Gå til innhold
Hundesonen.no

Veemtroppens Astinov, kvalmt skryt!


Margrete
 Share

Recommended Posts

Jeg var på sykkeltur i sted, og kom til å tenke på at jeg er så fantastisk stolt av feffer'n min!

Han var kanskje ikke det jeg ville ha i begynnelsen, han er strengt tatt ikke det nå heller :P Det gjør ikke noe for jeg har ikke mulighet til å jobbe med noen hund nå.

Han er fortsatt en hoppesprettegal og det ser relativt uoppdragent ut på vei ut av bilen eller huset. Han er faktisk veldig veloppdragen han for tenk. Pga min frykt som bare er tull og tøys, så er jeg litt stressa for andre hannhunder. Nå skal jeg likevel fortelle dere hvor flink og grei han er :D

Lørdag gikk vi lang tur, og på slutten møter vi en løs bichon frise. Som på død og liv skulle inn i min flokk. Asti hilser vakkert, stiller seg opp, brummer og gjør seg så stor han bare kan. Dritten svarer og jeg får litt hetta. Tenk om Asti svarer opp og dreper den lille! Jeg sier helt rolig "Asti, kutt ut og kom her du" Tror dere ikke han brøt og kom til meg! :twitch:

I går ruslet vi tur i og med at de hadde fått noen dager med hard fysisk trening. Så rusleturen gikk til Gardeskogen og ned gjennom Mærradalen. Halvveis møter vi en løs og rimelig ulydig blandingssak. Stor gutt med gode intensjoner men totalt blottet for advarsler både fra tispa og Asti. Asti gjør seg høy og mørk og brummer på den andre. Igjen sier jeg kutt ut og han bryter :D Den hunden følger etter oss, og nå var Asti farlig nære meg og av tidligere ekstremt dårlige erfaringer får jeg litt hetta igjen. Neida, gutten min brummer bare og følger etter meg han :wub:

Sykkelturen i dag gikk til Frognerparken. Skulle trene litt utstillingstrav med Uta så parken er ypperlig for det. Er noen strekninger der som er rett frem og uten store utfordringer. Jeg var ferdig og holdt på å koble henne tilbake i springeren. Mot oss kommer en eldre mann med en jack russel i flexi. Den satte øya i mine og var stiv som en stokk. Jeg ber eier om å snurre inn dyret, hvilket han er grei å gjør. Likevel gjør hunden utfall i det han går forbi oss. Asti sto nærmest og mot alle odds, ser han på den lille, det er nesten så han himler med øya og ber dusten ta seg sammen med blikket. Ikke en lyd, ikke noe skritt mot og ikke noe utfall.

Det er så ufattelig deilig å ha schæfere som ikke gjør utfall, som ikke er bråkete og som er verdens herligste :wub:

Han er min barnslige teite beste fineste schæfergutt og hjertet svulmer når jeg prater om han. Jeg er så utrolig stolt av han!

Bygdy052.jpg

  • Like 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig herlig når man blir så stolt over hundene sine, når man forventer en ting og det motsatte skjer! :D Du må jo helt klart ha gjort en god jobb med han da! :D

Usannsynlig vakker er han også, med tidenes rampefjes! liker'n jeg :wub:

Edit: Dessuten liker jeg skrytetråder! :bananas:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig herlig når man blir så stolt over hundene sine, når man forventer en ting og det motsatte skjer! :D Du må jo helt klart ha gjort en god jobb med han da! :D

Usannsynlig vakker er han også, med tidenes rampefjes! liker'n jeg :wub:

Edit: Dessuten liker jeg skrytetråder! :bananas:

Ja han er ett troll :wub: Uten personligheten hans hadde han jaggu ikke vært her. Være så dust uten å være trollete hadde aldri gått!

Liker kommentarer :)))

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig flott å høre! Asti ER helt spesiell og fin, han, det er bare du som bruker litt ekstra lang tid på å oppdage det innimellom. :lol: Og jeg er helt enig, det er utrolig flott med schäfere som ikke på liv og død MÅ kaste seg fram og brøle (og ikke minst som snur og løper en annen vei når en liten, rød knert på 10 kg sier at han ikke skal komme her og være stor og gøyal, haha!). :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig flott å høre! Asti ER helt spesiell og fin, han, det er bare du som bruker litt ekstra lang tid på å oppdage det innimellom. :lol: Og jeg er helt enig, det er utrolig flott med schäfere som ikke på liv og død MÅ kaste seg fram og brøle (og ikke minst som snur og løper en annen vei når en liten, rød knert på 10 kg sier at han ikke skal komme her og være stor og gøyal, haha!). :heart:

Herregud som jeg lo da! Stakkars liten Asti, skremt på flukt av en liten rød fare han kunne ha knertet på stedet. Beste beviset på at han er en fin gutt. Kanskje ikke så stødig når han lar seg skremme slik, men han er grei da!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja han er ett troll :wub: Uten personligheten hans hadde han jaggu ikke vært her. Være så dust uten å være trollete hadde aldri gått!

Liker kommentarer :)))

Aaaw!^^

Forøvrig kom jeg på at jeg hadde et lignende møte med en schæfer for en tid tilbake siden. Shensi brølte til han, mens han bare ga henne tidenes teiteste blikk. "hva erre med deg'a flisa??" liksom :lol: Så jeg ser det virkelig levende for meg! :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn innlegg gir så mye glede! Og ikke minst motivasjon for egendel, som også har et lite troll hjemme :)

Asti er en utrolig spesiell gutt! Og fy så vakker, man kan liksom drømme seg bort i blikket hans!

Det er også viktige å dype seg godt ned i sånne øyeblikk som det der! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...