Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er vanlig av få av foreldrene i konfgave?


Strøssel
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk bunad av mamma og pappa med alt av "utstyr" som søljer, knapper, skjorter osv. Farmor broderte og monterte hele greia for meg, så den var litt fra henne og. Men hele sullamitten er tilsammen verdt nesten 30 000, og det er den fineste gaven jeg kunne fått tror jeg :wub: Priceless å ha sin egen bunad som man kan ha hele livet og som kan gå i arv.

Ellers er det jo vanlig (i alle fall i min familie) at foreldre gir penger til barna sine. En grei sum som kan gi barna mulighet til å kjøpe noe de virkelig ønsker seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk 10.000 av pappa og 5.000 av mamma...

Men det kommer selvsagt helt an på hvilken økonomi foreldrene har... Ei venninne fikk en hest til 500.000 av sin mamma til konfen :lol:

Bunad og en sum penger er vel det jeg anser som mest naturlig for foreldre å gi i konfegave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bunad men uten sølv hvis jeg husker riktig. Ønsket meg vell sølv til bursdag og jul før konfen og til selve konfen. Mulig jeg fikk noe sølv men er usikker. Har det nedskrevet en plass(hva jeg fikk av hvem). Så fikk jeg den beste gaven jeg noen sinne kunne fått og den beste gaven jeg noen sinne kommer til å få, nemlig han som er livet mitt, Ivo min kjære kjære hannhund :wub: Ingen kommer noen sinne til å komme med en bedre gave enn det, ikke at jeg visste det når jeg fikk han men etter hvert som årene går så har han blitt alt jeg ønsker meg og litt til, verdens fineste, beste treningskamerat og min aller beste venn. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bunad og penger - men jeg fikk kun penger dersom jeg ville ha bunad... (Logisk, nei :lol:) Også fikk jeg selve konfirmasjonsselskapet da :P

Jeg tror de fleste når de står til konfirmasjon er såpass "voksne" i hodet at de forstår om familien har det trangt økonomisk eller ikke. Hadde vi hatt det så hadde jeg sikkert blitt like glad for et fint smykke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hva jeg fikk jo dettror det var penger og en sovepose. Sønn fikk ikke selskap men en fjorten dagers tur til Irland med mange jenter og hester. Jeg har glemt pengene men han husker myyyyyyyyyyyyye av turen enda :w00t::D hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk tursekk, iPod, penger (husker ikke hvor mye, heh) og selskapet av mine foreldre. Bunad (vel, festdrakt for å være korrekt) fikk jeg av min farmor. Jeg har hatt litt lyst til å få trønderbunad, men nettopp fordi jeg har fått drakten av verdens beste farmor som ikke er her mer, tror jeg at jeg kommer til å beholde drakten i mange, mange år framover.

(iPoden er for lengst død, men sekken har jeg hatt mye glede av!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble også konfirmert i forrige årtusen, og jeg husker godt hva jeg fikk av mamma og pappa - og er glad jeg fikk noe jeg kan huske. Foruten selskapet fikk jeg en stor rosemalt brudekiste (jeg elsket den stilen da, og den passer greit enda, og jeg vil alltid være glad i den fordi den er en gave og den har vært med meg i alle år - og inni lokket er selvfølgelig mine initialer og dato malt, slik at framtidige generasjoner kan glede seg over å vite hvor gammel den er. Jeg himlet med øynene da mine foreldre sa det da og jeg gjør det enda, for det blir ikke noen direkte nedarvet rekkefølge å gi denne videre til, men den dagen jeg dør kan jo et av mine tantebarn få den og ta med videre i sin eventuelle slektsgang). Da jeg var yngre brukte jeg den til å samle diverse tekstiler jeg opparbeidet meg - som en ekte brudekiste, hvor en samlet på det en skulle ta med seg inn i ekteskapet/voksenlivet. Jeg brukte den vel først til serviset jeg samlet på, men det ble for mye og måtte settes et annet sted.

I dag har jeg diverse i den - håndarbeid (! Det vil si en god del igangsatte og ikke avsluttede håndarbeid...), en del garn, sysaker, gardiner og litt sånn diverse jeg ikke fant et annet sted til mens jeg enda pakker ut og kommer meg på plass i mitt nye hjem.

Ellers husker jeg at jeg fikk penger, og det kjøpte jeg piano for - samt betalte flyttebilen, og jeg husker at pianoet ble kjøpt brukt i ei blokk i Halden, så flyttingen kostet mer enn selve pianoet. Pianoet skal også få en plass i stua mi, men i påvente av at jeg får råd til flytting (det koster 20.000 når en skal ha det over to fylkesgrenser, faktisk - men nei, det er ikke et tema å kjøpe et annet nærmere!) står det i et roterom hos pappa som vi har moro av å kalle for "klaverrommet" nå. For det høres bedre ut enn roterommet :D

Jeg fikk bunad i gave av mine besteforeldre, og i årene før konfirmasjonen fikk jeg søljene som hører til i bursdags- og julegave.

Som eier av en kropp som har endret seg mye fra konfirmasjonen, synes jeg det er en litt dum gave - ikke alle beholder konfirmasjonskroppen sin. På den annen side er det få andre begivenheter hvor det passer å gi. Det er selvfølgelig nok stoff til at det går an å gjøre en del endringer, men det koster penger, og jeg har ikke tatt meg råd til det - og det er strengt tatt ikke så ofte jeg har trengt bunad etter det. Også er det vel et håp om at kroppen enda skal endre seg som gjør at endringene ikke har vært initiert enda.

Ellers fikk jeg noen smykker jeg ikke har brukt senere (jeg har hittil ikke vært noe smykkemenneske), jeg fikk et stort håndmalt katolsk Mariaikon i gips - og jeg har aldri vært tilnærmelsesvis katolikk, og i dag er jeg så lite religiøs at jeg ikke ser for meg å henge det opp i mitt voksne hus, og jeg fikk sikkert andre ting som er glemt - men sirlig nedskrevet i en "min konfirmasjon"-minnebok som ligger et eller annet sted.

Men det jeg husker som beste minne fra konfirmasjonen er at min gamle oldemor satte seg i bilen og ble med mine besteforeldre på den 70 mil lange bilturen for å være med i konfirmasjonen min. Det betydde utrolig mye - det var så vidt jeg vet første gang hun tok den lange turen, og hun orket ikke å gjenta det tre år senere da min søster ble konfirmert om jeg husker riktig. Jeg har et bilde av fire generasjoner, og jeg har et klemmebilde av meg og oldemor, og jeg blir like rørt hver gang jeg ser de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk 5000,- og selskap + de klærne jeg måtte ønske. Ble selvsagt litt smågaver i form av piercing (jeg bruker ikke smykker og ringer) utenom :) Minnene er det viktigste, den gang var hele slekten samlet, å ingen kranglet. Gode minner er verdt mer enn alle penger og gaver i verden :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg fikk språkkurs til England og ett lite selskap - helt etter eget ønske. Tror nok den varianten var langt billigere for mine foreldre enn f.eks. bunad. Jeg synes ikke mengden/kostnaden skal være ett tema på en sånn dag jeg da - jeg synes det viktigste må være at konfirmanten får noe han/hun setter pris på og vil huske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...