Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne det umulige?


Recommended Posts

Skrevet

Nå midt i røytinga har samboer'n sagt det blir "nesten" uaktuelt med en Labrador til (skjønner jeg forsåvidt... plystre plystre :P ) - men jeg sliter litt med å komme opp med alternativer.

Finnes det egentlig en rase som Labradoren, bare uten røytinga? Og evt med bittelitt mer førerfokus? (Bikkja er så selvstendig og fjern at hun løper forbi meg i døra når jeg kommer hjem etter over 1 mnd bortevekk, og rett til fremmedfolk bak meg).

Jeg har prøvd å nevne raser som Greyhound, Puddel og f.eks Australsk Cattledog - men det har ikke vært unison positivitet til disse. Andre forslag?

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Labradoooooooodle .

Argh nå gjentar jeg meg selv igjen Men det kan finnes en lappsk vallhund for dere. Røyter noe inn i granskauen to ganger i året. Ikke fullt så mye pels i leverposteien ellers. Sporty, rimelig føreror

Da tar du feil Den er så absolutt ikke dårligere, men den kan være litt striere.

Skrevet

Puddel?

Schnauzer?

Schnauzer???

Jeg ville nå sett på gjeterhundgruppen jeg da. Jeg vil også ha lab, men utgår pga. røytinga. Nå vil jeg ikke ha pelshund heller, men ellers er det flere gjeterhunder jeg kunne tenkt meg.

Skrevet

Hvis problemet er at bikkja overser deg når du har vært lenge borte og heller går til fremmede, så ville jeg heller sett på de mer selvstendige rasene. :P Shibaen er ikke førervennlig, men hun hadde aldri valgt bort familien for noe fremmedfolk.

Men labrador som ikke røyter? Det må jo bli en lagotto det vel?

  • Like 1
Skrevet

Puddel har jeg tenkt mye på, men sambo sliter med samme "puddelkomplekset" som så mange andre.

Schnauzer har jeg faktisk ikke tenkt på, var jo et lurt tips sånn sett! To ting tenker jeg umiddelbart: vi vi ha en viss størrelse, jeg vet ikke om riesenschnauzer og / eller (mellom) schnauzer er like bedagelige som en Labrador? Krever de for mye? Vi går timesturer hver dag, og jeg elsker å trene hodetrening ala triks, lydighet og spor. Ikke nødvendigvis med ambisjoner om konkurranse, kun for vår egen del. Vi bruker mye tid ute, kløv og sykling er f.eks fine morsomme ting. Labradoren er jo utrolig grei og tilpasningsdyktig, og løper ikke oppetter veggene om det blir rolige dager. Dvergschnauzer blir hakket for lite.

Nummer to er pelsstell. Krever det ikke mye å nappe de? Vil helst ha kort pels, så en evt puddel vil bli holdt korthåret. Dette kan man vel ikke med portis, da utgår vel den? Eller kan man barbere den ned til "sportsklipp"? :P

Lagotto har jeg heller ikke tenkt på nei. Skulle truffet en sånn.

Spansk Vannhund har jeg forøvrig ingen ting til overs for, så den utgår :P Synes de er bjeffende miljøpåvirka hunder, og jeg kjenner mer enn nok av den rasen både fra import og "internt" avlede :P

EDIT: Altså, det er ikke sånn at vi MÅ ha en røytefri hund, ikke heng dere for mye opp i det. Det er bare labradoren som røyter så EKSTREMT hele tiden, at vi ikke helt orker det på nytt. Jeg seriøst pisser og driter hundehår, puster og hoster hundehår, eter hundehår, har hundehår mellom tennene, alle klærne er fullstendig dekket av et svart lag hår... Og ikke før har jeg støvsuget så er det der igjen. Og det er forsåvidt greit 1-2 gang i året, men dette er 9mnd av årets 12 mnd.

Schäferhund har vi også vurdert, men jeg liker ikke eksteriøret på den versjonen som vi kunne hatt i hus. Bruks er bruksversjon, det orker jeg ikke kjøpe til familie/hobby-hund. Hvit gjeterhund har for rævva mentalitet har jeg fått for meg.

Noe mer konkret gjeterhund ønsker jeg ikke, ala aussie og/eller belgere (ei heller collie eller sheltie). Føler ikke jeg har kapasitet til å ligge "foran dem". Dalmatiner røyter igjen for mye (men frister egentlig ganske veldig).

Sambo har egentlig ganske lyst på jakthund, men av alle jakthundene er det kun Kleinter Münsterlander og Breton som jeg anser som potensiell mulig "bare familie/hobbyhund". Evt Stabyhound.

EDIT2: Jeg tenker veldig høyt nå, og er åpen for å få strenge svar om at "NEI, sånn går ikke" :P

EDIT3: Kom på at vi også har snakket om Jack Russel Terrier (blir jo igjen veldig veldig liten, men de er jo ganske kule allikevel!) - men jeg er redd det blir FRYKTELIG mye hund som bjeffer og er ustyrlig. Er Parson Jack Russel noe "snillere"?

Guest lijenta
Skrevet

Stabyhound.sier flere at står i feil gruppe. Altså flesteparten blir brukt til annet enn å jakte fugel. Men mener det er to her inne i hvertfall

Skrevet

Nei, dalmatiner går ikke :lol: (selv om det hadde vært råkult om du hadde endt med en slik). Like mye røyting som labradoren, og hårene er vel muligens enda verre å bli kvitt, korte stive hår som borrer seg inn overalt, hele året. Men sånn ellers hadde den nok passet deg ypperlig.

Hva med toller? Eller kanskje i minste laget?

Skrevet

Argh nå gjentar jeg meg selv igjen :( Men det kan finnes en lappsk vallhund for dere. Røyter noe inn i granskauen to ganger i året. Ikke fullt så mye pels i leverposteien ellers. Sporty, rimelig førerorientert familiehund. Mye variasjon innenfor rasen, mind you.

  • Like 3
Skrevet

Ikke minst litt av hva du er ute etter i hunden, bruk osv. En labrador har ikke akkurat samme bruksområde som en greyhund me mindre det er bare "sofahund" du skal ha :)

Altså en greyhound er ingen sofahund! De er visstnok ikke en brukshund, men alikevel en aktiv hund som er med på alt. De er ulike labrador ja, labradorer er jo veldig allsidig, og det er jo en perfekt hund for de som vil gjøre det meste egentlig.

En puddel hadde nok kunne passet bra. Forsåvidt en grey også syns jeg. Syns grey er ganske undervurdert, og det er arti at du har tenkt tanken på dem. :) Men hvis samboer ikke liker dem, er det vel lite å gjøre med det :) Jeg måtte overtale samboer litt selv, ofte blir bildet noe annet når man blir litt kjent.

  • Like 1
Skrevet

Altså en greyhound er ingen sofahund! De er visstnok ikke en brukshund, men alikevel en aktiv hund som er med på alt. De er ulike labrador ja, labradorer er jo veldig allsidig, og det er jo en perfekt hund for de som vil gjøre det meste egentlig.

En puddel hadde nok kunne passet bra. Forsåvidt en grey også syns jeg. Syns grey er ganske undervurdert, og det er arti at du har tenkt tanken på dem. :) Men hvis samboer ikke liker dem, er det vel lite å gjøre med det :) Jeg måtte overtale samboer litt selv, ofte blir bildet noe annet når man blir litt kjent.

Derfor jeg skrev "sofahund"..

Skrevet

Schnauzer har jeg faktisk ikke tenkt på, var jo et lurt tips sånn sett! To ting tenker jeg umiddelbart: vi vi ha en viss størrelse, jeg vet ikke om riesenschnauzer og / eller (mellom) schnauzer er like bedagelige som en Labrador? Krever de for mye? Vi går timesturer hver dag, og jeg elsker å trene hodetrening ala triks, lydighet og spor. Ikke nødvendigvis med ambisjoner om konkurranse, kun for vår egen del. Vi bruker mye tid ute, kløv og sykling er f.eks fine morsomme ting. Labradoren er jo utrolig grei og tilpasningsdyktig, og løper ikke oppetter veggene om det blir rolige dager. Dvergschnauzer blir hakket for lite.

Mellom har den enkleste pelsen av alle tre variantene, men om man ikke vil nappe selv finnes det folk "overalt" som kan gjøre det for dere. Det eneste dere da må gjøre er å rake ull, og kamme ut eventuelle floker i bein, skjegg og bukhår - kanskje en time annenhver uke. Snuserklubbens lokale grupper bruker også å arrangere pelsstellkurs med (u)jevne mellomrom. Ellers vil jeg tro at den vil trives greit med aktivitetene du skisserer :)

Skrevet

Schnauzer har jeg faktisk ikke tenkt på, var jo et lurt tips sånn sett! To ting tenker jeg umiddelbart: vi vi ha en viss størrelse, jeg vet ikke om riesenschnauzer og / eller (mellom) schnauzer er like bedagelige som en Labrador? Krever de for mye? Vi går timesturer hver dag, og jeg elsker å trene hodetrening ala triks, lydighet og spor. Ikke nødvendigvis med ambisjoner om konkurranse, kun for vår egen del. Vi bruker mye tid ute, kløv og sykling er f.eks fine morsomme ting. Labradoren er jo utrolig grei og tilpasningsdyktig, og løper ikke oppetter veggene om det blir rolige dager. Dvergschnauzer blir hakket for lite.

*klippe innimellom*

Lagotto har jeg heller ikke tenkt på nei. Skulle truffet en sånn.

Spansk Vannhund har jeg forøvrig ingen ting til overs for, så den utgår :P Synes de er bjeffende miljøpåvirka hunder, og jeg kjenner mer enn nok av den rasen både fra import og "internt" avlede :P

Mellomschnauzeren går vel for å være "dårligere" i hodet enn de to andre om jeg ikke tar helt feil.

Lagottoen og spansk vannhund ligner vel bare i utseendet? Lagottoen blir stadig vekk sammenlignet med retrieverne, så jeg tror nok den kunne passet sånn sett. Jeg har ihvertfall fått inntrykk av at den som en kjempefin familiehund.

Men du må skrive litt mer om hva du vil ha. :)

Skrevet

Mellom har den enkleste pelsen av alle tre variantene, men om man ikke vil nappe selv finnes det folk "overalt" som kan gjøre det for dere. Det eneste dere da må gjøre er å rake ull, og kamme ut eventuelle floker i bein, skjegg og bukhår - kanskje en time annenhver uke. Snuserklubbens lokale grupper bruker også å arrangere pelsstellkurs med (u)jevne mellomrom. Ellers vil jeg tro at den vil trives greit med aktivitetene du skisserer :)

Vil bare tilføre... Det koster jo sitt å sette vekk en Riesen på napp til andre da. Jeg betalte noen andre til å nappe bikkja i januar (2000kr) og i mars var han klar for ny napp igjen... Så hvis man ikke er nappeglad selv, så må man regne med noen kroner inn i hundebudsjettet. Man må også være obs på at mange som driver med pels (og hundefrisører) nekter å nappe en Riesen da det er mye arbeid ifølge dem til at de ønsker "nappe-Riesen-kunder".

Skrevet

Argh nå gjentar jeg meg selv igjen :( Men det kan finnes en lappsk vallhund for dere. Røyter noe inn i granskauen to ganger i året. Ikke fullt så mye pels i leverposteien ellers. Sporty, rimelig førerorientert familiehund. Mye variasjon innenfor rasen, mind you.

Vil vil vil ha *plystre*

Kanskje man må sette seg litt inn i miljøet? Det er jo perfekt størrelse, nesten perfekt lynne (minus bjeff bjeff :P ) og brukanes som farskern...

Den og mellomschnauzer er vel strengt tatt det som frister mest så langt. Chesapeake frister også litt, men lynne og tynt avlsmateriale kjenner jeg demotiverer meg stort :P

Skrevet

Vil vil vil ha *plystre*

Kanskje man må sette seg litt inn i miljøet? Det er jo perfekt størrelse, nesten perfekt lynne (minus bjeff bjeff :P ) og brukanes som farskern...

Den og mellomschnauzer er vel strengt tatt det som frister mest så langt. Chesapeake frister også litt, men lynne og tynt avlsmateriale kjenner jeg demotiverer meg stort :P

Tror det kan lønne seg å sette seg inn i miljøet, ja; har som sagt inntrykk av at det er mye variasjon innad i rasen. Alt fra aktive familiehunder til nærmere brukshunder (jeg kunne tenkt meg den siste kategorien hvis det skulle vært :D). Hører at det kan lønne seg å se til Finland om man vil ha en slik en, da :)

Skrevet

Vil bare tilføre... Det koster jo sitt å sette vekk en Riesen på napp til andre da. Jeg betalte noen andre til å nappe bikkja i januar (2000kr) og i mars var han klar for ny napp igjen... Så hvis man ikke er nappeglad selv, så må man regne med noen kroner inn i hundebudsjettet. Man må også være obs på at mange som driver med pels (og hundefrisører) nekter å nappe en Riesen da det er mye arbeid ifølge dem til at de ønsker "nappe-Riesen-kunder".

Det er helt klart verdt pengene sine å ta et kurs så man kan gjøre det selv ja.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...