprøver og EKG, jeg var kvalm og uvel, svimmel og vondt i magen etc etc... Legen fant ikke noe galt, han, men lurte på om jeg bare var stresset? Nehehei... stresset, jeg? Hva skulle jeg stresse for? Sannheten var nok at bare tanken på å få ny valp i hus, attpåtil hannhund, stresset meg såpass at jeg ble dårlig *ler*. Så nei - det vel ikke direkte uvanlig at man får noen bekymringer i forkant av valpekjøp (kanskje ikke så stor reaksjon som jeg hadde da, men... *ler*).

Du er så søt! Dette er noe av det mest sjarmerende jeg har lest på lenge, og hundesonen-weenien min våkner til live igjen. :heart:

Forresten tror jeg det kan være greit å ta med seg et råd Belgerpia opp gjennom årene har gitt til mange blivende hannhundeiere - og som også jeg har brukt mye gjennom oppveksten til Willy:

- La valpen få omgås andre hannhunder, men kun trygge og gode hunder. Straks valpen begynner å bli kjønnsmoden og pubertetslus, er slike møter med andre hannhunder over. Da holder man dem unna andre hannhunder som de kan begynne å bråke og måle krefter med. Avled og gå unna om man møter hannhunder. Da slipper hunden å forholde seg til dette, og slipper å lære at angrep er det beste forsvar, slipper å lære at det går an å måle krefter med andre gutter etc etc.

Ja! Jeg anbefaler Belgerpias råd til alle med hannhund! Jeg synes vi skal gi det et navn først som sist, og jeg foreslår "å ta en Belgerpia". Dette er beste måten å få en så lite kranglete hannhund som mulig tror jeg. Det, og at sosialisering handler ikke om mest mulig, men best mulig.

Det er mange raser som ikke nødvendigvis er så glade i det motsatte kjønn - det er bare det at de ikke alltid ser "farlige" ut, disse andre...

Jepp, det tror jeg også. Det er en hannhundgreie (eller kanskje like mye en hundegreie), ikke en rasegreie. Det er helt vanlig at hunder har meninger om andre hunder på et eller annet nivå. Motivasjonen bak varierer og det er vel der rase spiller en rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Si hei til Marvel! Nå skal han bo hjemme hos oppdretter sammen med en kullbror, ei voksen tispe (ikke moren) og ei tispe på 17 mnd frem til vi henter han 5. juli Aner meg at de labbene der kommer t

Jeg fikk visst et slags stressanfall jeg, et par uker før jeg skulle hente min 5. briard, liksom *ler*. Jeg var rett og slett fysisk dårlig, var til lege og tok blodprøver og EKG, jeg var kvalm og uve

Da har vi fått tak i litt grunnleggende utstyr! Kjøpte to forskjellige justerbare halsbånd, han vokser vel ut av det første ganske raskt vil jeg tro. Så kan han heller få litt fine når nakken er mer

Ja det er et godt tips som er beskrevet. Det værste er vel at de får dårlige opplevelser eller skal prøve å ta saken i egne hender og takle det på sin måte (uten veileding fra eier). Jeg har jo hatt to hunder som har trengt mye sosialisering, og jeg feilet vel relativt på begge (på en rase som er kjent for å være litt tøff mot andre hunder). Det er slitsomt med utagerende hunder, også med den følelsen man sitter igjen med, man føler seg litt flau når man da har en typisk tøff rase itillegg. Da blir det lett blikk som kommer.

Så det er veldig lurt å være forberedt på det meste. Ha en plan rett og slett. bare det å vite om eventuelle problemer er det beste. Da er man mer skikket til å takle dem, enn folk som er helt uforberedt. Og ikke få panikk ved det minste tegn på noe uønsket adferd, men da heller ta tak i det straks, søk råd hos erfarne folk. :) Og det er heller ingen verdens undergang hvis han skulle knurre litt mot en annen hund. Det har min hund også gjort. De kan ikke like alle.

Det går nok helt fint IW :) Jeg må også stille meg i rekken av de som har vært litt "paniske" før ny valp. Tenkte all mulig slags tanker og bekymret meg for allt mulig. Jeg skulle jo få en ny helt ukjent rase, og en hannhund itillegg. Tenk hvis, atte, om.. :P Jeg var redd for alt fra hannhundagressjon, ekstrem jaktlyst, en hund som stikker av osv.

Han er den beste hunden jeg har hatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er så søt! Dette er noe av det mest sjarmerende jeg har lest på lenge, og hundesonen-weenien min våkner til live igjen. :heart:

:ahappy:

Ja! Jeg anbefaler Belgerpias råd til alle med hannhund! Jeg synes vi skal gi det et navn først som sist, og jeg foreslår "å ta en Belgerpia". Dette er beste måten å få en så lite kranglete hannhund som mulig tror jeg. Det, og at sosialisering handler ikke om mest mulig, men best mulig.

Å ta en Belgerpia :bananas: :bananas: :bananas:

og en hannhund itillegg. Tenk hvis, atte, om.. :P Jeg var redd for alt fra hannhundagressjon, ekstrem jaktlyst, en hund som stikker av osv.

Han er den beste hunden jeg har hatt :)

Akkurat sånn tenkte jeg også... hannhunder = bråk (i mitt hode), hannhundaggresjon, jaktlyst, stikke av... Mye kunne gå galt, nemlig, men kanskje fordi jeg var så forberedt på det, så har det gått så usedvanlig bra også. Jeg må også bare innse at Willersen er den beste hunden jeg har hatt - han er ikke perfekt liksom, men han er så nært opptil som JEG kan greie å få det til, tror jeg :D. Det kunne iallefall gått så mye verre :D. Når guttungen bare står og logrer med halen avslappet nede og kikker på de andre hannhundene som bjeffer og bærer seg i ringen mot hverandre eller andre hunder utenfor ringen, uten å gjøre mine til å utagere og bråke selv - DA dunker mammahjertet litt ekstra hardt, kjenner jeg :).

En annen ting, IW, er jo dette med å gå i bånd og møte andre hunder. Nå aner jeg ikke hvordan BB er mht dette, men det er sikkert aldri feil å være forutseende og forebygge uønsket adferd på det området heller. De to siste hundene mine har jeg vært både flink og heldig med, synes jeg, for de kan heldigvis både hver for seg og sammen passere andre hunder uten at de tilter og utagerer mot de andre hundene vi møter. Det jeg gjorde allerede da de var bittesmå valper, var at jeg gikk og småpludret og var blid og litt "tussete" med valpen hver gang det kom en hund i møte, jeg fôret på med godbiter, trente litt på sitt og kontakt og mye sånt, slik at valpen fikk positive assosiasjoner til møtende hunder. De fikk ikke hilse på de møtende hundene, men de fikk en fin erfaring i at andre hunder = godis :). Det fungerte bra med MINE hunder iallefall :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å fortsette OT'en her:

Jeg syns boerboel er pene jeg, så lenge de ikke er kjempetunge. Det er noe med de digre skallene og leppene som bare tiltaler meg. Jepp, jeg kommer ut av skapet - jeg har aldri hatt hunder som ligner litt på boerboel engang, men jeg syns de er lekre :D

Men det er klart, noen raser krever mer av en eier enn andre. Ser forskjellen på puddel (og da kan vi jo late som at Stina også var min, i og med at hun var her en lang stund) og belgere. Bare for å ta det med Stina og Dina (ja, det er litt morsomt at de har sånne navn :P ), så var begge to veldig glade i å jakte joggere, men jeg er 110 % sikker på at utfallet av en evt joggerjakt ville vært mer fatalt for Dina enn for Stina - det er ikke så skummelt med en forholdsvis liten hvit puddel med strikk i panneluggen som det er med en forholdsvis stor sort en, selv om de gjør den samme tingen (som i dette eksemplet var å jakte joggere).

Jeg har forøvrig begynt å låse buret til Leah med hengelås om jeg må gå fra bilen med bakluka oppe, det har jeg aldri gjort før. Jeg veit ikke om jeg ville følt noe stort behov for det om jeg fortsatt hadde Dina, for Dina var veldig tydelig på at det var hennes bil folk nærma seg, og det er langt mellom de som ville gått inn til henne, for selv om hun ikke var farlig, så hørtes hun sånn ut. Dina hadde en knurrelyd som ville gjort Harley Davidson'er misunnelig, det romla dypt og mørkt langt ned i magen hennes :aww: Norris høres ikke skummel ut, hun høres ut som en blanding av raping og bomgiring (med bil :P ), så at folk holder seg unna bilen min fordi at Nora sitter der, har jeg fint liten tro på. Og puddeldotten er jo teit, hun hilser på alle som om de var lenge savnede familiemedlemmer hun, samme hvem det er som kommer, hun hadde blitt med hvem som helst som åpna døra for henne, uavhengig av hva Nora hadde sagt om det.

Jeg er sannsynligvis litt overfladisk jeg også, for det er en (av ganske mange) ting jeg savner nå som Dina er borte. Vissheten om at hun ser avskrekkende ut. Jeg bor ikke i et litt dårlig nabolag engang, og er ikke spesielt mørkredd, og ganske sikker på at jeg ikke ville vært førstevalget til hverken ranere eller voldtektsforbrytere, men det var en ekstra trygghet å ha med seg en hund som ser litt skummel ut. At hun sannsynligvis ville rømt med halen mellom beina om noe hadde skjedd, veit jo ikke alle de råtne eggene rundt om, sant? Og nei, selv om Nora også er en belger, så er ikke hun like skummel som Dina var, hun er nettere bygget, og hun høres som sagt ikke spesielt skummel ut. Puddelen er det ingen hjelp i i det hele tatt, folk bare flirer når hun kommer gående, enda hun er nok en av de tøffeste bikkjene jeg har hatt i hus (i den grad man kan si sånt om en snart 4 mnd gammel valp), hun er ikke redd for noe hun, livet er en fest og hun er virkelig hedersgjest.

Samkjønnsaggresjon er ikke et ukjent fenomen i hundeverden, selv om en utaggerende boerboel-hanne er mye eklere å passere enn en basenji (de er vel også kjent for det, så vidt jeg husker). Det er ikke uvanlig at det er knurring mellom belgerhanner, uten at jeg ser på det som et problem på rasen.

Men jeg veit det er boerboer-eiere som har hatt problemer med voktinga på sine hunder. Det kan bli et problem om man ikke er klar over den egenskapen og hvordan det gjør utslag, og noen ganger ender det opp med at hundene må bøte med livet fordi eierene ikke har kunnskapen til å håndtere det.

Men jeg er litt naiv og sånt jeg. Jeg syns jo liksom ikke at det er rasene som er farlige, selv om de har visse egenskaper. De må bare havne hos folk som veit hvordan de skal håndtere dem. Litt sånn "Guns don't kill people, people kill people"-ish :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine innlegg folkens, det er godt å se at tankene mine ikke er helt på jordet :) Jeg skal definitivt ta en Belgerpia, det er et veldig godt råd. Det eneste jeg syns er litt kjipt er at jeg ikke har masse soniser rundt meg her borte! Jeg stoler liksom litt mer på de her inne som kan gå god for hverandres hannhunder, enn en tilfeldig amøbe jeg har møtt på kurs. Jeg har funnet et engelsk hundeforum men det virker ikke som det er samme nivå der, jeg tror kanskje sonen er litt spesiell sånn.

Det kryr jo av hunder her, da. Jeg kan ikke engang kjøre de fire minuttene til butikken uten å se hvertfall to hunder hver vei. Overtall av staffeblandinger og muskuløse hunder og det er alle slags folk som eier dem, fra single gamle damer til unge par. Da jeg bodde i Norge hadde jeg en sånn "når vi møter andre hunder skal de ikke automatisk tenke at det betyr hilsing og leke sammen", men er det realistisk å tenke det samme her? Eller betyr det bare at det er enklere å mengdetrene på det, fordi vi antakeligvis ikke kan gå en eneste tur uten å møte flere hunder? Da jeg bodde i Vestfold kunne vi jo gå tur i to uker i strekk uten å møte en eneste hund og da ble det jo såklart FEST i hodet til Mona de få gangene vi møtte en :lol:

Jeg bare tenker litt høyt altså, og tar veldig gjerne imot tips. Jeg vil starte fra dag èn :)

2ne: Jeg lo høyt av den beskrivelsen din av knurringa til Norris!

Mari: er glad for å høre at weenien din er happy igjen, jeg følte selv at min var i litt sånn isbad-tilstand i går kveld, hehehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi opplevde veldig begge deler da vi var i Oxford, omtrent som i Oslo egentlig. Noen er overhodet ikke interessert i andres hunder, andre vil gjerne hilse og leke.

Likte forøvrig dogsey.com og petforums.co.uk som informasjonskilder til "hundeengland", om du ikke alt har funnet dem. Der kan du også alltids finne folk for sosialisering og sånt. Ellers er det jo flust av hundeklubber og sånt sentralt i England da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den ene hannhunden vi har har jeg absolutt ikke noe utfallsproblemer med over hodet. Han ingorerer til og med andre hunder som står sånn to meter unna og vræler mot han :P Han er ikke noe sånn veldig sosialisert med andre hunder. Han har hatt to-tre tisper han har lekt med sånn innimellom. Og fram til han var 7-8 mnd gikk han sammen med den andre hannhunden vår.

Men vi har trent endel i nærheten av andre hunder da. Lydighet og sånt. Jeg tror han ikke bryr seg om de andre fordi han er såpass selvsikker at de ikke betyr noe for han, og på treninga virker det som om det er mer interessant å trene med meg enn å bry seg med de andre bikkjene. Dette kommer kanskje av at jeg har shapa inn kontakt siden dag 1, og trena masse positivt veldig tidlig? Han har heller ikke hatt noen negative opplevelser med fremmede hunder, og det er nok kanskje også noe av grunnen til at det går så greit.

Jeg lar han ikke hilse på andre hanner. Han får leke med fremmede tisper innimellom, og det går kjempebra.

Den andre hannhunden vår derimot. Han er sosialisert hakket bedre, har alltid bodd med en annen hund, men han er til tider ille med å gjøre utfall. Særlig mot andre hannhunder. Vanskelig å si hvorfor han er så ille på det, men det har nok litt med at vi kunne vært enda litt flinkere til å sette grenser for han, og forholde hund/menneske er liksom ikke så bra som med han andre.

Men den første hunden jeg hadde, hun sosialiserte jeg MYE. Og gikk nok i den fella med at det ikke er mengden det kommer ann på.. Det skjedde et par tre ganger mens hun var valp/unghund at en fremmed hund kjefta skikkelig på henne helt uten spesiell grunn.. Så hun ble også ille med utfalla. Men hun var nok også litt mer den usikre typen, og hun ble alltid mye verre før hun skulle ha løpetid.

Så som de andre sier, heller lite sosialisering med hunder en kjenner godt, enn for mye med ukjente hunder. Det viktigste er jo at de har en eller to hunder som de får leke med gjevnlig, så de utvikler et godt språk og lærer seg hvordan dem skal omgås andre hunder, tenker jeg da.

Også tror jeg det er viktig å ha en god kontakt med hunden, og at hunden synes du er kul og at den stoler på deg. Og grensesetting generelt tror jeg også er super viktig. Hører ikke bikkja på deg ellers, så hører den iallefall ikke i en sånn situasjon.

Det er min erfaring med utfallsproblematikk. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tor IW kommer til å fikse dette helt fint :) Hilste jo på både Mona og Siri for noen år tilbake på gilabb kurs, og begge var flotte og lydige hunder. Jeg tror ikke valg av rase har så voldsomt mye og si, mer det at IW vet hva hun går til, og at hun har tidliere erfaring med hundetrening. For hundetrening (sosialisering/miljøtrening/oppdragelse) er i prinsipp samme sak, uansett rase.

Lykke til med valpen, den er kjempe søt :) Har selv hilst på flere Borboel's, og ingen av de har hatt noen spesefikke adferdsproblemer som overdereven dominans og aggresjon, eller voktig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal dit på mandag! :) Skal spørre om vi kan ta ut kun hannene sånn at jeg kan ta noen ordentlige bilder av alle sammen. Er enklere å se på hver enkelt hannhund om det "bare" er de seks hannene som løper rundt også, og ikke alle valpene på en gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny video! :)

Jeg vil tro de andre blir hentet ganske mye tidligere enn vår, pga. ferien, men jeg har full tillitt til oppdretter og syns det er helt greit at han får være der 1,5 uke lenger. Han blir preget av gode hunder og folk som vet hva de driver med :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror Lotta har hengt i feil miljø når hun har lagt seg en slik tanke om vokter hunder i Norge og deres eiere. Jeg har møtt mye ''ikke godkjente'' voktere og det er svært få av hundene som har vært en reell trussel og eiere som har vært uegnede.

Jeg tror du kommer til å bli overrasket IW, BB'er har en tedens til å være verdens beste valper, og tror du heller kommer til å undre deg over når ''problemene'' skal komme. Jeg er sikker på at grunnlaget du er i stand til å legge med din kunnskap om hund, vil gjøre at du får en flott BB. Høyst sannsynlig vil du ikke ønske å slippe han i hundeparken, men hvem ønsker vell å gjøre det mot hunden sin uansett :twitch: Utenom det så vil han fungere mye bedre enn mange andre hunder, bare vent å se:)

Vokting vil komme, graden av den er genetisk og miljø. Ha mye besøk hjemme det første året. BB generaliserer ikke så lett og trenger derfor møte alle typer mennesker, og trenger å møte de i alle typer settinger.

Min Canario hilste som en golden når besøk kom hjem til oss, om vi mennesker var hjemme eller ikke, hadde ingen forskjell for seg. Han tok imot alle med suss. Ja det kom folk inn når vi hadde glemt å låse døre i det vi forlot huset, og hunden kjente ikke disse, ved flere annledninger.

Men gjorde du forsøk på å nærme han i bilen var det en helt annen hund du møtte, overhode ikke villig til å hilse, kun vokte.

Masse lykke til IW. Nyt det lille nurket mens du kan, han har snart vokst seg stor :heart:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder å hilse på hunder langs gaten, så vil jeg i hovedsak sagt nei, jobb med kontakten. Men se ann eier og hund, er eier avslappet og hunden demper, så kan det være greit. Men vurder selvsagt din hund. Er din hund blitt trygg osv. Og avslutt mens det er gøy, før valpen blir sliten, og velg deg ut ett par hunder dere hilser på, mens andre passerer dere uten å hilse. Igjen BB generaliserer dårlig så hunder av varierende utseende lønner seg:)

I hovedsak vill jeg brukt dette for å finne gode hundevenner i nabolaget som du kan møte andre steder for fri-slipp og kaffe kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi fått tak i litt grunnleggende utstyr!

Kjøpte to forskjellige justerbare halsbånd, han vokser vel ut av det første ganske raskt vil jeg tro. Så kan han heller få litt fine når nakken er mer ferdig :)

stuff.jpg

stuff2.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argh!! Det visste jeg ikke :( Visste han måtte ha noe ID-merking men æsj... jaja, kan vel ikke annet enn å sparke meg på leggen for å ikke sjekke akkurat hvordan reglene er.

Jeg får stikke innom igjen en annen dag. Er det godt nok med sånn liten greie man kan putte papirlapp i?

dogid.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...