Hund og barn sammen alene

[Akita]

Lar dere hund og barn være sammen alene? Isåfall hvor lenge og hvor store må barna være?

Eg lar Akita være sammen med min bestevennines datter på 1 og et halvt. ( selvfølgelig når vi er på besøk der, og det er greit for moren.)

Vi sitter i stuen og de løper frem og tilbake og gjerne inn på rommet hennes. Når vi ser inn til de på rommet, kan de gjerne ligge i sengen samme og se på pippi.

Bare lurer på hvor deres grenser går?

[Justisia]

Min grense er der hjertet mitt sier jeg vill takle dersom noe skulle skje ...

[Mud]

Ikke mer enn jeg ikke kan unngå.. Dvs, gjør jeg noe på kjøkkenet og Ask og Mozza dilter ut i stua så nekter jeg de ikke, men jeg hører etter hva de driver med, og jeg sjekker ca hvert minutt.

Ask er en mammadilter som liker å " hjelpe til" så det skjer svært sjelden..

Når han legger seg pleier hun å legge seg sammen med han, men selv om han sover sjekker jeg ofte da også.

Hun er aldri alene med søskenbarna.

Jeg stoler på bikkja, men ikke på unger og enda mindre på barn som ikke kjenner spillereglene like godt som Ask.

[Meg]

jeg har ikke barn, men jeg ville ALDRI latt barn og hund være alene sammen . En hund er en hund.

[Hilde&Lotte]

Kommer litt an på alderen, men jeg ville ikke ha latt sånne småtasser være alene med hunden. Den yngste min er ni år nå, så der har jeg ikke betenkeligheter. Men de får ikke være alene med hunden og i tillegg ha masse besøk. Jeg er sikkert hysterisk.

[Djervekvinnen]

Jeg har selv ikke barn, men har veninner som har og jeg lar aldri Nitro være alene med dem. Han er så stor at de har ingen sjangs å ha kontroll på han. Så jeg er ganske forsiktig med barn rundt hund. Nitro har ofte lyst å leke med dem og så er han fæl til å dytte med kroppen for å få oppmerksomhet og når han er ivrig. Det blir en skikkelig kroppstakling for små mennesker. Og så er det den store piska som lett kan slå dem i ansiktet. Så han er ikke så barnevennlig, selv om han er vennlig.

[tm100021]

Tja, har aldri tenkt over det siden vi har åpen kjøkken stue gang løsning, og soverommene har alltid dørene oppe, og jeg kan se inn til alle soverommene fra både kjøkken stue og gang Hundene mine dilter etter meg, så har aldri vært noe issues. Oliver dilter etter Soph, men det er jo ikke noe sted de kan være alene, hehe. Jeg har alltid alle hundene løse, og Soph på gulvet- Og følger ikke med haukeblikk, det gjør jeg ikke- Men jeg er her

MEN jeg hadde aldri latt de være alene, eller hatt den friheten med andre barn som de har med Soph. Aldri. Fordi Sophia har vært endel av gjengen her hjemme fra dag 1, hun leser kroppspråket dems bedre enn det vi voksne gjør, de har en kommunikasjon seg imellom og hun vet hvordan behandle dem. Det stoler jeg ikke på at andre barn vet, så hundene kommer aldri til å få lov til å være alene med barn som ikke er mine egne.

[Mud]

MEN jeg hadde aldri latt de være alene, eller hatt den friheten med andre barn som de har med Soph. Aldri. Fordi Sophia har vært endel av gjengen her hjemme fra dag 1, hun leser kroppspråket dems bedre enn det vi voksne gjør, de har en kommunikasjon seg imellom og hun vet hvordan behandle dem. Det stoler jeg ikke på at andre barn vet, så hundene kommer aldri til å få lov til å være alene med barn som ikke er mine egne.

Det er jeg helt enig i. Jeg ser at Ask som er hundevant ( og godt oppdratt av en Jrt * kremt* ) har en helt annen oppførsel rundt bikkja en feks nevøen min som er 4 år eldre og ikke vant med hund. Han er faktisk flinkere med hund enn de fleste voksne jeg kjenner ( Ask altså, ikke nevøen, han er håpløs )

Her blir det heller aldri til at de er " alene" av den enkle grunn at leiligheten er liten og soveromsdørene er lukket hver gang de ikke er i bruk. Tror faktisk aldri Ask har vært alene på rommet sitt, han har ingen interesse av å være der jeg ikke er. Ikke bikkja heller...

Rævdiltere, begge to..

[Guest Belgerpia]

Mine har aldri fått være alene med små barn - eldre barn (10 år pluss) har nok hendt, men aldri yngre. Og jeg ville aldri i verden la en halvannet år gammel unge være alene og ute av syne med min hund. Og det til tross for at de er snille mine hunder altså - men aldri i verden.

Er jeg på besøk hos folk med barn så sitter bikkjene i bilen, alternativt ligger der vi er.

[MiO]

Lar dere hund og barn være sammen alene? Isåfall hvor lenge og hvor store må barna være?

....

Bare lurer på hvor deres grenser går?

Jeg lar barn og hund være alene hjemme kanskje en time en sjelden gang i blant hvis jeg skal noe, fordi gutten er 11 år og stor nok nå.

Vanskelig å si hvor jeg ville satt grensen, men 6-7 år kanskje? Føler at barn under skolealder ikke er "pålitelige" i hva de kan få av innfall osv, så et så lite barn ville jeg ikke latt være alene uten tilsyn med en hund. Alene hjemme med hunden (altså ikke med meg i et annet rom f.eks.) ville jeg ikke hatt dem før barnet var minst 10 år.

[SiriEveline]

Jeg ville aldri latt Yaris være alene med søskenbarna mine på 4-6år, men det er fordi han kan være veldig røff og brå, Chico hadde jeg ikke hatt noe betenkeligheter med, han er snill som dagen er lang.

Iver ville jeg heller aldri latt være alene med dem, selvom han er rolig og snill.. han har nemlig en liten usikkerhet (særlig for menn) men en teit aksjon fra barnet kan jo være nok til at han sier ifra, man vet aldri.

[ELH]

Jeg har en snill og barnevennlig hund, men han overlates aldri alene med barn. I mine øyne ville det gjort meg til både en dårlig mor og en dårlig hundeeier. Barn, spesielt små barn skjønner ikke konsekvenser av egne handllinger.

[:)Kine]

Jeg gikk vel i 4. eller 5. klasse da vi fikk familiehund nr. 2. En svær berner sennen som søsteren min og jeg fikk ansvaret for hver dag fram til foreldrene våre kom hjem fra jobben. Det var aldri noe problem det. Vi var veldig hundevante og ansvarlige(når det gjaldt hund).

Det er utrolig stor forskjell på unger, så det er vanskelig å gi noen ordentlig alder på når barnet kan være alene med hunden synes jeg.

[Janis]

Jenta mi på 9 kommer til å være hjemme alene med hunden i ca 1,5 time før jeg kommer hjem fra jobb. Men hun får ikke lov til å ha besøk av venninner foreløpig. Hun går ikke på sfo.

Jeg jobber 50%, 3 dager en uke og 2 dager neste.

Minste på 3 vil jeg ikke stole på, det må bli et par minutter ved dobesøk. Er ikke redd for at hunden skal skade henne, men omvendt. Med det mener jeg uhell nå som liten valp.

Dette er en liten papillon.

Jeg kjenner barna mine godt

[Ara]

Har ikke barn selv. Men er en del småbarn i familien. Lar ikke de være alene med hundene, selv om hundene mine elsker barn. Så vet man aldri hva en unge kan finne på, selv i beste mening som hunden kanskje ikke setter pris på.

[Alibaba]

Mine barn er 11 og 13, og de er ofte alene med hunden.

Det blir gjerne en time eller to etter skoletid, før de voksne kommer hjem, og det kan være andre ganger hvor barna (naturlig nok) ikke alltid gidder å være med på det vi voksne skal.

De vet godt hvordan de skal oppføre seg rundt hunden, og det har også hendt at de har geleidet ham ut i gangen (hvor han "bor" når han er alene hjemme), hvis de ser at han kan bli litt "gira".

Han kom til oss da han var ett år, og da han ble husvarm, forsøkte han flere ganger å "hoppe" på jentene (reiste seg på to bein over dem i sofaen f eks). Dette har jentene løst selv, med vår veiledning, selvfølgelig, og det har gått kjempefint. Han er egentlig ikke særlig "barsk", men syntes vel det var på sin plass å teste plasseringen sin i flokken...

Denne hoppingen er det enkelte besøkende venninner som klarer å fremprovosere, men jentene våre har blitt utrolig flinke til å se når det kommer, og klarer faktisk ofte å korrigere ham før han kommer så langt !

[Lunamin]

Her har vi en hund på 8 mndr. og to unger under 3 år.

Her får ikke hunden herje og styre med ungene, verken ute eller inne, og det gjør hun heller ikke. Hun gjør ikke ungene noe, av og til de får seg en suss i ansiktet da Ellers bryr ikke ungene seg så mye om hunden heller, og minste vår er jo bare 9 mndr., så er litt redd for at hunden skal velte henne hvis hun sitter og sånt.

Her kommer de til å være sammen uten at jeg se rpå den 100 % hele tiden..

[Toril]

Mine hunder får ikke være alene med barn. Niese og nevø er og har vært unntakene,veldig godt oppdratte unger( Tante Grusom )

[Tinkie]

Da Furbie kom i hus, var jeg 12. Og da var jeg alene hjemme noen timer i starten for å passe valpen så hun ikke skulle trenge å være alene hjemme.

Vi var mye alene sammen med hunden når vi kom hjem fra skole og slikt, og det bød aldri på problemer. Nå må det sies at vi hadde regler og retningslinjer for hvordan ting skulle gjøres, og i tillegg hadde vi to katter fra før, så alle barna hadde mye respekt for dyr. Yngste var da 6 år gammel, men hun var aldri HELT alene med hunden uten at jeg var tilstede.

[Sissi]

Nå var hundene her før ungene ble født, barna er nå 4 og 6 år og hundene 9 og 10 år..

Og ja de er alene i stuen om jeg gjør noe annet i huset, er i dusjen osv. Hvis ikke kunne jeg ikke hatt hunder om jeg skulle holdt dem adskilt hver gang jeg ikke er i samme rom.. MEN de får ikke ha med hundene på rommet alene, de får ikke ha dem innestengt på noe som helst rom. De får ikke forstyrre hundene om de sover eller spiser, og selvsagt ikke gå tur alene, men det er jo aldri situasjoner der barna må være alene med hundene lenge om gangen, de er fortsatt for små til det... i grunn er det blitt en daglig rutine i hvordan det er her hjemme så tenker aldri over det i grunn, ungene er flinke med hundene og motsatt og de lar hverandre stort sett være i fred. Men om vi har besøk av andre barn er jeg mye mer påpasselig.

Men når mine barn er store nok til og være alene hjemme så ser jeg ingen grunn problem med at hunden/e er også hjemme.. men nå kommer det jo selvsagt ann på hva slags hund vi har når dem blir såpass store da. Men det tar vi som det kommer, ungene er iallefall både flink og lese hundene nå og se an situasjoner så regner med dem er mer "utdannet" når dem er så store dem kan være alene hjemme litt.

[soelvd]

Nå har jeg ikke unger, men jeg kommer nok ALDRI til å la ungene være alene med bikkja - samma hvor snill og god den er. Jeg har lest for mange historier om hunder med hjernesvulst som plutselig klikker....

Men det er sånn jeg tenker nå - så får vi se når ungene kommer i hus

[Mari]

Jeg var kjempekategorisk på dette før jeg fikk barn. Det skulle aldri aldri skje, ikke engang om jeg bare skulle tisse. Nå ser jeg an situasjonen. Hun er aldri alene med andres barn, men hun kan være alene med sønnen min innimellom. Sånn typ jeg er på kjøkkenet og de er på stua som i prinsippet er samme rom bare at jeg ikke kan se de. Eller jeg går en kjapp tur på do og har døra åpen. Hun er en fin og trygg hund, og de to har et godt forhold.

Han er aldri alene med andres hunder.

[Guest lijenta]

Har hatt hund og barn og vært alene om omsorgen og ja dem har vært alene sammen. HEr var det ikke noe problem, foruten at hunden lærte triks som jeg ikke helt likte. Måtte bytte kjøkkenstoler fordi sønn lærte hunden å hoppe opp på stolene og sette seg der.(stofftrekk er ikke lurt) o. s v. Nei det var heller problemer med andres barn og hunden.