Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg godt inn i en rase...


soelvd
 Share

Recommended Posts

Var litt usikker på hvor jeg skulle putte denne, bare flytt den om den ligger feil.

Det finnes ikke så mye tvil her om at vår neste hund blir nok en ny toller.

For de uinnvidde har vi altså hatt en toller det ikke var spesielt hyggelig å ha i hus, mataggresjon og generell usikkerhet feks, som ble omplassert til slutt og bor hos adferdsterapeuter i dag.

Men, det er skremmende lesing jeg for det meste gjør om rasen. Det er mye mentalproblemer på de og det sier seg selv at vi helst vil slippe det igjen. Faktisk er vi så desperate etter å slippe det at vi nok vil sette oss grundig inn i de først. Da tenker jeg såpass grundig at jeg vil kjenne til en god del individer, kjenne linjene til hundene som parres og jeg kunne godt tenke meg å komme såpass godt inn i miljøet at jeg har en fot eller to innenfor - det tok meg ikke lange tiden i forrige "runde" (når vi endte opp med golden i stede) å forstå at det er langt ifra alle kull som blir annonsert og det er ofte vanskelig å få tak i.

Vi vil dessuten ha en VIRKELIG brukshund (ikke bare brukshund som oppdrettere i Norge ofte reklamerer for, det er til tider stusselige greier) og vil bruke tid på å finne en kanonhund på det området også.

Nå er det jo mange oppdrettere her og folk som generelt er veldig interesserte og kan MYE om sine (og andre) raser, linjer, avl, etc. Hvordan går dere frem? Er dere på dogweb og studerer resultater, navn, etc, snakker dere mye med oppdrettere, etc? Vi er fint lite på feks utstilling. Fint for oppdrettere at de er på utstilling, at hundene holder rasestandarden, etc, men ut over det betyr det fint lite. Jeg er i alle fall utrolig lei av å sende mail til oppdrettere og spør om hvordan hundene er og om de kan fortelle mer om de og får ramset opp utstillignsresultatene i retur.. Jeg vil mer i dybden, om dere skjønner.

(Nå prata jeg meg helt bort der, merka jeg :lol:)

Uansett, hvordan går dere frem?

Edit: jeg tar gjerne i mot konkrete tips om oppdrettere jeg bør holde et øye med (enten den ene eller den andre veien). Kan godt komme på PM, allerede fått et par. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del så hjalp det at jeg var aktiv i miljøet, hadde (og har da :P ) en oppdretter som var med i raserådet for rasen, og sitter inne med mye kunnskap og deler veldig villig med seg. Fikk også et nettverk av andre med rasen, som igjen hadde et større nettverk etc. Studerer hjemmesider, og bruker endel tid på dogweb, avlsdata og noe koiranet (men finsk er jo verre enn klingonsk, og man kommer bare så langt med google sin oversetter *ler*). Prater med oppdrettere, eiere og er på utstillinger, jaktprøver og andre stevner + rasearrangementer som tollerlagkampen, tollerfestivalen og tollarspecialen (den anbefales for tollerinteresserte, der samles flere hundre tollere for ulike aktiviteter og utstilling). Spør og graver, og har venner med rasen som og gjør det samme - og så deler vi informasjon mellom oss. :P Har fått være med på å lete hannhund til kull, og det har også vært veldig lærerikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

studerer stamtavler (nei, jeg pugger ikke forfedres navn og titler, jeg ser på tendenser), både via dogweb og andre (utenlandske) kilder, snakker med folk, hører hva folk sier "i korridorene", leser om rasen der jeg finner informasjon også om ting som har skjedd langt tilbake i tid. Hører etter hva folk sier om fritidshunden sin (folk med fritidshunder har sjelden noen skjult agenda og snakker villigere om også de mindre heldige sidene ved hunden, men kan noen ganger være litt vanskelig å få tak i hvilke linjer/oppdretter hunden kommer fra). Studerer miljøet mer enn hundene. Og det er ikke sååå nøye om jeg ikke har stamtavle og nr på de alle som jeg hører "noe" om, det viktigste i utgangspunktet er å få et overblikk.

Hører hva veterinærer sier om sine erfaringer, forsikringsselskaper, kennelklubber, raseklubber i ulike land osv osv Mange kilder til informasjon og det tar tid før du bygger deg opp en kunnskapsbase. Når den er sånn nogenlunde på plass så er det bare å bygge ut både bakover og til siden.

Start med 1-3 hunder som du er interessert i (eller som du eier), ellers blir det fort helt uoversiktlig. Skaff deg et stamtavleprogram (jeg elsker i alle fall mitt som et verktøy)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr rase så forhører jeg meg over tid hos folk som har rasen, og følger med på ulike sider for den rasen på nettsider/forum osv, over tid -først. Hvis jeg finner ut at jeg kan tenke meg den rasen så forhører jeg meg først og fremst hos andre som har hunder fra samme oppdretter/kombinasjon som den jeg ser på. Sjekker opp dogweb, googler foreldreindividene og oppdrettere og ser hva jeg finner og tar det så litt derfra. Tar ev kontakt med oppdretter og får i gang en dialog der vi snakker om litt av hvert om hund generelt over tid, og kombinasjonen med foreldredyr/linjer/slekt/rase spesielt. Og ser hva jeg får ut av det. Om jeg liker det jeg finner, så fremsetter jeg etterhvert konkret ønske om hund/valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man vet hva man vil ha og vil sette seg mer inn i avlen og rasen der, så tenker jeg at man må være aktiv i rasemiljøet. Melde seg inn i raseklubben, dra på spesialen, rasetreff (Tollerhelg i Vestby i pinsehelga ;) ), rett og slett bli kjent med miljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prater/ skriver med oppdrettere og eiere av rasen,leser alt jeg kommer over av blogger, leser på på norske og internasjonale nettsider om rasen etc.

Mer får man egentlig ikke gjort med en rase som ikke testes. Leste Mhn til de 3- 4 som var testet også, men det sa meg jo selvfølgelig ikke himla mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg spør dumt nå, men hvorfor vil dere ha toller igjen? Etter selv å ha hatt en mentalt dårlig toller og det som det har ført med seg, i tillegg til at du sier at det du leser om rasen er skremmende. Vil du "ta sjansen" på ny?

Hadde jeg vært dere så ville jeg iallefall gjort meg veldig kjent med mijøet slik at jeg viste hvem jeg kunne snakke med og stole på av eiere og oppdrettere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke en oppløftende kommentar, men siste tolleren jeg møtte, gjorde virkelig et gjennomført og ærlig forsøk på å bite meg i ansiktet, uten at jeg orker å utdype, så var det trigget av at jeg forsiktig prøvde å gre ut en floke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk så greit det hadde vært hvis flere hadde gjennomført MH med sine raser...

Det kommer heldigvis stadig mer. Tolleravdelingen arrangerer egen MH nå på tollerdagene, f.eks. Jeg en stor variasjon i raser på de MHene vi har vært påmeldt i år (2, som begge har biltt avlyst...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde besøkt forskjellige oppdrettere og spurt og gravd om hundene og oppdrettet dems. Og ikke minst bedt om å få møte alle hundene der. Så hadde jeg tatt kontakt med raseklubben, valpeformiddler. Kanskje de kunne hjelpt til med noe informajson. Hadde også meldt meg inn på raserelatert forum, og fulgt nøye med på de forkjellige interessante linjene/hundene der. Også har man jo dogweb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gransker stamtavler, googler, prater med oppdrettere, valpekjøpere og raseentusiaster og eiere av rasen. Også har jeg funnet meg noen oppdrettere som sitter på mye info og som deler de de vet, og nesten blir "mentorer"/databaser. Ved hjelp av dette prøver jeg å danne meg et bilde av kombinasjoner og oppdretterr osv. Man blir aldri utlært... Men man kommer langt ved å fordype seg der man kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å se på stamtavler sier meg ingenting. Jeg vet jo ingenting om navnene som står der. Jeg prater med oppdretter og ellers er jeg med på diverse grupper og så ser jeg på hjemmesider. Her i landet er det et veldig lite og oversiktlig miljø, også i Sverige. Det er litt begrenset på hvor godt jeg kan sette meg inn i rasen, men prøver så godt jeg kan, men skal innrømme at oppdretteren min er min mentor på en måte. Føler at de er saklig og ikke baksnakkende, som noen kan være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...