Gå til innhold
Hundesonen.no

Westminster dog show - hvem ble BIR i din rase?


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Norsk elghund grå er i hound-group, er den ikke? Den ble vel BIG i går...

Den er i hound ja :) Samme oppdretter vant forresten rasen i fjor også.

Bilde av elgbikkja i BIG (ble 4BIG):

HP28320103.jpg

Trur den første gangen den kennelen hadde en BIG-elghund var på 70-tallet...

Jupp: 1970 - Ch Vin Melca's Vagabond

Endret av Bikipile
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 195
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er forferdelig at en slik rase vinner hele sjiten... stygt å si kanskje, men grøss. Dalmatineren gjorde seg forøvrig bedre live en på bilde.

BIR berner ble Alpenspirit's Who's On First "Abbot". En veldig pen hanne, som er sønn av vakre Dillon som oppdretteren min akkurat har inseminert ene tispa si med.

Føler meg kallet til å legge ut italieneren, GCH Everafter's Best Bet Yet, som i USA er i gruppen 'Toy'. Syntes den var veldig fin, kraftig til italiener å være. Tror de generelt er større 'over there

Posted Images

Det er ganske mulig, synes å ha sett det jeg og. Men faren til min er fra USA da, så da burde jeg egentlig forvente at min blir litt kraftig han og, med mindre han er avlet etter "europeisk standard".

De har vel en litt annen standard der borte ja. Det er egentlig litt rart siden BT er en amerikansk rase, vi i norge burde vel følge den opprinnelige rasestandarden?

Jeg ble stående å prate med en dommer som skulle være elev på Bosten i fjor på Hamar. Og han kunne fortelle at det i standaren var to "typer" Bosten som var godkjent, en mindre og lettere og en tyngre og grovere. Kanskje du skal ta en titt på rasestandaren?

Jeg viste faktisk ikke dette før jeg ble fortalt det av han. Begge går i samme ring på utstilling, men begge er like godkjente som type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mulig, synes å ha sett det jeg og. Men faren til min er fra USA da, så da burde jeg egentlig forvente at min blir litt kraftig han og, med mindre han er avlet etter "europeisk standard".

De har vel en litt annen standard der borte ja. Det er egentlig litt rart siden BT er en amerikansk rase, vi i norge burde vel følge den opprinnelige rasestandarden?

Nå må du huske på at din hund er en valp som skal legge seg ut å og utvikle seg - litt urettferdig å sammenligne med en rasevinner på en prestisjefylt, verdenskjent utstilling? ;)

Så er det også et faktum at Norge er medlem i FCI, og må derfor følge rasestandarden som er satt ned av FCI - mens USA velger å holde seg utenfor og kjøre sitt eget løp. Det samme med England. Dermed får en på enkelte raser variasjoner og forskjeller - for eksempel er beagle delt inn i to raser etter størrelse i USA.

Norsk Lundehund er med, men jeg anseer ikke lundehund og buhund som jakthunder ;) og det gjør ikke AKC heller (de er ikke i sporting eller hound gruppene). Buhund er i herdig group (ikke helt enig i det heller da men...) og lundehund i non-sporting group.

Det er jo som at berner sennenhund og grosser schweizer sennenhund går i working group - mens entlebucher sennenhund går i herding group. De fire sennenhundrasene er jo et slektstre en burde klare å sette i samme gruppe... Og de er da mye mer working enn herding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du huske på at din hund er en valp som skal legge seg ut å og utvikle seg - litt urettferdig å sammenligne med en rasevinner på en prestisjefylt, verdenskjent utstilling? ;)

Så er det også et faktum at Norge er medlem i FCI, og må derfor følge rasestandarden som er satt ned av FCI - mens USA velger å holde seg utenfor og kjøre sitt eget løp. Det samme med England. Dermed får en på enkelte raser variasjoner og forskjeller - for eksempel er beagle delt inn i to raser etter størrelse i USA.

Urettferdig? :lol: Nei, det synes jeg ikke. Synes fortsatt min egen er mye finere enn vinneren ;) Liten eller kraftig - min er penest uansett :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble stående å prate med en dommer som skulle være elev på Bosten i fjor på Hamar. Og han kunne fortelle at det i standaren var to "typer" Bosten som var godkjent, en mindre og lettere og en tyngre og grovere. Kanskje du skal ta en titt på rasestandaren?

Jeg viste faktisk ikke dette før jeg ble fortalt det av han. Begge går i samme ring på utstilling, men begge er like godkjente som type.

Ja, har hørt det at det er noen som er litt mer langstrakte og "elegante", mens andre er mer "bulldoggaktige"? Så da kan man se mange forskjellige typer. Blir litt hva dommeren foretrekker da, litt subjektivt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er i hound ja :) Samme oppdretter vant forresten rasen i fjor også.

Bilde av elgbikkja i BIG (ble 4BIG):

HP28320103.jpg

Trur den første gangen den kennelen hadde en BIG-elghund var på 70-tallet...

Jupp: 1970 - Ch Vin Melca's Vagabond

jeg lurer også på hva jeg ikke liker med denne hunden. Men jeg synes elghunder her til lands er javnt over mye penere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg lurer også på hva jeg ikke liker med denne hunden. Men jeg synes elghunder her til lands er javnt over mye penere

Enig! Jeg kan lite om elghunder sånn i forhold til rasestandard og sånn, men innbiller meg at de fleste i Norge er litt slankere og lettere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg lurer også på hva jeg ikke liker med denne hunden. Men jeg synes elghunder her til lands er javnt over mye penere

Enig! Jeg kan lite om elghunder sånn i forhold til rasestandard og sånn, men innbiller meg at de fleste i Norge er litt slankere og lettere?

Helt enig :) Og som jeg nevnte tidligere, jeg synes den ikke ser kvadratisk ut, men at den er kortere i kroppen enn det den er høy.

Til sammenligning, Kato:

1282068612000_2799878941_3384734978x1200r.jpg

Edit: trykte litt fort. Men dette er slik jeg syns NEG skal se ut :) Og utifra hans mange premieringer, er nok ikke jeg den eneste som syns det.

Men dette blir vel litt OT :icon_redface:

Endret av Bikipile
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig :) Og som jeg nevnte tidligere, jeg synes den ikke ser kvadratisk ut, men at den er kortere i kroppen enn det den er høy.

Til sammenligning, Kato:

1282068612000_2799878941_3384734978x1200r.jpg

Edit: trykte litt fort. Men dette er slik jeg syns NEG skal se ut :) Og utifra hans mange premieringer, er nok ikke jeg den eneste som syns det.

Men dette blir vel litt OT :icon_redface:

Nå skulle jeg akkurat til å lime inn link til det samme bildet :D . Hvis man sammenligner kato og den på bildet som vant Westminster, er det mange forskjeller. Pelsen, utrykket, bygning
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo ikke snøring på shibaer, men jeg syns den lignet på en akita (vanskelig å se hvor stor hunden egentlig er på bildet :P )? Er det vanlig at norske shibaer har såpass mye hvitt (spesielt i ansiktet)?

Jeg er ikke enig at det ligner på en akita, men ja, det er vanskelig å se hvor stor hunden på bildet er, som med alle andre shibaer. De aller fleste som bare har sett shibaer på bilder blir jo helt sjokkert over hvor små de er, for på bilder ser de jo ut som "vanlig størrelse" hunder, hehe. Jeg antar det er fordi de er såpass velproposjonerte. Akitaer har på en måte større hode i forhold til ansiktstrekkene enn en shiba, de har lengre bein ift kroppen, og ofte ganske mye større ører. Her er bilde av en "typisk" akita i mine øyne (men jeg kan ikke rasen):

akita-inu214.JPG

Alle shibaer (uansett om de er svarte, røde eller viltfarga) skal være hvite på underdelen av fjeset, og de som er gamle blir ofte helt hvite i hele maska. Så det er helt vanlig at de er så hvite også i Norge. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig amerikansk type. Kroppen er fin den, men likte ikke hodet så godt. De mangler jo helt undekjeve. Syns halsen også var litt rar uten at jeg helt klarer å si hvorfor. Kanskje en anelse kort og tynn iforhold til kroppen?

Enig med deg i at hodet er veldig merkelig. Halsen ser ut som en svanehals, og det skal de da IKKE ha! I det hele tatt ser hunden ut som en araberhest. :P
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bir dobermann

GCH-CH-Protocols-Veni-Vidi-Vici.jpg

Veldig amerikansk type. Kroppen er fin den, men likte ikke hodet så godt. De mangler jo helt undekjeve. Syns halsen også var litt rar uten at jeg helt klarer å si hvorfor. Kanskje en anelse kort og tynn iforhold til kroppen?

Jeg synes ikke amerikanske dobermann er fine overhode. Halsen er lang og tynn, de mangler underkjeve, buken er ofte godt opptrukket, og ryggen "bløt". Så denne var faktisk finere i _kroppen_, enn det mange andre amerikanske er, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tok ikke mange innlegg her før jeg tenkte "Herregud, for en deprimerende tråd å lese!"

Er det ingen andre enn personen i første innlegg som kan skrive "Det var en flott hund, det!"......?

At det går an å være så negative!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tok ikke mange innlegg her før jeg tenkte "Herregud, for en deprimerende tråd å lese!"

Er det ingen andre enn personen i første innlegg som kan skrive "Det var en flott hund, det!"......?

At det går an å være så negative!

Jeg har da sagt at jeg synes shibaen var fin, jeg? :icon_confused: Men når hundene ER ekstreme på den ene eller andre måten, må det vel være lov til å si det?
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tok ikke mange innlegg her før jeg tenkte "Herregud, for en deprimerende tråd å lese!"

Er det ingen andre enn personen i første innlegg som kan skrive "Det var en flott hund, det!"......?

At det går an å være så negative!

Jeg synes papillonen var flott, jeg!

Men "problemet" i USA er at ting fort blir så ekstremt i begge retninger. Enten for mye eller for lite av ting. Mens de europeiske hundene jevnt over virker mer "gjennomsnittlige".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tok ikke mange innlegg her før jeg tenkte "Herregud, for en deprimerende tråd å lese!"

Er det ingen andre enn personen i første innlegg som kan skrive "Det var en flott hund, det!"......?

At det går an å være så negative!

Unnskyld meg..? For det første er det da flere som har sagt at at de synes sin rasevinner var en fin/flott/pen hund, for det andre er det lov å være kritisk/skeptisk når en hund skiller seg ut fra rasestandarden "vi" er mer vant til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tok ikke mange innlegg her før jeg tenkte "Herregud, for en deprimerende tråd å lese!"

Er det ingen andre enn personen i første innlegg som kan skrive "Det var en flott hund, det!"......?

At det går an å være så negative!

Det er jo mange her som skriver at rasevinnerne av sin rase er flotte! (meg inkludert). De som ikke synes det skriver jo også hvorfor de ikke liker hundene. Forskjell på å være negativ og det å være litt kritisk. Vakker betyr gjerne godt bygget, noe som er litt viktig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...