Gå til innhold
Hundesonen.no

Når og hvordan startet interessen for hund, for deg?


marjea
 Share

Recommended Posts

Jeg kom tilfeldigvis over et blogginnlegg fra en sonis, via en annen sonis' hjemmeside. Etter å ha lest det måtte jeg selvfølgelig sjekke ut profilen..og jenta var jo bare 22 år! Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet, men modenheten i forhold til hund og hundetrening gjorde at jeg hadde et annet inntrykk, såpass kan jeg jo si.. :P

Jeg kom til å tenke på at jeg har lagt merke til at det er veldig mange unge mennesker her, som faktisk har holdt på i årevis og som er kjempeflinke!

Selv er jeg en "familiehund"-type, men etter noen måneder med sniklesing her så må jeg si at interessen for å bruke hunden mer aktivt har meldt seg.. Nå har jeg en blanding av RR og Rottweiler, som foreløpig ikke er særlig lett å motivere i treningssituasjoner, men det kommer seg vel :D

Så da lurer jeg litt på, - hvor gammel var du da interessen for hund startet? Og hvordan ble du "introdusert" for hund, og hundetrening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessen for dyr er nok medfødt hos meg, men interessen for hund spesielt, kom da jeg var 11 år, når vi fikk blandingshunden Geisha (som nå snart blir 13 år). Interessen for trening og konkuranse kom da jeg fikk hudn nr 2, blandingshunden Misty (desværre død nå), pga interessen for trening, konkuranse og utstilling har jeg i da en aussie på 4 år. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg var vel rundt 14-15 tror jeg. Da begynnte jeg først å passe naboen's Golden. Etter hvert ble jeg kjent med en dame litt lenger borti veien som hadde storpuddel og da begynnte jeg å passe han etterhvert også.

På dette tidspunktet hadde jeg "mast" på foreldrene mine om at jeg ville at vi skulle få hund også. Etter noen diskusjoner frem og tilbake, bestemte vi oss for at vi ville ha hund. Valget av rase var egentlig ikke så vanskelig, for min far har alltid hatt en forkjærlighet for terriere. Men vi ville ikke ha en av de små terrierene, ville ha en med litt størrelse. Så da stod det mellom Irsk terrier og Airedale terrier. Den irske var det vanskelig å få tak i på den tiden. Så da falt valget på Airedalen... :wub:

Den 17.09.96 ble valpene født og en stund etterpå kunne vi dra til Os for å hente hjem en herlig tispe, som fikk navnet Dina :)

Hun hadde vi i 12 år, før hun ble avlivet i november 2008, p.g.a sykdom og alderdom.

Dina har satt dype spor i hjertet mitt og jeg savner henne mye, den dag i dag... :heart: Jeg var så inderlig glad i henne og det var fryktelig tungt å miste henne... :cry: Noen hunder får en veldig spesiell plass i hjertet ens.... og Dina var en sånn hund for meg :heart:

Så gikk det ca 3 år uten hund, før jeg i mars i fjor overtok en hund til omplassering, Teo. Han er nå nettopp blitt 2 år og en rar, men herlig gutt :)

Om et par år, når Teo ikke er mer, så er det nok ikke så usannsynlig at det blir Airedale terrier på meg igjen... :heart: Det er virkelig rasen i mitt hjerte... :heart::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært meget interessert i dyr, men jeg har aldri hatt hund i min oppvekst. Så jeg var ikke så interessert i hund, fikk aldri hund hos foreldrene mine, og så var jeg litt småredd hunder som barn.

Da jeg gikk siste året på ungdomsskolen så jeg en dobermann for første gang, og jeg ble veldig fasinert. Men tenkte ikke mer over det. Da jeg var 17 år så jeg en til dobermann og jeg ble totalt forelsket, og siden da kunne jeg ikke stoppe å tenke på dem.

Da jeg møtte min samboer som 18 åring, ble temaet hund mer aktuellt. Jeg ønsket meg et dyr, samboer tålte ikke katt (som jeg er oppvokst med og ønsket selv), samboer hadde hatt hund i familien før og kunne tenke seg en hund på nytt. Så da ble vi enige om at JA vi får oss en hund! Og det måtte være en dobermann sa jeg, hvis ikke ville jeg ikke ha. Så da jeg var 20 år fikk jeg min første hund, en liten dobermannvalp som skulle vise seg å lære meg så mye, både gleder og sorger. :heart:

Og siden da ble jeg skikkelig infisert av hundegalskapen og nå kunne jeg ikke tenke meg ett liv uten hund! :) Siden da har jeg hatt to dobermenn og nå har jeg greyhounden, så 3 hunder har jeg hatt siden starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra tidlig forskolealder. Lekte og koste med alle hunder jeg kom over og plaget vettet av naboer med hund. Fikk vår første egne da jeg var 7 år gammel. Og hatt hund siden med unntak av noen få år med småbarn i huset. Jakt, trekk, familiehund, etterhvert fått øynene opp for andre hundesporter. Det meste dreier seg om hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg var 3 år. Har ett bilde inni meg av at jeg kommer hjem med et kosedyr fra ikea. Det kosedyret var selvsagt ett dalmatinerkosedyr. Hadde også ett lite dalmatinerkosedyr jeg hadde med meg absolutt over alt, Sofus. Og the rest is history :P

Neida, men jeg har vel alltid vært over middels interessert i hunder, det har nok aldri vært noe tvil om at jeg kom til å ha hund iallefall. Lånte støtt og stadig naboens hunder, og da den ene fikk valper fikk familien min den ene. Men jeg var absolutt ikke noe flink med den. Eller, koste og lekte med den, men tur ble det lite av (selv om jeg nok hadde lovet dyrt og hellig at jeg skulle hjelpe til med den biten og.) Siden da hadde jeg en gordon setter til låns ett par år mens eierne var i utlandet, noen år etter det så kjøpte jeg min første egne hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hatt hund i huset, så jeg har vært med på hundtreninger (sett på) og drevet med barn og hund siden jeg var 4 år. Det skal faktisk sies også at jeg bestilte min første hund, både kjønn og rase, da jeg var 4 år også (og det var det som kom i en alder av 14 også :lol: ). Da jeg var ca 12 år begynte jeg å bruke gjeterhunder, samt være med å trene opp nye ettersøkshunden til min far. Da jeg var 14 år fikk jeg min egen hund som ble en jakthund/ettersøkshund, hadde også da en fast gjeterhund jeg brukte. Deretter ballet det bare på seg og da jeg var 17 hadde jeg plutselig 3 egne hunder + gjeterhunden jeg brukte.

Den intense galskapen kom likevel ikke før for et par år siden da jeg begynte i ny sport med et supert miljø ;)

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Husker ikke. Men husker en st.bernard som jsto bunnet utenfor et hus hvor vi var og plukket jordbær. Jeg valset bort og kosemoste hunden og han syntes i grunnen det var toppen. Jeg hadde ikke begynt på skolen enda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet jeg faktisk ikke, det husker jeg ikke. Den har alltid vært der. Men jeg tror det har noe med at siden jeg var liten har jeg alltid vært sammen med andre som hadde hund. Mamma har et bilde av meg da jeg var rundt to år, med en old english sheepdog på hver side og jeg hadde armene mine godt plantet rundt begge. Skikkelig group-hug! (Og jeg hadde selvsagt en sånn veipinne med refleks på i hver hånd. Jeg hadde litt fetish på sånne og sånne kjegler som veiarbeidere hadde....)

Og siden har det alltid vært hund i livet mitt, selv om vi ikke hadde det hjemme. Mamma ville ha men med 5 barn og en mann som ikke liker noe som helst form for dyr, så var det utelukket. (Ble katt i stedet :P 5 mot 1)

Da jeg ble litt eldre ble jeg bedre kjent med Helmer :heart: , min elskede New Foundland som jeg har tilbragt mye tid med gjennom mange år. Vi var så buddiser at eieren sa jeg kunne ha fått ham hvis jeg ikke hadde bodd hjemme. (Mamma ville ikke, hun kalte ham busemann...)

Så da jeg ble stor og kunne bestemme selv, fant jeg ut at det klokeste var å reise og få ferdig skolen først. Og det har vært et perfekt valg for meg. I mellomtiden skaffet jeg meg kanin og da han måtte avlives 8 år gammel, kom Marvinius :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi. Det må være medfødt. Så lenge jeg kan huske har jeg mast om å få dyr - hva som helst! Jeg maste og maste enda jeg visste mamma og pappa var allergisk. Søsteren min hadde en venninne på nabogården og de fikk kaninunger. Hun kom stolt hjem og sa hun hadde fått en av kaninene - den kunne bo på nabogården. Jeg var så misunnelig, gråt og gråt. De stakkars foreldrene mine kunne jo ikke gjøre stort.

Så lenge jeg kan huske hadde jeg en fantasivalp som var med meg overalt. Og hver bidige bursdag håpet jeg intenst på en liten shetland sheepdog-valp i en kurv - resten av året dagdrømte jeg meg bort til den dagen jeg skulle få dyr.

Jeg kan rett og slett ikke huske at jeg noen sinne ikke har vært galskapens opptatt av dyr og hatt så sinnsvakt lyst på. Nå er det jo bare 2 år siden vi henta hund første gang, så jeg kjenner enda at jeg faktisk lever i min egen drøm :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har alltid vært meg og dyra mot verden :D Fikk bare ha katt så lenge jeg bodde hjemme, men siden jeg var 22 har jeg hatt hund(er). Skulle vi bort når jeg var liten, spurte jeg om de hadde hund, ikke barn. Har mange historier om hunder og meg fra lenge før jeg fikk min egen. Jeg er nok en sånn rar hundedame.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interesse for dyr var medfødt.. :P

Gikk turer med hunder når jeg var ganske liten, men vi fikk den første hunden da jeg var 10.

Dette var en Hovawart, men vi måtte omplassere hunden før den ble 2 år, pga matforsvar og generelt andre mentale svakheter. Det var ingen hund å ha i hus med 4 barn og en tenåring. (Ingenting negativt om rasen, oppdretter hadde flere kull med samme tispe og avlet frem flere hunder som var mentalt svake)

Fikk min egen hund når jeg var 12 år gammel, som jeg har gått på diverse lydighetskurs med. Da tok nok interessen litt av. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Medfødt interesse for alle dyr, når jeg var barn likte jeg dyr langt bedre enn mennesker. Men "hund er best, ingen protest" kom vel når jeg skjønte alt det bor i hunden. Alt man kan gjøre med dem av hundesporter osv., og DET skjedde vel på slutten av ungdomsskolen engang. Nå håper jeg at det er to hunder i hus resten av mitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært interresert i hund og dyr generelt, mamma og pappa fikk sin 2 hund når jeg var 3 år gammel,og når hu døde så hadde vi marsvin og chinchilla.

Så da jeg flytta for meg selv som 18 åring skaffa jeg meg en 5 år gammel "omplasseringshund" (en boerboel av alle ting :lol: ) han var litt mer enn det jeg kunne takle, så han ble sendt tilbake igjen til eier etter 6 mnd ca. Da følte jeg meg mislykka, så jeg kjøpte meg en minigris istede for en ny hund, minigris var han absolutt ikke (han bikka vel 50-60 kg tilslutt) og han ble mannevond når det kom en ny hund i huset, så han fikk flytte til en gård med en annen "minigris". Det var med denne hunden (Newfoundlandshund) at trening og utstillings interessen kom for fullt, jeg gikk endel kurs med han og øvde sånn forsiktig (for meg selv) med vanntrening. Desverre hadde han bare en balle, så utstillingskarrieren hans slutta når han var 9 mnd :lol:

Oj, det her ble langt. Jeg tror jeg stopper her :lol: Men ja, det var med Odin (Nuffen) at jeg ble ordentlig interresert i hund, det var da jeg meldte meg inn i div fora og ble "aktiv". Også har det bare balla seg på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid vært veldig opptatt av dyr, og vært sånn irriterende dyrenes vokter. :lol: Vi hadde aldri hund hjemme, men jeg gikk turer med andres, og har alltid hatt et veldig naturlig og avslappa forhold til dem. Holdt aktivt på med hest fra jeg var 10 til 25.

Når jeg var ferdig med å reise etter vgs og hadde tatt bachelorgraden, begynte jeg å researche hunderaser. Hadde veldig lyst på valp etter verdens mest fantastiske rottweilertispe, men det passa aldri med hva slags valper hun fikk og når, i tillegg til at jeg aldri turte å gutse på og faktisk gå for en rottis som førsteganghund. I tillegg måtte jeg være sikker på at allergien min ikke ville slå ut sånn at jeg måtte kvitte meg med hunden igjen. Etter flere år bestemte jeg meg for at NÅ måtte det bli hund, for da var jeg ferdig med feltarbeidet til masteren min og skulle bruke det neste året på å skrive. Og så blei det shiba.

Nå har jeg to hunder, har prøvd ekstremt mange hundesporter, kommer høyst sannsynlig til å ha et lite oppdrett, og skal ha både brukshund (men hvilken?) og saluki når jeg blir stor, i tillegg til shibaene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel alltid forgudet dyr! Så det er nok med født her også. Hadde katt og undulat da jeg var veldig liten og fikk grine meg til et hamster ved barneskole alder. Etter det ble det kanin som eg behandla som en hund :P Min mor og far gav da etter hver etter når jeg maste om hund så til slutt som vi si i 2006 fikk jeg min egen hund :D Gikk turer med alle andre sine hunder før den tid så er usikker på når hund ble større interesse enn de andre dyrene.

Med tiden kom også interessen for papegøye. Da mener jeg papegøyer større enn undulater :P Så på min første plass så er det både hund og papegøye :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble født med dyr på beina.

Siden den gang har det gått slag i slag, en del av kuene og oksene ridetemte jeg som liten (gud jeg er glad ikke mamma og pappa fikk med seg alt), hele bygdas hunder fikk trim, jeg dro hjem alle slags skadede krapyl, gikk mellom gårdene som hadde hest og var svært behjelpelig, lå musestille i timesvis i skogen/på jordene for å komme innpå rådyr, elg, rev, grevling og det som måtte være. Oppsyn med alle fuglekasser, klekket frosker i vannkaret til kyrne :innocent: Jah.

Jeg er av de som ikke greier meg uten dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessen for dyr har alltid vært der og jeg var mye sammen med blandings hunden til mormor fra jeg var ca 3 år gammel.Har passet andres hunder også.Fikk ikke ha hund hjemme så har hatt hamster,kanin,ilder som jeg drev oppdrett med og travhest hadde jeg i 10 år før jeg ga meg.Fikk min første egen hud for 2 år siden og etter det har interessen for en del hundesporter kommet frem :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeinteressen er kommet som en forlengelse av/erstatning for hesteinteressen. Jeg var gaaaal hestejente, og tilbrakte hver ledige stund i stallen fra jeg var 6 år (!) til jeg flyttet hjemmefra som 16-åring. Fikk egen ponni når jeg var 10 (etter duknakket trakkasering av foreldrene mine i flere år i forkant), hadde på det meste ansvar for 5 hester samtidig... Men når jeg flyttet alene til byen ble det vanskelig å opprettholde hesteinteressen, så da fikk jeg hund. (Fikk min første egen hund mens jeg bodde hjemme, men det var allikevel "bare" en hund den gang.) Parkvankerhunden min hadde jeg i et par år før han ble påkjørt og avlivet, og etter det har jeg fungert som hundepasser i kortere og lengre perioder. Interessen for hundetrening dukket brått og heftig opp da jeg ved tilfeldigheter ramlet over en morsom boktittel i 2006 eller noe: "Dont't shoot the dog!" Etter å ha lest denne dukket det opp en interesse for å trene hund (før hadde det bare vært snakk om å ha hund), så når jeg ble heltiddstudent igjen for 7 år siden begynte jeg på ny å fable om egen hund (treningshund, weee!), og i 2008 kom shibaen i hus. The rest is history...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...