Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten vår Max


Poter
 Share

Recommended Posts

Tråden til Max har forsvunnet, så da starter jeg en ny :)

Max, eller Maximus som han heter på "stamtavlen", er født sommeren 2002. Han er en omplasseringskatt som kommer fra dyrebeskyttelsen. Han måtte bytte hjem fordi hans tidligere eier reiste mye i jobben og Max ble mye alene, så han har hatt det godt før han kom til oss. Vi fikk ham da han var 2 år, i 2004. Han er en vanlig huskatt.

DSC_0108.jpg

Max taklet veldig godt overgangen fra en hundeløs tilværelse til å komme til et hjem med hund. På den tiden hadde vi aussien Brimi som heller ikke var vant til katter. Max satte seg fort i respekt med å daske ham på snuten og fikk etter det være i fred. De fant ut at det med hverandre på sitt vis. De andre hundene vi har hatt har også Max håndtert godt og han har ikke trengt å snakke med store bokstaver for å bli respektert. Han har aldri brukt klørne på dem, men bare dasket dem med labben på snuten, mer har ikke trengtes.

max.jpg

Vi hadde et halvår uten hund og da blomstet Max virkelig opp. Han ble mer leken og vi fikk en enda bedre kontakt med ham.

Han og Eine går veldig godt overens. De leker sammen, kan sove sammen og ser virkelig ut til å sette pris på hverandre. Max har ikke samhandlet på denne måten med noen av de andre hundene våre, så det er morsomt å se. Han ligger mye på gulvet, noe han sjeldent gjorde før. Vi kan finne ham i biabeden, på rygg med labbene opp langs veggen, akkurat som en hund, eller på teppet til Eine i gangen. Ofte når Max ligger der, kommer Eine bort og vil legge seg på teppet sitt, han prøver å dytte litt på ham med labben eller legge seg ned i lekestilling, men Max ligger like godt, så da må Eine legge seg på gulvet ;)

DSC_0077.jpg

Max er ei veldig rolig og bedagelig katt. Han var kastrert da han kom til oss, men kan likevel sloss med andre katter ute. I sommerhalvåret er han mye ute, men han kommer inn hver kveld. På vinteren er han for det meste inne, det blir bare kortere turer ut. Da kan han kjede seg litt og må lekes med. Vi har også klikkertrent ham litt og han har nok potensiale, han liker spesielt å touche finger eller penn. Han kan så vidt sitte bamse og å snurre rundt. Han er også glad i å gå spor. Før da vi bodde mer landlig kunne han komme etter oss i sporet og plukke opp godbitene som hundene hadde gått over. Han kunne også være med oss ut på tur i nabolaget. Det hender forresten nå også at han blir med på tisseturene til Eine.

DSC_0076.jpg

Ellers er han veldig sosial av seg, liker å kose og kommer titt og ofte og vil sove på fanget. Når vi får gjester kommer han og vil kose med dem og ligge på fanget. Han er også flink til å tigge mat ;)

Her kommer en liten filmsnutt av ham tatt nå i kveld hvor han leker med en kattemynteleke. Dette er en av hans favorittleker. Han ser sånn passe halvengasjert ut, men dette er faktisk mye til ham å være ;)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tråden til Max har forsvunnet, så da starter jeg en ny Max, eller Maximus som han heter på "stamtavlen", er født sommeren 2002. Han er en omplasseringskatt som kommer fra dyrebeskyttelsen. Han måt

Undercover Max

Dårlig dag?

Posted Images

Max hilser og sier at det endelig har blitt mildvær her igjen, så da har han fått gått ut (han er selvvalgt innekatt i kulde). Han har kjedet seg i kaldværet, er jo ikke like morsomt å leke med lekemus innendørs som å kunne jakte på ekte saker utendørs. Men når kvelden kommer er det likevel godt å sette seg foran ovnen og nyte varmen:

bilde-73.jpg

Dårlig iPhonebilde, men synes det var et koselig bilde

Med massasje etterpå ble nok pusen fornøyd. Han ligger halvt på ryggen i sofaen og snorker akkurat nå :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Han er virkelig god, morsomt å se katter kose seg og leke :)

Ææh, har egentlig veldig lyst på katt selv, rettere sagt Sphynx. Forsåvidt oppvokst med katter hos min far og besteforeldre, men har ikke noen form for veldig mye peiling på katter, eller "oppdragelse", kattene der har bare helt automatisk blitt veloppdragne, men det gjelder jo ikke alle katter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Max var veloppdragen da vi fikk ham, han er så rolig og bedagelig at det ikke har vært noe problem med ham. Bare et lite kremt hvis han skal kvesse klørne sine der han ikke får lov eller å be ham gå ned fra kjøkkenbenken om han hopper dit. Ellers er han bare veloppdragen i seg selv. Veldig greit med slike katter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er så søt :heart: Vi skal kanskje overta katten til svigerfar, han heter Sture *ler* Han er sinnsykt rolig og minner mye om en hund, og er snill som dagen er lang. Men My jager han gjerne enda, og kan enda begynne å fnyse og lage rare lyder når han kommer inn i rommet vi er i :P Emma er mer på Sture sitt lag, hun kan til og med bli sint på My hvis My går å "sniker" etter Sture.. Da kommer Emma løpende og lager et kort "vrælbrøl" og glefser imot snuten til My.. Da slutter My med en gang :P Emma vokter katta, hun *ler*

Du har ikke tips til hvordan jeg får My til å slutte å fnyse og synes katta er skummel-spennende? Vi har jo bodd her lenge, skulle tro hun skulle vent seg til den til nå.

Hun jager han mye mindre da, for det har hun fått mye kjeft for :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, så herlig Max er, fikk lyst å stryke litt på den fluffy magen hans! :icon_redface::teehe: Jeg er ikke noe glad i katter generelt sett, men korthårete huskatter har en liten plass i dette hundehjertet, et lite hjørne hvertfall. :sleep: Hadde jeg kunnet ha katt, så hadde jeg fått meg en, men nese og øyne reagerer veldig mye på katt og det blir fort ulevelig for meg i denne lille leiligheten, dessverre. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke tips til hvordan jeg får My til å slutte å fnyse og synes katta er skummel-spennende? Vi har jo bodd her lenge, skulle tro hun skulle vent seg til den til nå.

Oi, denne har jeg helt glemt å svare på!

Tja, jeg vet jammen ikke helt... Jeg ville kanskje ikke gjort noe særlig mer enn å bare la dem være sammen jevnlig på en rolig måte, uten noe jaging etc. Skulle tro hun venner seg til ham på det viset.

Ååå, så herlig Max er, fikk lyst å stryke litt på den fluffy magen hans! :icon_redface::teehe: Jeg er ikke noe glad i katter generelt sett, men korthårete huskatter har en liten plass i dette hundehjertet, et lite hjørne hvertfall. :sleep: Hadde jeg kunnet ha katt, så hadde jeg fått meg en, men nese og øyne reagerer veldig mye på katt og det blir fort ulevelig for meg i denne lille leiligheten, dessverre. :(

Hehe, ja, den magen hans er veldig god å stryke på ;) Den beste, faktisk :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 3 weeks later...

Max har kost seg med kyllingvinger i dag. Det var smaskens :) Han er vant å spise litt av hvert og som utekatt regner jeg med han forsyner seg av det han får tak i. Nå mangler han tre huggtenner, så det er nok ikke like enkelt å spise slik mat, men han gnofser det i seg likevel. På filmen ser dere at vingen satte seg litt fast, ikke så delikat, men han slukte den ganske greit likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Nåmmin så utrolig hærlig pusekatt da! :wub: fantastiske farger!

Å han virker helt herlig! Savner å ha katt kjenner jeg, bare synd min kjære er allergisk, ellers hadde det nok komt en liten pus i hus her også :)

Ååå, så herlig Max er, fikk lyst å stryke litt på den fluffy magen hans! :icon_redface::teehe: Jeg er ikke noe glad i katter generelt sett, men korthårete huskatter har en liten plass i dette hundehjertet, et lite hjørne hvertfall. :sleep: Hadde jeg kunnet ha katt, så hadde jeg fått meg en, men nese og øyne reagerer veldig mye på katt og det blir fort ulevelig for meg i denne lille leiligheten, dessverre. :(

Sibirkatt? Prøvd ut den? mange allergikere som tåler den på grunn av at den har lave verdier av noe greier i spyttet sitt. Flere testhjem over hele landet. (Oppdrettere/Eiere som åpner huset sitt for fremmede slik at de kan teste allergien sin) Har selv en plan om å teste ut denne rasen, er allergisk selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...