Når to (eller fler) blir til en

[Djervekvinnen]

Hvordan har deres hund hatt det, når den andre hunden har gått bort slik at du bare har 1 hund ? Man har jo også hørt om de trasige episodene hvor folk har hatt 3 hunder og 2 har falt bort ganske raskt. Det er jo en overgang fra å være flokk, til å bli alene. Spesiellt for hunder som er vokst opp med andre hunder.

Så hvordan taklet din det? Når ble det OK for den?

Nitro letet litt når jeg kom hjem alene. Han har lagt på vent en stund. Han må ut å sjekke oftere har jeg lagt merke til. Dårlig matlyst. I det siste har han lagt mye oppe på hunderommet, så mistenker kanskje at det er fordi buret hennes står der og det er mye lukt. Idag pakket jeg ned buret og vasket og fjernet pledd, så da får jeg se om det endrer seg.

[MonicaT]

Nå er det noen år siden, men da jeg måtte avlive gamlehunden ble Toya alene hund (etter fire år sammen med Rusken).

Hun spiste litt dårlig de første dagene, men synes egentlig det gikk seg raskt til. Nå var Rusken en gammel hund, så kanskje mer naturlig? Jeg vet ikke, men det var ikke noe særlig problematisk ihvertfall. Ikke det å plutselig være helt hjemme alene heller. Men hun sturet litt noen dager før hun var seg selv igjen.

[Siri]

Babs hadde jo bodd sammen med sin mamma hele livet inntil mamma'n ble syk og måtte avlives. Da var vel Babs knapt 7 år gammel og hadde vel egentlig aldri vært alene hjemme uten mamma'n sin. Hun tok det å bli alenehund på strak arm og jeg merket egentlig ikke så mye på henne egentlig. Ikke noe redusert matlyst, ikke noe sturing eller annet jeg merket meg. Vi var bare en mindre liksom - uten noe om og men.

[soelvd]

Et par i nær familie hadde to RRer, mor og datter. Når de måtte avlive mor ble datteren utrolig stille, innesluttet, dårlig matlyst, etc. Hun ble bedre med tid og tålmodighet.

Når det er sagt kan vel ofte mye av reaksjonene til hunder som blir igjen også skyldes eieren som kanskje også er urolig, trist, lei seg, føler at noe mangler, etc.

[MegaMarie]

Først hadde katten og hunden et oppgjør om hvem som skulle bli sjef nå som den tidligere sjefen var godt bort. Litt trist, for man er jo lei seg for at hunden er død, og det første dyrene begynner med er å finne ut hvem som skal bli sjef, men de er jo dyr. Men man fikk på en måte trøkt det enda mer opp i trynet hver dag om at hun ikke var med oss lengre når de holdt på slik.

Så var Blondie litt deprimert. Var veldig rolig inne, så på en måte litt mindre glad ut enn ellers. Hun testet også oss ut, prøvde å sjefe over oss også, voktet mat ol. Men mat spiste hun, men med mindre iver enn før, noe jeg mener bare er fordi hun ikke hadde konkurransen rundt matfatet lengre (hun hadde nok vært en kresen hund alene). Men ting ble bedre, og livet gikk videre.

Blondie og Gipsy har vært i lag hele livet. Gipsy døde da Blondie var 5.5 år gammel.

[Hampus]

Hampus var ca 9 mnd da Rambo døde.

Han mista matlysten og ble litt sutrete.

Men siden vi hadde bestemt oss for å ha 2 hunder, så kom Linus til oss ikke så veldig lenge etter.

Det var lykken for Hampus.

Nå har vi jo 3 hanner, samt Dina som er her på dagis.

Hampus har nylig vært på parring og har vært hos tispeeier noen dager.

Siden vi har flere, så ble jo ikke hundene alene.

Men jeg merka godt på Gåttfred at han syntes det var stusselig på kvelden uten lekeøkta han og Hampus gjerne tar seg.

[Poter]

Da den første aussien vår, Brimi, døde, hadde vi to aussier igjen. De leita nok litt etter ham den første og andre dagen, deretter merket vi ikke noe spesielt. Når vi noen år senere gikk fra to til en, merket jeg ikke noen leting på ham som ble igjen, men han ble generelt mer usikker. Usikker i møte med andre mennesker og hunder og var mye mer på vakt. Han hadde nok fått veldig mye i støtte i eldstemann.

Djervekvinnen: har forresten ikke fått med meg at du har mistet en hund nå? *klemme*

[Ane]

Djervekvinnen: har forresten ikke fått med meg at du har mistet en hund nå? *klemme*

Ikke jeg heller

[MiO]

Nitro letet litt når jeg kom hjem alene. Han har lagt på vent en stund.

Jeg har ikke fått med meg at du har mistet den ene hunden din (dobermannen?).Er det lov å spørre hva som skjedde?

(jeg beklager om jeg spør dumt, men jeg leser ikke alle innleggene her på sonen )

[Carina]

Ida lette litt et par dager da Cane ble borte, og nektet i starten å ligge på "hans plass/seng", men ingen nedsatt matlyst eller andre ting. Det eneste jeg har merket på henne etter at Nik ble borte er at hun har kjedet seg litt inne, og vil ha mer oppmerksomhet enn før (de to lekte mye sammen).

[Peggy]

Har valpen min på 9 mnd. igjen nå, og han har vokst opp med den andre hunden min som jeg måtte avlive på onsdag Valpen min har vært utrolig rolig, sover mye, leker ikke med seg selv, blitt generelt mer kosete og vil ligge mer på sofaen med oss... Har kviknet litt mer til idag. Han har også begynt å få litt sånne fakter som gamle hunden hadde. Virker også som han har blitt litt mer voksen på to dager.

[Djervekvinnen]

Takk for svar! Det høres ut som at det er ganske forskjellig fra hund til hund, men godt å høre at flesteparten takler det helt fint Var jo litt bekymret for at jeg måtte begynne på nytt med alene-treningen, men tror jeg skal bare ta det som normalt.

Nå er han mye mer på oss og skal leke og maser mer om å gå ut.

Til dere som ikke vet, så avlivet jeg dobermannen denne uken pga en kneskade.

Så trist at du også mistet hunden din denne uka Peggy!

[Mud]

Mozza hadde jo aldri vært alene når hun kom hit. Bodd med mammaen sin hun. Men selv om hun flyttet til nytt sted og plutselig ble alenehund har vi ikke hatt noen problemer med hjemme - alene situasjoner

[Wednesday]

Her er tispa så avhengig av hannhunden at hun blir helt krakilsk hvis jeg prøver å gjøre noe sammen med bare han... Hun må bli med til dyrlegen selv når bare han har time, og kan absolutt ikke være igjen alene hjemme... Så her lurer jeg virkelig på hvordan det skal gå om han forsvinner...

[Guest lijenta]

Har sett alt fra at det har virket som den som har blitt igjen ikke har brydd seg stort til den som ble igjen reagerte kraftig i ca 6 måneder Den så gammel og skrantete ut og så virkelig ut som den sørget. Maten var ikke så spennende lengere og ingenting som fenget de månedene.

[Gåsa]

mi bodde jo med vanja(Engelsk Setter) fra hentet hun som 9 uker gammel til jeg desverre måtte avlive Vanja (syk 12 år og 3 mnd gammel) etter 10 måneder sammen.

Hun sørget veldig i mange uker.Veldig dårlig matlyst,ville ikke leke noe særlig verken med folk eller andre hunder og lå nok ventet på at hun skulle komme hjem.Det tok faktisk 6 måneder før hun ville bruke matskåla hennes så satt langt inn ikke var hennes skål gitt.

Nå 4.5 år etter merker jeg enda at hun blir ekstra glad når møter Engels Settere;)

[Kaja]

Merket veldig lite på Tesh da Cosmo ble borte, selvom jeg var helt knust og ikke orket å gjøre noen ting på flere dager. Hun tittet litt ut vinduet bare. Ikke reagerer hun noe særlig når Kua er borte innimellom heller.

Men hun blir helt vill når hun ser basenjier! Så hun husker han nok, på sitt vis

Kondolerer! :/

[Malamuten]

Kodak har så og si aldrig vært alene før, men det var ikke noe problem da Pia forsvant. Han stura litt ei uke ca også var det greit Med stura mener jeg at han var veldig rolig inne, lå liksom bare der, også gikk han et par runder og leta innimellom. Litt dårlig matlyst også, men han fikk bare ta den tia han trengte og plutselig en dag var han seg selv igjen, etter ca en uke

[mokken]

Merethe merket jeg ingenting på når Birk døde. Hun hadde vært alenehund før han kom i hus, men his forrige eier bodde hun i flokk. Overgangen derfra var også helt problemfri

Når Merethe ble borte mistet Harly matlysten en periode også var han veldig klengete på tur, holdt seg stort sett helt nærmt beina mine. Dette løsnet etter noen uker. Dagen vi kom hjem fra vetrinæren satt han lenge i sofaen å så ut i gangen, som om han ventet på at hun skulle komme inn døren.

[ida]

Bimbo syntes nok det var litt deilig å bli enehund da Tatra døde, han. Endelig kvitt hurpa, liksom

[Papillon]

Frøken blomstret opp og ble en tryggere hund når Ida forsvant ut av huset

[HHC]

Aris hadde levd med Xanto i 5 1/2 år da han døde. De første dagene (særlig på natta) var det helt grusomt - han gikk rundt i huset og lette etter Xanto, stakkars Men etter noen uker gikk det seg til, heldigvis. Får jo helt vondt av våre kjære når de sørger også..

[jaktlykke]

Da Sonny døde forandret Aika seg. Hun var svært avhengig av Sonny og de var stort sett alltid sammen i 8 år. Aika mistet matlysta, lå ved utgangsdøra og snudde ryggen til oss i 14 dager og vandret rundt i huset og peip mens hun stirra ut vinduet og ned på plenen der Sonny ofte gikk for å tisse.

Så det var helt klart et savn for henne ja. Amigo var 2 år dengang og brydde seg overhodet ikke.

En par år senere var det Aika sin tur til å dø... og Amigo brydde seg heller ikke noe om at det var en mindre, men han har hele tiden vært vant til å være med på ting alene med meg (ettersøk, utstillinger, reiser) så kanskje det var derfor han ikke har reagert.

[Guest 2ne]

Her har det ikke vært noe leting, men hun hadde et par dager hvor hun spiste dårlig, og hun har - av alle ting - hatt en oppblomstring av sopp på potene. Jeg syns også at hun generelt har blitt roligere, men det kan like gjerne være alderen, hun er 3.5 år nå, liksom.

[AnitaW]

Jeg har aldri opplevd noen negative endringer hos den gjennværende hunden, tvert i mot. Men tror egentlig ikke noen av mine hunder har vært så avhengige av hverandre heller.