Bill.mrk.: uerfaren hundeeier som kan masse fagsjargong søker krevende hund til ett-eller-anna

[Pim]

Uten at jeg ønsker å referere direkte til noen av emnene som har blitt opprettet de siste dagene, da jeg ikke kjenner noen av trådstarterne godt nok til å diskutere deres sak (selv om jeg har hilst på en! ), hadde det vært interessant å fått en generell diskusjon på dette.

Min analyse av hundesonen er slik: sonen er i all hovedsak preget av to typer soniser: den uerfarne, kunnskapssøkende førstegangseieren, og den engasjerte, kunnskapsrike "hundeeksperten" (jada, jeg kaller dere det!). Mens denne uerfarne førstegangseieren kommer til sonen for å få hjelp/støtte/råd til praktiske utfordringer, finner "hundeeksperten" sonen interessant pga det høye kunnskapsnivået som gir en utmerket arena for avanserte diskusjoner - og dette påvirker de mer uerfarne eierne i aller høyeste grad. Og uten å påberope med noen ekstrem kunnskap og erfaring med alle slags raser (kanskje heller en naturlig sterk skepsis), syns jeg at jeg ser flere og flere rasevalgemner hvor jeg tenker "hm, vet denne personen egentlig hva h*n snakker om?", hvor vedkommende bruker avanserte uttrykk og begreper og gjerne skal ha sin første brukshund.

For å være dønn ærlig, så kjenner jeg meg selv igjen i min egen "kritikk". Hundesonen har i aller høyeste grad vært avgjørende for valg av min neste rase, og mitt engasjement for hundesport. Og det er jo på mange måter bra, men den emnetittelen her kan godt beskrive meg da Nansen var rundt året, altså. Selv om jeg sjøl aldri ville våget meg ut på et sånt prosjekt, så var det det jeg ønsket meg, innerst inne. Tenk å bli Marthe 2, liksom, med kjempefrakke ipomaller! Eller Benedicte 2, bare med enda større og enda flere og enda heftigere hunder! Eller kanskje jeg skulle blitt en ny borderen, bare at jeg selvfølgelig skulle gjort det bittelitt bedre.

(yeah right, god plan for meg, det hadde garantert gått rett i dass med et brak!)

Jeg hadde alle de avanserte uttrykkene og begrepene inne, og kunne sikkert snakka ganske avansert med feks en malleoppdretter i timesvis før de gjennomskuet at jeg ikke hadde noen tydelig formening av hva uttrykkene innebar. Jeg visste at en belger kan være skarp og impulsiv, men jeg visste ikke hvordan det ville utarte seg, og hvor fatalt det ville blitt med meg som også er skarp og impulsiv, ikke særlig autoritær og stødig (ævve, selvinnsikt gjør vondt), og kanskje hadde blitt stressa og fyrt opp av en sånn hund som i gjengjeld hadde blitt enda mer impulsiv og skarp og det hele veldig, veldig utrivelig. ("Dette må vi selvfølgelig øve på", ville tulle-Pim sagt, "jeg gidder ikke en hund som vokter alt og alle så det kommer jeg ikke til å tillate. Lzm." Teite, teite tulle-Pim)

Heldigvis har jeg, som sagt, en altfor sterk naturlig skepsis til å innlate meg på et sånt prosjekt, og er altfor redd for å ta meg vann over hodet. Jeg har gått mange, mange runder med ulike raser både oppover og nedover på krevende-skalaen, og har til slutt funnet en hund som passer min bruk, mitt liv, og min personlighet - håper jeg - og jeg har en plan for hva vi skal. Men hvem vet. Kanskje jeg er på vei til å gå på trynet.

Det var romanen, her er det jeg lurer på:

Er dette fenomenet en usunn effekt av et intimt miljø med mange flinke utøver i ulike hundesporter, blandet med uerfarne førstegangseiere som kom til sonen for hjelp/råd/støtte - og som blir påvirket til å ta på seg krevende hunder - og kan det være en slags reaksjon for å oppnå større anerkjennelse på sonen?

Har sonen blitt en slags støpeskje for hundesportsutøvere, og kan det gi negative effekter?

Hva skjer når denne støpeskjea blir så, tja, hva skal jeg si, intens, at enkelte begynner å ønske seg den ultimate hunden for å bli kjempeflink i en sport - uten å vite hva den ultimate hunden er, hva et slikt hundehold vil innebære eller kreve av deg som person, - eller hva sporten skulle være?

[julnil]

Jeg sitter ikke med følelsen av at Hundesonen har så stor makt og påvirkningskraft som du henviser til her, men kanskje jeg bare er blind, hvem vet

[mara]

Sånn jeg ser det er det få her inne som ER eksperter (noen, jeg vet), men en hel del selvutnevnte sådan. De fleste er bare vanlige folk med hundeinteresse over middels? Jeg tar all informasjon fra forum med en klype salt, det er hva som skjer i den virkelige verden (på konkurranser, kurs, hos oppdretter etc) som betyr noe. Resten er bare for moro

Det jeg prøver å si er vel at det er lett å gjennomskue en som slenger rundt seg med begreper fordi de har lest noe på internett.

[tulip]

Det jeg stusser på er at folk er på utkikk etter den rette rasen til mange hundesporter, istedenfor å finne en hundesport de vil satse på, og ev prøve andre tterhvert om de har tid/penger/ krefter til det.

Hva med å ta et RIK kurs for å sjekke om IPO faktisk er noe for deg, da får du samtidig sett på flere raser innen sporten.

Hva med å delta i et barmarksløp/nordisk stil før du bestemmer deg for hvilken polarhund du vil ha.

Hva med å satse på å komme så langt du kan med hunden du allerede har i lp/ag/utstilling før du bestemmer deg for ny rase.

Alt skal liksom skje med neste hund, ikke den du har nå...

[Zitka]

Det jeg tror er at det er veldig lett å bli "blind" her inne på sonen.. På tråd etter tråd dukker opp den perfekte hund som vinner masse på utstilling eller den perfekte ekvipasje som vinner konkurranse etter konkurranse.

Det vil jo være naturlig for de som står i startgropa, eller generelt også, å ønske å bli slik. Men jeg føler ikke at de "hundeekspertene" oppfordrer folk til å ta grønningene vann over hodet. Heller motsatt vil jeg påstå, og til tider får de jo faktisk refs også fordi de er for "negative".

Det jeg derimot tror mye problemet ligger, generelt, for de som står i anskaffelse av hund er at de undervurderer hvilken jobb som faktisk ligger i resultatet. Hvor mange blandinger finner man ikke der eierne sier "ja, og så vil vi gjerne satse i IPO da"? Sorry, men en rask kikk i regelverket så har ikke blandinger lov til å delta. Eller at hunden skal bli redningshund, men få har faktisk interessen å løpe i skogen i 3 år for å få hunden godkjent.

Ellers så er jeg veldig enig med det Tulip sier

Man kan liksom ikke starte med den hunden man har. Få som skjønner at hundeføreren har mye å lære også, og den første hunden i grenen blir sjeldent perfekt..

[julnil]

Det jeg stusser på er at folk er på utkikk etter den rette rasen til mange hundesporter, istedenfor å finne en hundesport de vil satse på, og ev prøve andre tterhvert om de har tid/penger/ krefter til det.

Hva med å ta et RIK kurs for å sjekke om IPO faktisk er noe for deg, da får du samtidig sett på flere raser innen sporten.

Hva med å delta i et barmarksløp/nordisk stil før du bestemmer deg for hvilken polarhund du vil ha.

Hva med å satse på å komme så langt du kan med hunden du allerede har i lp/ag/utstilling før du bestemmer deg for ny rase.

Alt skal liksom skje med neste hund, ikke den du har nå...

SPOT ON

[Djervekvinnen]

Nettforum kan for noen bli negativt i form av at man ikke føler seg god nok osv. Se på facebook, hvor noen har mange venner og legger ut bilder av alt det lykkelige de opplever og får masse respons. Dette kan få folk til å føle seg dåligere og få dårlig selvfølelse.

Det samme her, her legger folk ut gode resultater og skryter av ting de er fornøyd med og noen får mye tilbakemeldinger. De legger ut bilder av flotte turer og treff. Da er det lett å få et bilde av folk som har det bedre enn en selv. Sonen er blitt et forum for mange som kjenner hverandre og som har interne ting seg imellom. Da kan noe føle seg utenfor. Så ja det kan ha en usunn effekt for noen.

Det er nok ikke alle som "passer" å være på et forum, og vil da oppleve mye negativitet enn det motsatte. man må prøve å huske på at på et forum er det masse helt ukjente mennesker som er anonyme. Man vet ingenting om deres liv og deres kjipe situasjoner. (noen få velger å være åpen om slikt også på nett), noen er veldig flinke å uttrykke seg skriftlig og kan argumentere på en god måte på nett , noen vil nok fremstå som veldig flink og perfekt. Noen liker å provosere for underholdningens skyld. Noen er aldri åpne om sine hundeproblemer og da fremstår det som de har bare perfekte hunder.

Jeg velger å se på forumet som en kilde til lærdom. Jeg ønsker å lære og bidra med det jeg kan. Jeg lar ikke forumet styre mine valg og meninger, men jeg kan godt be om innspill og tanker. Jeg føler meg ikke dårligere enn andre her fordi noen gjør mer enn meg med dyrene sine.

Men jeg kan godt forstå det at noen vil føle seg mer usikker og uerfaren av å være på et slikt forum. kanskje jeg også hadde følt det slik hvis jeg var her på forumet før jeg fikk min første valp?

[Malamuten]

Tja, jeg vet ikke. Jeg har funnet 'min sport' eller vertfall det som er målet og det har jeg vist lenge, men pga dårlige råd med min første hund så ble det ikke noe av det da, ikke at han uansett er den perfekte hunden til sporten, men det er ikke så nøye, jeg hadde nok hadt det gøy på trening uansett, så det eneste jeg angrer på nå er at jeg hørte på det folk sa istede for og stole på meg selv og det noen sa. Nå er det for sent..

Jeg har jo anskaffet meg malle, ja fordi jeg liker hunden på tross av alle de negative sidene, de takler vi fint, og jeg har ikke noe problem med et slikt hundehold. Jeg hadde sikkert ikke behøvd en malle, de ferreste behøver det liksom, men jeg liker de og de egner seg til det jeg vil bruke hunden til. Det sagt så innbiller jeg meg ikke på noen måte at jeg får noe gratis her eller at hundevalget er en snarvei til 'berømmelse', Ikke er jeg ute etter det heller, tvert imot regner jeg med at det krever mye arbeid, tid og penger til kurs og egentrening. Jeg kan heller ikke masse fancy ord og uttrykk, tvert imot kan jeg ikke så mye i det store og det hele og det prøver jeg ikke og legge skjul på i det hele tatt. Jeg vet det selv og jeg har vært dønn erlig med oppdretter helt fra starten av. Hadde jeg fått nei, fra oppdretter så hadde jeg hatt full forståelse og tatt det til meg. Det jeg faktisk vet er at dette er noe jeg vil, jeg vil bruke tid og penger på og aktivisere hunden, lære mye nytt og forhåpentligvis komme opp på et brukbart konkurransenivå.. Det er iallefall meg.

[borderen]

Jeg synes det ER mange flinke her jeg! Jeg lærer stadig noe og omtrent uansett hva man spør om så kommer det noen med erfaringer og meninger. Ofte er disse erfaringene og meningene ulike mellom de forskjellige medlemmene, noe som skaper diskusjon og dermed egen resonering. Og ved å resonere på egenhånd får man svar! Nettopp det at vi har forskjellige meninger gjør oss istand til å tenke selv og dermed ikke bare bli hjernevasket av et medium som er enveis.

Når det gjelder hundesport så vil jeg heller bruke ordet inspirasjon enn påvirkning. Er det ikke utelukkende positivt at vi kan motivere , hjelpe og inspirere hverandre til å stadig prøve nye ting med hundene våre? At vi har lyst til å lære hunden våre ting og la de få utforinger? Jeg synes det er fantastisk! Samtidig har vi mye oppdateringer med bilder fra de helt hverdagslige situasjonene med kos i armkroken og ut på tur, som helt klart er den aller viktigste biten av å være hundeeier.

[pippin]

Siden denne tråden dukka opp rett etter tråden min så kan jeg jo svare litt.

Jeg synes ikke hundesonen er noe annet enn inspirerende rett og slett. Forumet er veldig motiverende og behjelpelig når det trengs. Jeg vurderer ikke brukshund for å måle meg opp mot andre som konkurrerer. Jeg har hund for min egen del, ikke for å vise frem hvor "god" jeg er osv. Aldri har jeg følt noe press for å bli god heller. Ikke stresser jeg med å bli det på kortest mulig tid. Jeg er på mitt nivå og trives med det. Føler meg ikke dårlig heller når jeg ser hvor flinke enkelte her inne er. Da får jeg bare lyst til å lære mer, økt motivasjon og en hel haug med inspirasjon. Og DET liker jeg ekstremt godt.

[borderen]

Og konkurransebiten, den tar jeg utenfor internett uansett, så jeg føler ikke jeg trenger å måle meg med de andre medlemmene her inne. Men når noen f.eks legger ut en film virker det inspirerende og jeg får mange ganger lyst til å prøve det samme, noe jeg synes er positivt.

[SandyEyeCandy]

Det jeg stusser på er at folk er på utkikk etter den rette rasen til mange hundesporter, istedenfor å finne en hundesport de vil satse på, og ev prøve andre tterhvert om de har tid/penger/ krefter til det.

Hva med å ta et RIK kurs for å sjekke om IPO faktisk er noe for deg, da får du samtidig sett på flere raser innen sporten.

Hva med å delta i et barmarksløp/nordisk stil før du bestemmer deg for hvilken polarhund du vil ha.

Hva med å satse på å komme så langt du kan med hunden du allerede har i lp/ag/utstilling før du bestemmer deg for ny rase.

Alt skal liksom skje med neste hund, ikke den du har nå...

Jeg har stikk motsatt perspektiv på dette enn deg!

Jeg trener lydighet med min eldste shiba. Det går til et visst punkt, og så går det ikke lenger. Ikke fordi hun ikke kan lære øvelsene, men fordi det er ganske så varierende når hun gidder å vise sine kunster. Vi trener også spor, blodspor og triks, og tuller litt med freestyle (som jeg synes er dritcorny, men som hun synes er ganske artig). Den yngste trener jeg triks, kløv, trekk, blodspor og litt agility med. Aiko, den eldste, er snart 3 år gammel. Da jeg fikk henne, hadde jeg ingen erfaring med noen hundesporter overhodet, men vi har vel nå nærmest prøvd det meste. Hun har tilogmed prøvd lure coursing! Jeg veit at jeg har lyst til å trene bruks og lydighet, og jeg har lyst til å bli god sammen med hunden min.

Jeg ønsker meg en annen rase fordi min elskede trollbolle har skapt et ønske i meg om å få til mer. Det er ikke hennes feil at hun ikke er genetisk betinga for å ønske å gjøre meg til lags, men hun gjør det likevel, på sin helt egne og unike måte. Hun er bare ikke lett å trene, og sjøl om Imouto, den yngste, er mye mer førerorientert enn søstra si, er det fortsatt milevis fra den kontakta jeg veit at en kan ha med hunden under en treningssituasjon.

Så i stedet for å tvinge hundene mine til å gjøre ting bare fordi jeg på liv og død vil, tenker jeg at det er ganske ålreit og sympatisk, jeg, å skaffe seg en annen rase som dekker de andre behovene og ønskene en har for et hundehold, enn dem som hundene en i dag har klarer å oppfylle. Så får en heller være takknemlig for at sine første hunder åpna opp en verden en ikke ante fantes.

[Meg]

for meg er hundesonen et sted jeg kan lese om andres hundeinteresser, og delta i generelle diskusjoner. Jeg driver med trekkhunder, og har sånnsett ikke SÅ mye å hente her når det gjelder "min gren direkte", annet enn masse flinke folk som kan mye om hund, dog ikke samme gren som meg. Det siste er jo ikke så viktig for den generelle hundeinteressen Og jeg synes nok at NOEN her inne er litt vel "storkjefta" mot nybegynnere, det er jo ikke sikkert en person er så fersk som man tror bare fordi denne personen spør om en rasen den ikke har hatt før!

[Djervekvinnen]

Det jeg glemte å nevne i innlegget mitt var at, som noen har nevnt, mange vil nok få mye inspirasjon av folk her på forumet. At de lærer mer og blir nysgjerrig og har lyst å prøve selv. Ikke minst dette med hunderaser. Her får man jo "bli kjent" med flere hunderaser som man kanskje ikke har sett eller hørt så mye om før. Se feks på Kelpie og basenji (i utganspuktet sjeldne raser), det er jo en rase som har økt i interesse her på forumet og flere har fått det i ettertid. fordi det er lettere å komme i kontakt med de som har rasen og oppdrettere.

Så da kan man ha tatt diverse valg og blitt påvirket pga sonen. Men det trenger ikke å være negativt på noe vis. (forutenom når folk ikke klarer å velge med hodet og får seg fordi de ser fine ut på bildene feks)

[tulip]

Sandy, mener du trene eller konkurrere? For trene kan du jo med begge dine, selv om de ikke går hele perfekte programmer? Ønsker du å konkurrere, så er det igjen noe annet.

Du har i det minste prøvd masse rart (freestyle er rart ) og VET hva du vil med neste hund.

Når man ikke vet hva man vil, og bare vil mer, så er kanskje ikke rase det første jeg ville sjekket ut, men heller de forskjellige sportene. Og det kan man fint gjøre med eksisterende hund, slik du har gjort.

[SandyEyeCandy]

Sandy, mener du trene eller konkurrere? For trene kan du jo med begge dine, selv om de ikke går hele perfekte programmer? Ønsker du å konkurrere, så er det igjen noe annet.

Du har i det minste prøvd masse rart (freestyle er rart ) og VET hva du vil med neste hund.

Når man ikke vet hva man vil, og bare vil mer, så er kanskje ikke rase det første jeg ville sjekket ut, men heller de forskjellige sportene. Og det kan man fint gjøre med eksisterende hund, slik du har gjort.

Jeg vil konkurrere, men trener jo også bare for å ha noe å drive med. Men for å være helt ærlig, så er det ikke sånn supermotiverende å trene lydighet med hunder som liksom ikke helt skjønner poenget. Derfor har jeg mer fokus på god hverdagslydighet, sjøl om jeg selvsagt er veldig stolt av alt det Aiko kan, som jeg har lært henne. Og det er fantastisk å prøve ut ting med shibaer, for de kan jo litt av alt.

Og jeg er helt enig med deg i at det er viktigere å fokusere på hva en ønsker å drive med, og finne en kombinasjon/rase utfra det, enn å finne en rase og håpe at det går greit med de korta en har fått utdelt.

[Zitka]

En annen ting som jeg føler at de aller fleste undervurderer er hvor mye man faktisk lærer ved å bare observere. Ved å sitte og følge med på forskjellige treninger, kurs osv., så plukker man med seg mye, og ikke minst hvis man har noen man kan spørre i tillegg.. Man er faktisk ikke nødt å ha en hund som duger for å lære om hundesporter og se om de er noe for seg

[tulip]

Og jeg er helt enig med deg i at det er viktigere å fokusere på hva en ønsker å drive med, og finne en kombinasjon/rase utfra det, enn å finne en rase og håpe at det går greit med de korta en har fått utdelt.

Akrobat, og det var poenget med førsteposten min. Hvorfor i all verden leite etter en ny rase, når du ikke engang vet hva du skal med den? Finn heller sporten først, da blir rasevalget enklere etterpå. Og den hunden man allerede har er et meget godt hjelpemiddel på veien. Så hvorfor skal alt gjøres med neste hund, og ikke den man allerede har? Det blir veldig bakvendt, syns jeg.

[pippin]

Akrobat, og det var poenget med førsteposten min. Hvorfor i all verden leite etter en ny rase, når du ikke engang vet hva du skal med den? Finn heller sporten først, da blir rasevalget enklere etterpå. Og den hunden man allerede har er et meget godt hjelpemiddel på veien. Så hvorfor skal alt gjøres med neste hund, og ikke den man allerede har? Det blir veldig bakvendt, syns jeg.

Jeg vet ikke om du tenker på meg og min tråd når du nevner det med å velge rase før sport, men jeg må bare høre? Eller tenker du bare generelt? Hvem dro inn det med å lete etter rase før man tenker på sporten?

Jeg er enig i at det er viktig å vite hva man vil holde på med før man velger neste hund og rase. Man må sette seg inn i sportene, prøve de en stund for å se om det er noe for en selv. Jeg har prøvd meg på LP og synes det er kjempegøy og god trening for meg og for hund. Spor har jeg såvidt snust på og prøvd litt. Enda er det et hav av aktiviteter man kan prøve ut med hunden sin.

[soelvd]

Akrobat, og det var poenget med førsteposten min. Hvorfor i all verden leite etter en ny rase, når du ikke engang vet hva du skal med den? Finn heller sporten først, da blir rasevalget enklere etterpå. Og den hunden man allerede har er et meget godt hjelpemiddel på veien. Så hvorfor skal alt gjøres med neste hund, og ikke den man allerede har? Det blir veldig bakvendt, syns jeg.

Vel, kanskje er jeg bakvendt. Men jeg leter etter hunden først, så tar jeg de sportene hunden liker Jeg velger hund etter størrelse, utseende og attitude. Jeg velger den hunden jeg har lyst på. Jaja, så blir Monti 10 kg tyngre enn jeg håpet og vil bli for tung i kroppen til å hevde seg i agility. Da prøver vi oss på treningene til NRH i stede. For meg er det nesten ett fett hva vi trener, jeg vil ha en hund som passer min livsstil og som fyller mine krav, hva vi gjør sammen er i grunn det samme, men det skal være gøy!

Så vi finner altså rasen først - så sporten.

[Bård]

Jeg vet ikke hva IPO,RIK, runderining m.m er engang jeg Jeg har spurt Kine flere ganger om hva runderinger er, men teflonhjernen min bryr seg visst ikke.

Så nå er dere herved advart: Svarer jeg i en tråd og kommer med "ekspertråd" om all slags hundesport med tre bokstav forkortelserer, så se en annen vei!!

[Anette]

Jeg vet ikke hva IPO,RIK, runderining m.m er engang jeg Jeg har spurt Kine flere ganger om hva runderinger er, men teflonhjernen min bryr seg visst ikke.

Så nå er dere herved advart: Svarer jeg i en tråd og kommer med "ekspertråd" om all slags hundesport med tre bokstav forkortelserer, så se en annen vei!!

hvorfor svare på noe man ikke vet noe om da?

[tulip]

Jeg vet ikke om du tenker på meg og min tråd når du nevner det med å velge rase før sport, men jeg må bare høre? Eller tenker du bare generelt? Hvem dro inn det med å lete etter rase før man tenker på sporten?

Jeg er enig i at det er viktig å vite hva man vil holde på med før man velger neste hund og rase. Man må sette seg inn i sportene, prøve de en stund for å se om det er noe for en selv. Jeg har prøvd meg på LP og synes det er kjempegøy og god trening for meg og for hund. Spor har jeg såvidt snust på og prøvd litt. Enda er det et hav av aktiviteter man kan prøve ut med hunden sin.

Nei, tenker ikke på din tråd, det er en generell bemerkning til nesten alle "hvilken rase skal jeg velge" tråder. Det er yderst få av de som spør: hvilken rase er best til *****.

"Alle" skal prøve litt av hvert med den nye hunden, og den skal være MYE heftigere enn den de har fra før, som de kanskje ikke har vært på andre kurs med enn valp/hverdagslydighet...

Vel, kanskje er jeg bakvendt. Men jeg leter etter hunden først, så tar jeg de sportene hunden liker Jeg velger hund etter størrelse, utseende og attitude. Jeg velger den hunden jeg har lyst på. Jaja, så blir Monti 10 kg tyngre enn jeg håpet og vil bli for tung i kroppen til å hevde seg i agility. Da prøver vi oss på treningene til NRH i stede. For meg er det nesten ett fett hva vi trener, jeg vil ha en hund som passer min livsstil og som fyller mine krav, hva vi gjør sammen er i grunn det samme, men det skal være gøy!

Så vi finner altså rasen først - så sporten.

Men du VET jo hva du vil ha, en (familie)hund. Som er snill og trivelig, passer inn i din hverdag, og som du kan gjøre ting sammen med. Akkurat som jeg. Du har nok mer interesse av mentaltrening enn jeg har, men det er fortsatt hunden som er viktigst, ikke sporten, sant?

De "andre" vil jo trene og konkurrere i "alt", omtrent uten å vite hva "alt" er, går ut på og hva det krever. Stor forskjell.

[Bård]

hvorfor svare på noe man ikke vet noe om da?

Jeg er morsom jo! Smil litt da

Var ikke det TS's poeng da? At man svarer og skriver i tråder og kommer med råd, tips som man eeegentlig ikke har grunnlag for å komme med

[pippin]

De "andre" vil jo trene og konkurrere i "alt", omtrent uten å vite hva "alt" er, går ut på og hva det krever. Stor forskjell.

Men for å finne ut av nettopp HVA ting går ut på så må man lære, og finne ut av ting, og prøve. Og det er jo det en som gjør research gjør. For å finne ut om en har sansen for disse aktivitetene, og deretter finne ut om det er noe man vil satse på. Og da også finne egnet rase for.

Når hovedinnholdet i de fleste hundehold går ut på å bare være med hunden på en vanlig hverdag, utenom trening og aktivitet, så er det også greit å finne en hund man trives med. Både mentalt, utseendemessig og treningsmessig. Det er ihvertfall slik jeg tenker.