Gå til innhold
Hundesonen.no

Veemtroppens Astinov, kvalmt skryt!


Margrete
 Share

Recommended Posts

Jeg var på sykkeltur i sted, og kom til å tenke på at jeg er så fantastisk stolt av feffer'n min!

Han var kanskje ikke det jeg ville ha i begynnelsen, han er strengt tatt ikke det nå heller :P Det gjør ikke noe for jeg har ikke mulighet til å jobbe med noen hund nå.

Han er fortsatt en hoppesprettegal og det ser relativt uoppdragent ut på vei ut av bilen eller huset. Han er faktisk veldig veloppdragen han for tenk. Pga min frykt som bare er tull og tøys, så er jeg litt stressa for andre hannhunder. Nå skal jeg likevel fortelle dere hvor flink og grei han er :D

Lørdag gikk vi lang tur, og på slutten møter vi en løs bichon frise. Som på død og liv skulle inn i min flokk. Asti hilser vakkert, stiller seg opp, brummer og gjør seg så stor han bare kan. Dritten svarer og jeg får litt hetta. Tenk om Asti svarer opp og dreper den lille! Jeg sier helt rolig "Asti, kutt ut og kom her du" Tror dere ikke han brøt og kom til meg! :twitch:

I går ruslet vi tur i og med at de hadde fått noen dager med hard fysisk trening. Så rusleturen gikk til Gardeskogen og ned gjennom Mærradalen. Halvveis møter vi en løs og rimelig ulydig blandingssak. Stor gutt med gode intensjoner men totalt blottet for advarsler både fra tispa og Asti. Asti gjør seg høy og mørk og brummer på den andre. Igjen sier jeg kutt ut og han bryter :D Den hunden følger etter oss, og nå var Asti farlig nære meg og av tidligere ekstremt dårlige erfaringer får jeg litt hetta igjen. Neida, gutten min brummer bare og følger etter meg han :wub:

Sykkelturen i dag gikk til Frognerparken. Skulle trene litt utstillingstrav med Uta så parken er ypperlig for det. Er noen strekninger der som er rett frem og uten store utfordringer. Jeg var ferdig og holdt på å koble henne tilbake i springeren. Mot oss kommer en eldre mann med en jack russel i flexi. Den satte øya i mine og var stiv som en stokk. Jeg ber eier om å snurre inn dyret, hvilket han er grei å gjør. Likevel gjør hunden utfall i det han går forbi oss. Asti sto nærmest og mot alle odds, ser han på den lille, det er nesten så han himler med øya og ber dusten ta seg sammen med blikket. Ikke en lyd, ikke noe skritt mot og ikke noe utfall.

Det er så ufattelig deilig å ha schæfere som ikke gjør utfall, som ikke er bråkete og som er verdens herligste :wub:

Han er min barnslige teite beste fineste schæfergutt og hjertet svulmer når jeg prater om han. Jeg er så utrolig stolt av han!

Bygdy052.jpg

  • Like 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig herlig når man blir så stolt over hundene sine, når man forventer en ting og det motsatte skjer! :D Du må jo helt klart ha gjort en god jobb med han da! :D

Usannsynlig vakker er han også, med tidenes rampefjes! liker'n jeg :wub:

Edit: Dessuten liker jeg skrytetråder! :bananas:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig herlig når man blir så stolt over hundene sine, når man forventer en ting og det motsatte skjer! :D Du må jo helt klart ha gjort en god jobb med han da! :D

Usannsynlig vakker er han også, med tidenes rampefjes! liker'n jeg :wub:

Edit: Dessuten liker jeg skrytetråder! :bananas:

Ja han er ett troll :wub: Uten personligheten hans hadde han jaggu ikke vært her. Være så dust uten å være trollete hadde aldri gått!

Liker kommentarer :)))

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig flott å høre! Asti ER helt spesiell og fin, han, det er bare du som bruker litt ekstra lang tid på å oppdage det innimellom. :lol: Og jeg er helt enig, det er utrolig flott med schäfere som ikke på liv og død MÅ kaste seg fram og brøle (og ikke minst som snur og løper en annen vei når en liten, rød knert på 10 kg sier at han ikke skal komme her og være stor og gøyal, haha!). :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig flott å høre! Asti ER helt spesiell og fin, han, det er bare du som bruker litt ekstra lang tid på å oppdage det innimellom. :lol: Og jeg er helt enig, det er utrolig flott med schäfere som ikke på liv og død MÅ kaste seg fram og brøle (og ikke minst som snur og løper en annen vei når en liten, rød knert på 10 kg sier at han ikke skal komme her og være stor og gøyal, haha!). :heart:

Herregud som jeg lo da! Stakkars liten Asti, skremt på flukt av en liten rød fare han kunne ha knertet på stedet. Beste beviset på at han er en fin gutt. Kanskje ikke så stødig når han lar seg skremme slik, men han er grei da!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja han er ett troll :wub: Uten personligheten hans hadde han jaggu ikke vært her. Være så dust uten å være trollete hadde aldri gått!

Liker kommentarer :)))

Aaaw!^^

Forøvrig kom jeg på at jeg hadde et lignende møte med en schæfer for en tid tilbake siden. Shensi brølte til han, mens han bare ga henne tidenes teiteste blikk. "hva erre med deg'a flisa??" liksom :lol: Så jeg ser det virkelig levende for meg! :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn innlegg gir så mye glede! Og ikke minst motivasjon for egendel, som også har et lite troll hjemme :)

Asti er en utrolig spesiell gutt! Og fy så vakker, man kan liksom drømme seg bort i blikket hans!

Det er også viktige å dype seg godt ned i sånne øyeblikk som det der! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...