Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet ang fødende hund .


Tara-Timmi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synnes du er utrolig flink til å forklare meg alt hvordan ting skal gjøres etter et keisersnitt,har lett etter noe sånt på nett men synnes forklaringen din er det beste jeg har lest/fått Så det skal

Mamman vil fortsatt ikke vite av valpene sine men har greid å fått til 3 sikkelige ganger der jeg har holdt henne nede og lagt valpene til henne..alle har hatt vær sin pupp Siste gangen gikk jo helt

Det er ikke uvanlig at tisper etter et keisersnitt ikke tar seg av valpene med en gang - de forstår ikke hva de ska, fordi det er en del hormoner som styrer disse instinktene gjennom fødselen - så ute

Takk alle sammen :) Er så godt å kunne skrive på en sånn side å få snakket med andre som har erfaring med hund(er) å er utrolig til hjelp når man føler seg rådvill og ikke helt vet hva man skal gjøre.Så er veldig glad for at jeg fant denne her siden :)

Så var det å prøve å legge ut bilder da ,skal se om jeg greier dette no da :)

DSC_0786.jpg

DSC_0769.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her blir litt OT, men jeg kjenner til en oppdretter som drev oppdrett av både belgisk fårehund og papillon. Vedkommende kunne fortelle at det var ikke så stor forskjell på fødselsvekta mellom rasene. H*n oppga fødselsvektene, og jeg husker ikke tallene og naturligvis var belgervalpene størst, men størrelsesforskjellen var overraskende liten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her blir litt OT, men jeg kjenner til en oppdretter som drev oppdrett av både belgisk fårehund og papillon. Vedkommende kunne fortelle at det var ikke så stor forskjell på fødselsvekta mellom rasene. H*n oppga fødselsvektene, og jeg husker ikke tallene og naturligvis var belgervalpene størst, men størrelsesforskjellen var overraskende liten...

Trodde alltid at sånne små raser fikk veldig små valper (med lav fødselsvekt ) så der lærte jeg noe nytt :)

Har også lest at når en valp har lavere fødselvekt en 100 gr så er det liten sjanse for at den overlever,lillegutt til meg hadde en vekt på bare 70 gr men lever fortsatt :) Og det håper jeg han fortsetter med :) Overlever han så blir han boende til meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skjønne små! Og så tappert jobbet av deg altså! Har fulgt med her med stor spenning, og ble jo så lettet når ting så ut å gå bedre.

Men en ting, jeg ser at du har heklede halsbånd på småttingene, har de på dem når de er uten tilsyn? Jeg hadde vært veldig redd for kvelningsuhell.. Man kan jo merke dem med neglelakk e.l. (oppdrettere her på sonen kan vel gi tips om sine favoritt-kerke-oppsett) istedenfor.

Lykke til videre og bare la bildene fortsette her - er rene favoritt-tråden dette!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skjønne små! Og så tappert jobbet av deg altså! Har fulgt med her med stor spenning, og ble jo så lettet når ting så ut å gå bedre.

Men en ting, jeg ser at du har heklede halsbånd på småttingene, har de på dem når de er uten tilsyn? Jeg hadde vært veldig redd for kvelningsuhell.. Man kan jo merke dem med neglelakk e.l. (oppdrettere her på sonen kan vel gi tips om sine favoritt-kerke-oppsett) istedenfor.

Lykke til videre og bare la bildene fortsette her - er rene favoritt-tråden dette!

Takk for det :) Har sånne "heklede"halsbånd på de ja..har hatt de på til nå uten tilsyn...visste ikke hvordan jeg skulle greie å skille dem fra hverandre alle er jo så like. Bare lillegutt og den enste tispa som ikke har noen. Ser du skriver om negellakk ..er det vanlig negellakk da eller ? og hvor merker man dem med det ? Er 4 stykker som jeg trenger å merke da resten kjenner jeg igjen. Og vil for all del ikke at de skal kveles for meg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh så liten lillegutt er :heart: :heart: :heart:

Håper du fortsetter å legge inn bilder så vi kan fortsette å følge dem litt i ukene som kommer :) :)

Ja lillegutt er utrolig liten :heart: Håper bare han fortsetter å kjempe for å leve opp :heart:

Blir flere bilder ja etterhvert som de begynner å vokse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søte de er! Også så mørke - var ikke klar over hvor mye de lysner i pelsen.

Det er normalt at de går ned i vekt det første døgnet eller så, før de legger på seg igjen.

En berneroppdretter jeg vet om fikk en "mini" i et av sine kull - den veide 240 gram, og det er under halvparten av normal fødselsvekt, så denne var jo liten for den rasen. Men den vokste opp normalt og fikk normal størrelse som voksen, så bare valpen klarer denne kneika, kan dette gå helt fint. Samme oppdretter fikk en bitteliten jente også nå i sitt siste kull, og de er snart to uker gamle, og alt går fin-fint der også.

Lykke til videre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med minstemann

Har vært så mye å gjordt i det siste så har ikke hatt så mye tid til å være på nett.

Men lillegutt(minstemann) har hatt en del problem de siste dagene..startet med magen,han gråt i flere timer en dag før jeg å mamman greide å stimulere han så mye at han fikk ut litt avføring :/ Synntes det var så utrolig sårt å høre han gråte sånn :( dagen etter var jeg til dyrlegen..der fikk jeg tak i klyster og parafin..ga han bare bittelitt parafin og etter en stund kom det litt avføring ! Virket i grei form etter det,la han en hel del ganger til moren så han fikk suge melk av henne å fikk han litt melktilegg ..drakk ikke mye av det bare 1-2 ml hver gang.Kveld/Natt til lørdag trodde jeg at jeg skulle miste han :( Han slet med pusten å det så ut som at han skulle kveles...jobbet også denne gangen med han får å få han igang igjen...å til slutt så kom han seg ganske bra.Han ble rolig...å når jeg kom opp den natten så var det første gang han hadde kommet seg selv til mamman sin å lå å sugde av henne.

Lørdagen (igår) var han veldig slapp,men kom seg til mamman sin på egen hånd og sugde melk...utover kvelden igår ble han slapere...satt inne til han flere timer...ga han ikke melk men sukkervann i håp om at han skulle bli kvikkere.

Den kvelden keisersnittet ble gjordt å de små valpene kom ut,kalte vi opp lillegutt for Hilmar,det vil si min vennine som ble med meg kalte han får det når vi kjørte hjem,et veldig spess navn men jeg lot lillegutt få beholde navnet og ungene synnetes d var et artig navn.

Natt til idag ga lille Hilmar slipp på livet :no: Han har kjempet en tøff kamp i en hel uke,men den lille valpe kroppen greide ikke mere :no: Er sånne ting man ikke kan bestemme over selv her i livet :(

Men har 5 utrolige vakkre,kvikke ganske store valper her da (den ene er over 300 gr)Er inne til de ganske ofte,er så utrolig redd for å minste flere :( men er ingenting galt med de,de er kvikke og legger på seg hver dag.Gleder meg til begynner å åpne øynene og kommer litt ut av valpekassen...

Skal beholde en valp selv også,når tiden er inne for å selge dem...kjenner jeg gruer meg allerede...ble så fort kyttet til de...

Men skjønner jo at jeg ikke kan beholde alle selv da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...