Gå til innhold
Hundesonen.no

Boxer, fortell meg om helse, gemytt og dine erfaringer!


Mirai
 Share

Recommended Posts

Ja, det ble jo ingen bullmastiff på oss, så er litt i tenkeboksen igjen. Vi har fortsatt lyst på rasen, men har jo masse tid til å også vurdere andre raser.

Så slo det meg, boxer er fine hunder. Overfladisk tanke, for jeg kjenner ikke en eneste boxer!

Har inntrykk av at det er noe helseutfordringer, men ikke ekstremt mye? Er det mye samkjønnsaggresjon?

Ellers er mitt overfladiske inntrykk at det er livlige hunder stort sett hele livet, de liker å få brukt seg men kan samtidig være fin familiehund.

Edit: Er det mye vokt i dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ja og ja?

Har ingen erfaring med rasen, men som "utenforstående" er mitt generelle inntrykk mye helseproblemer, en del samkjønnsaggresjon, og en del vokt. :P

(men jeg er sikker på at noen lojale raseentusiaster kan opplyse deg om den reelle situasjonen på rasen ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner lite til Boxere, men har i det siste halvåret truffet på en hannhund ganske ofte. Tigret, ca 3 1/2 år. Stor, kraftig, muskuløs, utrolig vakker og for et temperament. :heart: Behagelig overfor folk, rolig overfor små hunder, grei overfor både hanner og tisper. Sunn på alle måter. Herlig sak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke stort mye om boxerens helse, men har hørt de skal være ganske så sunne hunder, ikke mange rasetypiske helseproblemer. De er jo ganske fæle til å hoppe mye, så kan tenkes det sliter litt på leddene, men det har jeg ikke peiling på. De er jo ikke veldig tunge hunder, selvom de er store så..

Gemyttet er jeg derimot litt mer kjent med (har en tante som har hatt boxere i alle år), de er utrolig sjarmerende hunder etter min smak! Aktive, nærmere bestemt hyperaktive :P ville ikke anbefalt dem om man har små barn, siden de er så sprettne og livlige, men herlige hunder som alltid er glad for å se folk. Hvis du med vokt mener vaktinnstinkt (regner med du gjør det), så har jeg sett den i en boxer, dette var mot forbipasserende når hunden stod ute, så forekommer nok litt, kan forestille meg at de har noe av det, altså mer enn en "gjennomsnitts hund", mindre enn en "gjennomført vakthund", men dette skal jeg ikke si for sikkert, har bare opplevd vokt i den ene hunden. Til gjengjeld var denne hunden hundre prosent herlig, alltid en eneste stor kosete baby og vilt selskapssjuk :D Opplevde den aldri som aggressiv, så tror den egentlig bare tøffa seg litt for tilfeldig forbipasserende :P

Personlig er jeg veldig sjarmert av disse hundene, og de virker også fine å jobbe med dersom man får fokusert energien deres :) Evig baby, det er det en boxer er <3

Vet ikke om dette hjalp stort, menmen hehe :sweat: Fikk jo sagt det jeg tenker om boxere basert på de jeg har møtt, så får dere ha lykke til med rasevalg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner 4 boxere, alle syke... :( De har mye helseplager dessverre.

3 av dem har et fantastisk gemytt og en som har litt hundeaggresjon.

(Skiller ikke så veldig mellom kjønn, heller på rase og oppførsel fra den andre hunden.)

De er virkelig fantastiske personligheter da. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk og erfaring er desverre ikke 100% positiv. Det er herlige hunder, klovner og som gjerne lyser opp hverdagen din med sin barnslige og energiske personlighet :) Med en boxer er det aldri kjedelig!

Mitt inntrykk er at de sliter til dels mye med samkjønnsagressjon... Og desverre sliter de vell en del på helsesiden også med spondylose, hjertefeil, kne og epilepsi. Samtidig har du desverre noen individer som sliter litt pustmessig pga snuten, men de fleste jeg har møtt har greid seg fint der da og ikke slitt overdrevent mye i varmen :) Men sykdomsstatusen er desverre trist syns jeg. Venninnen min avlivde sin hund nå nylig, tror han var ca 4 år. Hunden hadde spondylose, bilyd på hjertet og nyresvikt... Det er også noe HD å finne på rasen.

Jeg liker rasen i seg selv veldig godt, det er litt min type hund i personlighet og utseende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Havanaislove: fordi? Utseende, helse, gemytt?

Høres ut som det er mer helseplager enn jeg kanskje trodde.

Har ikke mye personlig erfaring med rasen, men er generelt mye helseproblemer, allergier osv, og problematikk med dens utseende i seg selv, Bullen har jo et veldig mye bedre snuteparti f.eks.

Kjenner til flere Boxere som dessverre er måttet bli avlivet veldig unge grunnet helseproblemer, var vel noe med hjertet og kreft såvidt jeg husker, og begge disse slet med div. allergier i tillegg, men som nevnt så kjente jeg ikke disse godt.

Virker som veldig gale hunder om aldri "blir voksne" og er like elleville som godt voksne som ungdhunder/valper er, men det kommer jo selvsagt an på hva man ønsker personlig. :)

Vet ikke hvordan helsen generelt ligger an hos Bullen men har fått inntrykk av at det iallefall står bedre til. De jeg har møtt på av rasen har vært totalt annerledes i oppførsel, rolige og bedagelige, med vennlige øyne og uttrykk.

Møtte på en diger hanne hos veterinæren en gang, ble først litt skeptisk når jeg kom inn med min lille på det svært trange venterommet, men det var absolutt ikke noe problem, han bare satt der rolig og såvidt enset min, og det er generelt inntrykket jeg har fått av de andre Bullmastiffene jeg har møtt på også.

Har bare generelt fått et godt inntrykk av Bullmastiffen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper virkelig noen som ikke bare kjenner til men kan rasen hatt det før eller har det svarer deg.

Det er jo helseplager på de som alle andre. Man må jo alltid være forsiktig hvem oppdretter du kjøper av. Alle boxere er ikke syke....

Vet du vil være nøye med undersøkelse av oppdretter og helse til oppdretters hunder og slik. Så trenger ikke si noe mer om det.

Det er jo en rase som er veldig aktiv er med på det meste. De er litt valpete og klumsete. De er en fin familie hund, De elsker jo barn, men der må man jo passe litt på uansett rase.

De blir da en fin hund hvis man oppdrar den, du har jo god erfaring med hund så tror ikke det vil bli noe problem!

Har ikke hørt noe eller opplevd at de er noe spess voktende. De sier kanskje fra når det kommer noen eller slikt

Heller ikke at de er så spessiellt samkjønnsaggresjon. Vokting og samkjønnsaggresjon er ikke noe typisk rasen etter min mening.Men jeg har ikke hatt rasen selv jeg heller.

Men min erfaring med rasen er posetiv. Jeg har møtt mange friske, fine boxer familie hunder.

Igjen håper jeg noen som har eller hatt rasen, har rasen eller mer kjennskap til rasen svarer deg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Men IW er det de samme helseplagene på boxer i england som i Norge? Jeg har ikke peil men regner med at det finnes noen av rasen der så du slipper å importere eller har du lyst til å importere?

Blir jo baqre nysgjerrig for det er altid spennede å følge med når noeskal velge den eller den rasen og hva dem tenker. Har kjent for få boxere til at jeg kan si noe fornuftig utover det jeg har skrevet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper virkelig noen som ikke bare kjenner til men kan rasen hatt det før eller har det svarer deg.

Det er jo helseplager på de som alle andre. Man må jo alltid være forsiktig hvem oppdretter du kjøper av. Alle boxere er ikke syke...

Vet du vil være nøye med undersøkelse av oppdretter og helse til oppdretters hunder og slik. Så trenger ikke si noe mer om det.

Det er jo en rase som er veldig aktiv er med på det meste. De er litt valpete og klumsete. De er en fin familie hund, De elsker jo barn, men der må man jo passe litt på uansett rase.

De blir da en fin hund hvis man oppdrar den, du har jo god erfaring med hund så tror ikke det vil bli noe problem!

Har ikke hørt noe eller opplevd at de er noe spess voktende. De sier kanskje fra når det kommer noen eller slikt

Heller ikke at de er så spessiellt samkjønnsaggresjon. Vokting og samkjønnsaggresjon er ikke noe typisk rasen etter min mening.Men jeg har ikke hatt rasen selv jeg heller.

Men min erfaring med rasen er posetiv. Jeg har møtt mange friske, fine boxer familie hunder.

Igjen håper jeg noen som har eller hatt rasen, har rasen eller mer kjennskap til rasen svarer deg ;)

Beklager, men jeg klarer ikke holde meg. Hva er vitsen med slike innlegg? Du har jo tydeligvis ingen reell erfaring med rasen, etter din mening er ikke vokt og samkjønnsagresjon typisk rasen, men hva baserer du det på? At du har møtt noen fine familiehunder? Nå klarer vel IW helt fint å skille klinten fra hveten her selv, men jeg synes det er så irriterende med synsing og urelevante meninger i slike tråder.

Beklager ot. Jeg tror det er sengetid.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inntil for ni måneder siden hadde vi boxer. Og ble naturlig nok introdusert for rasemiljøet osv. Har hatt en del erfaring med boxer fra tidligere, men med fare for å utlevere noen, så står jeg over noen grundige karakteristikker her. Men du er hjertlig velkommen til å sende meg en pm, IW :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men jeg klarer ikke holde meg. Hva er vitsen med slike innlegg? Du har jo tydeligvis ingen reell erfaring med rasen, etter din mening er ikke vokt og samkjønnsagresjon typisk rasen, men hva baserer du det på? At du har møtt noen fine familiehunder? Nå klarer vel IW helt fint å skille klinten fra hveten her selv, men jeg synes det er så irriterende med synsing og urelevante meninger i slike tråder.

Beklager ot. Jeg tror det er sengetid.

Hallo jeg svarte da bare etter min erfaring...

Derfor jeg svarte også at håper noen som har rasen eller kjenner til den mer får svart henne så hun får deres erfaring å.

Ikke noe ment til at de andre sin info ikke er riktig. Hvis det var det som var SÅ feil med innlegget mitt.

At hun liksom skulle få innputt fra de som har rasen ikke bare oss som utaler seg fra inntrykk..

Hvorfor får ikke jeg skrive hva min erfaring med rasen er??????????

Jeg skriver tydelig at jeg ikke skjenner rasen inn og ut. at jeg baserer det på mine erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker rasen og har alltid gjort det..

Min erfaring med Boxer ( som begrenser seg til å ha passet naboens boxer i mellom flere år i oppveksten og ha kjent noen godt ) er at de er livlige, barnevennlige, morsomme og energiske hunder.

De har liten konsentrasjon ( bortsett fra den jeg passet), kan bli voldsomt intense, ha samkjønnsaggresjon og helseproblemer.

Helseproblemene sier oppdrettere jeg har snakket med at har blitt mye bedre. Sannhetsgestalten i dette aner jeg ikke da jeg ikke kjenner noen for tiden. Ingen av de jeg kjente ble over 6 år. Hd og eksem på alle 6...

Allikevel er dette en rase jeg selv kunne tenkt meg basert på de jeg har blitt kjent ned. De har en vanvittig personlighet.

Må fortelle om Tinka ( naboens hund), hun var helt utrolig.. Klok, lydig, morsom og snill.

Hver eneste morgen når jeg skulle ta bussen maste hun for å komme ut på verandaen hos naboen og hoppet derfra for å møte meg ( skikkelig bra for hoftene..). Hun ventet sammen med meg til bussen kom og travet etter den et stykke. Når jeg kom hjem satt hun på holdeplassen og ventet. Jeg kødder ikke. Det var ikke så mye mas om løse hunder på den tiden og alle kjente Tinka og visste hun var grei.

Noen ganger stakk hun av hjemmefra og sto ved verandadøren vår og stirret inn til jeg kom ut. Jeg kan fortsatt høre mamma rope opp til rommet mitt at Tinka lurte på om jeg ville ut å leke :lol:

Hun var med å spilte fotball på løkka, og ble tilmed tildelt " lagdrakt". Hun kunne bare stå i mål, for ut på banen hadde hun lett for å gire seg for mye opp og bite de andre barna i klærne dems. Det var galskap egentlig, men hun var så søt at ingen hylte farlig hund..

Men hun holdt seg i mål fikk hun beskjed om det og var en rå keeper..

Favorittleken hennes var å leke gjemsel i skogen med oss barna. Tinka måtte alltid stå :P

Jeg husker hun sloss med en støvertispe en gang, det er vel det eneste negative jeg husker. også var hun en notorisk kattejager.

Jeg er åpen for at hun kan ha vært veldig spesiell og at jeg kan ha vært litt vel rund i kantene når jeg var liten, men pga den hunden er Boxere en av mine absolutte favorittraser. Hun var uhyre smart, tålmodig, lydig og snill, og hun var en klovn. Hun elsket at vi lo av henne.

Jeg husker vi var på et jorde en gang og jeg og en vennine begynte å le av at Tinka hoppet så morsomt for å se over kornene. Da stoppet hun opp, kikket på oss og hoppet enda mer :lol:

Hun fikk høre mange hemmeligheter, og hun satt alltid og lyttet intenst ( og sluttet å pese) hvis jeg sa " hysj, hør!" med en hviskestemme.

Ingen får disse Boxere rundt meg altså. Tilmed resten av familien roper Tinka! når de ser en boxer.

Herlige hunder!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel spesielt mye spondylose hos boxer saa vider jeg husker. Ellers har jeg ikke mye aa tilfloye annet enn at jeg elsker rasen!

Mhm; KristinR her inne sier vel noe sånn som at alle boxere får spondylose før eller siden, selv om de er rtg fri som 2 åringer... Det dukker som regel opp i 4-5 års alderen.

Ang hjertefeil, så plages de både med DCM og AS og tildelsd endokardiose (som faktisk regnes som en typisk hjertefeil miniatyrrasene har/får..) og FVA, som er en særegen boxerfeil. At hunden har en ren EKG som toåring og så dør som 4 åring er slett ikke uvanlig, da hjertet ikke følges opp ofte nok (gjelder ikke bare boxer altså!)

http://www.apexboxers.com/boxerheart.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine erfaringer er litt opp og ned :P

Var noen som bodde like ved oss en gang som hadde 2 boxere, eieren sa de var aggresive mot andre hannhunder (de hadde 2 han boxere), jeg har aldri hilst på de, men bjeffa noe forferdelig når jeg gikk forbi med min hund som er tispe også gikk jeg med en venn som hadde hannbikkje, vi gikk opp en vei for å vente på at de skulle gå forbi pga eieren av boxerene sa vi måtte flytte oss vekk :P De var nok ikke så godt sosialisert med andre hunder tror jeg :P

Hørte også om en boxer valp i byen som begynte bli hardhent i lek og begynte småsloss i lek...

Jeg og bikkja mi hilste på en boxer valp en gang, det var snill, men den var også veldig liten, men fikk høre den også ble litt aggresiv i lek med andre hunder, dette var også hannhund...

Også fikk den masse eksem på magen osv etterhvert...

Vi møtte også forresten en boxeri går! Hannhund, den var nesten helt hvit, den virket da veldig snill faktisk :)

Bikkjene mine fikk hilse litt på den, tok bilde gjorde jeg også :D

img_3110.jpg

img_3111.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som boxereier, og aktiv i utstilling og bruksmiljøet gjennom mange år, så kommer det aldri mer en boxer inn i vår familie. Dette er ene og alene på grunn av helsen deres.

Ett tips, ta deg en ringerunde til noen seriøse vetrinækontor og hør hva de har å si.

At rasen har samkjønnsproblem, kan være spretten og hoppende er et lite problem, når helsen er det som tar knekken på hundeholdet. Boxeren er også en av de dyreste rasene å forsikre i Norge, noe som burde få noen alarmklokker å ringe.

Bortsett fra alt dette, så må dette være den vakreste, hærligst rasen som finnes i verden, bare synd at skylapper blant de som har forvaltet rasen gjennom mange, nå slår ut i et helsebilde som desverre gjør rasen uaktuelt for min del, ivertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen personlig erfaring med boxere, men jeg har en bok som heter dette: Breed predispositions to Disease in dogs and cats. Det er rett og slett en oppramsing av genetiske, eller antatt genetiske sykdommer i de fleste raser og deres prevalens. Et UK basert verk. Her er så og si alt listet, inkludert enkelte ting som er registrert på en liten familiegruppe.

Boxer har dette som vanlig (det står litt mer rundt det enn jeg lister her):

Cardiovascular conditions

Aortic stenosis

Arrhythomgenic right ventericular cardiomyopathy (Boxer cardiomyopathy)

Atrial septal defect

Dialated cardiomyopathy (3.4% mot 0.65% i renrasede totalt sett og 0.16% i blandinger)

Dermatological conditions

Atopy

Callus dermatitis/pyoderma

Malassezia dermatitis

Muzzle folliculitis/furunculosis

Musculoskeletal conditions

Panosteitis

Perineal hernia

Shoulder osteocondosis

Spondylosis deformans (84% av boxere hadde spondylose i et studie)

Neoplastic conditions

increased riks for 9 krefttyper (andre er også nevnt, men da står det f.eks. increased risk in case series o.l.)

Reproductive conditions

Testicular neoplasia (testikkel cyste/kreft)

Respiratory conditions

Brachycephalic upper airway syndrome

Rasen har totalt litt over 6 sider med sykdommer alt fra det som er vanlig til det som er rare eller ennå mer sjelden, og det er mye. Til sammenligning har f.eks. Bouvier des Flandres ca. 1 side.

Virker jo som rasen har en del å ta tak i... denne boka er ganske skremmende lesning fordi om det "bare" er en liste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som veldig gale hunder om aldri "blir voksne" og er like elleville som godt voksne som ungdhunder/valper er, men det kommer jo selvsagt an på hva man ønsker personlig. :)

Det er da det som er poenget :) De ligner veldig på dalmatineren når det kommer til gemytt og personlighet. Og det du sier ovenfor her er en av grunnene til at jeg liker boxer. De er snille, smågale hunder, veldig energiske og barnslige :) Det er en hund med humor! Så hadde det ikke vært for helsen så kunne jeg glatt gått for en boxer, jeg synes at boxer og dalmatiner er veldig like :)

Jeg har ikke møtt mange bullmastiffer, møtt et par stk. Den ene var rolig og bedagelig og den andre var livlig og energisk :) Hva som stemmer best med rasen aner jeg ikke. Men den rasen har nok også sine helseproblemer, så man må være nøye med oppdretter der også. Men jeg ville valgt bullmastiff over boxer bare pga helsen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Bestevenninna mi sine foreldre har en boxer. Pondus heter han. Han er et utrolig nydelig vesen, og personligheten hans er konge :D Han er en "pingle" uten like, er snill mot alt av mennesker, men han har dog samkjønnsaggresjon så det holder. Han har også en hjernefeil som gjør at han visst ikke klarer å koble at han tisser, så noen ganger står han og tisser ut ingenting i flere minutter av gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...