Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine drømmeraser


Bergenslabb
 Share

Recommended Posts

Langhårsbelger (sukk sukk)

Border collie, morsomme hunder :) Får jeg meg egne sauer engang skal jeg ha en liten flokk bc :innocent:

Sloughi, fordi de er så vakre. En gang skal jeg ha mynde!

Papillon :heart:

AH/greyster, som kan trekke meg på lange skiturer :innocent:

Jaktgolden, fordi de er så kronisk lykkelige virker det som :)

Jo, også glemte jeg pyreneisk gjeterhund! De hundene har jeg vært fasinert av siden før jeg fikk min egen hund.

Også en pyreneerhund da, som kan rusle rundt på den fremtidige gården min, med alle sauene, border colliene og pyrrene :w00t:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du har god smak

Har drømmerasene mine jeg. Riesenschnauzer. Regner med min neste hund blir det. Basenji Saluki Har jeg de tre så mangler jeg virkelig ikkeno.

Jeg har det veldig enkelt, det blir en ny greyhound, enkelt og greit. Kunne ikke tenke meg en annen rase.

Hadde det vært akkurat nå i dette minuttet så hadde jeg hentet en liten Am Akita fra Sverige som heter "Superman", men jeg er fornuftig og skal ikke ha en hund til.

Jeg har en skikkelig greie for Cattledog, elsker alt med den, unntatt HD'en på rasen...har skikkelig lyst på den rasen en gang.

Ellers så har jeg veldig lyst på:

*Jakt Cocker

*AH med blå øyne som kan gå løs :D

*Jakt Labbe

Ellers så er jeg sååå fornøyd med min Norske Tyttebærhund at jeg skulle ønske hun var egen rase, kunne egentlig tenkt meg en blanding til med samme blanding og samme utseende (selvom jeg vet at det ikke blir det samme), så det kanskje neeeesten ble det samme igjen ;)

486305_10150737985750199_743665198_11810155_944626099_n.jpg

:thumbs::P

560293_10150742145955199_743665198_11821540_1575026395_n.jpg

1613.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australsk kelpie ja, jeg er solgt! :P

Labrador, savner fortsatt M hver dag :heart:

Whippet skal ha, en gang, bare fordi de er vakker! :wub:

Sheltie, kanskje!

Pyreneisk gjeterhund poil long, stiller og i kanskje-klassen ettersom det finnes endel individer jeg ikke synes noe om.Men en god pyrre er en super hund! :)

Bearded collie, herlige hunder, men litt mye pelsstell for meg dessverre.

Boston terrier, veldig morsomme, mulig mascotemne en gang :D

Edit; glemte en rase!

Endret av *mokken*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmeraser som er aktuelle en vakker dag, hvis og dersom:

Dobermann!

Rottweiler

Andre raser jeg liker veldig godt, men er usikker på:

Australsk Kelpie

Riesenschnauzer

Potensielle selskapshunder/maskot:

Spansk Galgo

Lancashire Heeler

Og når jeg er gammel og pensjonert:

Italiensk Mynde

Fint hundeliv, det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlington terrier

Mellompuddel

Lagotto Romagnolo

Spansk vannhund

og Norsk lundehund, bare for å bryte mønsteret litt...

og så whippet, da. Og border terrier! Og kanskje en irsk terrier...

Når jeg skaffer hund kommer det etter all sannsynlighet til å bli en av de på den øverste lista, siden jeg har allergiske familiemedlemmer som tåler krøllepels. Lundehunden har bestandig vært en yndlingsrase, men er av samme grunn ikke like aktuelt.

Heldigvis for meg har bedlis, puddel og lagotto tatt litt over som yndlingsraser de siste årene, og den spanske kom inn på lista pga av samboeren min. Moren hans har spansk vannhund, og han er fast bestemt på at om han skal ha krøllehund, så skal det være en sånn som Milo! Så får vi se, da... :P

De andre er vel mer på drømmestadiet foreløpig, de har dessverre feil type pels til at jeg kan vurdere dem akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere Siberian Huskies, i alle fall én til (i tillegg til den jeg beholder fra kullet). Og jeg håper den blir født i midten av april.

Ellers har jeg en hemmelig drøm om en sobel farget Siberian med eksteriør som gjør at den også kan stilles ut og oppnå mer enn 0 pga høyden eller VG av alt annet enn noen ytterst få dommere. Men siden "utstillingslinjer" ikke kommer i denne fargen, så og si i alle fall, så blir nok ikke det noe av. Uansett kommer jeg aldri til å kjøpe hund etter fargen!

Kunne vurdert en maskotthund en gang i fremtiden og da er det Norsk Buhund eller Norsk Lundehund som er mest nærliggende valg. Selv om jeg liker mange andre raser også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er totalt myndefrelst og liker nesten alle mynderasene. I ordnet rekkefølge tror jeg det blir sånn ca slik:

Whippet

Saluki

Italiener

Asawakh

Afganer

Ulvehund

Borzoi

I det siste har jeg også fått øynene opp for portugisisk podengo, -de minste er så tøffe!

Av andre raser så liker jeg

Boston terrier

Fransk bulldog

....-og mange, mange andre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amstaff er min drømmerase :) Hadde den ikke vært ulovlig så hadde jeg hatt en i hus.

Dalmatiner er en av mine yndlinger, derfor har jeg en selv.

Rottweiler :) har jo en selv der også.

Siberian husky er min drøm utseendemessig. Men de passer ikke mine behov.

Australsk kelpie :) Er den rasen jeg har planer om å skaffe meg om ca ett år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, elsker storpuddel, men trooor kanskje ikke jeg skal ha det igjen. Får se om jeg forandrer mening den dagen jeg plutselig ikke har puddel i hus lenger :P

Men andre raser som jeg vil ha en gang i livet er:

Hovawart - Selvfølgelig, Günther blir ikke den siste hoffen her i hus.

Border collie

Papillon

Saluki

Grand danois

Mulig lista mi forandrer seg etterhvert, men akkurat nå er dette hunder jeg virkelig kunne tenkt meg! De 3 øverste er de jeg garantert kommer til å ha i hus etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Liker så mange raser, men noen jeg virkelig har sansen for (og som det ikke er usannsynlig at kan dukke opp i hus her en gang), er:

Etnahund.

Whippet.

Xoloitxcuintle (Liten/Mellom).

Italiensk Mynde.

Schipperke.

Borzoi.

Samboer er så opphengt i Miniatyr Bull Terrier, så får se, KANSKJE han/vi får en slik også en dag.

Ellers er jeg veldig glad i Gordon Setter, aner ikke helt hvorfor (har vel bare noe med positive erfaringer med slike hunder), og kunne godt tenkt meg en slik omplasseringshund, men hadde ikke valgt en valp av rasen da jeg ikke har planer om å jakte. Eneste store rasen jeg faktisk kunne tenkt meg å hatt innen de nærmeste årene (om den "perfekte" omplasseringshunden skulle dukke opp), tiden får vise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...