Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne det umulige?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Nå midt i røytinga har samboer'n sagt det blir "nesten" uaktuelt med en Labrador til (skjønner jeg forsåvidt... plystre plystre :P ) - men jeg sliter litt med å komme opp med alternativer.

Finnes det egentlig en rase som Labradoren, bare uten røytinga? Og evt med bittelitt mer førerfokus? (Bikkja er så selvstendig og fjern at hun løper forbi meg i døra når jeg kommer hjem etter over 1 mnd bortevekk, og rett til fremmedfolk bak meg).

Jeg har prøvd å nevne raser som Greyhound, Puddel og f.eks Australsk Cattledog - men det har ikke vært unison positivitet til disse. Andre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Labradoooooooodle .

Argh nå gjentar jeg meg selv igjen Men det kan finnes en lappsk vallhund for dere. Røyter noe inn i granskauen to ganger i året. Ikke fullt så mye pels i leverposteien ellers. Sporty, rimelig føreror

Da tar du feil Den er så absolutt ikke dårligere, men den kan være litt striere.

Hvis problemet er at bikkja overser deg når du har vært lenge borte og heller går til fremmede, så ville jeg heller sett på de mer selvstendige rasene. :P Shibaen er ikke førervennlig, men hun hadde aldri valgt bort familien for noe fremmedfolk.

Men labrador som ikke røyter? Det må jo bli en lagotto det vel?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel har jeg tenkt mye på, men sambo sliter med samme "puddelkomplekset" som så mange andre.

Schnauzer har jeg faktisk ikke tenkt på, var jo et lurt tips sånn sett! To ting tenker jeg umiddelbart: vi vi ha en viss størrelse, jeg vet ikke om riesenschnauzer og / eller (mellom) schnauzer er like bedagelige som en Labrador? Krever de for mye? Vi går timesturer hver dag, og jeg elsker å trene hodetrening ala triks, lydighet og spor. Ikke nødvendigvis med ambisjoner om konkurranse, kun for vår egen del. Vi bruker mye tid ute, kløv og sykling er f.eks fine morsomme ting. Labradoren er jo utrolig grei og tilpasningsdyktig, og løper ikke oppetter veggene om det blir rolige dager. Dvergschnauzer blir hakket for lite.

Nummer to er pelsstell. Krever det ikke mye å nappe de? Vil helst ha kort pels, så en evt puddel vil bli holdt korthåret. Dette kan man vel ikke med portis, da utgår vel den? Eller kan man barbere den ned til "sportsklipp"? :P

Lagotto har jeg heller ikke tenkt på nei. Skulle truffet en sånn.

Spansk Vannhund har jeg forøvrig ingen ting til overs for, så den utgår :P Synes de er bjeffende miljøpåvirka hunder, og jeg kjenner mer enn nok av den rasen både fra import og "internt" avlede :P

EDIT: Altså, det er ikke sånn at vi MÅ ha en røytefri hund, ikke heng dere for mye opp i det. Det er bare labradoren som røyter så EKSTREMT hele tiden, at vi ikke helt orker det på nytt. Jeg seriøst pisser og driter hundehår, puster og hoster hundehår, eter hundehår, har hundehår mellom tennene, alle klærne er fullstendig dekket av et svart lag hår... Og ikke før har jeg støvsuget så er det der igjen. Og det er forsåvidt greit 1-2 gang i året, men dette er 9mnd av årets 12 mnd.

Schäferhund har vi også vurdert, men jeg liker ikke eksteriøret på den versjonen som vi kunne hatt i hus. Bruks er bruksversjon, det orker jeg ikke kjøpe til familie/hobby-hund. Hvit gjeterhund har for rævva mentalitet har jeg fått for meg.

Noe mer konkret gjeterhund ønsker jeg ikke, ala aussie og/eller belgere (ei heller collie eller sheltie). Føler ikke jeg har kapasitet til å ligge "foran dem". Dalmatiner røyter igjen for mye (men frister egentlig ganske veldig).

Sambo har egentlig ganske lyst på jakthund, men av alle jakthundene er det kun Kleinter Münsterlander og Breton som jeg anser som potensiell mulig "bare familie/hobbyhund". Evt Stabyhound.

EDIT2: Jeg tenker veldig høyt nå, og er åpen for å få strenge svar om at "NEI, sånn går ikke" :P

EDIT3: Kom på at vi også har snakket om Jack Russel Terrier (blir jo igjen veldig veldig liten, men de er jo ganske kule allikevel!) - men jeg er redd det blir FRYKTELIG mye hund som bjeffer og er ustyrlig. Er Parson Jack Russel noe "snillere"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dalmatiner går ikke :lol: (selv om det hadde vært råkult om du hadde endt med en slik). Like mye røyting som labradoren, og hårene er vel muligens enda verre å bli kvitt, korte stive hår som borrer seg inn overalt, hele året. Men sånn ellers hadde den nok passet deg ypperlig.

Hva med toller? Eller kanskje i minste laget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argh nå gjentar jeg meg selv igjen :( Men det kan finnes en lappsk vallhund for dere. Røyter noe inn i granskauen to ganger i året. Ikke fullt så mye pels i leverposteien ellers. Sporty, rimelig førerorientert familiehund. Mye variasjon innenfor rasen, mind you.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke minst litt av hva du er ute etter i hunden, bruk osv. En labrador har ikke akkurat samme bruksområde som en greyhund me mindre det er bare "sofahund" du skal ha :)

Altså en greyhound er ingen sofahund! De er visstnok ikke en brukshund, men alikevel en aktiv hund som er med på alt. De er ulike labrador ja, labradorer er jo veldig allsidig, og det er jo en perfekt hund for de som vil gjøre det meste egentlig.

En puddel hadde nok kunne passet bra. Forsåvidt en grey også syns jeg. Syns grey er ganske undervurdert, og det er arti at du har tenkt tanken på dem. :) Men hvis samboer ikke liker dem, er det vel lite å gjøre med det :) Jeg måtte overtale samboer litt selv, ofte blir bildet noe annet når man blir litt kjent.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså en greyhound er ingen sofahund! De er visstnok ikke en brukshund, men alikevel en aktiv hund som er med på alt. De er ulike labrador ja, labradorer er jo veldig allsidig, og det er jo en perfekt hund for de som vil gjøre det meste egentlig.

En puddel hadde nok kunne passet bra. Forsåvidt en grey også syns jeg. Syns grey er ganske undervurdert, og det er arti at du har tenkt tanken på dem. :) Men hvis samboer ikke liker dem, er det vel lite å gjøre med det :) Jeg måtte overtale samboer litt selv, ofte blir bildet noe annet når man blir litt kjent.

Derfor jeg skrev "sofahund"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schnauzer har jeg faktisk ikke tenkt på, var jo et lurt tips sånn sett! To ting tenker jeg umiddelbart: vi vi ha en viss størrelse, jeg vet ikke om riesenschnauzer og / eller (mellom) schnauzer er like bedagelige som en Labrador? Krever de for mye? Vi går timesturer hver dag, og jeg elsker å trene hodetrening ala triks, lydighet og spor. Ikke nødvendigvis med ambisjoner om konkurranse, kun for vår egen del. Vi bruker mye tid ute, kløv og sykling er f.eks fine morsomme ting. Labradoren er jo utrolig grei og tilpasningsdyktig, og løper ikke oppetter veggene om det blir rolige dager. Dvergschnauzer blir hakket for lite.

Mellom har den enkleste pelsen av alle tre variantene, men om man ikke vil nappe selv finnes det folk "overalt" som kan gjøre det for dere. Det eneste dere da må gjøre er å rake ull, og kamme ut eventuelle floker i bein, skjegg og bukhår - kanskje en time annenhver uke. Snuserklubbens lokale grupper bruker også å arrangere pelsstellkurs med (u)jevne mellomrom. Ellers vil jeg tro at den vil trives greit med aktivitetene du skisserer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schnauzer har jeg faktisk ikke tenkt på, var jo et lurt tips sånn sett! To ting tenker jeg umiddelbart: vi vi ha en viss størrelse, jeg vet ikke om riesenschnauzer og / eller (mellom) schnauzer er like bedagelige som en Labrador? Krever de for mye? Vi går timesturer hver dag, og jeg elsker å trene hodetrening ala triks, lydighet og spor. Ikke nødvendigvis med ambisjoner om konkurranse, kun for vår egen del. Vi bruker mye tid ute, kløv og sykling er f.eks fine morsomme ting. Labradoren er jo utrolig grei og tilpasningsdyktig, og løper ikke oppetter veggene om det blir rolige dager. Dvergschnauzer blir hakket for lite.

*klippe innimellom*

Lagotto har jeg heller ikke tenkt på nei. Skulle truffet en sånn.

Spansk Vannhund har jeg forøvrig ingen ting til overs for, så den utgår :P Synes de er bjeffende miljøpåvirka hunder, og jeg kjenner mer enn nok av den rasen både fra import og "internt" avlede :P

Mellomschnauzeren går vel for å være "dårligere" i hodet enn de to andre om jeg ikke tar helt feil.

Lagottoen og spansk vannhund ligner vel bare i utseendet? Lagottoen blir stadig vekk sammenlignet med retrieverne, så jeg tror nok den kunne passet sånn sett. Jeg har ihvertfall fått inntrykk av at den som en kjempefin familiehund.

Men du må skrive litt mer om hva du vil ha. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellom har den enkleste pelsen av alle tre variantene, men om man ikke vil nappe selv finnes det folk "overalt" som kan gjøre det for dere. Det eneste dere da må gjøre er å rake ull, og kamme ut eventuelle floker i bein, skjegg og bukhår - kanskje en time annenhver uke. Snuserklubbens lokale grupper bruker også å arrangere pelsstellkurs med (u)jevne mellomrom. Ellers vil jeg tro at den vil trives greit med aktivitetene du skisserer :)

Vil bare tilføre... Det koster jo sitt å sette vekk en Riesen på napp til andre da. Jeg betalte noen andre til å nappe bikkja i januar (2000kr) og i mars var han klar for ny napp igjen... Så hvis man ikke er nappeglad selv, så må man regne med noen kroner inn i hundebudsjettet. Man må også være obs på at mange som driver med pels (og hundefrisører) nekter å nappe en Riesen da det er mye arbeid ifølge dem til at de ønsker "nappe-Riesen-kunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argh nå gjentar jeg meg selv igjen :( Men det kan finnes en lappsk vallhund for dere. Røyter noe inn i granskauen to ganger i året. Ikke fullt så mye pels i leverposteien ellers. Sporty, rimelig førerorientert familiehund. Mye variasjon innenfor rasen, mind you.

Vil vil vil ha *plystre*

Kanskje man må sette seg litt inn i miljøet? Det er jo perfekt størrelse, nesten perfekt lynne (minus bjeff bjeff :P ) og brukanes som farskern...

Den og mellomschnauzer er vel strengt tatt det som frister mest så langt. Chesapeake frister også litt, men lynne og tynt avlsmateriale kjenner jeg demotiverer meg stort :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil vil vil ha *plystre*

Kanskje man må sette seg litt inn i miljøet? Det er jo perfekt størrelse, nesten perfekt lynne (minus bjeff bjeff :P ) og brukanes som farskern...

Den og mellomschnauzer er vel strengt tatt det som frister mest så langt. Chesapeake frister også litt, men lynne og tynt avlsmateriale kjenner jeg demotiverer meg stort :P

Tror det kan lønne seg å sette seg inn i miljøet, ja; har som sagt inntrykk av at det er mye variasjon innad i rasen. Alt fra aktive familiehunder til nærmere brukshunder (jeg kunne tenkt meg den siste kategorien hvis det skulle vært :D). Hører at det kan lønne seg å se til Finland om man vil ha en slik en, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare tilføre... Det koster jo sitt å sette vekk en Riesen på napp til andre da. Jeg betalte noen andre til å nappe bikkja i januar (2000kr) og i mars var han klar for ny napp igjen... Så hvis man ikke er nappeglad selv, så må man regne med noen kroner inn i hundebudsjettet. Man må også være obs på at mange som driver med pels (og hundefrisører) nekter å nappe en Riesen da det er mye arbeid ifølge dem til at de ønsker "nappe-Riesen-kunder".

Det er helt klart verdt pengene sine å ta et kurs så man kan gjøre det selv ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...