"labradorisering" av enkelte hunderaser?

[Zitka]

Bare for å sagt det, så mener jeg at labradorisering er at man ordner rasene slik at de passer flest mulig.. Det har ingenting med håndterbarhet

Og det har skjedd mange raser, og er en uting i mine øyne.. Spesielt når rasen kjennetegn blir borte..

[Yodel]

Huff nei, nå ble jeg lei meg. Hvor i all verden har man fått det for seg at dommere måtte bruke hansker? Det høres jo helt absurd ut?

Det har skjedd mye positivt med gemyttet på basenjien de siste årene. Men en basenji har aldri skullet være aggressiv. Der de kom fra i den afrikanske bushen ble slike hunder drept, det var ikke rom for slike hunder- ei heller i bushen.

Aggresjon er ikke noe som er typisk for rasen. Den skal være vennelig men reservert mot fremmede, og det kan vi fint bevare.

Noen basenjier går nå over mot å være hoppende glade i alt av mennesker, og det er vel heller der diskusjonen bør ligge.

Er det egentlig rasetypisk med overivrige hoppende glade basenjier liksom? Aggresjon eller hunder som ikke fungerer i samfunnet har det bedre som døde.

Etter min mening kan man fint ha glade og menneksekjære basenjier som oppsøker fremmedkontakt , bare man ikke mister jodlingen, særegenheten og humoren på veien

[simira]

Huff nei, nå ble jeg lei meg. Hvor i all verden har man fått det for seg at dommere måtte bruke hansker? Det høres jo helt absurd ut?

Det har skjedd mye positivt med gemyttet på basenjien de siste årene. Men en basenji har aldri skullet være aggressiv. Der de kom fra i den afrikanske bushen ble slike hunder drept, det var ikke rom for slike hunder- ei heller i bushen.

Aggresjon er ikke noe som er typisk for rasen. Den skal være vennelig men reservert mot fremmede, og det kan vi fint bevare.

Noen basenjier går nå over mot å være hoppende glade i alt av mennesker, og det er vel heller der diskusjonen bør ligge.

Er det egentlig rasetypisk med overivrige hoppende glade basenjier liksom? Aggresjon eller hunder som ikke fungerer i samfunnet har det bedre som døde.

Etter min mening kan man fint ha glade og menneksekjære basenjier som oppsøker fremmedkontakt , bare man ikke mister jodlingen, særegenheten og humoren på veien

Jeg tenker vel at aggresjon ikke er typisk for rasen, MEN en "reaksjon" som lett kan komme når man vil tvinge en urhund fra den afrikanske bushen til å bo i byleilighet og leve det livet som det medfører. Tenker jeg.

[Bananen]

Huff nei, nå ble jeg lei meg. Hvor i all verden har man fått det for seg at dommere måtte bruke hansker? Det høres jo helt absurd ut?

Det har skjedd mye positivt med gemyttet på basenjien de siste årene. Men en basenji har aldri skullet være aggressiv.

Nei, jeg synes også det høres veldig brutalt ut, men vi får kanskje vite mer senere?

Ellers synes jeg ikke rasepresentasjonen på Canis rettferdiggjør skepsisen til mange folk heller. Der biting er beste forsvar?

http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=130

[Snøfrost]

Litt OT, men jeg kom plutselig til å tenke på mine første samtale med en eller annen Basenji oppdretter. Jeg aner ikke hvem vedkommende er/var og det er ganske mange år siden. Alle spisshunder og urhunder har alltid vært interessante hunder for meg. Dette var mitt første møte med levende Basenjier. Siden jeg allerede hadde en Siberian og ikke hadde tenkt å slutte med det spurte jeg vedkommende om hvordan de var med andre hunder. Svaret jeg fikk gjorde at jeg aldri igjen har vurdert rasen...

Vedkommende sa at hennes 5? Basenjier kunne INGEN gå samme for da sloss de. Skulle man ha Basenji måtte den enten være aleinehund eller så måtte man dele huset/leiligheten.

Nå har jeg jo seinere funnet ut at virkeligheten ikke er helt slik, men det hørtes absolutt ikke ut som en hund jeg kunne tenke meg slik den beskrevet den gang av en som hadde rasen selv.

Også seinere har jeg kommet over rasebeskrivelser som nesten virker til å ha som hensikt å skremme folk vekk fra rasen. Det er ikke måte på hvor sære, sarte, sta, egenartede, vanskelige, umulige og smålig aggressive disse hundene skal være enkelte steder jeg har lest. Andre plasser høres den nesten ut som en "allemannshund".

Så har kanskje Basenjifolket (det historiske?) selv sørget for ryktene om den uhåndterlige, småaggressive hunden som ikke kan fungere i normale familier?

Jeg bare lurer.

Det er jo mye rykter om min rase også, og det er jo noen med SH som underbygger noen av ryktene fordi de synes det er tøft, ellerhvadetmåttevære

[Yodel]

Nei, jeg er enig i at Canis sin rasebeskrivelse ikke passer på de fleste basenjier, og det er fler enn meg som har reagert på den. Det er mange som har mistet gode valpekjøpere grunnet den. Klubben har prøvd å skrive til Canis for å be dem om å endre den, men de vil ikke høre

Det er dog mye i den som stemmer godt og er fint og riktig skrevet også. Noe burde definitivt blitt moderert, da det heller passer noen "utskudd" enn rasen generelt.

Snøfrost: Vi har tidvis en liten flokk på 4-6 basenjier her. Alle i samme rom. Noen bor her ikke fast, men kommer og går som "besøkshunder". (Mammas hannhund, hunder vi del-eier, tisper som skal ha kull o.a.) Det er hannhunder og tisper om hverandre- somoftest i samme rom. Nada problemo

Nå skal det sies at dette er hunder sm har møtt hverandre jevnlig siden de var små. Å sette en fremmed (voksen) hund inn i en sammensveiset basenjiflokk fungerer nok dårlig.

[Wednesday]

Huff nei, nå ble jeg lei meg. Hvor i all verden har man fått det for seg at dommere måtte bruke hansker? Det høres jo helt absurd ut?

Det har skjedd mye positivt med gemyttet på basenjien de siste årene. Men en basenji har aldri skullet være aggressiv. Der de kom fra i den afrikanske bushen ble slike hunder drept, det var ikke rom for slike hunder- ei heller i bushen.

Aggresjon er ikke noe som er typisk for rasen. Den skal være vennelig men reservert mot fremmede, og det kan vi fint bevare.

Noen basenjier går nå over mot å være hoppende glade i alt av mennesker, og det er vel heller der diskusjonen bør ligge.

Er det egentlig rasetypisk med overivrige hoppende glade basenjier liksom? Aggresjon eller hunder som ikke fungerer i samfunnet har det bedre som døde.

Etter min mening kan man fint ha glade og menneksekjære basenjier som oppsøker fremmedkontakt , bare man ikke mister jodlingen, særegenheten og humoren på veien

Jeg hadde tenkt å ligge unna denne diskusjonen, for jeg blir også veldig lei meg. Føler at mange har fått et helt feil inntrykk av rasen. Kjenner ikke igjen dette med at "angrep er det beste forsvar" osv... Så takk til deg Yodel Klart de aldri skal være aggressive mot mennesker. Jeg hadde aldri villet ha en slik hund.

Mine hunder er ikke særlig reserverte overfor fremmede. De liker stort sett alle mennesker og vil veldig gjerne hilse. Men tispa mi liker ikke andre tisper... Hun kan fint omgås veldig unge tisper og høflige hannhunder, men voksne tisper kan godt dø for hennes del, og frekke hannhunder blir satt kraftig på plass. Sånn er det jo veldig mange tisper som er, uavhengig av rase.

Nei, jeg synes også det høres veldig brutalt ut, men vi får kanskje vite mer senere?

Ellers synes jeg ikke rasepresentasjonen på Canis rettferdiggjør skepsisen til mange folk heller. Der biting er beste forsvar?

http://www.canis.no/....php?raseid=130

Jeg liker virkelig ikke den rasepresentasjonen på Canis. Den har irritert meg så lenge jeg har kjent til rasen. Den stemmer ikke! På tide å bytte ut. Bytt den ut med rasepresentasjonen som var i Hundesport nylig! Den var litt mer balansert, synes jeg.

[Strøssel]

Tolleren min er snill som ett lam . men engang når han var ute i hagen og jeg var inne og gjorde noe ( hagen er inngjerda ) så kom det noen type ungdomsgjeng (vi bodde vedsiden av fotballstadion til Hønefoss) å begynte å slå han med en pinne (..) å da "advarte han de med og "snappe" han ene i hånden ... Men da ble jeg egentliig litt glad for jeg vet han ikke gjør det med barn , men visste ikke hvordan han var på ungdommer, og det var godt og se att han ikke fant seg i det .. ( han biter ikke hardt , du merker det såvidt.)

Edit : ble litt rotete men...

Endret 25. April 2012 av Strøssel

[Yodel]

Jeg hadde tenkt å ligge unna denne diskusjonen, for jeg blir også veldig lei meg. Føler at mange har fått et helt feil inntrykk av rasen. Kjenner ikke igjen dette med at "angrep er det beste forsvar" osv... Så takk til deg Yodel Klart de aldri skal være aggressive mot mennesker. Jeg hadde aldri villet ha en slik hund.

Mine hunder er ikke særlig reserverte overfor fremmede. De liker stort sett alle mennesker og vil veldig gjerne hilse. Men tispa mi liker ikke andre tisper... Hun kan fint omgås veldig unge tisper og høflige hannhunder, men voksne tisper kan godt dø for hennes del, og frekke hannhunder blir satt kraftig på plass. Sånn er det jo veldig mange tisper som er, uavhengig av rase.

Jeg liker virkelig ikke den rasepresentasjonen på Canis. Den har irritert meg så lenge jeg har kjent til rasen. Den stemmer ikke! På tide å bytte ut. Bytt den ut med rasepresentasjonen som var i Hundesport nylig! Den var litt mer balansert, synes jeg.

Takk, de fleste som kjenner basenjien nå deler heldigvis samme syn, men de som ikke kjenner rasen kan fort få feil inntrykk av slike rykter, og av de raserepresentantene som ikke er helt gode- for det skal ikke legge under en stol at det finnes individer av rasen som ikke er helt slik de skal være, slik det er i alle raser.

Det som må presiseres er at det ikke er normalen.

Takk for gode ord om rasepresentasjonen i hundesport- jeg/ vi har fått mye positiv tilbakemelding på den, og det settes pris på

[Kaja]

Huff nei, nå ble jeg lei meg. Hvor i all verden har man fått det for seg at dommere måtte bruke hansker? Det høres jo helt absurd ut?

Det har skjedd mye positivt med gemyttet på basenjien de siste årene. Men en basenji har aldri skullet være aggressiv. Der de kom fra i den afrikanske bushen ble slike hunder drept, det var ikke rom for slike hunder- ei heller i bushen.

Aggresjon er ikke noe som er typisk for rasen. Den skal være vennelig men reservert mot fremmede, og det kan vi fint bevare.

Noen basenjier går nå over mot å være hoppende glade i alt av mennesker, og det er vel heller der diskusjonen bør ligge.

Er det egentlig rasetypisk med overivrige hoppende glade basenjier liksom? Aggresjon eller hunder som ikke fungerer i samfunnet har det bedre som døde.

Etter min mening kan man fint ha glade og menneksekjære basenjier som oppsøker fremmedkontakt , bare man ikke mister jodlingen, særegenheten og humoren på veien

Huff nei, nå ble jeg lei meg. Hvor i all verden har man fått det for seg at dommere måtte bruke hansker? Det høres jo helt absurd ut?

Det har skjedd mye positivt med gemyttet på basenjien de siste årene. Men en basenji har aldri skullet være aggressiv. Der de kom fra i den afrikanske bushen ble slike hunder drept, det var ikke rom for slike hunder- ei heller i bushen.

Aggresjon er ikke noe som er typisk for rasen. Den skal være vennelig men reservert mot fremmede, og det kan vi fint bevare.

Noen basenjier går nå over mot å være hoppende glade i alt av mennesker, og det er vel heller der diskusjonen bør ligge.

Er det egentlig rasetypisk med overivrige hoppende glade basenjier liksom? Aggresjon eller hunder som ikke fungerer i samfunnet har det bedre som døde.

Etter min mening kan man fint ha glade og menneksekjære basenjier som oppsøker fremmedkontakt , bare man ikke mister jodlingen, særegenheten og humoren på veien

LIKER!

Nå har jo jeg hatt to totale ytterpungter, Cosmo den gale og Rio den snilleste, om jeg kan si det på den måten.

Cosmo godtok så godt som ingenting, Rio godtar alt av alle. Alikevel vil jeg si at de to er utrolig like på sære basenjiting, de har de samme taktene, gjør ting på samme måte osv osv.

Rio er helt klart den jeg foretrekker best, han er så snill, så godt og så glad (når han er i kjente omgivelser). I ukjente omgivelser er han tilbakeholden og han trenger ikke å hilse på folk, selvom han er nysgjerrig. Han er likeglad rett og slett.

Jeg vil ikke si at Rio er en labradorisert basenji, snill og grei og enkel ja, men sær og katteaktig som en basenji skal være (som jeg har fått intrykk av). Jeg syns det er viktig at raser beholder sine egenskaper uten å bli "labradorisert", agressivitet har ikke noe å gjøre på noen raser.

At basenjien har egene meninger er det vel ingen tvil om, men det er MÅTEN de sier fra på som er viktig, tenker jeg.

[Stine]

Hva er forskjellen mellom en Labrador og en "staff", om vi ser bort fra samkjønns/hundeaggresjon? Er ikke "staffen" oversosial mot mennesker, grei å motivere med mat og lek, happy go lucky trivelig turhund og tar lydighetstrening allright? Ser ikke den store forskjellen utover det?

Ganske likt hvis vi ser bort ifra ja, men nå vil ikke jeg se bort ifra. Helt likt er det jo heller ikke, en ordentlig Staff skal være mer intens og skal aldri gi opp. I mine øyne.

[Aya]

En hund er da ikke nødvendigvis farlig eller utrygg bare fordi ikke alle evner å håndtere den. Jeg har stort sett hatt raser som anses som "håndterbare", men det betyr ikke at alle og enhver kan passe dem. Og da er det ikke bite-terskel og denslags scenearioer det går på, men om hundene ivaretas på en slik måte at de ikke stikker av, feks. Fa jeg har bla raser som lett tar av.

Sånne ting som å stikke av, jaktlyst o.l. er ikke det jeg snakker om her. Jeg har også hatt hunder som lett stikker, som vil jage det den finner eller som kan finne på å knerte en katt eller to, hunder som av ulike grunner ikke hvem som helst kunne eid. Det jeg legger i håndtering er type dommere som skal sjekke tenner, dyrleger som skal kunne utføre undersøkelser som kanskje ikke er behagelige, mennesker som er usikre/redde og som allikevel skal kunne hilse (noen hunder reagerer jo veldig på usikre mennesker). Jeg vil ha hunder som selv om de er lett antennelige skal kunne luftes, håndteres og omgås alle slags mennesker uten at de utgjør en risiko. Av de hundene jeg har hatt er det forøvrig den rasen som regnes som enklest som er den hunden ikke alle kan håndtere, fordi hun fort blir usikker selv.

[Gjest]

Hva er forskjellen mellom en Labrador og en "staff", om vi ser bort fra samkjønns/hundeaggresjon? Er ikke "staffen" oversosial mot mennesker, grei å motivere med mat og lek, happy go lucky trivelig turhund og tar lydighetstrening allright? Ser ikke den store forskjellen utover det?

Dette er fullstendig kunnskapsløst. Kom ikke og fortell meg at bikkja mi ikke har særpreg både på rase og individsnivå. Uansett rase vil du alltid finne særpreg og individer som oser personlighet.

Jeg skrev "For MIN del". Jeg har hatt labrador, og har flere i familien min som har det. De er søte og greie hunder -men JEG syns at labrador for MIN del, er en kjedelig rase.

Du må gjerne tro det er kunnskapsløshet - men ganske usaklig argument i en diskusjon syns jeg. Jeg snakker ikke om din hund og hva den betyr for deg, men om hva JEG mener om labrador som rase for MEG.

[Aya]

Jeg skrev "For MIN del". Jeg har hatt labrador, og har flere i familien min som har det. De er søte og greie hunder -men JEG syns at labrador for MIN del, er en kjedelig rase.

Du må gjerne tro det er kunnskapsløshet - men ganske usaklig argument i en diskusjon syns jeg. Jeg snakker ikke om din hund og hva den betyr for deg, men om hva JEG mener om labrador som rase for MEG.

Det er lov Jeg synes det samme om både collie korthår/langhår og sheltie - de er sjarmerende og søte og morsomme, men det er litt for lite hund for meg etter min erfaring.

[Benedicte]

Grunnen til at jeg vil ha basenji er på grunn av dens særegenhet: jodlingen, intelligensen og en eleganse som er ikke-eksisterende i mine nåværende hunder En basenji er i mine øyne en hund som gjerne søker kontakt om den vil, men ikke er oversosial, innpåsliten eller masete. Det særpreget ønsker jeg i min neste hund, og en slik hund passer også godt inn i dagens samfunn!

Derimot forstår jeg at folk heller mer og mer mot "labradorisering" av raser - labrador er jo en så fin happygolucky-hund som er ekstremt tilpasningsdyktig! Men særpreg på raser vil jeg selvsagt allikevel beholde

[Snøfrost]

Snøfrost: Vi har tidvis en liten flokk på 4-6 basenjier her. Alle i samme rom. Noen bor her ikke fast, men kommer og går som "besøkshunder". (Mammas hannhund, hunder vi del-eier, tisper som skal ha kull o.a.) Det er hannhunder og tisper om hverandre- somoftest i samme rom. Nada problemo

Nå skal det sies at dette er hunder sm har møtt hverandre jevnlig siden de var små. Å sette en fremmed (voksen) hund inn i en sammensveiset basenjiflokk fungerer nok dårlig.

Som jeg skrev: Nå har jeg jo seinere funnet ut at virkeligheten ikke er helt slik

Så jeg er klar over at damen jeg den gang møtte antagelig ikke hadde en flokk med Basenjier som tilsvarer hvordan alle andre er. Men dette er som sagt også ganske mange år siden, så det er jo mulig at rasen har blitt en smule mildere siden da? eller hadde bare denne personen et uheldig utvalg?

Uansett, hadde jeg virkelig ønsket en Basenji pr idag, så hadde jeg uten tvil kjøpt en. Men ser ikke helt for meg at den passer inn her, og det gjør ikke en Keeshond heller for den saks skyld.

[pippin]

Jeg synes det er HELT greit at noen raser har særegenheter så lenge det ikke blir farlig. Å ha en hund som er sky eller uinteressert i mennesker på den måten at den ikke bryr seg så mye om noen vil hilse osv ser jeg ikke problemet med. Jeg synes alle hunder bør aksptere håndtering uten å ta til tennene. Gjør de det synes jeg ikke de har noe her å gjøre egentlig.

[Mud]

Fryktelig svart/hvitt bilde man har av hva en rase er her da?

Men først: labradorer er ikke nødvendigvis en ukomplisert rase, jeg har møtt flere eksemplarer jeg har tenkt at jeg aldri hadde orket å ha i hus rett og slett pga energien og styrken. Det er en voldsom og krevende hund.

Og så: at en hund av en rase er sosial el håndterbar gjør den ikke til en annen rase.

Det er tusen små ting som gjør at Mozza og Loke er ekstremt forskjellige til tross for at de begge er/var sosiale.

Det er noe helt annet å ha en Bedlington Terrier i hus, enn det er å ha en belger eller jack russel i hus.

Jeg synes det er helt absurd å tro at en rase blir forringet av at man avler frem mer sosiale/håndterbare hunder.

Det er stooor forskjell på en vorsteh og en mops, men begge rasene er sosiale liksom.

Så teit..

Edit; endret en helt sinnsyk formulering..

[Guest 2ne]

Enig med Loke, disse trådene blir veldig sort/hvite. Jeg ønsker f.eks at belgeren er litt mer sosial enn den er i nå (gjennomsnittet av de, jeg kjenner belgere som er sosiale også), eller, mest av alt skulle jeg ønske at folk ikke kalte ei bikkje som var redd folk for "reservert" (uavhengig av rase, btw), men jeg unner ingen rase eller hundeindivid å være aggressive eller redd for folk, for folk er noe de er nødt til å forholde seg til i en eller annen form, liksom.

At jeg ønsker belgeren mer sosial, betyr ikke at jeg vil at den skal være som labrador eller kelpie - eller puddelen, for den saks skyld, hun er skrekkelig sosial, hun kjenner alle hun, og blir like ekstatisk av lykke samme hvem som hilser på henne :rolleyes2: Nora f.eks er sosial nok, hun finner seg i at folk tar henne med seg, hun finner seg i at folk bøyer seg over henne og hilser på de, og hun finner seg i å bli håndtert av fremmede. Hun er en myk sjel, så hun trykker litt, men hun trekker seg ikke og hun prøver helt klart ikke å bite - da føler jeg at jeg hadde feila skikkelig i oppdragelsen av henne, eller at hun var så skrap at hun kanskje burde fått ei kule i panna. Igjen, folk er noe de er nødt til å forholde seg til når de lever i et samfunn, liksom.

Alaska huskyen var reservert. Han var ikke redd folk, men han brydde seg fint lite om dem. Folk kunne mer enn gjerne ta på han, men det engasjerte han ikke bittelitt engang, det var nesten så han gjespa av kjedsomhet, liksom. Når det kom folk på besøk, så lå han gjerne midt i gangen, sånn at folk måtte gå over han, for reise seg for å hilse, det gadd han ikke. Han var sånn ovenfor oss som bodde sammen med han også, jeg husker Belgerpia passet han og Hero for meg en langhelg, og når jeg kom for å hente de, så var Hero overlykkelig over at jeg fant han igjen (teite bikkja *ler*), mens Tommy konstaterte at jeg var der, så gikk han for å pisse på noe. Snakk om å være likegyldig, lille svikerbikkja..

Selv om jeg liker raser med humor, som puddel og belger, så ønsker jeg ikke at de skal bli likere, eller som det blir kalt i denne tråden - labradorisert (jeg hadde forøvrig blitt dritfornærma om noen omtalte min rase sånn, som at det var en dårlig ting at andre raser ble avlet så de lignet på min rase. Greit at ikke alle raser passer for alle, men måten det sies på her, får det jo nesten til å høres ut som at det er neagtivt at en hund er omgjengelig og liker folk). Jeg liker belgeren fordi den er belger, og da mener jeg hele pakka, både det mentale og det fysiske. Jeg liker puddelen fordi den er puddel. hadde jeg ønsket meg en belger til, så ville jeg jo kjøpt meg en belger til, fremfor puddel. Og ville jeg hatt en labrador, så hadde jeg kjøpt labrador (og det skal sies at labrador faktisk er på lista over potensielle raser hvis jeg ikke skal ha noen av de jeg ser på nå - jeg liker de jeg).

Det er fullt mulig å like to ting på en gang - jeg er f.eks glad i både fløtegratinerte poteter og pommes frites, og selv om begge deler er poteter, så er det ikke likt. Det blir noe av det samme med forskjellige raser, selv om det er hunder, selv om de har lignende egenskaper, så er det ikke likt - og de forskjellene kan like gjerne være det man liker med de, som at likhetene er det.

[Mud]

(jeg hadde forøvrig blitt dritfornærma om noen omtalte min rase sånn, som at det var en dårlig ting at andre raser ble avlet så de lignet på min rase. Greit at ikke alle raser passer for alle, men måten det sies på her, får det jo nesten til å høres ut som at det er neagtivt at en hund er omgjengelig og liker folk).

Helt enig..

Helt ærlig får jeg inntrykk av at enkelte tror at labradoren er en daff ferdig oppdratt rase.

Jeg ville heller anbefalt førstegangs hundeeiere en staffe enn en labrador hannhund.

En labrador hannhund i pubertet må virkelig oppdras. Neida, så er den kanskje ikke samkjønnsaggressiv, men den er stor, sterk, voldsom og ekstremt fokusert på visse ting. Den 'willing to please' greia, er mer 'willing to please my self'...

Jeg har møtt et par labradorer som har vært ekstremt mye hund. Og dessverre et par som har havnet hos folk som har trodd de har kjøpt seg en enkel hund.

Har en nydelig brun sak nedi gata her, og helt ærlig - jeg blir utslitt bare av å se på han. Han er bare vakker og bare god, men han er som et 30kg fyrverkeri med totalt manglende impulskontroll og mye muskler. Loke virket som en slappfisk i forhold liksom.

Labradorer er flotte hunder i de rette hender, men de bør ikke undervurderes.

[eva86]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men..

Azawakhen skal jo være meget reservert og har en stor grad av primitiv atferd.

Når jeg var på utstilling med Draka(azawakh) for ett år siden, stod jeg og * som har Azawakh og snakket med en dame om rasen. Da sa * at man ønsket få azawakhen til en mye mer vennligere hund mot fremmede mennesker.

Dette kan ikke jeg fatte og begripe, dersom man ønsker seg en labrador, kjøper man det.

Vi har såå mange forskjellige raser, men forskjellig gemytt, så hvorfor skal alle være like!?

Pinscheren er overlegen ovenfor fremmede, dette passer meg ypperlig!

Når jeg er på ridetur er jeg 110% sikker på at mine hunder ikke overfaller ett tilfeldig menneske på tur i skogen..

[Benedicte]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men..

Azawakhen skal jo være meget reservert og har en stor grad av primitiv atferd.

Når jeg var på utstilling med Draka(azawakh) for ett år siden, stod jeg og * som har Azawakh og snakket med en dame om rasen. Da sa * at man ønsket få azawakhen til en mye mer vennligere hund mot fremmede mennesker.

Dette kan ikke jeg fatte og begripe, dersom man ønsker seg en labrador, kjøper man det.

Vi har såå mange forskjellige raser, men forskjellig gemytt, så hvorfor skal alle være like!?

Reservert som i likegyldig eller reservert som i sky?

[Mud]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men..

Azawakhen skal jo være meget reservert og har en stor grad av primitiv atferd.

Når jeg var på utstilling med Draka(azawakh) for ett år siden, stod jeg og * som har Azawakh og snakket med en dame om rasen. Da sa * at man ønsket få azawakhen til en mye mer vennligere hund mot fremmede mennesker.

Dette kan ikke jeg fatte og begripe, dersom man ønsker seg en labrador, kjøper man det.

Vi har såå mange forskjellige raser, men forskjellig gemytt, så hvorfor skal alle være like!?

Pinscheren er overlegen ovenfor fremmede, dette passer meg ypperlig!

Når jeg er på ridetur er jeg 110% sikker på at mine hunder ikke overfaller ett tilfeldig menneske på tur i skogen..

Så det eneste som skiller Labradoren fra Azawakhen er graden av tilgjengelighet ovenfor fremmede?

[eva86]

Så det eneste som skiller Labradoren fra Azawakhen er graden av tilgjengelighet ovenfor fremmede?

Er det ikke det da? Du ser hvor jeg vil eller?!

De rasene vi har finnes i alle former. Utvendig og innvendig.

Det går fint ann finne en som passer, uten om å måtte gjøre om på alt av raser. Og enkelte linjer man kan kanskje holde seg unna, for å finne noe som heller mot det man vil.

Reservert som i likegyldig eller reservert som i sky?

Likegyldig vil jeg si, de har ikke ett behov for å hilse på gud og hverman.

[Gjest]

Helt enig..

Helt ærlig får jeg inntrykk av at enkelte tror at labradoren er en daff ferdig oppdratt rase.

Jeg ville heller anbefalt førstegangs hundeeiere en staffe enn en labrador hannhund.

En labrador hannhund i pubertet må virkelig oppdras. Neida, så er den kanskje ikke samkjønnsaggressiv, men den er stor, sterk, voldsom og ekstremt fokusert på visse ting. Den 'willing to please' greia, er mer 'willing to please my self'...

Jeg har møtt et par labradorer som har vært ekstremt mye hund. Og dessverre et par som har havnet hos folk som har trodd de har kjøpt seg en enkel hund.

Har en nydelig brun sak nedi gata her, og helt ærlig - jeg blir utslitt bare av å se på han. Han er bare vakker og bare god, men han er som et 30kg fyrverkeri med totalt manglende impulskontroll og mye muskler. Loke virket som en slappfisk i forhold liksom.

Labradorer er flotte hunder i de rette hender, men de bør ikke undervurderes.

Det var en fin måte å si det på Loke, innertier! Labradortispa mi er sta som et esel - opphøyd i n'te. Det er mer will to please i golden retrieveren i nabohuset som aldri har blitt trent på annen måte enn røsk i nakkeskinnet og "banking" - enn det er i labradoren min jeg har trent med halvveis klikkertrening og over hele fjøla utelukkende positivt med mat og lek. Hun gjør stort sett ting når det passer henne, allikevel. Turer med Labradoren min fortoner seg gjerne som en traurig affære, hun SKAL snuse, og uansett om jeg drar i henne, lokker eller står og venter - så er alt på hennes premisser. Dessuten elsker hun andre hunder og andre mennesker over alt på jord, all verdens kindereggtrening og saftige biffer hjelper ikke. Hun SKAL. Og hun får det også til, med et lavt tyngdepunkt og masse som DRAR. Første gangen mannfolket mitt gikk tur med henne så advarte jeg mot å la flexilina gå løs hvis bikkja så katter. "NEISHA" sier han, "æ klare da å holde igjen ". Jauda. Gjett hvem som regelrett fløy gjennom lufta, iallefall på tåspissene, når bikkja la til flekkings...

Så nei, labradoren er ikke noe unikum som (litt som border collien? ) kommer ferdig lydig, rolig og avbalansert. 4åringen min har et fullstendig avrøket korsbånd, men løper allikevel rundt med valpetulltak om man i et avdovna øyeblikk ikke passer på henne, og er fullstendig uten hemninger på tross av store smerter. Hun er så sta at hun ikke vil gå på do (hun får ikke gå i snøskavlene hun er vant med å tisse i) - og har derfor nesten holdt seg til forstoppelse. Jeg venter enda på at hun skal bli rolig og avbalansert, men jeg tror egentlig det aldri skjer

Og da har jeg ikke en gang begynt å nevne problemene jeg har med 33 kg svart masse som NEKTER å bli løftet inn og ut av bilen.... Da må man sprelle som en laks, da. Tror jeg har grodd ganske mange grå hår.

Hva med "goldenisering"? Hva er forskjellen på det og labradorisering?