Gå til innhold
Hundesonen.no

"labradorisering" av enkelte hunderaser?


Bananen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den behøver ikke å like å bli håndtert - men den skal akseptere det. Det mener jeg vi bør kunne forlange av alle rasene vi har rundt oss. Kan man ikke det så bort med skiten, spør du meg..

Fryktelig svart/hvitt bilde man har av hva en rase er her da? Men først: labradorer er ikke nødvendigvis en ukomplisert rase, jeg har møtt flere eksemplarer jeg har tenkt at jeg aldri hadde orket å h

Nå skal jeg være uvitenskaplig og ærlig: Jeg synes utilgjenglige hunder er ufyselige. Mitt intrykk er at også eierne av slike hunder blir litt brydd når hunden deres viser seg som et beist, så jeg ka

Huff nei, nå ble jeg lei meg. Hvor i all verden har man fått det for seg at dommere måtte bruke hansker? Det høres jo helt absurd ut?

Det har skjedd mye positivt med gemyttet på basenjien de siste årene. Men en basenji har aldri skullet være aggressiv. Der de kom fra i den afrikanske bushen ble slike hunder drept, det var ikke rom for slike hunder- ei heller i bushen.

Aggresjon er ikke noe som er typisk for rasen. Den skal være vennelig men reservert mot fremmede, og det kan vi fint bevare.

Noen basenjier går nå over mot å være hoppende glade i alt av mennesker, og det er vel heller der diskusjonen bør ligge.

Er det egentlig rasetypisk med overivrige hoppende glade basenjier liksom? Aggresjon eller hunder som ikke fungerer i samfunnet har det bedre som døde.

Etter min mening kan man fint ha glade og menneksekjære basenjier som oppsøker fremmedkontakt , bare man ikke mister jodlingen, særegenheten og humoren på veien :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff nei, nå ble jeg lei meg. Hvor i all verden har man fått det for seg at dommere måtte bruke hansker? Det høres jo helt absurd ut?

Det har skjedd mye positivt med gemyttet på basenjien de siste årene. Men en basenji har aldri skullet være aggressiv. Der de kom fra i den afrikanske bushen ble slike hunder drept, det var ikke rom for slike hunder- ei heller i bushen.

Aggresjon er ikke noe som er typisk for rasen. Den skal være vennelig men reservert mot fremmede, og det kan vi fint bevare.

Noen basenjier går nå over mot å være hoppende glade i alt av mennesker, og det er vel heller der diskusjonen bør ligge.

Er det egentlig rasetypisk med overivrige hoppende glade basenjier liksom? Aggresjon eller hunder som ikke fungerer i samfunnet har det bedre som døde.

Etter min mening kan man fint ha glade og menneksekjære basenjier som oppsøker fremmedkontakt , bare man ikke mister jodlingen, særegenheten og humoren på veien :heart:

Jeg tenker vel at aggresjon ikke er typisk for rasen, MEN en "reaksjon" som lett kan komme når man vil tvinge en urhund fra den afrikanske bushen til å bo i byleilighet og leve det livet som det medfører. Tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff nei, nå ble jeg lei meg. Hvor i all verden har man fått det for seg at dommere måtte bruke hansker? Det høres jo helt absurd ut?

Det har skjedd mye positivt med gemyttet på basenjien de siste årene. Men en basenji har aldri skullet være aggressiv.

Nei, jeg synes også det høres veldig brutalt ut, men vi får kanskje vite mer senere?

Ellers synes jeg ikke rasepresentasjonen på Canis rettferdiggjør skepsisen til mange folk heller. Der biting er beste forsvar?

http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=130

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men jeg kom plutselig til å tenke på mine første samtale med en eller annen Basenji oppdretter. Jeg aner ikke hvem vedkommende er/var og det er ganske mange år siden. Alle spisshunder og urhunder har alltid vært interessante hunder for meg. Dette var mitt første møte med levende Basenjier. Siden jeg allerede hadde en Siberian og ikke hadde tenkt å slutte med det spurte jeg vedkommende om hvordan de var med andre hunder. Svaret jeg fikk gjorde at jeg aldri igjen har vurdert rasen...

Vedkommende sa at hennes 5? Basenjier kunne INGEN gå samme for da sloss de. Skulle man ha Basenji måtte den enten være aleinehund eller så måtte man dele huset/leiligheten.

Nå har jeg jo seinere funnet ut at virkeligheten ikke er helt slik, men det hørtes absolutt ikke ut som en hund jeg kunne tenke meg slik den beskrevet den gang av en som hadde rasen selv.

Også seinere har jeg kommet over rasebeskrivelser som nesten virker til å ha som hensikt å skremme folk vekk fra rasen. Det er ikke måte på hvor sære, sarte, sta, egenartede, vanskelige, umulige og smålig aggressive disse hundene skal være enkelte steder jeg har lest. Andre plasser høres den nesten ut som en "allemannshund".

Så har kanskje Basenjifolket (det historiske?) selv sørget for ryktene om den uhåndterlige, småaggressive hunden som ikke kan fungere i normale familier?

Jeg bare lurer.

Det er jo mye rykter om min rase også, og det er jo noen med SH som underbygger noen av ryktene fordi de synes det er tøft, ellerhvadetmåttevære :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er enig i at Canis sin rasebeskrivelse ikke passer på de fleste basenjier, og det er fler enn meg som har reagert på den. Det er mange som har mistet gode valpekjøpere grunnet den. Klubben har prøvd å skrive til Canis for å be dem om å endre den, men de vil ikke høre :(

Det er dog mye i den som stemmer godt og er fint og riktig skrevet også. Noe burde definitivt blitt moderert, da det heller passer noen "utskudd" enn rasen generelt.

Snøfrost: Vi har tidvis en liten flokk på 4-6 basenjier her. Alle i samme rom. Noen bor her ikke fast, men kommer og går som "besøkshunder". (Mammas hannhund, hunder vi del-eier, tisper som skal ha kull o.a.) Det er hannhunder og tisper om hverandre- somoftest i samme rom. Nada problemo ;)

Nå skal det sies at dette er hunder sm har møtt hverandre jevnlig siden de var små. Å sette en fremmed (voksen) hund inn i en sammensveiset basenjiflokk fungerer nok dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff nei, nå ble jeg lei meg. Hvor i all verden har man fått det for seg at dommere måtte bruke hansker? Det høres jo helt absurd ut?

Det har skjedd mye positivt med gemyttet på basenjien de siste årene. Men en basenji har aldri skullet være aggressiv. Der de kom fra i den afrikanske bushen ble slike hunder drept, det var ikke rom for slike hunder- ei heller i bushen.

Aggresjon er ikke noe som er typisk for rasen. Den skal være vennelig men reservert mot fremmede, og det kan vi fint bevare.

Noen basenjier går nå over mot å være hoppende glade i alt av mennesker, og det er vel heller der diskusjonen bør ligge.

Er det egentlig rasetypisk med overivrige hoppende glade basenjier liksom? Aggresjon eller hunder som ikke fungerer i samfunnet har det bedre som døde.

Etter min mening kan man fint ha glade og menneksekjære basenjier som oppsøker fremmedkontakt , bare man ikke mister jodlingen, særegenheten og humoren på veien :heart:

Jeg hadde tenkt å ligge unna denne diskusjonen, for jeg blir også veldig lei meg. Føler at mange har fått et helt feil inntrykk av rasen. Kjenner ikke igjen dette med at "angrep er det beste forsvar" osv... Så takk til deg Yodel :) Klart de aldri skal være aggressive mot mennesker. Jeg hadde aldri villet ha en slik hund.

Mine hunder er ikke særlig reserverte overfor fremmede. De liker stort sett alle mennesker og vil veldig gjerne hilse. Men tispa mi liker ikke andre tisper... Hun kan fint omgås veldig unge tisper og høflige hannhunder, men voksne tisper kan godt dø for hennes del, og frekke hannhunder blir satt kraftig på plass. Sånn er det jo veldig mange tisper som er, uavhengig av rase.

Nei, jeg synes også det høres veldig brutalt ut, men vi får kanskje vite mer senere?

Ellers synes jeg ikke rasepresentasjonen på Canis rettferdiggjør skepsisen til mange folk heller. Der biting er beste forsvar?

http://www.canis.no/....php?raseid=130

Jeg liker virkelig ikke den rasepresentasjonen på Canis. Den har irritert meg så lenge jeg har kjent til rasen. Den stemmer ikke! På tide å bytte ut. Bytt den ut med rasepresentasjonen som var i Hundesport nylig! Den var litt mer balansert, synes jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren min er snill som ett lam . men engang når han var ute i hagen og jeg var inne og gjorde noe ( hagen er inngjerda ) så kom det noen type ungdomsgjeng (vi bodde vedsiden av fotballstadion til Hønefoss) å begynte å slå han med en pinne (..) å da "advarte han de med og "snappe" han ene i hånden ... Men da ble jeg egentliig litt glad for jeg vet han ikke gjør det med barn , men visste ikke hvordan han var på ungdommer, og det var godt og se att han ikke fant seg i det .. ( han biter ikke hardt , du merker det såvidt.)

Edit : ble litt rotete men...

Endret av Strøssel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tenkt å ligge unna denne diskusjonen, for jeg blir også veldig lei meg. Føler at mange har fått et helt feil inntrykk av rasen. Kjenner ikke igjen dette med at "angrep er det beste forsvar" osv... Så takk til deg Yodel :) Klart de aldri skal være aggressive mot mennesker. Jeg hadde aldri villet ha en slik hund.

Mine hunder er ikke særlig reserverte overfor fremmede. De liker stort sett alle mennesker og vil veldig gjerne hilse. Men tispa mi liker ikke andre tisper... Hun kan fint omgås veldig unge tisper og høflige hannhunder, men voksne tisper kan godt dø for hennes del, og frekke hannhunder blir satt kraftig på plass. Sånn er det jo veldig mange tisper som er, uavhengig av rase.

Jeg liker virkelig ikke den rasepresentasjonen på Canis. Den har irritert meg så lenge jeg har kjent til rasen. Den stemmer ikke! På tide å bytte ut. Bytt den ut med rasepresentasjonen som var i Hundesport nylig! Den var litt mer balansert, synes jeg.

Takk, de fleste som kjenner basenjien nå deler heldigvis samme syn, men de som ikke kjenner rasen kan fort få feil inntrykk av slike rykter, og av de raserepresentantene som ikke er helt gode- for det skal ikke legge under en stol at det finnes individer av rasen som ikke er helt slik de skal være, slik det er i alle raser.

Det som må presiseres er at det ikke er normalen.

Takk for gode ord om rasepresentasjonen i hundesport- jeg/ vi har fått mye positiv tilbakemelding på den, og det settes pris på :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff nei, nå ble jeg lei meg. Hvor i all verden har man fått det for seg at dommere måtte bruke hansker? Det høres jo helt absurd ut?

Det har skjedd mye positivt med gemyttet på basenjien de siste årene. Men en basenji har aldri skullet være aggressiv. Der de kom fra i den afrikanske bushen ble slike hunder drept, det var ikke rom for slike hunder- ei heller i bushen.

Aggresjon er ikke noe som er typisk for rasen. Den skal være vennelig men reservert mot fremmede, og det kan vi fint bevare.

Noen basenjier går nå over mot å være hoppende glade i alt av mennesker, og det er vel heller der diskusjonen bør ligge.

Er det egentlig rasetypisk med overivrige hoppende glade basenjier liksom? Aggresjon eller hunder som ikke fungerer i samfunnet har det bedre som døde.

Etter min mening kan man fint ha glade og menneksekjære basenjier som oppsøker fremmedkontakt , bare man ikke mister jodlingen, særegenheten og humoren på veien :heart:

Huff nei, nå ble jeg lei meg. Hvor i all verden har man fått det for seg at dommere måtte bruke hansker? Det høres jo helt absurd ut?

Det har skjedd mye positivt med gemyttet på basenjien de siste årene. Men en basenji har aldri skullet være aggressiv. Der de kom fra i den afrikanske bushen ble slike hunder drept, det var ikke rom for slike hunder- ei heller i bushen.

Aggresjon er ikke noe som er typisk for rasen. Den skal være vennelig men reservert mot fremmede, og det kan vi fint bevare.

Noen basenjier går nå over mot å være hoppende glade i alt av mennesker, og det er vel heller der diskusjonen bør ligge.

Er det egentlig rasetypisk med overivrige hoppende glade basenjier liksom? Aggresjon eller hunder som ikke fungerer i samfunnet har det bedre som døde.

Etter min mening kan man fint ha glade og menneksekjære basenjier som oppsøker fremmedkontakt , bare man ikke mister jodlingen, særegenheten og humoren på veien :heart:

LIKER!

Nå har jo jeg hatt to totale ytterpungter, Cosmo den gale og Rio den snilleste, om jeg kan si det på den måten.

Cosmo godtok så godt som ingenting, Rio godtar alt av alle. Alikevel vil jeg si at de to er utrolig like på sære basenjiting, de har de samme taktene, gjør ting på samme måte osv osv.

Rio er helt klart den jeg foretrekker best, han er så snill, så godt og så glad (når han er i kjente omgivelser). I ukjente omgivelser er han tilbakeholden og han trenger ikke å hilse på folk, selvom han er nysgjerrig. Han er likeglad rett og slett.

Jeg vil ikke si at Rio er en labradorisert basenji, snill og grei og enkel ja, men sær og katteaktig som en basenji skal være (som jeg har fått intrykk av). Jeg syns det er viktig at raser beholder sine egenskaper uten å bli "labradorisert", agressivitet har ikke noe å gjøre på noen raser.

At basenjien har egene meninger er det vel ingen tvil om, men det er MÅTEN de sier fra på som er viktig, tenker jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er forskjellen mellom en Labrador og en "staff", om vi ser bort fra samkjønns/hundeaggresjon? Er ikke "staffen" oversosial mot mennesker, grei å motivere med mat og lek, happy go lucky trivelig turhund og tar lydighetstrening allright? Ser ikke den store forskjellen utover det?

Ganske likt hvis vi ser bort ifra ja, men nå vil ikke jeg se bort ifra. Helt likt er det jo heller ikke, en ordentlig Staff skal være mer intens og skal aldri gi opp. I mine øyne.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund er da ikke nødvendigvis farlig eller utrygg bare fordi ikke alle evner å håndtere den. Jeg har stort sett hatt raser som anses som "håndterbare", men det betyr ikke at alle og enhver kan passe dem. Og da er det ikke bite-terskel og denslags scenearioer det går på, men om hundene ivaretas på en slik måte at de ikke stikker av, feks. Fa jeg har bla raser som lett tar av.

Sånne ting som å stikke av, jaktlyst o.l. er ikke det jeg snakker om her. Jeg har også hatt hunder som lett stikker, som vil jage det den finner eller som kan finne på å knerte en katt eller to, hunder som av ulike grunner ikke hvem som helst kunne eid. Det jeg legger i håndtering er type dommere som skal sjekke tenner, dyrleger som skal kunne utføre undersøkelser som kanskje ikke er behagelige, mennesker som er usikre/redde og som allikevel skal kunne hilse (noen hunder reagerer jo veldig på usikre mennesker). Jeg vil ha hunder som selv om de er lett antennelige skal kunne luftes, håndteres og omgås alle slags mennesker uten at de utgjør en risiko. Av de hundene jeg har hatt er det forøvrig den rasen som regnes som enklest som er den hunden ikke alle kan håndtere, fordi hun fort blir usikker selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er forskjellen mellom en Labrador og en "staff", om vi ser bort fra samkjønns/hundeaggresjon? Er ikke "staffen" oversosial mot mennesker, grei å motivere med mat og lek, happy go lucky trivelig turhund og tar lydighetstrening allright? Ser ikke den store forskjellen utover det?

Dette er fullstendig kunnskapsløst. Kom ikke og fortell meg at bikkja mi ikke har særpreg både på rase og individsnivå. Uansett rase vil du alltid finne særpreg og individer som oser personlighet.

Jeg skrev "For MIN del". Jeg har hatt labrador, og har flere i familien min som har det. De er søte og greie hunder -men JEG syns at labrador for MIN del, er en kjedelig rase.

Du må gjerne tro det er kunnskapsløshet - men ganske usaklig argument i en diskusjon syns jeg. Jeg snakker ikke om din hund og hva den betyr for deg, men om hva JEG mener om labrador som rase for MEG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev "For MIN del". Jeg har hatt labrador, og har flere i familien min som har det. De er søte og greie hunder -men JEG syns at labrador for MIN del, er en kjedelig rase.

Du må gjerne tro det er kunnskapsløshet - men ganske usaklig argument i en diskusjon syns jeg. Jeg snakker ikke om din hund og hva den betyr for deg, men om hva JEG mener om labrador som rase for MEG.

Det er lov :) Jeg synes det samme om både collie korthår/langhår og sheltie - de er sjarmerende og søte og morsomme, men det er litt for lite hund for meg etter min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg vil ha basenji er på grunn av dens særegenhet: jodlingen, intelligensen og en eleganse som er ikke-eksisterende i mine nåværende hunder :lol: En basenji er i mine øyne en hund som gjerne søker kontakt om den vil, men ikke er oversosial, innpåsliten eller masete. Det særpreget ønsker jeg i min neste hund, og en slik hund passer også godt inn i dagens samfunn!

Derimot forstår jeg at folk heller mer og mer mot "labradorisering" av raser - labrador er jo en så fin happygolucky-hund som er ekstremt tilpasningsdyktig! Men særpreg på raser vil jeg selvsagt allikevel beholde :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snøfrost: Vi har tidvis en liten flokk på 4-6 basenjier her. Alle i samme rom. Noen bor her ikke fast, men kommer og går som "besøkshunder". (Mammas hannhund, hunder vi del-eier, tisper som skal ha kull o.a.) Det er hannhunder og tisper om hverandre- somoftest i samme rom. Nada problemo ;)

Nå skal det sies at dette er hunder sm har møtt hverandre jevnlig siden de var små. Å sette en fremmed (voksen) hund inn i en sammensveiset basenjiflokk fungerer nok dårlig.

Som jeg skrev: Nå har jeg jo seinere funnet ut at virkeligheten ikke er helt slik ;)

Så jeg er klar over at damen jeg den gang møtte antagelig ikke hadde en flokk med Basenjier som tilsvarer hvordan alle andre er. Men dette er som sagt også ganske mange år siden, så det er jo mulig at rasen har blitt en smule mildere siden da? eller hadde bare denne personen et uheldig utvalg?

Uansett, hadde jeg virkelig ønsket en Basenji pr idag, så hadde jeg uten tvil kjøpt en. Men ser ikke helt for meg at den passer inn her, og det gjør ikke en Keeshond heller for den saks skyld.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er HELT greit at noen raser har særegenheter så lenge det ikke blir farlig. Å ha en hund som er sky eller uinteressert i mennesker på den måten at den ikke bryr seg så mye om noen vil hilse osv ser jeg ikke problemet med. Jeg synes alle hunder bør aksptere håndtering uten å ta til tennene. Gjør de det synes jeg ikke de har noe her å gjøre egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig svart/hvitt bilde man har av hva en rase er her da?

Men først: labradorer er ikke nødvendigvis en ukomplisert rase, jeg har møtt flere eksemplarer jeg har tenkt at jeg aldri hadde orket å ha i hus rett og slett pga energien og styrken. Det er en voldsom og krevende hund.

Og så: at en hund av en rase er sosial el håndterbar gjør den ikke til en annen rase.

Det er tusen små ting som gjør at Mozza og Loke er ekstremt forskjellige til tross for at de begge er/var sosiale.

Det er noe helt annet å ha en Bedlington Terrier i hus, enn det er å ha en belger eller jack russel i hus.

Jeg synes det er helt absurd å tro at en rase blir forringet av at man avler frem mer sosiale/håndterbare hunder.

Det er stooor forskjell på en vorsteh og en mops, men begge rasene er sosiale liksom.

Så teit..

Edit; endret en helt sinnsyk formulering..

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Loke, disse trådene blir veldig sort/hvite. Jeg ønsker f.eks at belgeren er litt mer sosial enn den er i nå (gjennomsnittet av de, jeg kjenner belgere som er sosiale også), eller, mest av alt skulle jeg ønske at folk ikke kalte ei bikkje som var redd folk for "reservert" (uavhengig av rase, btw), men jeg unner ingen rase eller hundeindivid å være aggressive eller redd for folk, for folk er noe de er nødt til å forholde seg til i en eller annen form, liksom.

At jeg ønsker belgeren mer sosial, betyr ikke at jeg vil at den skal være som labrador eller kelpie - eller puddelen, for den saks skyld, hun er skrekkelig sosial, hun kjenner alle hun, og blir like ekstatisk av lykke samme hvem som hilser på henne :rolleyes2: Nora f.eks er sosial nok, hun finner seg i at folk tar henne med seg, hun finner seg i at folk bøyer seg over henne og hilser på de, og hun finner seg i å bli håndtert av fremmede. Hun er en myk sjel, så hun trykker litt, men hun trekker seg ikke og hun prøver helt klart ikke å bite - da føler jeg at jeg hadde feila skikkelig i oppdragelsen av henne, eller at hun var så skrap at hun kanskje burde fått ei kule i panna. Igjen, folk er noe de er nødt til å forholde seg til når de lever i et samfunn, liksom.

Alaska huskyen var reservert. Han var ikke redd folk, men han brydde seg fint lite om dem. Folk kunne mer enn gjerne ta på han, men det engasjerte han ikke bittelitt engang, det var nesten så han gjespa av kjedsomhet, liksom. Når det kom folk på besøk, så lå han gjerne midt i gangen, sånn at folk måtte gå over han, for reise seg for å hilse, det gadd han ikke. Han var sånn ovenfor oss som bodde sammen med han også, jeg husker Belgerpia passet han og Hero for meg en langhelg, og når jeg kom for å hente de, så var Hero overlykkelig over at jeg fant han igjen (teite bikkja *ler*), mens Tommy konstaterte at jeg var der, så gikk han for å pisse på noe. Snakk om å være likegyldig, lille svikerbikkja..

Selv om jeg liker raser med humor, som puddel og belger, så ønsker jeg ikke at de skal bli likere, eller som det blir kalt i denne tråden - labradorisert (jeg hadde forøvrig blitt dritfornærma om noen omtalte min rase sånn, som at det var en dårlig ting at andre raser ble avlet så de lignet på min rase. Greit at ikke alle raser passer for alle, men måten det sies på her, får det jo nesten til å høres ut som at det er neagtivt at en hund er omgjengelig og liker folk). Jeg liker belgeren fordi den er belger, og da mener jeg hele pakka, både det mentale og det fysiske. Jeg liker puddelen fordi den er puddel. hadde jeg ønsket meg en belger til, så ville jeg jo kjøpt meg en belger til, fremfor puddel. Og ville jeg hatt en labrador, så hadde jeg kjøpt labrador (og det skal sies at labrador faktisk er på lista over potensielle raser hvis jeg ikke skal ha noen av de jeg ser på nå - jeg liker de jeg).

Det er fullt mulig å like to ting på en gang - jeg er f.eks glad i både fløtegratinerte poteter og pommes frites, og selv om begge deler er poteter, så er det ikke likt. Det blir noe av det samme med forskjellige raser, selv om det er hunder, selv om de har lignende egenskaper, så er det ikke likt - og de forskjellene kan like gjerne være det man liker med de, som at likhetene er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(jeg hadde forøvrig blitt dritfornærma om noen omtalte min rase sånn, som at det var en dårlig ting at andre raser ble avlet så de lignet på min rase. Greit at ikke alle raser passer for alle, men måten det sies på her, får det jo nesten til å høres ut som at det er neagtivt at en hund er omgjengelig og liker folk).

Helt enig..

Helt ærlig får jeg inntrykk av at enkelte tror at labradoren er en daff ferdig oppdratt rase.

Jeg ville heller anbefalt førstegangs hundeeiere en staffe enn en labrador hannhund.

En labrador hannhund i pubertet må virkelig oppdras. Neida, så er den kanskje ikke samkjønnsaggressiv, men den er stor, sterk, voldsom og ekstremt fokusert på visse ting. Den 'willing to please' greia, er mer 'willing to please my self'...

Jeg har møtt et par labradorer som har vært ekstremt mye hund. Og dessverre et par som har havnet hos folk som har trodd de har kjøpt seg en enkel hund.

Har en nydelig brun sak nedi gata her, og helt ærlig - jeg blir utslitt bare av å se på han. Han er bare vakker og bare god, men han er som et 30kg fyrverkeri med totalt manglende impulskontroll og mye muskler. Loke virket som en slappfisk i forhold liksom.

Labradorer er flotte hunder i de rette hender, men de bør ikke undervurderes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men..

Azawakhen skal jo være meget reservert og har en stor grad av primitiv atferd.

Når jeg var på utstilling med Draka(azawakh) for ett år siden, stod jeg og * som har Azawakh og snakket med en dame om rasen. Da sa * at man ønsket få azawakhen til en mye mer vennligere hund mot fremmede mennesker.

Dette kan ikke jeg fatte og begripe, dersom man ønsker seg en labrador, kjøper man det.

Vi har såå mange forskjellige raser, men forskjellig gemytt, så hvorfor skal alle være like!?

Pinscheren er overlegen ovenfor fremmede, dette passer meg ypperlig!

Når jeg er på ridetur er jeg 110% sikker på at mine hunder ikke overfaller ett tilfeldig menneske på tur i skogen..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men..

Azawakhen skal jo være meget reservert og har en stor grad av primitiv atferd.

Når jeg var på utstilling med Draka(azawakh) for ett år siden, stod jeg og * som har Azawakh og snakket med en dame om rasen. Da sa * at man ønsket få azawakhen til en mye mer vennligere hund mot fremmede mennesker.

Dette kan ikke jeg fatte og begripe, dersom man ønsker seg en labrador, kjøper man det.

Vi har såå mange forskjellige raser, men forskjellig gemytt, så hvorfor skal alle være like!?

Reservert som i likegyldig eller reservert som i sky?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men..

Azawakhen skal jo være meget reservert og har en stor grad av primitiv atferd.

Når jeg var på utstilling med Draka(azawakh) for ett år siden, stod jeg og * som har Azawakh og snakket med en dame om rasen. Da sa * at man ønsket få azawakhen til en mye mer vennligere hund mot fremmede mennesker.

Dette kan ikke jeg fatte og begripe, dersom man ønsker seg en labrador, kjøper man det.

Vi har såå mange forskjellige raser, men forskjellig gemytt, så hvorfor skal alle være like!?

Pinscheren er overlegen ovenfor fremmede, dette passer meg ypperlig!

Når jeg er på ridetur er jeg 110% sikker på at mine hunder ikke overfaller ett tilfeldig menneske på tur i skogen..

Så det eneste som skiller Labradoren fra Azawakhen er graden av tilgjengelighet ovenfor fremmede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det eneste som skiller Labradoren fra Azawakhen er graden av tilgjengelighet ovenfor fremmede?

Er det ikke det da? :icon_confused: Du ser hvor jeg vil eller?!

De rasene vi har finnes i alle former. Utvendig og innvendig.

Det går fint ann finne en som passer, uten om å måtte gjøre om på alt av raser. Og enkelte linjer man kan kanskje holde seg unna, for å finne noe som heller mot det man vil.

Reservert som i likegyldig eller reservert som i sky?

Likegyldig vil jeg si, de har ikke ett behov for å hilse på gud og hverman.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig..

Helt ærlig får jeg inntrykk av at enkelte tror at labradoren er en daff ferdig oppdratt rase.

Jeg ville heller anbefalt førstegangs hundeeiere en staffe enn en labrador hannhund.

En labrador hannhund i pubertet må virkelig oppdras. Neida, så er den kanskje ikke samkjønnsaggressiv, men den er stor, sterk, voldsom og ekstremt fokusert på visse ting. Den 'willing to please' greia, er mer 'willing to please my self'...

Jeg har møtt et par labradorer som har vært ekstremt mye hund. Og dessverre et par som har havnet hos folk som har trodd de har kjøpt seg en enkel hund.

Har en nydelig brun sak nedi gata her, og helt ærlig - jeg blir utslitt bare av å se på han. Han er bare vakker og bare god, men han er som et 30kg fyrverkeri med totalt manglende impulskontroll og mye muskler. Loke virket som en slappfisk i forhold liksom.

Labradorer er flotte hunder i de rette hender, men de bør ikke undervurderes.

Det var en fin måte å si det på Loke, innertier! Labradortispa mi er sta som et esel - opphøyd i n'te. Det er mer will to please i golden retrieveren i nabohuset som aldri har blitt trent på annen måte enn røsk i nakkeskinnet og "banking" - enn det er i labradoren min jeg har trent med halvveis klikkertrening og over hele fjøla utelukkende positivt med mat og lek. Hun gjør stort sett ting når det passer henne, allikevel. Turer med Labradoren min fortoner seg gjerne som en traurig affære, hun SKAL snuse, og uansett om jeg drar i henne, lokker eller står og venter - så er alt på hennes premisser. Dessuten elsker hun andre hunder og andre mennesker over alt på jord, all verdens kindereggtrening og saftige biffer hjelper ikke. Hun SKAL. Og hun får det også til, med et lavt tyngdepunkt og masse som DRAR. Første gangen mannfolket mitt gikk tur med henne så advarte jeg mot å la flexilina gå løs hvis bikkja så katter. "NEISHA" sier han, "æ klare da å holde igjen :cool: ". Jauda. Gjett hvem som regelrett fløy gjennom lufta, iallefall på tåspissene, når bikkja la til flekkings...

Så nei, labradoren er ikke noe unikum som (litt som border collien? :lol: ) kommer ferdig lydig, rolig og avbalansert. 4åringen min har et fullstendig avrøket korsbånd, men løper allikevel rundt med valpetulltak om man i et avdovna øyeblikk ikke passer på henne, og er fullstendig uten hemninger på tross av store smerter. Hun er så sta at hun ikke vil gå på do (hun får ikke gå i snøskavlene hun er vant med å tisse i) - og har derfor nesten holdt seg til forstoppelse. Jeg venter enda på at hun skal bli rolig og avbalansert, men jeg tror egentlig det aldri skjer :lol:

Og da har jeg ikke en gang begynt å nevne problemene jeg har med 33 kg svart masse som NEKTER å bli løftet inn og ut av bilen.... Da må man sprelle som en laks, da. Tror jeg har grodd ganske mange grå hår.

Hva med "goldenisering"? Hva er forskjellen på det og labradorisering? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...