Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rettsmedisineren skriver at hunden må ha bitt av foten på babyen, og han håper nå obduksjonen vil finne ut om gutten var død før hunden lemlestet ham.

Ikke at det gjør det noe mindre grusomt da... fy ****, stakkars stakkars foreldre.

Skrevet

Faren lå på det andre rommet med den 3 årig gamle ungen, så man skulle tro at ihvertfall ungen ville ha våknet av bråket, med mindre bikkja drepte barnet før den rakk å begynne å gråte. Fy f**** så ******.

Skrevet

Faren lå på det andre rommet med den 3 årig gamle ungen, så man skulle tro at ihvertfall ungen ville ha våknet av bråket, med mindre bikkja drepte barnet før den rakk å begynne å gråte. Fy f**** så ******.

Men da tenker jeg kanskje at babyen allerede var død, og hunden så på det som "fair play", rått kjøtt for å si det litt brutalt?

Skrevet
Ikke at det gjør det noe mindre grusomt da... fy ****, stakkars stakkars foreldre.

Jo, det er mye mindre grusomt. Det er ille nok å skulle takle at babyen sin dør mens den sover (seriøst, jeg grøsser langt inni sjelen bare av tanken), enn å skulle måtte leve med å vite at den ble angrepet og revet i filler av et dyr. Å vite at ikke bare får ikke barnet ditt leve livet sitt, men det døde livredd, alene og med store smerter? Fy f.

Denne tråden gir meg lyst til å gråte. Så utrolig tragisk. :(

  • Like 1
Skrevet

Jo, det er mye mindre grusomt. Det er ille nok å skulle takle at babyen sin dør mens den sover (seriøst, jeg grøsser langt inni sjelen bare av tanken), enn å skulle måtte leve med å vite at den ble angrepet og revet i filler av et dyr. Å vite at ikke bare får ikke barnet ditt leve livet sitt, men det døde livredd, alene og med store smerter? Fy f.

Denne tråden gir meg lyst til å gråte. Så utrolig tragisk. :(

Ja, det har du selvsagt rett i, det tenkte jeg ikke på.

Skrevet

Jeg tenkte også først at det var rart han ikke våknet, men dersom (fingrene krysset) hunden var rask og babyen faktisk døde fort så var det vel kanskje ikke så stort tidsrom å våkne på.

Tragisk og grusomt. Her var det jo ikke akkurat sånn at ungen var på gulvet heller, hunden gikk aktivt etter den og kom seg oppi/nedi en vugge.

Hadde aldri beholdt en sånn hund, men det er "beroligende" at dette var en omplasseringshund og ikke f. eks en hund som har vokst opp med familiens baby.

Skrevet

Det der må være det j****** en forelder kan oppleve.. :cry:

Men kjenner jeg får en liten reaksjon på denne påstanden:

«Lucky har nok oppfattet spedbarnet som en trussel og opplevd at den ikke lenger var sentrum i familien», skriver en leser i en kommentar i Huffington Post.

Jeg har ikke bevis for noe, men jeg sliter med og tro at hunder tenker slik, selv om jeg skjønner at familieforøkelse kan påvirke dem på et eller annet nivå.. Dessuten stemmer det vel dårlig om hunden kom til familien etter barnet..

  • Like 1
Skrevet

Det der må være det j****** en forelder kan oppleve.. :cry:

Men kjenner jeg får en liten reaksjon på denne påstanden:

«Lucky har nok oppfattet spedbarnet som en trussel og opplevd at den ikke lenger var sentrum i familien», skriver en leser i en kommentar i Huffington Post.

Jeg har ikke bevis for noe, men jeg sliter med og tro at hunder tenker slik, selv om jeg skjønner at familieforøkelse kan påvirke dem på et eller annet nivå.. Dessuten stemmer det vel dårlig om hunden kom til familien etter barnet..

det skjedde med oss også, Fox vår gamle BC ble megasjalu og trente ekstra oppmerksomhet osv, men det gikk jo over og jeg har alle bena mine i behold..

Er uansett utrolig tragisk :(

Guest Belgerpia
Skrevet

Er det bare meg som tenker at dette kanskje ikke er så hårreisende som det i utgangspunktet virker som? Altså - missforstå meg rett, det er hårreisende, men OM dette barnet allerede var dødt (f.eks krybbedød) så behøver ikke hundens inngripen være ett tegn på at den er farlig, blodtørstig eller sulten. Da kan det faktisk være at den har forsøkt å vekke barnet - altså, forstått at noe er galt osv.

Det er jo noe man har hørt om tidligere, at hunder har forsøkt å vekke "døde" barn - og man har også hørt om hunder som har fått apoplektisk anfall og forsøkt å hoppe opp i barnesenger og dermed fått varslet foreldre om at barnet er livløst. It's not unheard of liksom.

Jeg velger - inntil videre - å tro at barnet var dødt når hunden steppet inn.

Skrevet

Jeg velger - inntil videre - å tro at barnet var dødt når hunden steppet inn.

Jeg og velger det.

Vi har faktisk en hund i familien som reddet babyen til min kusine. Hun lå oppi en seng i stua og sluttet plutselig å puste (babyen altså), mens hunden lå ved siden av på gulvet. Foreldrene var på kjøkkenet. Så hunden reagerte og begynte å bråke, foreldrene løp ut i stua og fant ut at babyen ikke pusta. Hvis det ikke hadde vært for at hunden reagerte, så hadde de sannsynligvis ikke fått reddet babyen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...