Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er den friskeste rasen?


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandingshund, Rak. Alle vet da at kjøtere er mye friskere enn alle andre hunder tilsammen. Det blir litt som sånne forundringspakker. Du vet ikke helt hva du får, men det er sikkert noe kjempefint in

"Sjokk" at alle kommer med sin egen rase, på tross av at de har kjente arvelige sykdommer Men har ikke noe bedre svar selv.. Antar et par av de mellomstore spisshundene og mellomste myndene kommer ve

Jeg hadde en blanding av newfoundlender og labrador. Hun ble 16,5 år og var aldri syk. Eneste gangen hun var hos vet. utenom vaksiner var at hun hadde fått et kotelettben som ble kastet til henne. Det

Jeg tenker at raser hvor det testes for genetiske ting, er utsatte raser. Men samtidig blir jo risikoen minimal nettopp fordi det testes for fanconi og von Willebrandt osv. Raser hvor majoriteten av hundene lever lange liv uten plager, er friske raser. Geelmuyden i Agria sier feks at mellom flat og lhasa apso, så velger han lett la'en, bare mtp helsa. De lever lange liv og er sjelden eller aldri hos veterinærer.

På shiba er det dem som mener at det ikke er nødvendig å helsesjekke, fordi hundene lever lenge og er lite hos veterinær utover vaksinering. Og vi har jo ikke hatt påkrevd HD-røntgen lengre enn siden 2008, mens hundene alltid har levd lenge uten nevneverdige plager. Men samtidig er det jo helt umulig å si noe om at en liten urhund som er skapt for å løpe 8 timer i skauen eller fjellet og jakte ned alt den ser og bare måker på videre, ikke har smerter. Og når "ingen" tester, blir grunnlaget for å uttale seg litt tynt. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at raser hvor det testes for genetiske ting, er utsatte raser. Men samtidig blir jo risikoen minimal nettopp fordi det testes for fanconi og von Willebrandt osv. Raser hvor majoriteten av hundene lever lange liv uten plager, er friske raser. Geelmuyden i Agria sier feks at mellom flat og lhasa apso, så velger han lett la'en, bare mtp helsa. De lever lange liv og er sjelden eller aldri hos veterinærer.

Det er nok mange som tenker slik, og til en viss grad er det vel også sant. Men jeg synes det er litt synd. Man burde jo egentlig første finne ut om hvorfor det testes.

Ta min egen rase som eksempel (igjen) de som har hunder av utstillingslinjer, i alle land, er relativt flinke til å HD røntge og øyelyse. En del gonioskoperer (bør gjøres på rasen), noen AD røntger. Det er totalt sett en relativt høy andel av de hundene som går i avl (og en del andre) som blir helsesjekket.

På brukssiden er det et fåtall som sjekker for noe som helst. NOEN gjør - og da først og fremst øyne på avlsdyr.

så til hva en del folk sier: utstillingshunder har større problemer med HD enn bruks som ikke har noe. De er generelt "sykere". Men de har INGEN GRUNNLAG for å hevde dette. Det stemmer at det er en og annen C på utstillingslinjer, men hvordan kan de si at HD er vanligere når under 2% av brukshundene blir testet?

De som øyenlyser - i bruksmiljøet - får høre fra tid til annen at de har linjer med øyenproblemer. Det stemmer jo at de finner en og annen hund med rusk (de fleste utelukkes da fra avl, litt avhengig av hva det er). Men hvordan kan de som IKKE øyenlyser si at deres hunder er friskere? Da har igjen INGEN GRUNNLAG for å hevde dette!

Mitt valpekull sin 5 generasjoners stamtavle ser slik ut: http://snofrost.net/ped_vaerkullet_s.jpg

Med forbehold om at det kan være helseresultater jeg ikke kjenner til på enkelte av hundene her. Informasjonen er ellers hentet fra Dogweb, Hunddata, Hundeweb, DCNH stamtavla til Denali og DCNH datenbank.

Jeg for min del synes ikke den ser så skremmende ut, fordi det ER helstetestede hunder der. Så jeg VET de var friske på det tidspunktet de ble testet.

En typisk stamtavle fra de friske "by default" brukshundene vil være helt blank. Ingen er testet...

Er ikke i tvil om hva jeg foretrekker ;)

JEG mener man BØR leite etter feil ved sine avlshunder. Spesielt feil man vet ligger i rasen, uannsett hvor liten sannsynlighet det er for at din hun skal være affisert. (HD i flg OFA er 2%, langt langt bedre enn de aller fleste raser, har dessverre ikke like gode tall på øyensykdommer og annet som en og annen sjelden gang blir registrert på rasen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også tippe på myndene her...

Er heldig at Dvergpinscher er en ganske frisk rase, som er kjent for å være fysisk friske. Litt værre med det psykiske men...

Fant dette ang sykdommer hos Dp, og synes virkelig ikke at det er ille:

Dvergpinscheren er en rase i vekst, men likevel er den fortsatt en relativt frisk rase. Den kan uten problemer bli 14-15 år gammel.

Det er få hunder med øyesykdommer, patellaluksasjon, demodikose eller sykdommer. Selvsagt dukker det opp et sykt individ i ny og ne, men som oftest består hundene de fleste helsetester.

Norsk Pinscherklubb anbefaler at dvergpinschere som skal benyttes i avl bør være øyelyst fri og sjekket fri for patellaluksasjon. Øyelysningen bør ikke være eldre enn to år, da noen øyesykdommer kan dukke opp senere i hundenes liv.

Spesifikke helseproblemer som valpekjøperen bør gjøres oppmerksom på

Øyesykdommer

Øyesykdommer som til tider rammer dvergpinscheren er PHTVL/PHPV og katarakt (grå stær). I 2008 ble 149 dvergpinschere øyelyst, hvorav 8 hadde PHTVL/PHPV grad 1. Ingen hadde katarakt. Dette er gode resultater, som gir en indikasjon på hvor lite utbredt øyesykdommer er på rasen.

For flere år siden hadde vi et tilfelle av PRA, men dette har ikke blitt påvist de siste årene.

Patellaluksasjon

Dvergpinscheren, som mange andre små raser, kan få diagnosen patellaluksasjon (kneskålutsklidning). Det er likevel ikke et stort problem på rasen. Vi har ikke noen statistikk på dette i Norge, men i Sverige kan vi se at det er få tilfeller. I 2008 ble 153 dvergpinschere sjekket fri, mens 11 hadde diagnosen patellaluksasjon. Av disse hadde 7 hunder grad 1 og 4 hunder grad 2. Dette viser at rasen ikke har mange tilfeller av denne sykdommen.

Hudlidelser

Det har i de siste årene dukket opp noen tilfeller av demodikose (demodex canis). Hårsekkmidd finnes hos alle hunder og fører sjeldent til sykdom. Hvis det blir ubalanse mellom hund og midd, kan midden formere seg og føre til sykdom. Demodikose kan være arvelig, men kan også komme av dårlig ernæring, stress, orm, løpetid, nedsatt immunforsvar eller annen sykdom.

For å forebygge mot demodikose eller andre hudlidelser anbefales det å fôre hunden med et kvalitetsfôr, gi ormkur og være obs for stress.

Det skal likevel sies at dette er en sykdom som ikke er mye utbredt blant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes heldigvis bruksoppdrettere innen SH som helseundersøker hundene sine. Det er også dem som HD/AA røntger sine hunder. Men en del ser ut til å tro at "en frisk hund trekker bra"- og ta trenger man ikke helseundersøke dem.

De hundene som har avdekket HD i brukslinjer, har stort sett vært symptomfrie. For de har vært godt trent, og muskulaturen har støttet opp leddet, slik at symptomer har først kommet en god stund ETTER røntginga. Om de oppstod i det hele tatt. Skummelt, fordi da kan man jo tenke seg at andre hunder har hatt samme problem, men ikke avdekket- OG de kan være brukt i avl.

en avlshund bør helst være sjekket i "hue og ræva". Dvs- bruksegenskaper, eksteriør, gemytt OG ikke minst helse skal være på plass.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes heldigvis bruksoppdrettere innen SH som helseundersøker hundene sine. Det er også dem som HD/AA røntger sine hunder. Men en del ser ut til å tro at "en frisk hund trekker bra"- og ta trenger man ikke helseundersøke dem.

De hundene som har avdekket HD i brukslinjer, har stort sett vært symptomfrie. For de har vært godt trent, og muskulaturen har støttet opp leddet, slik at symptomer har først kommet en god stund ETTER røntginga. Om de oppstod i det hele tatt. Skummelt, fordi da kan man jo tenke seg at andre hunder har hatt samme problem, men ikke avdekket- OG de kan være brukt i avl.

en avlshund bør helst være sjekket i "hue og ræva". Dvs- bruksegenskaper, eksteriør, gemytt OG ikke minst helse skal være på plass.

Det samme er problemet innen trekkhund-populasjon, generelt, uavhengig av rase eller blanding. De færreste tester/helsesjekker hundene sine. I tillegg bedrives en nokså utstrakt linjeavl, og hvis man går inn på stamtavla.no og sjekker opp en del hunder der så ser man at der er mye tett innavl, og få tisper går igjen som stammødre for størstedelen av den trekkhund-populasjonen som finnes i Norge i dag. Det gjeldre både langdistanse og mellom/kortdistanse-hunder. Man tester heller ikke de man avler på, og mange av de som blir klinisk syke bare avlives i stillhet/skytes, og man dropper utredning. Fordi man har mange hunder og ikke nok penger. Av de hannhundene som importeres blir så og si ingen helsesjekket før import eller utstrakt matadoravl. Fordi de har prestert i løp, har vært oppdrettet hos "stjerner" som har prestert i løp, eller er avkom av kjente hunder.

Tisper avles på ganske tidlig, også FØR man egentlig vet så mye om helsen deres vurdert utfra prestasjoner. Det å avle på unge tisper ved første løpetid er ikke uvanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme er problemet innen trekkhund-populasjon, generelt, uavhengig av rase eller blanding. De færreste tester/helsesjekker hundene sine. I tillegg bedrives en nokså utstrakt linjeavl, og hvis man går inn på stamtavla.no og sjekker opp en del hunder der så ser man at der er mye tett innavl, og få tisper går igjen som stammødre for størstedelen av den trekkhund-populasjonen som finnes i Norge i dag. Det gjeldre både langdistanse og mellom/kortdistanse-hunder. Man tester heller ikke de man avler på, og mange av de som blir klinisk syke bare avlives i stillhet/skytes, og man dropper utredning. Fordi man har mange hunder og ikke nok penger. Av de hannhundene som importeres blir så og si ingen helsesjekket før import eller utstrakt matadoravl. Fordi de har prestert i løp, har vært oppdrettet hos "stjerner" som har prestert i løp, eller er avkom av kjente hunder.

Tisper avles på ganske tidlig, også FØR man egentlig vet så mye om helsen deres vurdert utfra prestasjoner. Det å avle på unge tisper ved første løpetid er ikke uvanlig.

det siste der gjøres ikke på SH, for man får ikke registrert valper fra så ung tispe.

Jeg synes å ha lagt merke til at det er en utstrakt holdning at hunder som jobber bra, de trekker bra. og om de skulle bli litt stive og halte i 5+ års alderen så er det bare fordi de har jobba så hardt. Og siden de har vært så gode, er de sikkert brukt i avl...

Mørketallene er nok store. MEN JEVNT over, så tror jeg de fleste trekkhundraser er sunne. Sunnere enn en del raser. men de kunne sikkert værte enda friskere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som tror "myndene" er så friske;

hva er forventet levealder for en irsk ulvehund, eller skotsk hjortehund?

Hvor mange borzoier dør av magevridning eller diagnostiseres med spondylose, hvor mange av dem har alvorlige bittfeil (trangt bitt, stor tannmangel)? Hvorfor er det innført et bekjempningsprogram for arvelig neuropati på greyhound? Løpsgreyhounds er spesielt utsatt for beinkreft, og mange utstillingslinjer har store utfordringer mtp hjertesykdom, epilepsi er ikke ukjent.

Saluki: les her: http://www.salukihealthresearch.com/SHR_survey_results.html

Whippet: Les her: http://www.whippetklubben.nu/am_health.htm

Afghaner: Les her: http://www.dogbreedhealth.com/afghan-hound/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte helt at jeg hadde laget denne tråden jeg. :o

Altså jeg har jo saluki og basenji i tillegg til riesen. Riesen - vel, min er syk og synger på siste vers. Aner ikke hvor mye lengre jeg får ha henne. :( De røntges for hd, noen for ad, sjekkes ikke for spondylose og kun avlsdyr øyenlyses. I tillegg så har jeg funnet ut at det er et betydelig antall individer som sliter med kloløsning.

Basenjien har jeg intrykk av at er ganske frisk, den har jo faconi, men dnatesten gjør at man er sikker på å unngå den. I tillegg så hdrøntges dem, samt øyenlyses. Stoffskiftet kan man "leve" med - selv om det er en sykdom det også.

Salukien, vel - det er jo ingenting som sjekkes på salukien, jeg vet det forekommer dcm på saluki. Men siden ingenting sjekkes så er det vanskelig å gjøre seg et skikkelig intrykk av det.

Frister seriøst å velge den største styggeste blandingshunden jeg finner på finn.no nestegang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha: min blandingshund måtte jeg avlive et år gammel på grunn av kneleddsfeil (kneet hoppet ut av ledd). Siden prognosene for å få et bra fungrende ledd ved operasjon var dårlige, valgte vi altså avliving. Hun var blanding av labrador, buhund og BC.

Jeg kjenner flere blandingshunder med sykdommer og lidelser jeg. Cluet må være å velge hunder fra helseundersøkte foreldre, uavhengig av rase/blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha: min blandingshund måtte jeg avlive et år gammel på grunn av kneleddsfeil (kneet hoppet ut av ledd). Siden prognosene for å få et bra fungrende ledd ved operasjon var dårlige, valgte vi altså avliving. Hun var blanding av labrador, buhund og BC.

Jeg kjenner flere blandingshunder med sykdommer og lidelser jeg. Cluet må være å velge hunder fra helseundersøkte foreldre, uavhengig av rase/blanding.

Hehe ja, vet. Kjenner flere bladninger som ikke er friske i det heletatt. Men når man gjør alt riktig, velger etter testa linjer, velger etter friske foreldre og likevel ender opp med syk hund... og da gjerne odde sykdommer som ikke er "kjent" på rasen og som ikke testes for. Så blir man oppgitt og lei.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

At pointer har spondylose -plager er da velkjent. At du ikke kjenner til det syns jeg er rart hvis du driver med oppdrett av rasen. Har selv hatt pointer med spondylose og kjenner flere andre. Og det er en ikke uvanlig lidelse hos pointer. Hos vorsteh, spesielt innen trekk-linjer, har det siste årene blitt økt forekomst av muskel-skjelett-plager. Inkl spondylose. Tok dette opp med bla flere vetrinærer som bekreftet dette. Har hatt flere vorsteh selv, men ingen med verken HD eller spondylose.Men ene jeg har hatt har kommet fra linjer der man valgte å avslutte all avl pga høy forekomst av HD. De er totalt sett som rase mindre plaget av spondylose enn pointer.

Og ja -jeg trodde også at disse rasene var ganske friske, men måtte etterhvert stikke fingeren i jorda og innse at slik er dte ikke helt lenger.

Dogweb og røntgenstatus sier kun noe om den andel som har blitt røntget for det. Ikke for hele populasjonen som sådan. Og spondylose registereres ikke i samme grad i noe register. Men som sagt -jeg vet om mange pointere med spondylose fra ung alder av, der flere har blitt avlivet tidlig pga smertene dette medfører.

Ja vorsteh ER en rimelig frisk rase sammenlignet med mange andre. Men der er "issues" der også, det er bare det jeg vil ha frem. Og friskere enn pointer. Og jeg har dessverre hatt andre raser med MYE sykdom -never again! Skal ha flere vorsteh -men ikke pointere.

Rent statistisk betyr dogweb kun noe for den andelen som faktisk er røntget. Tro meg - jeg jobber med statistikk…. ;)

Der begynner å bli noe grums blandt alaskan husky også, pga ekstremt mye linjeavl og innavl siste årene, samt matadoravl med enkelte importerte hannhunder som har dratt med seg srevlige sykdommer -viser det seg.

Nei vi vet ikke noe om hvor representativt web er for HELE rasen. Men det er det nærmeste vi har å bruke. Så derfor brukes den.

Utfra hvor stor andel som røntges kan man snakke om SANNSYNLIGHET og statistisk styrke i det materialet man har. Altså hvor sannsynlig er det at materialet er representativt og med hvor stor sikkerhet kan vi anta det.

Ideelt burde alle valpekjøpere sørge for å kjøpe kun av oppdrettere som besørger røntging av over 75 % av avkom, og som har røntget foreldredyr og nær slekt av disse.

Samtidig er HDs arvegang komplisert, og kan ikke alltid forutsies. Men dette er vel på siden av trådens tema tror jeg.

Summa summarum -så er nok vorsteh blandt de mer friske rasene. Samtidig må ikke det bare bli en antakelse og dermed en hvilepute. Forekomsten av skjelett-lidelser er på veg opp der også. Så viktig å være oppmerksom.

Har du lest på dogweb og forstått bruken av den? Man har for det første et reelt grunnlag ved at mna har registrert antall dyr av rasen. Deretter har man det antallet dyr som har blitt avlest og hvilke grader de har. I tillegg så har vi en HD indeks som sier noe om både en hunds totale score basert på ikke bare individet, men også individets familie og sannsynligheten for " korrektheten" av denne (kalles MS om jeg ikke husker feil) Dette gir jo et statistisk godt bilde av rasen som helhet OM man har en rase hvor mer enn halvparten av registrerte dyr er avlest. Jeg jobber ikke med statestikk engang jeg..

Endret av Gråtass
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest på dogweb og forstått bruken av den? Man har for det første et reelt grunnlag ved at mna har registrert antall dyr av rasen. Deretter har man det antallet dyr som har blitt avlest og hvilke grader de har. I tillegg så har vi en HD indeks som sier noe om både en hunds totale score basert på ikke bare individet, men også individets familie og sannsynligheten for " korrektheten" av denne (kalles MS om jeg ikke husker feil) Dette gir jo et statistisk godt bilde av rasen som helhet OM man har en rase hvor mer enn halvparten av registrerte dyr er avlest. Jeg jobber ikke med statestikk engang jeg..

Nei det forstår jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD-indexen er basert på statistikken som er i databasen.

Og for å prøve å forklare hva denne betyr:

Tenk deg at du har en by med 500 000 innbyggere. Du vil finne ut hvor mange i denne byen som liker en viss type ost. Men du har ikke tid eller råd til å la alle 500 000 få en smaksprøve mens du er tilstede og registrerer hva de mener om osten. Så du må finne en annen måte å løse dette på. Da kan du feks putte alle 500 000 navnene i en stor hatt og plukke ut, tilfeldig, 5000 stykker av dem, dra hjem til dem med osten, la dem smake og registere hva de mener på skjemaet ditt.

Du har fremdeles det problemet at du kun har funnet ut hva 1 % av byens befolkning mener om osten, og oppdraget ditt er å finne ut hva alle 500 000 mener. Da gjør du som man gjør i statsistikken -du lager deg en hypotese (all statistikk består av hypoteser som man tester) om at de 5000 du testa i bunn og grunn er helt lik de 495 000 du ikke testa. Og presenterer resultatet som om du hadde testa alle 500 000. Men siden du ikke testa alle må du også ha en formening om med hvor stor sikkerhet/sannsynlighet er det slik at de du testa faktisk er lik de du ikke testa. Og gjøre noen beregninger på det. Disse beregningene er også basert på hypoteser, som man mener har en viss sikkerhet. Så vi har i statistikkens verden bestemt at utfra disse, mener vi at med så og så stor sikkerhet kan vi si at når en viss andel har svart på spørsmålet om osten var god, så vil resten av byens befolkning like eller mislike osten i samme grad som de som ble spurt. Så i avisen står det at 5 % av byens befolkning likte osten, selv om bare 1 % ble spurt.

Eller du kan gjøre det på en annen måte: du kan sette en annonse i avisen og skrive der at vi tester en ny type ost og alle som kommer og smaker og svarer på spørsmålet, får med seg en kg av den osten hjem. 10 000 møter opp, smaker og får med seg ost hjem. Denne gangen fant du ut at dobbelt så mange % av de spurte likte osten enn i forrige undersøkelse. Og den som jobber med statistikk vil prøve å finne ut hvorfor. Kanskje var det fordi du annonserte i avisen at alle som svarte skulle få med seg en ost hjem, og dermed dukket kun de som i utgangspunktet liker den type ost opp? Og de som ikke liker holdt seg hjemme? Da har du en BIAS, som det kalles. I avsien vil det ofte likevel stå at 10 % av byens befolkning likte osten (selv om kun 2 % ble spurt, og av disse likte alle denne type ost i utgangspunktet. )

Så her er litt av "problemet" med statistikk - den er ikke bedre enn HYPOTESENE den bygger på. Og slik er det også med DogWeb. Statistikken der er bygget på antakelser (hypoteser) om at det i hundepopulasjonen for en viss rase vil være en viss andel med type A, B, C, D og E-hofter. Og så testes denne hypotesen sammen med andelen som faktisk er røntget, og utfra det sier man at slik og slik er indeksen for rasen og for individet osv. Men vi VET ikke. Fordi alle er ikke røntget. Faktisk er ganske få prosent røntget for enkelte raser (uten at jeg har pugget prosentene, men dette jobber jo klubbene med å få opp i prosent). Jo større andel som faktisk er røntget, jo sikrere blir antakelsene for rasen som helhet. Men så lenge man ikke har røntget 100 % blir det fremdeles antakelser og ikke bombastiske faktum.

Rent statistisk betyr dogweb kun noe for den andelen som faktisk er røntget, betyr at slik folk flest leser staistikk -som noe som er garantert sikkert, så viser dogwebs resultater kun statsistikk basert på de som faktisk er røntget. Fordi det er det man har å vise til. Man kan ikke lage indekser av de som ikke er røntget. hvis du rlntger hund x , y og z, men ikke hund æ, ø og å, så får du indeks basert på de tre første, men presentert som om det gjaldt alle seks. Fordi statistikken baserer seg på hypoteser om at de tre som ikke ble røntget er lik de tre som ble røntget. Nei vi vet ikke noe om hvor representativt web er for HELE rasen. Men det er det nærmeste vi har å bruke. Så derfor brukes den. Og vi VET ikke fordi vi ikke har røntget alle seks. Men fordi vi bruker statistiske metoder, basert på antakelser og hypoteser, så bruker vi det. Fordi det er det eneste vi har å bruke. Men det er og blir en type "kvalifisert gjetning". Uansett om du liker det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har heller ikke hevdet at statestikken på dogweb er bombastiske funn, jeg har sagt at de gir oss et greit anslag for hva vi kan forvente, så lenge mer enn halvparten av populasjonen i en rase er undersøkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eldste hunden jeg har møtt var ei Border Collie tispe på 17 nylig!Hadde bare litt vondt i en fot hun!Naboen har også ei som blir 14 litt grå stær på hun og litt stiv ellers fin form.Så bor det også enda en Border Collie i nærheten her som er 14;)

Første og forrige hunden min var jo Engelsk Setter hun ble 12 år og 3 mnd selv om det var veldig mye helseplager fra hun var ung.

Eh,derfor tenkte jeg da velge blanding bare for se om det var noe i "ryktene" at de noen ganger er frisker og blir eldre.Mi er Gordon Setter og Labrador.Er fri på både Hd og Ad heldigvis.Frisk var hun til i fjor da var 5 år.Da fikk hun først livmorbetennelse og måtte kastreres.Så allergi mot det meste.Såklart jeg var forbredt på hun kunne få mye men,dette er lite i forhold til hva forrige hunden hadde på denne alderen.

Rundt her bor det også veldig mange gamle middels store blandingshunder som aldri har vært syk i sitt liv og er nå 14 og 15 år.Satser på mi når den alderen også;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en blanding av newfoundlender og labrador. Hun ble 16,5 år og var aldri syk. Eneste gangen hun var hos vet. utenom vaksiner var at hun hadde fått et kotelettben som ble kastet til henne. Det som da skjedde var at hun fikk et hull i ganen og blødde noe helt enormt, men var altså helt frisk utenom dette.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...