Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine drømmeraser


Bergenslabb
 Share

Recommended Posts

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du har god smak

Har drømmerasene mine jeg. Riesenschnauzer. Regner med min neste hund blir det. Basenji Saluki Har jeg de tre så mangler jeg virkelig ikkeno.

Jeg har det veldig enkelt, det blir en ny greyhound, enkelt og greit. Kunne ikke tenke meg en annen rase.

Min drømmerase for tiden er saluki... *sukk* :wub:

(men dalmatiner troner som vanlig på toppen.)

En sånn liten brun tingest som ligger ved siden av meg i soffan og forlanger kos ved å smelle de søte labbene sine midt på nesen min da eller? :lol:

Har igrunn min drømmerase jeg, men en vakker dag skulle jeg gjerne hatt en azawakh også *drømme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal aldri være uten shiba, men jeg har noen drømmeraser jeg av ulike grunner ikke vil ha nå, eller kanskje aldri kommer til å ha:

Bichon havanais - min guilty pleasure.

Australian sheperd - jeg elsker disse hundene, men mest på avstand. :P

Saluki - :drool:

Storpuddel - trur dette kunne vært greia...

Shikoku - :drool:

Australian cattle dog - jeg er veldig fascinert!

Dansk-svensk gårdshund - de er jo så søøøøteeee!

Siberian husky - passer fint med shiba, og trekker bittelitt bedre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange hunderaser som tiltaler meg utseendemessig, men få som passer mht bruksegenskaper, væremåte og gemytt.

Så jeg får være fornøyd med rasen jeg har. Passer meg utmerket ;) hm.. nå ble jeg brått usikker på om jeg har svart før? :) Edit: hehe. det hadde jeg gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sånn liten brun tingest som ligger ved siden av meg i soffan og forlanger kos ved å smelle de søte labbene sine midt på nesen min da eller? :lol:

Har igrunn min drømmerase jeg, men en vakker dag skulle jeg gjerne hatt en azawakh også *drømme*

JA! Akkurat en sånn faktisk!!! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Det er flere hunderaser jeg liker, og innimellom tenker jeg at det hadde vært gøy å ha en hund som blant annet lettere kan kontrolleres løs, og som er bittelitt opptatt av meg ute også. Samtidig er det bare èn rase som har krøpet helt innerst inn i hjertet mitt, og det er Siberian Husky. Der tar den opp mye plass. Jeg kan ikke se for meg at jeg noen gang kan ha en annen type hund og være helt fornøyd med det. Men man kan vel ha i tillegg til, og ikke i stedet for. :sleep: Hvis jeg skulle kjøpt hund de nærmeste årene som ikke var en SH, så hadde nok valget stått mellom disse:

1. Lapsk vallhund. Har alltid hatt en svakhet for disse. Spesielt de røde. Da dauer jeg litt. Minuset er løsmunnetheten, og for meg er det et ganske stort minus. Godt vant som jeg er med et bjeff hvert skuddår. Likevel er det nok størst sjanse for at denne kommer i hus hvis det ikke blir en SH til. Jeg må bare innse at hunder flest bjeffer innimellom.

2. Norsk Lundehund. Jeg digger alt ved dem, bortsett fra bjeffinga. En liten maskotknert hadde vært artig og plassbesparende.Det blir pensjonisthunden min i alle fall.

Men når alt kommer til alt så vil jeg vel egentlig ha en Siberian Husky til. Nei, egentlig ti til, men jeg innser at det ikke kommer til å skje med det aller første. Så egentlig er lista bare tull. Jeg er solgt med hud og hår, selv om jeg av og til kunne ønske at jeg ikke var det. 20 setninger senere blir svaret rasen jeg allerede har. :icon_redface: Fordelene overgår ulempene noe så innmari.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Jack russel terrier - skal uten tvil ha en jack, om ikke så alt for lenge.

stock-photo-jack-russell-terrier-puppy-w

- Cocker Spaniel fra jaktlinjer - der snakker vi arbeidsjern! Men det er nok ikke så lett å få noe championater el.l. på de da. Dessuten er jeg redd de kan være litt ukonsentrerte om jeg skulle brukt de til lydighet. Men de er herlige!

dippa.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 2 weeks later...

Anly%20To.jpeg

Måtte enten blitt en wheaten til..

jujuNov06_.jpg

Eller en Løwchen..

English-Springer-Spaniel.jpg

Også har jeg en hemmelig drøm om en working springer, den dagen jeg skal ha noe brukandes :P

Dette er vel de tre som kunne vært aktuelle nå, ellers er det mange raser jeg drømmer om.. Kerry blue terrier, lakeland terrier, skotsk terrier, welsh terrier, ehm ja, jeg liker terrierne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

amstaff er drømmen, og det har det vel så og si alltid vært. absolutt de fineste hundene i hele verden!

men det forblir vel en drøm, så neste rase blir nok en mynde. :-)

ja nå har jeg falt veeeldig for ungarsk mynde da. :icon_redface: blir nok ikke en slik en hus med det første, tho!

220px-Magyar_agar_kan.jpg

tatt fra wikipedia

men... åh! :wub: :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...