Gå til innhold
Hundesonen.no

Disse hunderasene passer sammen med barn


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg ikke egne barn, eller opplevd så mye av barn, er enig mye de sier der, men har god erfaring med "større" raser som familiehunder, noe de ikke anbefaller her.

http://www.abcnyheter.no/livet/2012/02/03/disse-hunderasene-passer-sammen-med-barn#comment-267564

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan ikke si annet en at jeg var til tider sjalu på femåringen og flaten min. Dem hadde en utrolig kontakt og flaten var da tyngst. Jeg kjøpte hunden for min del og ja han forsto hva som skulle gjøres så jeg fikk ikke kjeft fra instruktøren men min sønn på 5 år. Da jeg gjorde feil så kunne han rope fra andre siden av parkeringen mamma du kan da ikke gjøre san du må gjøre san. Og det fyren sa det stemte blæ.

Ellers så er det jo mye fler enn golden som er gode familiehunder og det at det finnes mange rasersom kan passe er jo viktig å få fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt veldig små hunder med barn, jeg synes hundene skal være robuste. I tillegg synes jeg at mange småhunder mangler et barnevennlig gemytt. Størrelsen var ikke tema i forhold til Ask når jeg valgte bedliss, men så ser ikke jeg for meg at han skal gå tur med bikkja alene før han er i tenårene heller. Det er ikke hans hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt veldig små hunder med barn, jeg synes hundene skal være robuste. I tillegg synes jeg at mange småhunder mangler et barnevennlig gemytt. Størrelsen var ikke tema i forhold til Ask når jeg valgte bedliss, men så ser ikke jeg for meg at han skal gå tur med bikkja alene før han er i tenårene heller. Det er ikke hans hund.

Amiga er kanskje ikke liten i den forstand men hun er ufattelig snill med barn og har fått være sammen barn fra et par mnd til 10år. hun er så snill med alle, men dte har kanskje litt med hun å gjøre for jeg vet om andre corgier som er ekle og napper og slikt. Amiga bare legger seg ned og lar de dra i øra og leker med de og slikt,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men jeg hang meg opp i de rare måtene og stave et par raser på.... Toller Duck Retriever og Chivava

annet enn det, hvem kjøper hund til ungen? Jeg hadde nå ikke sendt en unge under minst 13 på tur med hverken smått eller stort av hundedyr.

edit: Jeg vet noen kjøper hund til barna/for barna, men mener dette er å gå til anskaffelse av hund på feil grunnlag. Med annet det er en ungdom, da kan det være helt greit avhengig av den enkelte personen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller Duck Retriever har godt lynne og passer godt med barn. Så fint å få oppklart det. Det er en rase jeg aldri har hørt om. Men ærlig talt. Hvorfor i all verden passer små hunder bedre med små barn enn store hunder? Barn skal vel ikke håndtere hunden på noen måte?

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig for at det kan være bra for barn å ha en hund I FAMILIEN, men å kjøpe en hund til barnet...? Jeg håper på en måte det er en dårlig journalist som er greia her...

Og Toller istedenfor Golden? Det er jo ikke SÅ stor forskjell i str og Golden har vel egentlig et mye mer barnevennlig gemytt enn Toller som er mye mer krevende å trene bl.a. Det må jo bety noe det også? Vi har forøverig hatt Flat hele livet og det har vært kjempefint for oss "ungene" å "lære hund" av en hund som er positiv og lettlært, og med ganske høy terskel for å gjøre feil, men som selvsagt er stor da, men foreldrene må jo alltid være der uansett...!

Red; jeg vil jo tro at en liten hund mye lettere føler seg "overkjørt/overfalt" av et barn hvis uhellet først skulle være ute, enn en stor hund? Nei, det var mye rart i den artikkelen der altså.... Uansett så må jo utgangspunktet være at det er foreldrene som kjøper hund, og det må være en hund som passer til familiens aktivitetsnivå og sammensetning, og hva FORELDRENE kan gi den hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig for at det kan være bra for barn å ha en hund I FAMILIEN, men å kjøpe en hund til barnet...? Jeg håper på en måte det er en dårlig journalist som er greia her...

Og Toller istedenfor Golden? Det er jo ikke SÅ stor forskjell i str og Golden har vel egentlig et mye mer barnevennlig gemytt enn Toller som er mye mer krevende å trene bl.a. Det må jo bety noe det også? Vi har forøverig hatt Flat hele livet og det har vært kjempefint for oss "ungene" å "lære hund" av en hund som er positiv og lettlært, og med ganske høy terskel for å gjøre feil, men som selvsagt er stor da, men foreldrene må jo alltid være der uansett...!

Min erfaring er at tolleren er rimelig enkel å trene men den trenger å trene mye. Bruke hodet, instinktene, kroppen, bli brukt. Det er ikke bra nok å lære den noen triks og litt hverdagslydighet. Jo, jeg vet at mange tollere er helt vanlige familiehunder og aldri har gått et spor lagt ut av et menneske, eller sett en agilitybane, men MIN mening er at det er bortkastet å ha toller hvis du ikke gidder å trene.

Nå vet jeg lite om golden, men mitt inntrykk er at de kan være tilfredse som "hverdagshunder" og dermed ser jeg på dem som enklere enn tolleren. Svært generelt sagt, men sånn er det nå.

Endret av ida
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at tolleren er rimelig enkel å trene men den trenger å trene mye. Bruke hodet, instinktene, kroppen, bli brukt. Det er ikke bra nok å lære den noen triks og litt hverdagslydighet. Jo, jeg vet at mange tollere er helt vanlige familiehunder og aldri har gått et spor lagt ut av et menneske, eller sett en agilitybane men MIN mening er at det er bortkastet å ha toller hvis du ikke gidder å trene.

Nå vet jeg lite om golden, men mitt inntrykk er at de kan være tilfredse som "hverdagshnder" og dermed ser jeg på dem som enklere enn tolleren. Svært generellt sagt, men sånn er det nå.

Ja, det er litt det jeg mener. Tolleren krever generelt med "dedikasjon" til det å trene den/bruke tid på den, Golden tåler bedre å være "bare en del av familien". Ekstremt generalisert selvsagt...

Ut fra denne artikkelen vil jo folk oppfatte det som at det er "bare" str som er viktig, og det er jo så langt fra virkeligheten man kan komme; Kooiker for eksempel; barnevennlig str, javel, men det er vel ikke veldig mye annet ved den som gjør at den egner seg som hund for et barn som skal trene hund for første gang...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av mine hunder har tolleren vært den minst barnevennlige, men han var skrudd så han teller vel ikke.

Jrt'n min er ikke det jeg vil kalle barnevennlig heller, og det er litt typisk for rasen. Jeg vet on flere som har blitt omplassert fordi de reagerte negativt på barnet. Loke er den største jeg har hatt og han var barnevennlig. Synes denne artikkelen skøyt bom jeg altså..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av mine hunder har tolleren vært den minst barnevennlige, men han var skrudd så han teller vel ikke.

Og nettopp derfor syntes jeg det er meget relevant. :P

Gemytt og aktivitetsbehov må komme først. Dessuten tåler større hunder mer fysisk. Jeg ville heller valgt en nuffe fremfor en Chivavaaa.

Idiotisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et barn skal ikke håndtere en hund alene uansett, så str vil jeg ikke si er viktig. Og i det minste bør det trekkes frem raser som passer en normal familie...

Tenkte å skrive mye mer, men får det ikke frem på en grei måte. Egentlig ble jeg litt irritert av artikkelen, spesielt fordi det er Marring som har blitt intervjuet, og trekker frem dette. Synd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes artikkelen er blottet for tanken om at man bør velge hunderaser som man kan imøtegå behovene til,- om det er barn i familien eller ikke. De fleste som kjøper hund kun med utgangspunkt i at barn skal kunne klare å håndtere den (som i holde igjen med makt om nødvendig antar jeg), burde kanskje revurdere hele hundekjøpet? Og å hevde at barn er bedre hundetrenere enn voksne, opplever jeg som et veldig useriøst utsagn. Tenk hvilke konsekvenser det kunne fått dersom folk flest tok hr. Marrings utsagn på alvor.

Ett godt poeng har han da; folk bør gjøre god research før de skaffer seg hund.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

"Det å velge en stor hund er en av de største feilene familiene gjør."

Det kan da vel være like dumt å velge en liten hund som ungene ikke respekterer og som aldri får fred fordi ungene konstant skal løfte den og kose på den, uten at den kommer seg unna. En slik hund kan nok lett bli en problemhund fordi barna ikke klarer å forstå når den trenger fred og ro. I tillegg kan de ødelegge ryggen til en liten hund hvis de løfter feil. Så lenge foreldrene passer på trenger ikke noe slikt å skje, men det er vel også poenget: hunden er foreldrenes ansvar, uansett hvilken størrelse hunden man kjøper har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det å velge en stor hund er en av de største feilene familiene gjør."

Det kan da vel være like dumt å velge en liten hund som ungene ikke respekterer og som aldri får fred fordi ungene konstant skal løfte den og kose på den, uten at den kommer seg unna. En slik hund kan nok lett bli en problemhund fordi barna ikke klarer å forstå når den trenger fred og ro. I tillegg kan de ødelegge ryggen til en liten hund hvis de løfter feil. Så lenge foreldrene passer på trenger ikke noe slikt å skje, men det er vel også poenget: hunden er foreldrenes ansvar, uansett hvilken størrelse hunden man kjøper har.

Enig, ser for meg en familie som ser i hundeboka og syns labradorer blir for store, og blar litt til i boka og stopper på Kelpie eller Pyrre :P Kanskje ikke like lurt om familien aldri har hørt om hundesporter og aldri kommer til å gidde å engasjere seg i det uansett om de hadde hørt om det eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang toller, er det ikke litt av hvert gemyttmessig hos de.. Ikke meningen å erte på seg toller-eiere her altså, har bare hørt at man skal vaere obs på det om man skal ha toller. Har selv møtt på tollere som sliter med skyhet/nervøsitet.

Forøvrig hadde mine foreldre planer om å skaffe seg berner da jeg var liten, men tispen gikk tom, så ble ikke hund på oss før de mente jeg var stor nok til å håndtere hund på egenhånd (13). Hadde ikke hatt noen problemer med å få meg berner selv om jeg hadde barn jeg i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...