Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer bikkja di på å bli bjeffet i fjeset (og hva er ideel reaksjon)?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hva er din ideelle reaksjon fra ei bikkje, om du går tur med den og den blir kjeftet opp av en annen hund som enten passerer dere, kommer uventet på dere fra et hushjørne, som står bundet utenfor et hus o.l?

Hvordan reagerer hunden din i forhold til hva du forventer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin slår nok hardt tilbake, kaster seg over hunden og står over den og kjefter (litt avhengig av den andre hunden om den blir liggende å ta imot kjeft eller om det blir full slåsskamp). Om den andre hunden ikke er for nærme er han faktisk flink til å ignorere, men det kommer litt an på intimsonen den dagen.

Med Kovu avhenger det litt av hva den andre hunden vil. Om den er aggressiv ignorerer og demper han (som er den ideelle reaksjonen etter min mening), om den er usikker eller bare vil leke så hopper han ned i lekestilling og bykser mot hunden mens han lekebrøler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zelda (tispe) kjefter litt tilbake, finner ut at det er skummelt og trekker seg. Miro (hanhund) kjefter voldsomt og tror han er langt større og sterkere enn han egentlig er.

Begge svarer, men bare den ene mener noe med det..

Ideelt hadde vært om ingen av dem brydde seg og ignorerte, så sant de ikke blir knøvla. Da er det greit å forsvare seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideelt ignorerer hunden det, og går videre med meg på tur.

Min hund reagerer forskjellig. Han har latt store schæfere bjeffe ham direkte opp i ansiktet, mens han har luktet på blomster og latt som han ikke ser bjeffedyret. Han har svart med skikkelig bjeffing tilbake til en liten chihuahua (som han forøvrig ikke tåler trynet på - og det er gjensidig). I bånd bjeffer han noen ganger tilbake, eller boffer litt, mens løs kan jeg egentlig ikke huske at han har svart på bjeffing i noe særlig grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine reagerer veeeldig forskjellig. Er de alene ser de som oftest litt forvirret ut før de tusler videre. Tia blir også litt småstresset og vil leke - uansett om det er kjefting eller gledesbjeff den andre kommer med. Litt naiv, hun. Men er de sammen kan det hende de svarer med å kjefte tilbake. Andre ganger bryr de seg ikke overhodet. Det kommer veldig an på situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en som ignorerer og går rett forbi, og etterpå ser på meg og boffer et lite *huffameg* boff. Den andre løfter hodet og begynner å trippe, og er nysgjerrig på hva som skjer, men går forbi uten å måtte trekkes med el. Er fornøyd med begge deler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ser litt smått forvirra ut og ser nysgjerrig på den andre hunden før han blir med meg videre. Det hender dog han piper litt idet vi går videre, jeg tok han da tross alt vekk fra en potensiell ny bestevenn.. (dumsnill hund? Aldri). Jeg er kjempefornøyd med denne reaksjonen, min rase er kjent for å være en iherdig bjefferase, og min fjortis på 10 mnd har enda ikke oppdaget at bjeffing er gøy - og slik har jeg tenkt til å fortsette å ha det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt ann på den andre hunden, men Nilo blir som regel ivrig og bjeffer tilbake, vil gjerne begynne å leke, og leggger seg i leke posisjon. Lille fjortisen min :teehe: Har ærligtalt ikke vært så flink å trent på forbipassering, men mer på sosialisering.

Jeg mener at den ideele reaksjonen er at hunden ska følge etter deg, kan gjerne se på den andre hunden, men ikke svare. Heller ignorere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo ble knurra på av en hund som var løs i dag, han så litt rart på den som knurra, unngikk den og prøvde å leke med den andre som var der som ikke knurra på han. Vi gikk videre, da sutra han litt (som han alltid gør når vi går videre fra det han tror er hans nye venner) Ble egentlig overasket over at han ikke begynte å bjeffe, han har hatt en tedens tildet de siste mnd, men har plutselig blitt litt voksen for slikt, håper den trenden fortsetter :) el

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joya sine ører flyr bakover, som at den andre hunden bjeffer med så mye kraft som man ser på tegnefilm :lol: Også er halen høyt til vær. Litt sånn "hvis du ikke tar deg sammen så flyr jeg på deg, men du er litt skummel".

Blondie ville sikkert bjeffet tilbake, eller løpt pipende bort til meg, eventuelt bare stått med ørene bakover som Joya gjorde :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer egentlig veldig fra hvilken hund som gjør det. Han svarer gjerne med samme mynt, men like ofte blir han litt sånn "hva var vitsen med det liksom?" Også ser han spørrende på meg, og tripper videre.

Ideell reaksjon er for meg at han ikke reagerer nevneverdig, ikke begynner å bjeffe tilbake, og lett følger med meg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en som ignorerer og går rett forbi, og etterpå ser på meg og boffer et lite *huffameg* boff.

Hehehe, det høres kjent ut i noen situasjoner. På vår vanlige tisseturrute går vi forbi en godt inngjerdet hage hvor en boxer og en italiener ofte er ute og gauler på alt som går forbi. Da svarer Hermes akkurat slik du sier her, men tror kanskje det har litt med at han ikke ser hundene som bjeffer å gjøre. Vet ikke helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er litt avstand mellom Linux og bjeffebikkja: Stresser seg litt opp, halen opp og ville sannsynligvis svart på bjeffing. Hvis han var i bånd. Løs ville han nok taklet det mer defensivt men allikevel klar til å ta diskusjonen.

Hvis den andre bikkja faktisk plutselig var helt oppi ansiktet på han så hadde han nok blitt ganske paff og usikker, for så å svart på tiltale når den andre hunden var på litt avstand.

Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt en hund som ikke var så dum og feig, og som var mye mer "suveren" i sitt eget hode, altså en som med selvsikkerhet bare kunne og ville passere en sånn annen hund og ikke ha noen interesse for å gå bort. Og som ikke MÅ ta enhver diskusjon

som dukker opp foran ansiktet hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender dog han piper litt idet vi går videre, jeg tok han da tross alt vekk fra en potensiell ny bestevenn..

Haha, kjenner meg igjen der, ja :lol: .

Om vi har hundar rundt oss som bjeffar, ser Laffen om han kan sjå hunden. Kan han ikkje det, bryr han seg ikkje. Ser han hunden, vil han gjerne bort og helse på, og reagerer på same måte som Aslan når han ikkje får lov. Er det ein hund som er heilt inntil (som vel eigentleg var spørsmålet :P ), er det full helsing som gjeld, han trekk seg attende i eitt sekund om det kjem eit bjeff, før han skal helse meir. Ikkje heilt optimalt, men eg er iallefall nøgd med at han ikkje tek skrekken.

Laffen er no straks 14 månader, og med inntak av ein periode då han var eit par månader gamal då han bjeffa natta gjennom, har han nesten ikkje laga eit bjeff. No kjem det eitt eller to bjeff i månaden, og då er han ekstremt utolmodig (om noko fantastisk skal skje og det dreg ut eller noko slikt). Då er det eitt bjeff, så går det fleire veker til neste bjeff :ahappy: . Det hender at han boffar litt i søvne, då :lol: .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...