Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthunder alene i skogen


HeleneFS
 Share

Recommended Posts

Lotta, det er jo flott du er så forbarska tolerant, hva med de familiene som ikke utstår bikkjer?

Jeg har f.eks en del søskenebarn som rett og slett ikke liker hunder. Så ille at de faker at ungene har hundeallergi så jeg ikke får ta bikkja med inn i huset på besøk. Det er helt greit for meg at folk er så feige at de ikke tør si sannheten (at de er livredde eller har et problem de ikke klarer å ta tak i ang hunder) - og det krever den nette sum av null kalorier av meg å himle med øynene inni meg før jeg føyer meg for deres regler.

Enn om det var disse jeg møtte på ute på fjellet, uten at jeg kjente til dem? Disse folkene kunne jo faktisk anmeldt meg, og fått bikkja avlivet. De er *så* ekstreme. Bekymrer det deg ikke en liten mini-kalori en gang?

Hund til nytte og glede gnager NKK om, og som tidligere nevnt, jeg har heller bikkja mi i bånd en gang for mye - enn en gang for lite. Den skal ikke være til bry for andre. Den skal være til glede for samfunnet. Jeg har 100% kontroll på bikkja mi, fordi jeg ALDRI slipper den der hvor jeg føler jeg ikke har kontroll. Hvor jeg ikke har god nok innkalling.

Her er det visst en substansiell og konkret forskjell på folk, hvor noen ikke eier skam eller framifråhet - og skal ha bikkja løs på bekostning av andre. Mens noen ikke har lyst å være til bry, og tar 100% ansvar for sitt hundehold.

I mine øyne, iallefall :)

EDIT: Bikkja mi er forøvrig en oppdragen, snill og ellers lydig dame, som bare er fryktelig glad i mennesker og dyr. Hun gjør ikke en flue fortredt, og hverken bjeffer eller skaper problemer når hun løper bort til mennesker eller dyr. Jeg mener allikevel at det skal være fritt valg for å bli løpt ned av ei bikkje - uansett engel eller jævel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 226
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det største problemet er vel at det produseres så mange dårlige hunder med fryktaggresjon og andre diller at man ikke kan omgås normale hunder på normal måte... .

Hunden min var enkel som valp å ha løs, nå som hun har blitt mer selvstendig stikker hun så langt som hun bare gidder. Hun kommer selvfølgelig tilbake og holder en fin kontakt, men jeg har jo ikke pei

Nå klarer jeg ikke å sitte på hendene mine lenger, sorry. Det eneste problemet jeg har hatt med løse settere er at de har vært så utrolig lettjagde og skvetne. En lettbent og løpende setter er utro

Igjen, det er vel her vi er uenige, tror jeg. Jeg har aldri klart å hisse meg opp noe fryktelig over at andres hunder har kommet løpende bort til mine, hverken bikkjene eller ungene :) Det finnes viktige ting å bruke irritasjonen sin på, og jeg mener fortsatt at "lufta", fjellet og parken er for alle - med unntak av bitende, utagerende drittbikkjer da ;)

Med hundedyret mitt så bryr jeg meg vanligvis lite om det kommer greie hunder bort til oss (eller sviver forbi), men innimellom skjer det at hunder som overhodet ikke burde gå løs kommer bort til oss - og de fleste av disse vet nok eieren allerede at hunden deres har et problem. Da blir jeg ganske irritert.

Jeg kan fint forstå de som har utfordringer med hundene sine og sliter med løse hunder uten kontroll. Jeg passet noen ganger en hund som gjerne grisebanket hunder som kom opp i fleisen hans. Da ble det sånn at du måtte rope bort til eierne om at hvis de var glad i bikkja si, så burde de fange den inn fort som fy. Imens måtte jeg jobbe med å ha kontakt med hunden jeg hadde ansvaret for, for å unngå eventuelle skader på et uskyldig dyr (med sløve eiere). Med en slik hund blir jo løse hunder straks omgjort til en mye større sjenanse enn for en hund som som synes det er helt topp med hilsing her og der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan nok hende. Eller så har enkelte av oss resignert når det gjelder hva vi kan forvente av våre omgivelser :)

Nå må du huske at jeg har vært i andre enden stort sett hele mitt hundeliv. M er første hunden jeg har som ikke liker fremmede busete hunder. Bortsett fra Tellus, men ingen turde buse bort til han så det var ikke noe problem.

Allikevel klarte jeg faktisk å tenke meg til at det ikke var ok at min store vennlige ferdinand av en belger hilste på fremmede hunder uten eiers samtykke. Jeg irriterte meg også over det den gang, (nei, det har aldri holdt meg våken, hverken da eller nå) rett og slett fordi eiere som bryter hundeloven ved å ikke ha kontroll på hunder som buser rundt gjør oss alle en stor bjørnetjeneste. Det hjelper ikke at hunden bare vil leke liksom...

Det jeg skjønner er at det er forskjell på "kontroll" og "kontroll" i din verden :) For meg er dette veldig enkelt, du gjorde en feilvurdering mht hvor god innkalling du hadde på hunden din, og hun hadde ikke lært kommandoen "stopp". Det var jo utrolig bra at hun ikke ble skadet/påkjørt på veien hjem.

For meg er det så enkelt som at vi er mennesker, og vi forholder oss til andre levende vesener som ikke kan kontrolleres som roboter. Kanskje eieren av hunden Mozza møtte også feilbedømte hvor god kontroll h*n hadde på sin hund, kanskje h*n tenkte at terrieren Mozza ikke var så lettskremt og løp hjem, kanskje h*n bare var dum?

Har du lest noe av det jeg skriver? Når har jeg skrivd at jeg ikke var dum? Jeg feilberegnet både M og den andre hunden, jeg har hele tiden sagt jeg var dum. Men jeg har som sagt LÆRT noe av det. Det er utrolig dårlig debatt-teknikk du driver med... Les det andre skriver, forhold deg til det, så kan du svare. Forøvrig kunne hun hatt en vannvittig god stopp ( jeg bruker ikke 'stopp', jeg bruker 'hold deg her', og den sitter faktisk allerede), men en hund som er vettskremt og frykter for sitt liv hører ikke særlig godt. Det heter blokkering. Søk det opp.

Edit: og som jeg skreiv i første innlegget, shit happens. Men en hund som kommer 9 av 10 ganger eller bare stort sett er ikke under kontroll. At den ikke kommer bør være unntaket som bekrefter regelen. Ja, det ER dyr vi snakker om, men mange har en svært avslappet holdning (ev selektiv oppfatning) til lydigheten hos egne hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta, det er jo flott du er så forbarska tolerant, hva med de familiene som ikke utstår bikkjer?

Ja, hva med dem som ikke utstår bikkjer, eller barn, eller nettdebattanter de ikke klarer å stoppe kjeften på, eller muslimer, eller hvitløk eller katter, eller parfyme, eller elg, juletrær eller haremsbukser? Hva med dem? Fortell meg du hva vi skal gjøre for å la alle med "dislikes" slippe å bli utsatt for greier de har motforestillinger mot. Jeg er lutter øre.

Jeg har f.eks en del søskenebarn som rett og slett ikke liker hunder. Så ille at de faker at ungene har hundeallergi så jeg ikke får ta bikkja med inn i huset på besøk. Det er helt greit for meg at folk er så feige at de ikke tør si sannheten (at de er livredde eller har et problem de ikke klarer å ta tak i ang hunder) - og det krever den nette sum av null kalorier av meg å himle med øynene inni meg før jeg føyer meg for deres regler.

Tja, vi velger jo alle hvem vi vil omgås. Hvis du er komfortabel med å "leke" med sånne folk så er jo det din greie, jeg behøver ikke å mene noe om det, gjør jeg vel? :)

Enn om det var disse jeg møtte på ute på fjellet, uten at jeg kjente til dem? Disse folkene kunne jo faktisk anmeldt meg, og fått bikkja avlivet. De er *så* ekstreme. Bekymrer det deg ikke en liten mini-kalori en gang?

Vi har jo kroneksempler i Norge i dag på at det ikke går an å ta gode nok forholdsregler på alle hold og kanter til å beskytte oss mot galskap. Så svaret er nei, det bekymrer meg ikke en minikalori engang. Det er heldigvis veldig langt mellom slike folk.

Hund til nytte og glede gnager NKK om, og som tidligere nevnt, jeg har heller bikkja mi i bånd en gang for mye - enn en gang for lite. Den skal ikke være til bry for andre. Den skal være til glede for samfunnet. Jeg har 100% kontroll på bikkja mi, fordi jeg ALDRI slipper den der hvor jeg føler jeg ikke har kontroll. Hvor jeg ikke har god nok innkalling.

Gratulerer.

Her er det visst en substansiell og konkret forskjell på folk, hvor noen ikke eier skam eller framifråhet - og skal ha bikkja løs på bekostning av andre. Mens noen ikke har lyst å være til bry, og tar 100% ansvar for sitt hundehold.

I mine øyne, iallefall :)

Lev og la leve, mener jeg. Vi er på villspor hvis vi tror at vi kan forhindre enhver konflikt ved å ha 100% kontroll på andre levende vesener til enhver tid. Hva har du tenkt å gjøre hvis du får barn noengang og naboen din klikker hvis ungen løper på fortauet foran huset hans? (Du vet det er folk som ikke liker unger også, sant?)

EDIT: Bikkja mi er forøvrig en oppdragen, snill og ellers lydig dame, som bare er fryktelig glad i mennesker og dyr. Hun gjør ikke en flue fortredt, og hverken bjeffer eller skaper problemer når hun løper bort til mennesker eller dyr. Jeg mener allikevel at det skal være fritt valg for å bli løpt ned av ei bikkje - uansett engel eller jævel.

Det er vel ingen som har sagt at det er OK å la hunden løpe ned folk?

Nå må du huske at jeg har vært i andre enden stort sett hele mitt hundeliv. M er første hunden jeg har som ikke liker fremmede busete hunder. Bortsett fra Tellus, men ingen turde buse bort til han så det var ikke noe problem.

Allikevel klarte jeg faktisk å tenke meg til at det ikke var ok at min store vennlige ferdinand av en belger hilste på fremmede hunder uten eiers samtykke. Jeg irriterte meg også over det den gang, (nei, det har aldri holdt meg våken, hverken da eller nå) rett og slett fordi eiere som bryter hundeloven ved å ikke ha kontroll på hunder som buser rundt gjør oss alle en stor bjørnetjeneste. Det hjelper ikke at hunden bare vil leke liksom...

Hundeloven sier vel ingenting om at hundene ikke "skal buse rundt" - de skal være "under kontroll". :)

Har du lest noe av det jeg skriver? Når har jeg skrivd at jeg ikke var dum? Jeg feilberegnet både M og den andre hunden, jeg har hele tiden sagt jeg var dum. Men jeg har som sagt LÆRT noe av det. Det er utrolig dårlig debatt-teknikk du driver med...

Hvem vet, kanskje eieren av bikkja som skremte Mozza også har lært noe av det? :)

Les det andre skriver, forhold deg til det, så kan du svare. Forøvrig kunne hun hatt en vannvittig god stopp ( jeg bruker ikke 'stopp', jeg bruker 'hold deg her', og den sitter faktisk allerede), men en hund som er vettskremt og frykter for sitt liv hører ikke særlig godt. Det heter blokkering. Søk det opp.

My point exactely - selv du, som er veldig opptatt av å ha full kontroll over hunden din til enhver tid, har altså ikke det, i dette tilfellet fordi bikkja freaket ut. Det er aldri 100% mulig å kontrollere et annet levende vesen 100% hvis man ikke sperrer dem inne i bur eller doper dem. Veldig enkelt, veldig vanskelig.

Edit: og som jeg skreiv i første innlegget, shit happens. Men en hund som kommer 9 av 10 ganger eller bare stort sett er ikke under kontroll. At den ikke kommer bør være unntaket som bekrefter regelen. Ja, det ER dyr vi snakker om, men mange har en svært avslappet holdning (ev selektiv oppfatning) til lydigheten hos egne hunder.

Vel, selv om det er 100 idioteiere med 100 idiotbikkjer, så er det ikke dermed sagt at ikke de hundene majoriteten her har møtt på sin vei er lydige 90% av tiden, er det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt delt jeg.. Jeg vil ikke la hundeholdet mitt være til sjenanse for andre, og jeg vil ikke bli sett ned på som huneeier. Samtidig så synes jeg det er kjempetrivelig å møte alrighte hunder på tur, som kommer løpende bort til oss, eller Mana bort til dem. Og hundene gjerne løper rundt og leker sammen. Jeg har aldri hatt problemer med hverken aggressive hunder på tur, eller sinte settere. De suser som regel forbi uten noe mer. Og jeg LIKER det at man kan tenke litt på seg selv, og også ha et avslappet forhold til hundene. mange jeg treffer har hundene løse, og foran seg uten å kalle dem inn når de ser oss, og jeg synes det er HELT greit så lenge hunden er normalt skrudd.

For nei, jeg innrømmer det at jeg ikke har 100% innkalling på Mana. Jeg slipper henne når vi er i skogen, der vi enten bruker å møte naboene våre på tur med sine hunder, som alle er alrighte, eller steder der vi har lite sjans på å møte andre. Selvfølgelig treffer vi andre innimellom når vi går dypt inn i skogen, og da huker jeg som regel tak i henne om hun ikke oppdager personene først. Mana er snill som dagen lang. Men jeg vet hun kunne ødelagt for noen om de hadde fryktaggressive hunder i bånd, og hun kom å ville leke. Selv om hun holder seg unna hunder som bråker, eventuelt hadde smiska seg og underkasta seg noe voldsomt for å prøve å blidgjøre dem.

Men skulle de med fryktaggressive hunder osv holde seg unna steder der en kan treffe løse hunder da? Ihvertfall minimere sjansen på forskjellige steder. Som f.eks. skogen? Og helle gå på tur i by osv? Og så heller velge om de vil ta den risken ved å gå inn i skogen?

Det er vanskelig det her fordi alle gjerne vil bli tatt hensyn til. Jeg prøver å ta hensyn, men jeg ser jo hvor deilig Mana har det når hun får rase ifra seg! Og jeg vet at hun aldri hadde skadet noen. Og bestemme hvem som "har rett på skogen" går jo egentlig ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må skille mellom de som bare slipper jakthunden løs og henter den etter en time (typisk for Holmekollen/Bærum?)

Jeg kjenner ingen sånne, men ut fra hva man leser her er det mange sånne.

Har hatt fuglehund i 11 år og ikke fått kjeft eller sure miner. Det handler om normal folkeskikk, uansett hvordan hund man har.

Mine hunder løper mest utenfor stien men svipper jevnlig innom. Toya er 11 år så hun løper ikke så mye, mens Amigo er en skikkelig runner og løper egentlig hakket for mye. Om jeg ser andre mennesker/hunder på tur så kaller jeg inn mine (om jeg ser de/vet at de er i nærheten). Om de ikke er dette så sier jeg i fra til de personene jeg passerer evt står og venter der til mine hunder kommer.

Toya liker ikke fremmede hunder, så hun oppsøker aldri/skjeldent andre (om hun ser hunder før meg bjeffer hun og dermed kan jeg kalle henne inn). Amigo kan nok gå bort til fremmede hunder og hilse. Han er en snill og grei gutt og kommer på innkalling.

Ïkke så ofte vi treffer andre på tur, så for meg oppleves det ikke problematisk. Og jeg tror heller ikke mitt hundehold er til sjenanse for noen.

Jeg skjønner at for andre mennesker kan det være vanskelig å skjønne fuglehund. De skal holde kontakt, men det betyr ikke at man ser de hele tiden. Men flere km unna skal de ikke være.

På jakt trening i påsken så gikk vi 8km mens Amigo løp 4 mil. Det sier seg selv at når han løper 5 ganger så mye som meg, så er han ikke innenfor synsvidde hele tiden. Men føler likevel jeg har ganske god kontroll på han.

Skjønner at man ikke synes løshunder er gøy, men det er ikke så mye man får gjort med det. Jeg synes ikke løshunder er så gøy selv, men er ikke hysterisk eller forbanna over det, de gangene vi møter det.

Fra 1.april til 20.august er det båndtvang for alle hunder.

(at det er ok her inne på sonen får dere stå for selv - jeg slipper aldri mine hunder løse i denne perioden. Vi reiser heller 30-60min for å komme til friområder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem vet, kanskje eieren av bikkja som skremte Mozza også har lært noe av det? :)

Nei, det har han definitivt ikke. Men jeg har min i bånd når vi møtes nå og er forberedt slik at jeg får den unna. Han har ikke kontroll i bånd engang, han får ikke hunden med seg forbi andre hunder med må stå der å kope så lenge hunden vil kope...

Jeg er ikke sur på mannen (det skreiv jeg også i AN), finner ikke innlegget igjen.. Han kunne ikke vite at M var så redd, og jeg var på et sted det er vanlig å slippe hunder løse. Jeg går der for at hun skal oppleve hundemøter, men jeg har henne i bånd når de kommer. Grunnen til at jeg tok frem den historien var fordi Ida mente hun ikke hadde problemer med hundemøter etter 1 møte. Det var det jeg også trodde... Jeg dreit meg ut.

My point exactely - selv du, som er veldig opptatt av å ha full kontroll over hunden din til enhver tid, har altså ikke det, i dette tilfellet fordi bikkja freaket ut. Det er aldri 100% mulig å kontrollere et annet levende vesen 100% hvis man ikke sperrer dem inne i bur eller doper dem. Veldig enkelt, veldig vanskelig.

Det har jeg heller aldri påstått.. Jeg hadde ei tispe som så godt som aldri var mer enn 5 meter unna meg. Gjett hvem som punget ballen til Old boys laget til godset? Bikkja likte ikke ballek en gang...Det var første og siste gangen hun bet i en ball, til tross for alle mine forsøk.

Vel, selv om det er 100 idioteiere med 100 idiotbikkjer, så er det ikke dermed sagt at ikke de hundene majoriteten her har møtt på sin vei er lydige 90% av tiden, er det vel?

For det første merker man veldig fort om dette er en 'vane' hunden har eller om eieren er oppriktig overasket.

Man møter ofte den samme bikkja løs og ute av kontroll gjentatte ganger også.

For det andre har jeg opp igjennom årene hatt endel turkamerater, og det er faktisk overraskende mange av de som påberoper seg kontroll til tross for at jeg opplever at hunden deres løper bort til andre flere ganger i løpet av en tur... For meg er ikke det kontroll.

Jeg har flere ganger fått kommentarer på at jeg ikke slapp Loke der jeg kunne møte andre hunder, spesielt fordi han faktisk var utrolig mye greiere å ha løs enn å ha i bånd. Han ble ikke grei ved alle passeringer før han ble 'storebror' for Ask og tok den oppgaven veldig alvorlig. Han holdt på å dø på seg av glede hver gang han så en annen hund i mange år han, tosken.

Løs var han en engel... og jeg opplevde bare en gang at han skremte en annen hund (tidligere nevnte puddelsaken) . Han hadde et godt språk og var gjennomført trivelig, hunder som ikke likte andre hunder likte gjerne Loke. Men med mindre det var et sted hvor man kan forvente å møte et høyt antall løshunder (alle byer har vel et sånt sted, og helt ærlig så mener jeg man ligger unna sånne steder om man ikke liker hunder eller ikke vil ha hunder bort til seg ) slapp jeg han ikke men slet nesten armene av meg.

Han var stor, svart og altfor vennlig. Det følger et stort ansvar med sånne hunder, ikke bare de aggressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men skulle de med fryktaggressive hunder osv holde seg unna steder der en kan treffe løse hunder da? Ihvertfall minimere sjansen på forskjellige steder. Som f.eks. skogen? Og helle gå på tur i by osv? Og så heller velge om de vil ta den risken ved å gå inn i skogen?

Hvorfor er dine behov viktigere enn andres? Hvorfor er det ikke du som skal holde deg unna skogen om du ikke klarer å ha kontroll på hunden din? Hvorfor er det andre som skal ta hensyn til deg, når det er du som velger å bryte loven? Hvorfor er det du som har førsteretten til skog og mark? Dette er retorisk selvsagt, men det trenger å ses fra den andre siden.

Jeg mener vi begge har en like stø plass i skogen, men at hunden din kan nyte skog og mark i langline fram til hun er til å stole på. I skogen kan både du og jeg leve i harmoni uten konflikter via svært enkle knep og hunden din får fortsatt mye frihet.

Jeg forstår folk som slipper hunden sin, det er ikke det. Jeg skjønner resonnementet og avgjørelsen. Men jeg får litt fnatt av hvordan man på andre siden totalt blåser i min tankerekke, mine holdninger og mine behov. Jeg skal bare tåle det, ikke irritere meg, jeg skal synes det er hyggelig med alskens hunder vimende innom meg, og hvis jeg ikke gjør det, så har jeg et nervevrak, ei drittbikke, og jeg selv er hysterisk der jeg går med skuldrene over øra og ser meg over skuldra ved det minste kvisteknirk. Aller helst skal jeg holde meg hjemme faktisk, for skogen hører til de som tar seg til rette. Det er fryktelig ensidig.

Hvorfor kan vi ikke heller ta hensyn til hverandre, utøve normal høflighet, og ha kontroll på den hunden man selv har valgt å anskaffe seg?

Det hele kan kokes ned til Kardemommeloven liksom. Ikke plage andre, være grei og snill, og ellers kan du slippe løs så mange hunder som du bare orker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har han definitivt ikke. Men jeg har min i bånd når vi møtes nå og er forberedt slik at jeg får den unna. Han har ikke kontroll i bånd engang, han får ikke hunden med seg forbi andre hunder med må stå der å kope så lenge hunden vil kope...

Jeg er sikkert fryktelig treig, men jeg skjønner ikke problemet. Han har tydeligvis bikkja i bånd (endel) da, og står og koper mens bikkja koper. Det er vel sånn de vil ha det der da? Gjør det egentlig noe?

Jeg er ikke sur på mannen (det skreiv jeg også i AN), finner ikke innlegget igjen.. Han kunne ikke vite at M var så redd, og jeg var på et sted det er vanlig å slippe hunder løse. Jeg går der for at hun skal oppleve hundemøter, men jeg har henne i bånd når de kommer. Grunnen til at jeg tok frem den historien var fordi Ida mente hun ikke hadde problemer med hundemøter etter 1 møte. Det var det jeg også trodde... Jeg dreit meg ut.

Don´t we all :)

Det har jeg heller aldri påstått.. Jeg hadde ei tispe som så godt som aldri var mer enn 5 meter unna meg. Gjett hvem som punget ballen til Old boys laget til godset? Bikkja likte ikke ballek en gang...Det var første og siste gangen hun bet i en ball, til tross for alle mine forsøk.

Men igjen, er ikke det helt greit så lenge dyra ikke er aggressive, at vi ikke har "full kontroll"? Vil vi virkelig ha det slik at vi aldri opplever "ubehageligheter" fordi vi har bikkja i bånd, ungen i bæremeis til han blir 18, hjørnebeskyttere på alle bordkanter, og delay-knapp på utboksen i Outlook, i fall vi kommer til å gjøre noe som noen andre kanskje reagerer på?

Kjenner jeg ønsker meg tilbake til "de gode gamle dager", da folk visste at den enden av hunden som hadde hale ikke var noe å være redd for, og at den andre enden hadde tenner og kunne bite. Med dette fulgte det at bikkjer som beit ikke ble særlig gamle, og at angstnevrotiske tisper ikke ble avlet på, etc, etc, etc...

For det første merker man veldig fort om dette er en 'vane' hunden har eller om eieren er oppriktig overasket.

Man møter ofte den samme bikkja løs og ute av kontroll gjentatte ganger også.

Jeg hadde antagelig virket fryktelig overrasket om jeg fikk en overhøvling, selv om bikkjene mine hadde gjort det samme mange ganger før :)

For det andre har jeg opp igjennom årene hatt endel turkamerater, og det er faktisk overraskende mange av de som påberoper seg kontroll til tross for at jeg opplever at hunden deres løper bort til andre flere ganger i løpet av en tur... For meg er ikke det kontroll.

Nei, vi har forskjellig oppfatning av hva "kontroll" er, det er jo helt klart :)

Jeg har flere ganger fått kommentarer på at jeg ikke slapp Loke der jeg kunne møte andre hunder, spesielt fordi han faktisk var utrolig mye greiere å ha løs enn å ha i bånd. Han ble ikke grei ved alle passeringer før han ble 'storebror' for Ask og tok den oppgaven veldig alvorlig. Han holdt på å dø på seg av glede hver gang han så en annen hund i mange år han, tosken.

Løs var han en engel... og jeg opplevde bare en gang at han skremte en annen hund (tidligere nevnte puddelsaken) . Han hadde et godt språk og var gjennomført trivelig, hunder som ikke likte andre hunder likte gjerne Loke. Men med mindre det var et sted hvor man kan forvente å møte et høyt antall løshunder (alle byer har vel et sånt sted, og helt ærlig så mener jeg man ligger unna sånne steder om man ikke liker hunder eller ikke vil ha hunder bort til seg ) slapp jeg han ikke men slet nesten armene av meg.

Han var stor, svart og altfor vennlig. Det følger et stort ansvar med sånne hunder, ikke bare de aggressive.

Øhhh, rullegardinet mitt har gått helt ned, skjønner jeg? Ja, det følger et stort ansvar med alle hunder, men at det skal være et større ansvar å ha en stor, svart "alt for vennlig" (hva betyr det??) hund, enn andre hunder, er hinsides min veldig ringe forstand...?

Hvorfor er dine behov viktigere enn andres? Hvorfor er det ikke du som skal holde deg unna skogen om du ikke klarer å ha kontroll på hunden din? Hvorfor er det andre som skal ta hensyn til deg, når det er du som velger å bryte loven? Hvorfor er det du som har førsteretten til skog og mark? Dette er retorisk selvsagt, men det trenger å ses fra den andre siden.

Nå spør du ikke meg, men jeg svarer likevel. Det er slik fordi "de andre" (de som ikke har hunder med bitthemninger, f eks) har påvirket negativt hele samfunnets holdning til hund. Det er derfor vi har fått en hundelov som krever 100% kontroll 100% av tiden, det er derfor vi har fått raseforbud og det er derfor selv ikke hundefolk innbyrdes klarer å bli enige om hva som er OK hundehold og hva som ikke er det.

Jeg mener vi begge har en like stø plass i skogen, men at hunden din kan nyte skog og mark i langline fram til hun er til å stole på. I skogen kan både du og jeg leve i harmoni uten konflikter via svært enkle knep og hunden din får fortsatt mye frihet.

Jeg forstår folk som slipper hunden sin, det er ikke det. Jeg skjønner resonnementet og avgjørelsen. Men jeg får litt fnatt av hvordan man på andre siden totalt blåser i min tankerekke, mine holdninger og mine behov. Jeg skal bare tåle det, ikke irritere meg, jeg skal synes det er hyggelig med alskens hunder vimende innom meg, og hvis jeg ikke gjør det, så har jeg et nervevrak, ei drittbikke, og jeg selv er hysterisk der jeg går med skuldrene over øra og ser meg over skuldra ved det minste kvisteknirk. Aller helst skal jeg holde meg hjemme faktisk, for skogen hører til de som tar seg til rette. Det er fryktelig ensidig.

Jeg vil påstå at de er fryktelig ensidig å kreve at hele befolkningen skal innrette seg etter særbehovene til en håndfull som insisterer på å ha hunder som ikke fungerer slik majoriteten i samfunnet ønsker å ha det.

Hvorfor kan vi ikke heller ta hensyn til hverandre, utøve normal høflighet, og ha kontroll på den hunden man selv har valgt å anskaffe seg?

Det hele kan kokes ned til Kardemommeloven liksom. Ikke plage andre, være grei og snill, og ellers kan du slippe løs så mange hunder som du bare orker.

Mari, INGEN har 100% kontroll på et annet levende vesen med mindre de legger det i kunstig koma.

Like lite som det er mulig å frata bullehundene du liker så godt potensialet for å skade andre hunder, er det f eks mulig å forhindre / trene en mynde til å ikke løpe fort og langt, og kanskje nå bort til en annen hund før eieren engang har oppdaget at den er der. Skal de aldri få løpe løs da, fordi den andre hunden kan være angstbiter eller aggressiv, eller eieren en som har misforstått hvor god kontroll han har på sin egen hund?

Sånn apropos løshunder til sjenanse:

http://www.nordlys.n...icle6004007.ece

Endret av Lotta
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men igjen, er ikke det helt greit så lenge dyra ikke er aggressive, at vi ikke har "full kontroll"? Vil vi virkelig ha det slik at vi aldri opplever "ubehageligheter" fordi vi har bikkja i bånd, ungen i bæremeis til han blir 18, hjørnebeskyttere på alle bordkanter, og delay-knapp på utboksen i Outlook, i fall vi kommer til å gjøre noe som noen andre kanskje reagerer på?

Kjenner jeg ønsker meg tilbake til "de gode gamle dager", da folk visste at den enden av hunden som hadde hale ikke var noe å være redd for, og at den andre enden hadde tenner og kunne bite. Med dette fulgte det at bikkjer som beit ikke ble særlig gamle, og at angstnevrotiske tisper ikke ble avlet på, etc, etc, etc...

Signerer, understreker osv :D :D

Det ER da virkelig ikke noe problem om en snill og grei bikkje svinser forbi??? På den andre siden skjønner jeg jo godt at det ikke er moro å møte løse drittbikkjer! Men nå er det "bank i bordet" ca 20 år siden jeg møtte en slik dritt løs på tur, og det var absolutt ingen jakthund (faktisk en hund som tidligere samme dag hadde deltatt på lp NM :innocent: ). Så jeg skal vel sikkert ikke klage, akkurat - og HAR respekt for at folk i mer hundetette turområder har andre erfaringer enn meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikkert fryktelig treig, men jeg skjønner ikke problemet. Han har tydeligvis bikkja i bånd (endel) da, og står og koper mens bikkja koper. Det er vel sånn de vil ha det der da? Gjør det egentlig noe?

Ja, det hender han har hunden i bånd også... Nei, jeg tror ikke det er sånn han vil ha det, han prøver å få den med seg, men klarer ikke. Det er mange som ikke evner det, det var en liten digresjon bare. Slapp helt av..

Don´t we all :)

Jo, vi gjør det, men noen av oss jobber hardt for å unngå det...

Men igjen, er ikke det helt greit så lenge dyra ikke er aggressive, at vi ikke har "full kontroll"? Vil vi virkelig ha det slik at vi aldri opplever "ubehageligheter" fordi vi har bikkja i bånd, ungen i bæremeis til han blir 18, hjørnebeskyttere på alle bordkanter, og delay-knapp på utboksen i Outlook, i fall vi kommer til å gjøre noe som noen andre kanskje reagerer på?

Kjenner jeg ønsker meg tilbake til "de gode gamle dager", da folk visste at den enden av hunden som hadde hale ikke var noe å være redd for, og at den andre enden hadde tenner og kunne bite. Med dette fulgte det at bikkjer som beit ikke ble særlig gamle, og at angstnevrotiske tisper ikke ble avlet på, etc, etc, etc...

Så vidt jeg har forstått av hundeiere som har flyttet inn fra andre land er dette et helt særnorsk fenomen. Dette med at hunder bare skal ture rundt uten kontroll og alle andre hunder og folk skal synes det er greit. Jeg forstår ikke at det skal være greit. Jeg lar ikke ungen min plage andre heller jeg...

Jeg hadde antagelig virket fryktelig overrasket om jeg fikk en overhøvling, selv om bikkjene mine hadde gjort det samme mange ganger før :)

Jeg overhøvler særdeles sjelden folk med uhøflige løshunder.. Fordi jeg mener det påvirker bikkja mi.Jeg tar tak i de og leverer de tilbake til eier uten noe om og men. Den eneste jeg har overhøvlet er narkisnaboen, det var av frykt for at hunden hans skulle skade seg. Den veiver midt ut i trafikken på et daglig basis... Han er i et kapitel for seg selv.

Nei, vi har forskjellig oppfatning av hva "kontroll" er, det er jo helt klart :)

Det har vi nok :)

Øhhh, rullegardinet mitt har gått helt ned, skjønner jeg? Ja, det følger et stort ansvar med alle hunder, men at det skal være et større ansvar å ha en stor, svart "alt for vennlig" (hva betyr det??) hund, enn andre hunder, er hinsides min veldig ringe forstand...?

Fordi en stor svart gjeterhund er fryktelig mye mer skremmende for både hunder og folk enn en liten søt pomme. Uansett hvor snill han er. Overgangen fra å ha han til å ha M er formidabel. Jeg fikk kommentarer på hvor fantastisk lydig hun var sist i går, bare fordi hun lot være å hilse på noen som passerte bare fordi jeg sa 'hold deg her'. Loke var 100 ganger lydigere, jeg fikk svært sjelden kommentarer på hans lydighet. Sånn er verden rett og slett, jeg forventer ikke at alle skal skjønne helt av seg selv at min store hund er snill som et lam og totalt harmløs. Men merkelig nok går folk helt automatisk ut i fra at min lille lammelignende hund er det.

Når jeg hadde Jonas og Loke sammen ville mange gjerne at hundene deres skulle hilse på Terrieren, men de rygget unna Loke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skal aggressive og ukontrollerbare hunder avlives. Det er ikke ironi.

klipp

klipp

Men vi skal ikke ha hunder i samfunnet som utgjør en fare for seg selv eller andre.

Mener du kun mot mennesker nå, selvom dette er en tråd som går mye på møter hunder imellom?

Jeg har tidligere fått forståelsen for at du syntes det må være opp til hver enkelt eier om man vil ha en hundeaggressiv hund eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg så heldig at jeg går turer i ødemarken så jeg ferdes for det meste helt alene. Men jeg tar ganske godt hensyn til omgivelsene mine. Jeg ønsker ikke at Nitro skal løpe bort til folk, selv om han er vennlig. Han er stor og mange er redd hunder. Jeg har møtt snille løshunder og slike gjør meg ikke noe. Ofte er de for usikre til å komme helt bort til oss uansett. Jeg er mest redd for å møte aggressive hunder., men jeg har sluppet unna slike foreløpig. Jeg har han alltid i bånd utendørs her jeg bor, hvis jeg ikke følger nøye med. Jeg har til og med fått en annen løs hund opp på trappen vår (verandaen) og Nitro løp da etter den ned trappen nedover innkjørselen vår. Eieren til den andre hunden ble så redd Nitro og fikk nesten panikk. Teite meg som alltid er så høflig, beklaget dette, selv om det strengt tatt ikke var noe å beklage for. Jeg er nok ganske opptatt av at folk skal se på meg som ansvarsfull og orntlig, og at jeg tar hensyn.

Angående jakthunder så har vi to stykker i nabolaget som vimser litt omkring her iblant. Men de er så redde at de stikker når de ser oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mange av oss er veldig følelsestyrt i dette spørsmålet, og så forteller vi alle andre at det vi selv føler er riktig også er det fornuftige. Hver og en av oss eier naturlig nok fornuft-begrepet - og sånn sett blir ikke begrepet særlig betegnende lenger.

Jeg får litt hetta av at vi hundefolk skal opp-eskalere hundehatet og hundenegativiteten som vokser i samfunnet, akkurat som negativiteten til utlendinger, politikere, "staten" og alt annet. Jeg syns at ved å bli med på å hause opp alt som har med hund å gjøre og å være så nådeløse kontroll-freaker på hverandres vegne gjør vi det bare forsterker noen negative trender og oppfattelse av hundeeiere, for vi gir verden håpløse forventninger til at hunder kan og skal være pyntedokker i bånd.

Vi er blitt så redde for alt! Komfortsonen vår krymper stadig. Vi er redde for å møte fremmede hunder uten bånd, redd for at egen hund skal være til bry eller syns i noen som helst situasjoner, redd for å få en flekk på fasaden, redd for ikke å være perfekte.

Kan vi ikke bare slappe av litt, da, og la hundene få løpe litt - så lenge vi tar dem inn når vi ser folk. Må vi være så innmari redde for å møte noen fra sonen?

De jakthundene jeg kjenner til er for øvrig utrolig lite interessert i folk når de er ute og løper. Min enser ikke mennesker overhode når han er ute. Andre hunder, derimot, kan være mer interessant!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager dobbeltpost - men hva mener du med at en "jakthund" ikke har behov for å bli sluppet i båndtvangen? Alle hunder, noen mer enn andre, har fysisk og psykisk behov for den trimmen løsløping gir dem - enkelte raser til og med helt uavhengig av de datoene staten har satt for båndtvang.

Ingen hund MÅ løpe løs, jeg klarer fint å sykle eller jogge med hunden min, JEG må ikke bryte norsk lov for å trimme hunden min, så lat er jeg ikke :)

Ulendt terreng er også flott for å trene muskulatur osv, samt å trekke :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidligere fått forståelsen for at du syntes det må være opp til hver enkelt eier om man vil ha en hundeaggressiv hund eller ikke.

Jeg mener at man skal ha sin hund under kontroll, at det er den gerenelle regelen. Og nei, om man har en hund som oppsøker og har lyst til å skade/drepe andre hunder så skal den skjermes slik at den absolutt ikke får muligheten til det om man velger å beholde den. Da får den gå med munnkurv. Jeg hadde ikke selv holdt en slik hund i live, men det er ikke min plass å fortelle hva som er riktig for andre så lenge hunden utgjør noen fare. Kontroll er helt essensielt her, og som Lotta opprinnelig skrev, som du også siterte, snakket vi om "aggressive og ukontrollerbare" hunder.

Bullehunder går sjeldent under denne kategorien, det håper jeg at jeg har fått fram i de utallige tråder jeg har sagt noe om bullehunder og hundeaggresjon. Det er snakk om hunder som gjerne har en lavere toleranse enn andre raser, i den grad man kan generalisere slik (noe jeg blir mer og mer usikker på for øvrig, men det er en annen diskusjon).

De går ikke rundt og har lyst til å kveste alt på fire bein. Man må være forberedt på en viss hundeaggresjon om man skaffer seg en bullehund, men de er ingen tikkende bombe eller en fare for andre. Hadde det vært slik hadde vi jo sett hendelser i media hele tiden, de er tross alt svært populære hunder, men det gjør vi ikke.

Uansett. Dette blir off topic, dette handler ikke om bullehunder. For min del handler det ikke engang om fuglehunder.

Dritt skjer, og det kan skje om man har pit bull eller whippet. Vi vil oppleve uhell, det har jeg ikke noe problem med. Jeg har ikke problem med at hunder noen ganger sloss, eller at de innimellom biter mennesker. Sånt må vi akseptere så lenge vi har hunder i samfunnet, de får generelt altfor lite kred, og de gir uendelig mye mer enn det de tar. Det har jeg snakket høyt om mange ganger, og det er noe som opptar meg. Men det er langt derfra og til å kreve at alle hunder kan slippes og gå så mye løs eier bare måtte ønske så lenge de er snille. At det er fritt fram. Den generelle regelen er at vi skal ta hensyn til andre, slik andre også skal ta hensyn til oss.

Gi og ta. Det gjelder på personlig plan, og samlet som hundeentusiaster.

Og jeg føler jeg må gjenta meg til til det kjedsommelige, dette er ikke noe stort problem for meg. Det er en irritasjon og en frustrasjon. Folk prater jo som om jeg hyler og bærer meg bare jeg ser snurten av en løs hund, helt i harnisk. Ida skrev det enkelt og bra, det er et "sukk.".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mange av oss er veldig følelsestyrt i dette spørsmålet, og så forteller vi alle andre at det vi selv føler er riktig også er det fornuftige. Hver og en av oss eier naturlig nok fornuft-begrepet - og sånn sett blir ikke begrepet særlig betegnende lenger.

Jeg får litt hetta av at vi hundefolk skal opp-eskalere hundehatet og hundenegativiteten som vokser i samfunnet, akkurat som negativiteten til utlendinger, politikere, "staten" og alt annet. Jeg syns at ved å bli med på å hause opp alt som har med hund å gjøre og å være så nådeløse kontroll-freaker på hverandres vegne gjør vi det bare forsterker noen negative trender og oppfattelse av hundeeiere, for vi gir verden håpløse forventninger til at hunder kan og skal være pyntedokker i bånd.

Vi er blitt så redde for alt! Komfortsonen vår krymper stadig. Vi er redde for å møte fremmede hunder uten bånd, redd for at egen hund skal være til bry eller syns i noen som helst situasjoner, redd for å få en flekk på fasaden, redd for ikke å være perfekte.

Kan vi ikke bare slappe av litt, da, og la hundene få løpe litt - så lenge vi tar dem inn når vi ser folk. Må vi være så innmari redde for å møte noen fra sonen?

De jakthundene jeg kjenner til er for øvrig utrolig lite interessert i folk når de er ute og løper. Min enser ikke mennesker overhode når han er ute. Andre hunder, derimot, kan være mer interessant!

Min utheving.

Ja, nettopp... Det er det med å kalle inn hunden som er problemet. Tror ingen i denne tråden har hatt problemer med løse hunder, det er løse hunder med eiere som ikke har kontroll som er irriterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt hvor dere møter alle dissa løse setterne jeg,mulig jeg bor for langt på bygda for her har de fleste meget go kontroll på sine jakthunder all alle slag. Mens jeg derimot har opplevd 3 ganger å få en aussie og schæfer stormende inn i tunet og gå rett i frontalangrep på mine som da står i bånd. Enden på visa var at dama blei anmeldt og fikk en tlf fra lensmann. Utover det så opplever jeg uhyre sjeldent løse hunder i det store og hele. Har sjøl hatt ES og settere generelt har tendenser til å bevege seg vekk fra eier/jeger. Mi var av typen strene rett forbi fremmede folk og hunder,ho var opptatt med oppgaven ho skulle.Jeg har også en GS/ elghund som har blitt brukt på både fugle og elgjakt,begge mine har hatt gps ute i terrenget. Og ja settere går som regel større i søket sitt enn f.eks springer tispa jeg har nå. Der er rekkevidden på ca maks 15 meter,dette skal godt gjøres med en setter i jakt da det er stående og ikke støtende som springer er. Da kunne man bare glømt den fuglen.. Kan virke som "by" settere er mer ute av kontroll en settere eller andre jakthunder her på bygda. Jeg treffer sjelden på løse hunder uten eier og dukker det opp en gjest her hjemme eller på tur så veit man som regel hvor den hører hjemme. I båndtvangstida har jeg fremdeles til gode faktisk å møte på løshunder på tur, utenom er det relativt sjeldent da også. De fleste her oppe har kontoll på både sine vanlige hunder og jakthunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at man skal ha sin hund under kontroll, at det er den gerenelle regelen. Og nei, om man har en hund som oppsøker og har lyst til å skade/drepe andre hunder så skal den skjermes slik at den absolutt ikke får muligheten til det om man velger å beholde den. Da får den gå med munnkurv. Jeg hadde ikke selv holdt en slik hund i live, men det er ikke min plass å fortelle hva som er riktig for andre så lenge hunden utgjør noen fare. Kontroll er helt essensielt her, og som Lotta opprinnelig skrev, som du også siterte, snakket vi om "aggressive og ukontrollerbare" hunder.

Bullehunder går sjeldent under denne kategorien, det håper jeg at jeg har fått fram i de utallige tråder jeg har sagt noe om bullehunder og hundeaggresjon. Det er snakk om hunder som gjerne har en lavere toleranse enn andre raser, i den grad man kan generalisere slik (noe jeg blir mer og mer usikker på for øvrig, men det er en annen diskusjon).

De går ikke rundt og har lyst til å kveste alt på fire bein. Man må være forberedt på en viss hundeaggresjon om man skaffer seg en bullehund, men de er ingen tikkende bombe eller en fare for andre. Hadde det vært slik hadde vi jo sett hendelser i media hele tiden, de er tross alt svært populære hunder, men det gjør vi ikke.

Uansett. Dette blir off topic, dette handler ikke om bullehunder. For min del handler det ikke engang om fuglehunder.

Dritt skjer, og det kan skje om man har pit bull eller whippet. Vi vil oppleve uhell, det har jeg ikke noe problem med. Jeg har ikke problem med at hunder noen ganger sloss, eller at de innimellom biter mennesker. Sånt må vi akseptere så lenge vi har hunder i samfunnet, de får generelt altfor lite kred, og de gir uendelig mye mer enn det de tar. Det har jeg snakket høyt om mange ganger, og det er noe som opptar meg. Men det er langt derfra og til å kreve at alle hunder kan slippes og gå så mye løs eier bare måtte ønske så lenge de er snille. At det er fritt fram. Den generelle regelen er at vi skal ta hensyn til andre, slik andre også skal ta hensyn til oss.

Gi og ta. Det gjelder på personlig plan, og samlet som hundeentusiaster.

Og jeg føler jeg må gjenta meg til til det kjedsommelige, dette er ikke noe stort problem for meg. Det er en irritasjon og en frustrasjon. Folk prater jo som om jeg hyler og bærer meg bare jeg ser snurten av en løs hund, helt i harnisk. Ida skrev det enkelt og bra, det er et "sukk.".

Det var bare at jeg syntes du gikk litt hardt ut med de sitatene i forhold til hva jeg trodde du mente om hundeaggressivitet, så jeg spurte for å finne ut hvordan du tenkte.

Takk for oppklaring og fint innlegg, er helt enig - spesielt i den delen om at hunder gir oss så mye mer tilbake enn de får kred for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest allt, men jeg også synes det bare er koselig med en hund på snar besøk på tur enten det er den rasen eller den, men så har jeg en hund som driter i andre hunder samme om de er snille eller aggresive så jeg har ikke store bekymringer. Dermot når jeg gikk i skogen med en tispeaggresiv huskyblanding og en skrekknervøs DP for allt mulig og da spessiellt hunder og mennesker i tilleg gikk jeg med min hund da det kom busende bort en setter av noe slag med full bust og snikete og slu holdning. Da skal jeg innrømme jeg var en stor smulle bekymret for utfallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag gikk meg og en venninne i en skog her i område der det er helårsbåndtvang pga vilt. Så kom en setter og fulgte etter oss i en evightet. Ene hunden vi hadde med var ikke begeistret for det. Til slutt tok vi den inn og ringte eieren. Eieren skulle komme og hente den, det gikk 20-30 minutter. Hun takket og bukket for at vi hadde tatt vare på hunden. Gikk 10m bort i veien og slapp halsbåndet dens igjen (hun hadde ikke engang med seg kobbel). Jaja.... Fant neste gang ihvertfall!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hund MÅ løpe løs, jeg klarer fint å sykle eller jogge med hunden min, JEG må ikke bryte norsk lov for å trimme hunden min, så lat er jeg ikke :)

Ulendt terreng er også flott for å trene muskulatur osv, samt å trekke :)

Selvsagt må noen hunder løpe "løs" - dvs, noen raser har naturlig behov for å kunne strekke ut og bruke kroppen sin langt mer enn du vil klare å få til samme hvor mye du løper rundt i ulendt terreng med den i bånd. Og vips, så er vi tilbake til den gamle diskusjonen om raseforskjeller...

(Og ja, jeg har hatt slike hunder, og tilgang på store innegjerdede områder hvor de har kunnet løpe.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt må noen hunder løpe "løs" - dvs, noen raser har naturlig behov for å kunne strekke ut og bruke kroppen sin langt mer enn du vil klare å få til samme hvor mye du løper rundt i ulendt terreng med den i bånd. Og vips, så er vi tilbake til den gamle diskusjonen om raseforskjeller...

(Og ja, jeg har hatt slike hunder, og tilgang på store innegjerdede områder hvor de har kunnet løpe.)

Nettopp, men da drar man evententuelt inngjerda steder dette er lov. Har man ikke det i omegn har man da bæsja seg selv på leggen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt må noen hunder løpe "løs" - dvs, noen raser har naturlig behov for å kunne strekke ut og bruke kroppen sin langt mer enn du vil klare å få til samme hvor mye du løper rundt i ulendt terreng med den i bånd. Og vips, så er vi tilbake til den gamle diskusjonen om raseforskjeller...

(Og ja, jeg har hatt slike hunder, og tilgang på store innegjerdede områder hvor de har kunnet løpe.)

Så du mener at jeg ikke kan ha münsterländer samtidig som jeg er lovlydig?

Klart hunden min har behov for å løpe løs, men det får vi ta igjen utenfor 1.april til 20.august, det er ikke mer enn 5mnd og faktisk litt under det. Og klart at man finner løsninger der hunden får løpt litt løs innimellom, senest i helgen fikk Yaris rast litt fra seg på et lovlig område :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...