Gå til innhold
Hundesonen.no

Veemtroppens Astinov, kvalmt skryt!


Margrete
 Share

Recommended Posts

Jeg var på sykkeltur i sted, og kom til å tenke på at jeg er så fantastisk stolt av feffer'n min!

Han var kanskje ikke det jeg ville ha i begynnelsen, han er strengt tatt ikke det nå heller :P Det gjør ikke noe for jeg har ikke mulighet til å jobbe med noen hund nå.

Han er fortsatt en hoppesprettegal og det ser relativt uoppdragent ut på vei ut av bilen eller huset. Han er faktisk veldig veloppdragen han for tenk. Pga min frykt som bare er tull og tøys, så er jeg litt stressa for andre hannhunder. Nå skal jeg likevel fortelle dere hvor flink og grei han er :D

Lørdag gikk vi lang tur, og på slutten møter vi en løs bichon frise. Som på død og liv skulle inn i min flokk. Asti hilser vakkert, stiller seg opp, brummer og gjør seg så stor han bare kan. Dritten svarer og jeg får litt hetta. Tenk om Asti svarer opp og dreper den lille! Jeg sier helt rolig "Asti, kutt ut og kom her du" Tror dere ikke han brøt og kom til meg! :twitch:

I går ruslet vi tur i og med at de hadde fått noen dager med hard fysisk trening. Så rusleturen gikk til Gardeskogen og ned gjennom Mærradalen. Halvveis møter vi en løs og rimelig ulydig blandingssak. Stor gutt med gode intensjoner men totalt blottet for advarsler både fra tispa og Asti. Asti gjør seg høy og mørk og brummer på den andre. Igjen sier jeg kutt ut og han bryter :D Den hunden følger etter oss, og nå var Asti farlig nære meg og av tidligere ekstremt dårlige erfaringer får jeg litt hetta igjen. Neida, gutten min brummer bare og følger etter meg han :wub:

Sykkelturen i dag gikk til Frognerparken. Skulle trene litt utstillingstrav med Uta så parken er ypperlig for det. Er noen strekninger der som er rett frem og uten store utfordringer. Jeg var ferdig og holdt på å koble henne tilbake i springeren. Mot oss kommer en eldre mann med en jack russel i flexi. Den satte øya i mine og var stiv som en stokk. Jeg ber eier om å snurre inn dyret, hvilket han er grei å gjør. Likevel gjør hunden utfall i det han går forbi oss. Asti sto nærmest og mot alle odds, ser han på den lille, det er nesten så han himler med øya og ber dusten ta seg sammen med blikket. Ikke en lyd, ikke noe skritt mot og ikke noe utfall.

Det er så ufattelig deilig å ha schæfere som ikke gjør utfall, som ikke er bråkete og som er verdens herligste :wub:

Han er min barnslige teite beste fineste schæfergutt og hjertet svulmer når jeg prater om han. Jeg er så utrolig stolt av han!

Bygdy052.jpg

  • Like 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig herlig når man blir så stolt over hundene sine, når man forventer en ting og det motsatte skjer! :D Du må jo helt klart ha gjort en god jobb med han da! :D

Usannsynlig vakker er han også, med tidenes rampefjes! liker'n jeg :wub:

Edit: Dessuten liker jeg skrytetråder! :bananas:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig herlig når man blir så stolt over hundene sine, når man forventer en ting og det motsatte skjer! :D Du må jo helt klart ha gjort en god jobb med han da! :D

Usannsynlig vakker er han også, med tidenes rampefjes! liker'n jeg :wub:

Edit: Dessuten liker jeg skrytetråder! :bananas:

Ja han er ett troll :wub: Uten personligheten hans hadde han jaggu ikke vært her. Være så dust uten å være trollete hadde aldri gått!

Liker kommentarer :)))

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig flott å høre! Asti ER helt spesiell og fin, han, det er bare du som bruker litt ekstra lang tid på å oppdage det innimellom. :lol: Og jeg er helt enig, det er utrolig flott med schäfere som ikke på liv og død MÅ kaste seg fram og brøle (og ikke minst som snur og løper en annen vei når en liten, rød knert på 10 kg sier at han ikke skal komme her og være stor og gøyal, haha!). :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig flott å høre! Asti ER helt spesiell og fin, han, det er bare du som bruker litt ekstra lang tid på å oppdage det innimellom. :lol: Og jeg er helt enig, det er utrolig flott med schäfere som ikke på liv og død MÅ kaste seg fram og brøle (og ikke minst som snur og løper en annen vei når en liten, rød knert på 10 kg sier at han ikke skal komme her og være stor og gøyal, haha!). :heart:

Herregud som jeg lo da! Stakkars liten Asti, skremt på flukt av en liten rød fare han kunne ha knertet på stedet. Beste beviset på at han er en fin gutt. Kanskje ikke så stødig når han lar seg skremme slik, men han er grei da!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja han er ett troll :wub: Uten personligheten hans hadde han jaggu ikke vært her. Være så dust uten å være trollete hadde aldri gått!

Liker kommentarer :)))

Aaaw!^^

Forøvrig kom jeg på at jeg hadde et lignende møte med en schæfer for en tid tilbake siden. Shensi brølte til han, mens han bare ga henne tidenes teiteste blikk. "hva erre med deg'a flisa??" liksom :lol: Så jeg ser det virkelig levende for meg! :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn innlegg gir så mye glede! Og ikke minst motivasjon for egendel, som også har et lite troll hjemme :)

Asti er en utrolig spesiell gutt! Og fy så vakker, man kan liksom drømme seg bort i blikket hans!

Det er også viktige å dype seg godt ned i sånne øyeblikk som det der! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...