Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du en tilståelse?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Haha, kom til å tenke på dette med å møtes på nett. Da vi fikk katten vår, Max, ble familien min så sint og kunne ikke forstå at vi skulle ha oss et til dyr, det holdt da med en hund og lillesøster er allergisk og kan aldri komme på besøk til dere mer og dere kan ikke kom til oss og drama-drama. Så vi sa rett og slett at vi hadde passet ham for ei vi kjenner og hun kunne ikke ha ham mer og ville avlive ham, noe vi ikke hadde hjerte til, så da beholdt vi ham. Sannheten er at han kommer fra dyrebeskyttelsen og jeg lurer på om de den dag i dag (ca 9 år etterpå) faktisk fortsatt tror på den første historien og ikke vet han er en omplasseringskatt fra dyrebeskyttelsen. Ikke at jeg har så dårlig samvittighet for det, akkurat, de burde heller skjemmes med sine uttalelser *trasse og få seg en til katt*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eksgubben og jeg var på biltur i Sverige. På en campingplass var det fest med levende musikk. Vi gikk dit og satte oss, og ble der helt til det bare var oss, to finnmarkinger, to danske og en svenske

Uhm... Ja Var på besøk hos noen i nær familie, tipper jeg var rundt 7 år. Så fant jeg en svart svæææær dildo. Jeg stjal den.. Minnes enda da jentegjengen brant bål og smeltet dildoen til pisas. Kan

Til mobbere: Jeg hadde vært så utrolig flau over akkurat den biten av mitt liv. Dere har ødelagt deler av en barndom, og så klarer dere å sitte her i en halv-seriøs tråd å bekjenne deres synder. Ja, d

Eksgubben og jeg var på biltur i Sverige. På en campingplass var det fest med levende musikk. Vi gikk dit og satte oss, og ble der helt til det bare var oss, to finnmarkinger, to danske og en svenske igjen. Vi foreslo nach i hytta vi hadde leid. Vi var egentlig på vei hjem fra Balticum og hadde vodka med oss. Det ble en heidundrandes fest. Svensken var litt rar. Han forsto liksom ingenting av det vi sa og selv sa han bare rare ting. Men alle hadde drukket masse vodka så ingen tenkte noe særlig over det. Neste morgen, da eksgubben og jeg våknet, forsto vi plutselig at svensken var psykisk utviklingshemmet. Og vi hadde sjenka han full! Vi ble ganske nervøse, er sånt straffbart, liksom? Vi fant ut at han bodde i en nabohytte og at han hadde det greit, og så dro vi! :wacko:

:lol: SnilleHeidi liksom :lol:

Jeg har ikke så mange tilståelser å komme med bortsett fra at det hente jeg stjal fra sparebørsen til min brødre, for å kjøpe snop... tihi.

Ellers vil jeg bare si: Til dere som har mobbet som små - og angrer, det er ikke for sent å si unnskyld, jeg drømmer om det hver dag jeg, at en av de som holdt på , skal innse at de gjorde noe galt, å be om unnskyldning...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten hadde jeg to hetterotter uten at noen i familien min visste om det. De rottene ble skjult på rommet mitt, og hadde det nok ikke optimalt. Jeg kunne ingenting om rotter. Jeg tror jeg ga de bort etterhvert. + At jeg hadde marsvin og fisk som jeg var litt for lat til å vaske buret/bollen til. Særlig kampfisken min, Gil (som jeg også var veldig redd for), hadde det ganske skittent. Heldigvis hadde jeg dyreglade foreldre som maste på meg at jeg måtte rydde og vaske. Jeg tror mamma vaska bollen og buret for meg noen ganger og.

Huff, dette har jeg også gjort :S Kjøpte en hamster sammen med ei venninne og vi skulle ha den annenhver uke hver. Vi fikk selvfølgelig ikke lov, så vi hadde den inni ett mørkt kott siden det var nattdyr! Godt at vi ble oppdaget etter noen dager og foreldrene våre leverte den tilbake til dyrebutikken. (Hvem selger hamstere til 9-åringer??)

Har stjålet masse penger hjemme fra søsken og foreldre. Robba sparebøssa til moren min over mange år. Stjal også fra klasseturinnsamlig og sa at jeg hadde mista pengene. Flaut å si det.

Jeg var veldig slem mot søsken. Prøvde å kvele de med puter og andre ting og sendte de på legevakta flere ganger. Hadde det ikke helt bra som barn :P

EDIT: Kom på flere ting. Stappet kongler inn i eksospottene til halve nabolaget, faren min klikket vinkel når jeg ble ferska og måtte lirke ut alle igjen :P Jeg og noe venner dreiv også å kasta oss ut i veien i uoversiktelige kryss fordi det var så moro når folk ble sinte. :blink: Har mange historier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til mobbere: Jeg hadde vært så utrolig flau over akkurat den biten av mitt liv. Dere har ødelagt deler av en barndom, og så klarer dere å sitte her i en halv-seriøs tråd å bekjenne deres synder. Ja, dette gjelder dere som stilletiende ser på, eller ikke "ser" det. Skal dere søke tilgivelse så oppsøk personen og si unnskyld. Det står det respekt av!

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers vil jeg bare si: Til dere som har mobbet som små - og angrer, det er ikke for sent å si unnskyld, jeg drømmer om det hver dag jeg, at en av de som holdt på , skal innse at de gjorde noe galt, å be om unnskyldning...

mmhmm :yes:

Er et par som mobbet meg masse som aldri ville innrømme det når det ble rullet opp på skolemøter selvom alle viste de hadde gjort det. Har veldig lyst til å dra til han en dag jeg møter på han :aww:

Sånn ellers har dere gitt meg en veeeldig god latter :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til mobbere: Jeg hadde vært så utrolig flau over akkurat den biten av mitt liv. Dere har ødelagt deler av en barndom, og så klarer dere å sitte her i en halv-seriøs tråd å bekjenne deres synder. Ja, dette gjelder dere som stilletiende ser på, eller ikke "ser" det. Skal dere søke tilgivelse så oppsøk personen og si unnskyld. Det står det respekt av!

Hadde gjort det hadde jeg visst hvor han var. Men han er forduftet fra jordens overflate, iallefall under navnet jeg kjente ham (ja, har prøvd å lete ham opp). Så da gnager samvittigheten istedetfor, og jeg får fortsette å ikke få respekt for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på besøk hos ei venninne av meg en gang, og hun hadde en gullfisk. Jeg hadde så lyst til å gi den mat, så når jeg ble alene i rommet, kastet jeg oppi en del fiskefor. Venninna mi ble hysterisk når hun så det, begynte å gråte og var sikker på at fisken ville dø fordi den hadde fått for mye mat. Jeg ble jo livredd for at fisken skulle dø, så jeg turte ikke å si at det var jeg som hadde matet den. Det gikk heldigvis bra med fisken, men jeg fortalte aldri hvem som hadde gitt den for mye mat. Jeg var jo bare 7 år eller noe sånnt, og ante ikke hvor mye mat en fisk skulle ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm jo alltså jag var en rackare som barn och fann på mycket påhitt. Minns speciellt en gång som jag och familjen + mina kusiner var på besök hos släkten. Farfar hade precis nymålat väggarna vita. Och då fick jag en idé om att det hade varit kul att måla över det med oboy-pulver och vatten. Så jag fick min kusin med på det och när det var gjort stack vi av. :huh:

DET hade jag så dåligt samvete för i eftertid även fast det inte var för att vara dum mot någon. Men FY så irriterande för stackars farfar som precis hade målat väggarna vita och fina. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Margrete og RTL *klemmepå*. Jeg sa unnskyld til min nåværende kjære og har gjort det med ujevne mellomrom siden den gang! Og jeg kommer aldri til å komme over det... Men den dagen jeg sa unnskyld første gang til henne, betydde enormt for henne og det er det viktigste! Ellers vil jeg si at jeg alltid (utenom med henne i starten av vårt bekjentskap da...) har stilt opp for folk, uansett hvor det har satt meg. Jeg har ikke tenkt meg om heller for å forsvare noen som har blitt plaget av di "populære". Forøvrig har jeg ikke ødelagt deler av barndommen hennes, takk og pris! Da hadde vi neppe vært venner den dag i dag! Men den korte perioden jeg var djevelens yngel var jo helt klart mer enn nok, selv om det ikke satte varige spor hos henne!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tenk å bli bedt om unnskyldning for all mobbingen? det hadde vært noe..

sånn ellers utenom det er mitt svarteste minne når jeg stjal fra min mormor og onkel.

Var på hytten en sommer, og jeg visste hvor lommebøkene var så jeg stjal flere tusen kroner av de tilsammen.

Det var når jeg gikk på barneskolen. Når jeg kom hjem fra ferie tok jeg med meg pengene til en "venninne" hvorpå jeg spanderte alt mulig på henne og vi kjøpte like klær osv. Moren hennes lånte et par tusen av meg også.

Det ble selvfølgelig oppdaget og jeg har ALDRI sett min mor så sinna før! samvittigheten gnager den dag idag og jeg klarer ikke å legge det bak meg, selv om mormor og onkel har.

Verste er moren til "venninnen" min som aldri betalte tilbake pengene, selv om hun visste hvor de kom fra.

Og denne tendensen til å skulle kjøpe seg venner har hengt ved så jeg overøser mine nærmeste med ting osv så ofte jeg kan selv om jeg vet jeg ikke trenger..

Nei, ikke kjekt å være mobbeoffer, det driver mennesker til å gjøre ting de ellers aldri ville drømt om å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei! jeg har enda en! (hvorfor er det kun jeg som fremstår som en pervers unge)

Hvertfall... Min kusine, en venninne og meg pleide løpe rundt som en gjeng galninger. Så oppi en liten skog som ligger oppi her så vi en hytte langt oppi trærne, vill og gal som vi var sneik vi oss opp. Fant sikkert 40 pornoblader oppi den hytten, tok de med oss og klippet ut alt av tissefanter, pupper og jentetisser. (som vi kalte de på den tiden) og limte de fast på lærerbildene som hang i gangen på barneskolen :icon_redface:

Med superlim!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var mindre stjal jeg kjempemasse! :o Det er et vidunder at jeg ikke ble tatt! Jeg og venninne mi stjal 4! sånne golden retrieverkosebamser med matskål osv, hvis noen husker dem? Stappa dem bare i en poe mens ingen så på å gikk! Herregud..

Huff, jeg var også en mester på nasking :whistle:

Hoppet på bilen til en annen nabo fordi han hadde fått seg en ny bil og vi (min medsammensvorne og meg) trodde at han skulle bare kaste den... Alt dette var emilfakter, vi mente ikke noe vondt med det, vi bare gjorde liksom.

Jeg ler og ler!

Pappa ga meg og brødrene mine en PC en gang som vi skulle få fordi han ikke hadde bruk for den lengre. Så vi fant frem en øks og gikk løs på den. Pappa var ikke så blid etterpå :lol: Det var ikke en tilståelse da...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahah, jeg ler! Spesielt av Synnøve. :lol:

I femte-sjette-klasse var det veldig flaut og teit å komme i puberteten. Jeg var veldig tidlig ute med mensen, noe jeg ikke ville at de andre skulle få vite, fordi jeg allerede ble mobbet nok som det var. Måtte dog fortelle læreren min det på foreldresamtalen, og hun fortalte åpent i klassen at en anonym ( :lol: ) hadde fått mensen. Alle lurte jo selvfølgelig på hvem det var, for herregud så ekkelt! Jeg satte da ut ryktet om at hun som stadig mobbet meg hadde fått mensen .. :icon_redface: Først ble hun ganske lei seg, men siden det var hun som hadde fått mensen var det jo egentlig kult, og hun ble enda kulere. Unnskyldte meg til slutt, selv om hun gjorde verre ting mot meg, og hun egentlig bare var fornøyd.

Hadde hun (og de andre mobberne) unnskyldt seg for hvordan de behandla meg, ville det betydd evig mye for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herlighet, det minner meg om barneskolen, når jeg og bestevenninnen min tagget ned hele jentedoen med tusj, og tømte såpe OVERALT. Men til slutt innrømmet vi det og måtte vaske hele doen etter skoletid :lol:

Og jeg var kronisk godterisyk, og stjal alltid kokesjokolade fra skapet. Fikk utrolig dårlig samvittighet når jeg stjal sjokolade kvelden før min bror sin bursdag, og når mamma skulle lage sjokoladekake dagen etterpå så hadde jeg spist opp alt! Så hun måtte dra i en evighet for å finne ny kokesjokolade på bensinstasjon (det var en søndag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei! jeg har enda en! (hvorfor er det kun jeg som fremstår som en pervers unge)

Hvertfall... Min kusine, en venninne og meg pleide løpe rundt som en gjeng galninger. Så oppi en liten skog som ligger oppi her så vi en hytte langt oppi trærne, vill og gal som vi var sneik vi oss opp. Fant sikkert 40 pornoblader oppi den hytten, tok de med oss og klippet ut alt av tissefanter, pupper og jentetisser. (som vi kalte de på den tiden) og limte de fast på lærerbildene som hang i gangen på barneskolen :icon_redface:

Med superlim!

Haha! Var det bare i min vennekrets der vi "lekte sex" med venninner? :icon_redface:

Ble iallefall tatt av storebroren til venninna mi og hans kompis en gang, det var jammen flaut, for de sa det til ALLE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. Jeg husker en gang jeg og min jevngamle kusine var mindre. Vi stjal en boks med nesquick sjukolademelkpulver fra kjøkkenskapet og gjemte oss i kottet. Der spiste vi opp hele boksen med teskje :o

Jeg og en venninne stjal en pornofilm fra broren hennes sitt klesskap en gang. Vi satt og så med skrekkblandet fryd og klarte ikke sove på kvelden fordi vi begge følte oss litt traumatisert.

Og ja... Da søstern var liten var jeg ikke spesielt grei. Jeg dyttet henne ned en trapp så hun fikk hjernerystelse, 2 år gammel. Og naske.. Jammen har jeg ikke gjort det og. Et diddl-viskelær jeg bare MÅTTE ha i sånn 3. klasse.

Barn altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når eg gjekk på barneskulen, så fant eg og ei venninne ut av vi skulle "male" på eit vindu på utsida. Såe... vi kasta gjørme på vinduet, og det endte opp med at EG måtte vaske opp alt aleine :angry:

Når eg var lita, så var det ein goood del froskar/padder ute hos besteforeldra mine, og sidan dei hadde blomsterhol i ein mur ved hagen, så pleide eg å fange froskane/paddene, hive dei inn i holene og legge fullt av stein forran så dei vart innestengt.

Oooog når eg var i Thailand, så fikk eg eit rom det det var maur, og eg hatar maur! Så eg drukna dei i noe parfymegreier. Stakkars vaskedama må da ha trudd eg drukna meg sjølv i parfyme :aww:

I barnehagen, så var dei spesielt ei eg ikkje likte. Så når eg skulle gå opp trappa til sklia f.eks. så strekte eg beina laaaaangt bak i håp om å treffe ho. Og når eg lata som at eg las bok for nokre venner i barnehagen, og akkurat ho jenta eg ikkje likte kom og ville vere med, så sa eg alltid at eg var ferdig å lese, så ho trengte ikkje vere der. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det plinga inn noe mer!

I første klasse ble jeg sammen med en fjerdeklassing. Han var en av de tøffe gutta, og skulle hele tiden passe på meg. Jeg var jo jenta hans :wub: (Fortsatt betatt av den fyren, guri!) Men han dro meg også med på mye rart. En dag på SFO, stakk vi og noen kamerater av han av ut i skogen og gikk kjempelangt. Gutta hadde tatt med seg papir og lighter, så da stod vi langt inni skogen og røyka papir. Jeg syntes egentlig ikke det var så kult, men måtte jo tøffe meg for kjæresten min må vite!

Og i sjetteklasse var jeg med på å tenne på en benk :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammen med en venninne meldte jeg inn moren til en i klassen inn i en bokklubb, og bestilte pizza til foreldrene til en annen i klassen.

Så bølleringte jeg med en annen venninne til en haug random nr der jeg dro en strofe på klarinetten og venninnen min sa at "du har nå kommet til et nr som ikke er i bruk!" Så lo vi oss skakk og ringte nestemann. Helt til vi kom til en kar som ble forbannet og sa han skulle ringe foreldrene våre. Vi trodde selvsagt at han så vårt tlfnr og levde i skrekk de første ukene for å få kjeft av mødrene våre.

En tredje venninne (høres ut som om jeg tok med alle venninnene mine på bøll èn etter èn) og jeg oppdaget et falleferdig hus i nabolaget. Vi ble med ett veldig dramatiske rundt dette og fablet om hva som hadde skjedd med det mens vi gikk rett inn og saumfarte hele 1. etg. Fant gamle aviser fra krigens dager og gulvet holdt på å gå i oppløsning. Vi var ikke snauere enn at vi fant oss det vi vile ha, løp hjem og hentet bæreposer og fylte opp. Av en eller annen grunn satt vi det utenfor mens vi bare skulle ta en liten tur opp på taket, og det var mens vi satt der at en mann kom og ba oss om å se til h*** å komme oss bort før han ringte politiet.

Da var det to små rips som fikk det travelt med å "rømme".

Ellers kan jeg ikke komme på at jeg har gjort så mye sprell jeg. Bare latterlige og oppfinnsomme, men uskyldig moro som ikke er noe å tilstå for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg kommer bare på flere og flere ting. Jeg gikk i 1.klasse på barneskolen, og skulle ringe venninnen min for å spørre om hun ble med ut og leke. For første gang i mitt liv kom jeg til telefonsvar, og tenkte at jeg skulle spøke med henne og late som at jeg var en av guttene i klassen. Jeg trodde at telefonsvar kom opp som rulletekst på telefonen, og at man ikke så hvem det var fra. Så jeg sa at det var Robert i klassen, og at han var forelsket i henne.

Dagen etterpå spurte moren til venninnen min om jeg hadde ringt de i går kveld.

"Jeg? Eeeeh, nei :ball: :ball: :ball: :ball: :ball: :ball: "

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Var det bare i min vennekrets der vi "lekte sex" med venninner? :icon_redface:

Ble iallefall tatt av storebroren til venninna mi og hans kompis en gang, det var jammen flaut, for de sa det til ALLE.

Jeg er bare nysgjerrig på hvordan dette foregikk jeg? Høres iallefall bra ut at du ble tatt av storebroren OG kompisene :P

Jeg var nok en ganske 'enkel' unge, var livredd for voksne så turte aldri gjøre noe galt. Men sleit no j*vli med naturfag på skolen, så jeg juksa på noen prøver så jeg fikk lurt meg til en 3'er :icon_redface: Det skjemmes jeg egentlig veldig over i dag, dette var jo 1. vgs :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde vært på gulrotslang i nabolaget og gulrøttene ble fortært på gata utenfor huset deres (var samlingsplassen for barna i gata). De kom hjem og spurte oss om det var vi som hadde stjært gulrøttene. Vi?? Neiiiii?.... At det lå strødd med gulrotgress rundt oss var en annen sak..

Og så stjal vi blomster i hagen til mamma og solgte buketter til nabodamene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...