Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du en tilståelse?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Haha, kom til å tenke på dette med å møtes på nett. Da vi fikk katten vår, Max, ble familien min så sint og kunne ikke forstå at vi skulle ha oss et til dyr, det holdt da med en hund og lillesøster er allergisk og kan aldri komme på besøk til dere mer og dere kan ikke kom til oss og drama-drama. Så vi sa rett og slett at vi hadde passet ham for ei vi kjenner og hun kunne ikke ha ham mer og ville avlive ham, noe vi ikke hadde hjerte til, så da beholdt vi ham. Sannheten er at han kommer fra dyrebeskyttelsen og jeg lurer på om de den dag i dag (ca 9 år etterpå) faktisk fortsatt tror på den første historien og ikke vet han er en omplasseringskatt fra dyrebeskyttelsen. Ikke at jeg har så dårlig samvittighet for det, akkurat, de burde heller skjemmes med sine uttalelser *trasse og få seg en til katt*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eksgubben og jeg var på biltur i Sverige. På en campingplass var det fest med levende musikk. Vi gikk dit og satte oss, og ble der helt til det bare var oss, to finnmarkinger, to danske og en svenske

Uhm... Ja Var på besøk hos noen i nær familie, tipper jeg var rundt 7 år. Så fant jeg en svart svæææær dildo. Jeg stjal den.. Minnes enda da jentegjengen brant bål og smeltet dildoen til pisas. Kan

Til mobbere: Jeg hadde vært så utrolig flau over akkurat den biten av mitt liv. Dere har ødelagt deler av en barndom, og så klarer dere å sitte her i en halv-seriøs tråd å bekjenne deres synder. Ja, d

Eksgubben og jeg var på biltur i Sverige. På en campingplass var det fest med levende musikk. Vi gikk dit og satte oss, og ble der helt til det bare var oss, to finnmarkinger, to danske og en svenske igjen. Vi foreslo nach i hytta vi hadde leid. Vi var egentlig på vei hjem fra Balticum og hadde vodka med oss. Det ble en heidundrandes fest. Svensken var litt rar. Han forsto liksom ingenting av det vi sa og selv sa han bare rare ting. Men alle hadde drukket masse vodka så ingen tenkte noe særlig over det. Neste morgen, da eksgubben og jeg våknet, forsto vi plutselig at svensken var psykisk utviklingshemmet. Og vi hadde sjenka han full! Vi ble ganske nervøse, er sånt straffbart, liksom? Vi fant ut at han bodde i en nabohytte og at han hadde det greit, og så dro vi! :wacko:

:lol: SnilleHeidi liksom :lol:

Jeg har ikke så mange tilståelser å komme med bortsett fra at det hente jeg stjal fra sparebørsen til min brødre, for å kjøpe snop... tihi.

Ellers vil jeg bare si: Til dere som har mobbet som små - og angrer, det er ikke for sent å si unnskyld, jeg drømmer om det hver dag jeg, at en av de som holdt på , skal innse at de gjorde noe galt, å be om unnskyldning...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten hadde jeg to hetterotter uten at noen i familien min visste om det. De rottene ble skjult på rommet mitt, og hadde det nok ikke optimalt. Jeg kunne ingenting om rotter. Jeg tror jeg ga de bort etterhvert. + At jeg hadde marsvin og fisk som jeg var litt for lat til å vaske buret/bollen til. Særlig kampfisken min, Gil (som jeg også var veldig redd for), hadde det ganske skittent. Heldigvis hadde jeg dyreglade foreldre som maste på meg at jeg måtte rydde og vaske. Jeg tror mamma vaska bollen og buret for meg noen ganger og.

Huff, dette har jeg også gjort :S Kjøpte en hamster sammen med ei venninne og vi skulle ha den annenhver uke hver. Vi fikk selvfølgelig ikke lov, så vi hadde den inni ett mørkt kott siden det var nattdyr! Godt at vi ble oppdaget etter noen dager og foreldrene våre leverte den tilbake til dyrebutikken. (Hvem selger hamstere til 9-åringer??)

Har stjålet masse penger hjemme fra søsken og foreldre. Robba sparebøssa til moren min over mange år. Stjal også fra klasseturinnsamlig og sa at jeg hadde mista pengene. Flaut å si det.

Jeg var veldig slem mot søsken. Prøvde å kvele de med puter og andre ting og sendte de på legevakta flere ganger. Hadde det ikke helt bra som barn :P

EDIT: Kom på flere ting. Stappet kongler inn i eksospottene til halve nabolaget, faren min klikket vinkel når jeg ble ferska og måtte lirke ut alle igjen :P Jeg og noe venner dreiv også å kasta oss ut i veien i uoversiktelige kryss fordi det var så moro når folk ble sinte. :blink: Har mange historier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til mobbere: Jeg hadde vært så utrolig flau over akkurat den biten av mitt liv. Dere har ødelagt deler av en barndom, og så klarer dere å sitte her i en halv-seriøs tråd å bekjenne deres synder. Ja, dette gjelder dere som stilletiende ser på, eller ikke "ser" det. Skal dere søke tilgivelse så oppsøk personen og si unnskyld. Det står det respekt av!

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers vil jeg bare si: Til dere som har mobbet som små - og angrer, det er ikke for sent å si unnskyld, jeg drømmer om det hver dag jeg, at en av de som holdt på , skal innse at de gjorde noe galt, å be om unnskyldning...

mmhmm :yes:

Er et par som mobbet meg masse som aldri ville innrømme det når det ble rullet opp på skolemøter selvom alle viste de hadde gjort det. Har veldig lyst til å dra til han en dag jeg møter på han :aww:

Sånn ellers har dere gitt meg en veeeldig god latter :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til mobbere: Jeg hadde vært så utrolig flau over akkurat den biten av mitt liv. Dere har ødelagt deler av en barndom, og så klarer dere å sitte her i en halv-seriøs tråd å bekjenne deres synder. Ja, dette gjelder dere som stilletiende ser på, eller ikke "ser" det. Skal dere søke tilgivelse så oppsøk personen og si unnskyld. Det står det respekt av!

Hadde gjort det hadde jeg visst hvor han var. Men han er forduftet fra jordens overflate, iallefall under navnet jeg kjente ham (ja, har prøvd å lete ham opp). Så da gnager samvittigheten istedetfor, og jeg får fortsette å ikke få respekt for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på besøk hos ei venninne av meg en gang, og hun hadde en gullfisk. Jeg hadde så lyst til å gi den mat, så når jeg ble alene i rommet, kastet jeg oppi en del fiskefor. Venninna mi ble hysterisk når hun så det, begynte å gråte og var sikker på at fisken ville dø fordi den hadde fått for mye mat. Jeg ble jo livredd for at fisken skulle dø, så jeg turte ikke å si at det var jeg som hadde matet den. Det gikk heldigvis bra med fisken, men jeg fortalte aldri hvem som hadde gitt den for mye mat. Jeg var jo bare 7 år eller noe sånnt, og ante ikke hvor mye mat en fisk skulle ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm jo alltså jag var en rackare som barn och fann på mycket påhitt. Minns speciellt en gång som jag och familjen + mina kusiner var på besök hos släkten. Farfar hade precis nymålat väggarna vita. Och då fick jag en idé om att det hade varit kul att måla över det med oboy-pulver och vatten. Så jag fick min kusin med på det och när det var gjort stack vi av. :huh:

DET hade jag så dåligt samvete för i eftertid även fast det inte var för att vara dum mot någon. Men FY så irriterande för stackars farfar som precis hade målat väggarna vita och fina. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Margrete og RTL *klemmepå*. Jeg sa unnskyld til min nåværende kjære og har gjort det med ujevne mellomrom siden den gang! Og jeg kommer aldri til å komme over det... Men den dagen jeg sa unnskyld første gang til henne, betydde enormt for henne og det er det viktigste! Ellers vil jeg si at jeg alltid (utenom med henne i starten av vårt bekjentskap da...) har stilt opp for folk, uansett hvor det har satt meg. Jeg har ikke tenkt meg om heller for å forsvare noen som har blitt plaget av di "populære". Forøvrig har jeg ikke ødelagt deler av barndommen hennes, takk og pris! Da hadde vi neppe vært venner den dag i dag! Men den korte perioden jeg var djevelens yngel var jo helt klart mer enn nok, selv om det ikke satte varige spor hos henne!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tenk å bli bedt om unnskyldning for all mobbingen? det hadde vært noe..

sånn ellers utenom det er mitt svarteste minne når jeg stjal fra min mormor og onkel.

Var på hytten en sommer, og jeg visste hvor lommebøkene var så jeg stjal flere tusen kroner av de tilsammen.

Det var når jeg gikk på barneskolen. Når jeg kom hjem fra ferie tok jeg med meg pengene til en "venninne" hvorpå jeg spanderte alt mulig på henne og vi kjøpte like klær osv. Moren hennes lånte et par tusen av meg også.

Det ble selvfølgelig oppdaget og jeg har ALDRI sett min mor så sinna før! samvittigheten gnager den dag idag og jeg klarer ikke å legge det bak meg, selv om mormor og onkel har.

Verste er moren til "venninnen" min som aldri betalte tilbake pengene, selv om hun visste hvor de kom fra.

Og denne tendensen til å skulle kjøpe seg venner har hengt ved så jeg overøser mine nærmeste med ting osv så ofte jeg kan selv om jeg vet jeg ikke trenger..

Nei, ikke kjekt å være mobbeoffer, det driver mennesker til å gjøre ting de ellers aldri ville drømt om å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei! jeg har enda en! (hvorfor er det kun jeg som fremstår som en pervers unge)

Hvertfall... Min kusine, en venninne og meg pleide løpe rundt som en gjeng galninger. Så oppi en liten skog som ligger oppi her så vi en hytte langt oppi trærne, vill og gal som vi var sneik vi oss opp. Fant sikkert 40 pornoblader oppi den hytten, tok de med oss og klippet ut alt av tissefanter, pupper og jentetisser. (som vi kalte de på den tiden) og limte de fast på lærerbildene som hang i gangen på barneskolen :icon_redface:

Med superlim!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var mindre stjal jeg kjempemasse! :o Det er et vidunder at jeg ikke ble tatt! Jeg og venninne mi stjal 4! sånne golden retrieverkosebamser med matskål osv, hvis noen husker dem? Stappa dem bare i en poe mens ingen så på å gikk! Herregud..

Huff, jeg var også en mester på nasking :whistle:

Hoppet på bilen til en annen nabo fordi han hadde fått seg en ny bil og vi (min medsammensvorne og meg) trodde at han skulle bare kaste den... Alt dette var emilfakter, vi mente ikke noe vondt med det, vi bare gjorde liksom.

Jeg ler og ler!

Pappa ga meg og brødrene mine en PC en gang som vi skulle få fordi han ikke hadde bruk for den lengre. Så vi fant frem en øks og gikk løs på den. Pappa var ikke så blid etterpå :lol: Det var ikke en tilståelse da...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahah, jeg ler! Spesielt av Synnøve. :lol:

I femte-sjette-klasse var det veldig flaut og teit å komme i puberteten. Jeg var veldig tidlig ute med mensen, noe jeg ikke ville at de andre skulle få vite, fordi jeg allerede ble mobbet nok som det var. Måtte dog fortelle læreren min det på foreldresamtalen, og hun fortalte åpent i klassen at en anonym ( :lol: ) hadde fått mensen. Alle lurte jo selvfølgelig på hvem det var, for herregud så ekkelt! Jeg satte da ut ryktet om at hun som stadig mobbet meg hadde fått mensen .. :icon_redface: Først ble hun ganske lei seg, men siden det var hun som hadde fått mensen var det jo egentlig kult, og hun ble enda kulere. Unnskyldte meg til slutt, selv om hun gjorde verre ting mot meg, og hun egentlig bare var fornøyd.

Hadde hun (og de andre mobberne) unnskyldt seg for hvordan de behandla meg, ville det betydd evig mye for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herlighet, det minner meg om barneskolen, når jeg og bestevenninnen min tagget ned hele jentedoen med tusj, og tømte såpe OVERALT. Men til slutt innrømmet vi det og måtte vaske hele doen etter skoletid :lol:

Og jeg var kronisk godterisyk, og stjal alltid kokesjokolade fra skapet. Fikk utrolig dårlig samvittighet når jeg stjal sjokolade kvelden før min bror sin bursdag, og når mamma skulle lage sjokoladekake dagen etterpå så hadde jeg spist opp alt! Så hun måtte dra i en evighet for å finne ny kokesjokolade på bensinstasjon (det var en søndag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei! jeg har enda en! (hvorfor er det kun jeg som fremstår som en pervers unge)

Hvertfall... Min kusine, en venninne og meg pleide løpe rundt som en gjeng galninger. Så oppi en liten skog som ligger oppi her så vi en hytte langt oppi trærne, vill og gal som vi var sneik vi oss opp. Fant sikkert 40 pornoblader oppi den hytten, tok de med oss og klippet ut alt av tissefanter, pupper og jentetisser. (som vi kalte de på den tiden) og limte de fast på lærerbildene som hang i gangen på barneskolen :icon_redface:

Med superlim!

Haha! Var det bare i min vennekrets der vi "lekte sex" med venninner? :icon_redface:

Ble iallefall tatt av storebroren til venninna mi og hans kompis en gang, det var jammen flaut, for de sa det til ALLE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. Jeg husker en gang jeg og min jevngamle kusine var mindre. Vi stjal en boks med nesquick sjukolademelkpulver fra kjøkkenskapet og gjemte oss i kottet. Der spiste vi opp hele boksen med teskje :o

Jeg og en venninne stjal en pornofilm fra broren hennes sitt klesskap en gang. Vi satt og så med skrekkblandet fryd og klarte ikke sove på kvelden fordi vi begge følte oss litt traumatisert.

Og ja... Da søstern var liten var jeg ikke spesielt grei. Jeg dyttet henne ned en trapp så hun fikk hjernerystelse, 2 år gammel. Og naske.. Jammen har jeg ikke gjort det og. Et diddl-viskelær jeg bare MÅTTE ha i sånn 3. klasse.

Barn altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når eg gjekk på barneskulen, så fant eg og ei venninne ut av vi skulle "male" på eit vindu på utsida. Såe... vi kasta gjørme på vinduet, og det endte opp med at EG måtte vaske opp alt aleine :angry:

Når eg var lita, så var det ein goood del froskar/padder ute hos besteforeldra mine, og sidan dei hadde blomsterhol i ein mur ved hagen, så pleide eg å fange froskane/paddene, hive dei inn i holene og legge fullt av stein forran så dei vart innestengt.

Oooog når eg var i Thailand, så fikk eg eit rom det det var maur, og eg hatar maur! Så eg drukna dei i noe parfymegreier. Stakkars vaskedama må da ha trudd eg drukna meg sjølv i parfyme :aww:

I barnehagen, så var dei spesielt ei eg ikkje likte. Så når eg skulle gå opp trappa til sklia f.eks. så strekte eg beina laaaaangt bak i håp om å treffe ho. Og når eg lata som at eg las bok for nokre venner i barnehagen, og akkurat ho jenta eg ikkje likte kom og ville vere med, så sa eg alltid at eg var ferdig å lese, så ho trengte ikkje vere der. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det plinga inn noe mer!

I første klasse ble jeg sammen med en fjerdeklassing. Han var en av de tøffe gutta, og skulle hele tiden passe på meg. Jeg var jo jenta hans :wub: (Fortsatt betatt av den fyren, guri!) Men han dro meg også med på mye rart. En dag på SFO, stakk vi og noen kamerater av han av ut i skogen og gikk kjempelangt. Gutta hadde tatt med seg papir og lighter, så da stod vi langt inni skogen og røyka papir. Jeg syntes egentlig ikke det var så kult, men måtte jo tøffe meg for kjæresten min må vite!

Og i sjetteklasse var jeg med på å tenne på en benk :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammen med en venninne meldte jeg inn moren til en i klassen inn i en bokklubb, og bestilte pizza til foreldrene til en annen i klassen.

Så bølleringte jeg med en annen venninne til en haug random nr der jeg dro en strofe på klarinetten og venninnen min sa at "du har nå kommet til et nr som ikke er i bruk!" Så lo vi oss skakk og ringte nestemann. Helt til vi kom til en kar som ble forbannet og sa han skulle ringe foreldrene våre. Vi trodde selvsagt at han så vårt tlfnr og levde i skrekk de første ukene for å få kjeft av mødrene våre.

En tredje venninne (høres ut som om jeg tok med alle venninnene mine på bøll èn etter èn) og jeg oppdaget et falleferdig hus i nabolaget. Vi ble med ett veldig dramatiske rundt dette og fablet om hva som hadde skjedd med det mens vi gikk rett inn og saumfarte hele 1. etg. Fant gamle aviser fra krigens dager og gulvet holdt på å gå i oppløsning. Vi var ikke snauere enn at vi fant oss det vi vile ha, løp hjem og hentet bæreposer og fylte opp. Av en eller annen grunn satt vi det utenfor mens vi bare skulle ta en liten tur opp på taket, og det var mens vi satt der at en mann kom og ba oss om å se til h*** å komme oss bort før han ringte politiet.

Da var det to små rips som fikk det travelt med å "rømme".

Ellers kan jeg ikke komme på at jeg har gjort så mye sprell jeg. Bare latterlige og oppfinnsomme, men uskyldig moro som ikke er noe å tilstå for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg kommer bare på flere og flere ting. Jeg gikk i 1.klasse på barneskolen, og skulle ringe venninnen min for å spørre om hun ble med ut og leke. For første gang i mitt liv kom jeg til telefonsvar, og tenkte at jeg skulle spøke med henne og late som at jeg var en av guttene i klassen. Jeg trodde at telefonsvar kom opp som rulletekst på telefonen, og at man ikke så hvem det var fra. Så jeg sa at det var Robert i klassen, og at han var forelsket i henne.

Dagen etterpå spurte moren til venninnen min om jeg hadde ringt de i går kveld.

"Jeg? Eeeeh, nei :ball: :ball: :ball: :ball: :ball: :ball: "

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Var det bare i min vennekrets der vi "lekte sex" med venninner? :icon_redface:

Ble iallefall tatt av storebroren til venninna mi og hans kompis en gang, det var jammen flaut, for de sa det til ALLE.

Jeg er bare nysgjerrig på hvordan dette foregikk jeg? Høres iallefall bra ut at du ble tatt av storebroren OG kompisene :P

Jeg var nok en ganske 'enkel' unge, var livredd for voksne så turte aldri gjøre noe galt. Men sleit no j*vli med naturfag på skolen, så jeg juksa på noen prøver så jeg fikk lurt meg til en 3'er :icon_redface: Det skjemmes jeg egentlig veldig over i dag, dette var jo 1. vgs :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde vært på gulrotslang i nabolaget og gulrøttene ble fortært på gata utenfor huset deres (var samlingsplassen for barna i gata). De kom hjem og spurte oss om det var vi som hadde stjært gulrøttene. Vi?? Neiiiii?.... At det lå strødd med gulrotgress rundt oss var en annen sak..

Og så stjal vi blomster i hagen til mamma og solgte buketter til nabodamene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...