Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det negativt å hilse på ukjente hunder?


Recommended Posts

Skrevet

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja min er så glad i å leke, men han blir litt fort sliten. Fint vær nå ja, deilig med litt snø, så er det ikke så glatt. Pleier du å gå mye her du eller? Ja vi bor rett der borte, så det er bare å komme og ringe på om hunden din vil leke mer." Nei takk.

Eller som vi hadde med forrige bikkja en TRILLION ganger:

"Åh, hei! Kan de hilse?" (så får de hilse)

Så spør damen eller mannen igjen:

"Hva slags hund er det?"

Jeg svarer: "En toller"

Dama/mannen: "Collie?"

Jeg: "Nei, TOLLER"

Dama/mannen: "Åja, en collie, ja. "

Jeg: "Nei, en nova scotia duck tolling retriever."

Og da får jeg ALLTID dette svaret:

"Ååååhja, en sånn der retriever, ja!" :no:

(Dette ble fryktelig off topic, beklager!)

  • Like 3
  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi jeg ikke gidder å stå og pjatte med fremmede folk.

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. Sosialantropolog, much?

Skrevet

Det trenger jo ikke være negativt å hilse på andre hunder på tur, men tror det er mest positivt for eierne. Ser ikke nytten for hunden. Syns det er bedre at de har "hundevenner" som de treffer jevnlig og leker godt sammen med. Hvorfor ta sjangsen på smitte og dårlige opplevelser når du ikke må?

Har inntrykk av at mange av de som har "de må jo få hilse"-holdningen ikke har så mange andre venner til hundene sine, og at dette er den eneste kontakten hunden deres har med andre hunder.

For meg så handler det mest om hva jeg gidder og ikke gidder de neste 15 årene. Og det er en hund som maser/bjeffer/drar hver gang vi ser en annen hund på tur. I tillegg trener vi mye på å være i ro mens andre hunder er i bevegelse. Orker ikke en hund som piper/maser/bjeffer hvis vi står på sidelinjen osv.

Også vil jeg jo selvsagt at hun skal være trygg på andre hunder og ikke få dårlige opplevelser :)

  • Like 2
Skrevet

For det tredje syns jeg ikke andre hunder trenger og bli utsatt for hennes drittoppførsel.

Altså, jeg likte innlegget fordi jeg er helt enig, ikke fordi jeg synes det er kjempegøy at Supra er tispete. :lol:

[...]Men når jeg går på tur med bikkja KOSER jeg meg, har som regel musikk i ørene og er langt, langt inne i drømmeverden og bare nyter naturen med bikkja og deilig musikk, evt stillhet. [...]

Jeg trur litt av mitt problem er at jeg snakker veldig mye med jentene når vi er på tur. De gangene vi er på steder hvor det er andre folk, så virker vi jo veldig kontaktbare, der jeg skravler i vei og de er søte, gøyale og pene der de leker med hverandre og meg. Jeg har forøvrig aldri på musikk på ørene, for da "hører" jeg jo ikke dem eller verden ordentlig. :) Når vi er på ordentlig tur er de jo alltid løse, for det er ingen andre som gidder å gå der vi går.

Smitte har jeg aldri tenkt på.. Og jeg har en snart 7 år gammel hund som aldri har vært syk. For meg blir det litt hysterisk å tenke på, men så bor ikke jeg midt i byen heller. Dessuten får ikke Chess hilse på hunder som ikke ser "normale" ut itf hygiene.

Jeg føler meg absolutt ikke hysterisk som tenker på dette, da jeg bor MIDT i Oslo sentrum med svært mange hunder på alle hold, gjerne med eiere som synes at det er helt supert at tiskelusken sin får susse på alt og alle. Jeg har også lært. Jeg dreiv med latmannslufting av Aiko da hun var liten, og syntes det var helt greit å slippe henne løs i parken sammen med andre hunder vi hadde blitt kjent med. Hun har fikk kennelhoste da hun var 4 mnd gammel. Imouto har sjelden løpt løs i parkene her omkring, men har vært desto mer på utstilling, og har aldri vært sjuk. Når det gjelder kontakt med ustelte hunder, så er dette ganske vanskelig å kontrollere om noen skulle dukke opp, da de gjerne er løse. :)
Skrevet

Jeg lar ikke hunden min hilse på alle og enhver, rett og slett fordi det er så mange bananas-hunder der ute som overkjører fullstendig en forsiktig og småengstelig type som henne. Labradorer som velter henne over ende (og sin egen eier i samme slengen, i forsøket på å nå bort til min hund), eller schäfere og boxere som bykser rett på osv.

Men hovedgrunnen til at jeg ikke stopper for å hilse på alle, er at min hund er så godt som uinteressert og heller vil gå videre. Da gidder ikke jeg å prøve og tvinge henne heller :)

Skrevet

Jeg føler meg absolutt ikke hysterisk som tenker på dette, da jeg bor MIDT i Oslo sentrum med svært mange hunder på alle hold, gjerne med eiere som synes at det er helt supert at tiskelusken sin får susse på alt og alle. Jeg har også lært. Jeg dreiv med latmannslufting av Aiko da hun var liten, og syntes det var helt greit å slippe henne løs i parken sammen med andre hunder vi hadde blitt kjent med. Hun har fikk kennelhoste da hun var 4 mnd gammel. Imouto har sjelden løpt løs i parkene her omkring, men har vært desto mer på utstilling, og har aldri vært sjuk. Når det gjelder kontakt med ustelte hunder, så er dette ganske vanskelig å kontrollere om noen skulle dukke opp, da de gjerne er løse. :)

Altså - jeg sier ikke at du er hysterisk :P Jeg synes det hadde vært hysterisk dersom JEG var veldig opptatt av det, jeg som tross alt ferdes mest i vanlige boligområder og skogholt. Der møter man ikke alle de rare hundene som befinner seg i byen.

Utstilling derimot er noe jeg ikke er spesielt begeistret for å ta med bikkjene på, faktisk. Er det et sted man kan bli smittet av mye rart er det på utstilling. Derfor har jeg konsekvent ikke tatt med Chess om hun ikke skal stilles. Skal vi stille så MÅ vi jo inn, men jeg utsetter ikke hundene for den smittefaren bare for moro.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gidder ikke la mine hilse på fremmede hunder så ofte, fordi Joshi ikke liker det, og fordi Tufani girer seg opp så voldsomt. Tenker egentlig ikke så mye på smitte. Men jeg synes også det er grusomt kjedelig med den tvungne samtalen som følger med den andre hundeeieren :P "Ka rase e det?" BASENJI! "Ba...?" BASENJI! "Basseniiii?" Jaaa... "Hvor gamle er de da? Er de like gamle?? Blablablabla"

Skrevet

like greit at de lærer seg at hunder vi møter, de skal vi passere. Tar seg ikke like godt ut om man kommer der med et åttespann eller større som "bare vil hilse". og ettersom hundene ER en flokk, så får de pleiet sosiale behov der. Fremmede hunder blir bare smittebærere omtrent :)

PS: da jeg bare hadde en, fikk hunden hilse om vi gikk tusletur, men aldri i sele.

  • Like 2
Skrevet

Har ingen problemer med å hilse å på folk som kommer bort med sin hund. Jeg tar ikke med mine hunder bort til fremmede hunder på gaten, men kommer det folk bort kan jeg fint ta en prat og hundene får hilse. Jeg har sjelden møtt dritthunder som kommer bort med eier jeg.

Elwira pleier jeg holde unna, men hu får da virkelig oppføre seg og stå pent ved meg når vi møter folk med hunder.

Mayah får hilse. Hun er flink og glad med alle, så det er ikke noe problem.

Jeg opplever det sånn at de fleste respekterer at jeg sier at Elwira ikke trenger hilse.

De få gangene jeg møter hunder jeg ikke tror mine hunder har noe godt av å hilse på, sier jeg at de ikke trenger, og ikke noe mer.

Utrolig sjelden det går galt her. Turene våre er stort sett fult med hyggelige folk og hunder :)

Mine hunder er vandt med å ikke få hilse på alt vi går forbi. Mayah er en ofte liten klov ved passering, men hun er bare valpen, så det er ingen krise.

  • Like 1
Skrevet

Mine får aldri hilse når de er i bånd. Er de løse og vi treffer andre løse hunder så hilser de om de vil.

Skal ærlig innrømme at jeg holder hundene unna de fleste etter sånt som D4A osv, da går det stort sett alltid kennelhoste i ettertid.

Skrevet

Jeg gidder ikke la mine hilse på fremmede hunder så ofte, fordi Joshi ikke liker det, og fordi Tufani girer seg opp så voldsomt. Tenker egentlig ikke så mye på smitte. Men jeg synes også det er grusomt kjedelig med den tvungne samtalen som følger med den andre hundeeieren :P "Ka rase e det?" BASENJI! "Ba...?" BASENJI! "Basseniiii?" Jaaa... "Hvor gamle er de da? Er de like gamle?? Blablablabla"

Men gærne-Monti gikk helt fint! Jadda :lol:

Skrevet

Det kommer litt an på hvor man bor, og så klart hva slags hund man har. Jeg flytta litt utpå landet i fjor og her er det så sjelden man møter hunder at det ikke er noe problem å hilse hvis det er ok en hund. Og den ene hunden vi pleier å møte er ok.

I mer sentrale områder med trange fortauer og mer stress, blir det feil å skulle hilse på alt og alle etter min mening. Allikevel synes jeg ikke det var noe problem med løse hunder/hilsende hunder i de årene jeg bodde mer sentralt. Det beste trikset er å smile/nikke til eier mens man bare strener forbi. Man skylder ingen noen forklaring på hvorfor man ikke stopper opp.

Skrevet

Mine har hverandre,og noen "omgangsvenner" det holder. Så klart de gjerne vil bort til andre spennende hunder,men JEG vil ikke :angry: purkete som jeg er :devilbanana: .

Skrevet

Med Loke var jeg nazi på det siden han bygde seg opp så vanvittig høye forventninger til alt han møtte som muligens kunne ligne en hund.

Med Mozza er det fordi jeg ikke vil at hun skal få negative opplevelser. Når hun får mer selvsikkerhet i møte med hunder kommer jeg til å bli mer avslappet. Virker bikkja hyggelig, så hvorfor ikke.. Men det kommer an på Mozza. Hvordan hun blir til slutt.

Jeg tror det er langt større mulighet for å pådra seg smitte ved å dra på utstilling faktisk.

Guest Michellus
Skrevet

- Sykdom og smitte

- Angus er ufin og unghund for tiden, og jeg vil ikke at andre hundeeiere skal få negative opplevelser

- Jeg vil at Angus skal lære seg å ignorere og passere hunder uten å døpåseg, da han nå dørpåseg hver gang vi ser en artsfrend :P

- Æ gidd itj og synes det er unødvendig å måtte hilse på aaaalle andre hunder. Han har faste lekekamerater og det får holde :)

Skrevet

Pga. risikoen.

Risikoen for negative erfaringer, risikoen for smitte, og risikoen for å få en hund som og skal bort til alt med puls.

Enkelt og greit.

  • Like 1
Skrevet

Altså, jeg likte innlegget fordi jeg er helt enig, ikke fordi jeg synes det er kjempegøy at Supra er tispete. :lol:

*ler*

Altså, jeg liker henne veldig godt som hun er. Hun er den som ignorerer og signaliserer at hun ikke vil ha noe med andre hunder å gjøre. Om hun går i bånd, får hun det kjempetravelt med å komme forbi. Er hun løs, oppsøker hun meg og hvis da den andre hunden kommer bort til henne, så får den ganske enkelt beskjed om å pelle seg vekk.

Jeg glemmer ikke da lille smula velta en svær og langbeint vorsterhann. Hun bumpa til han med et brøl, så han havna på ryggen, så kom hun inn på plass og travet pent videre ved siden av meg. Da hadde jeg hatt henne i ca 14 dager, så jeg ble litt overrasket over hva som bodde i lille saken :D:wub:

  • Like 1
Skrevet

Fordi den gjennomsnittelige hundeeier og hunden deres er forholdsvis uinteressant når jeg er på tur med hunden min.

Skrevet

Leo får hilse om noen spør om de kan hilse, prøver å få han rolig før han får hilse da.. Her vi bor møter vi faktisk sjelden på folk med hunder selvom det bor ganske mange her i feltet, men vi går nok litt mere ordentlig i skogen enn enkelte her ja.. Smittefarene tenker jeg på innimellom, men ikke så mye, glemmer det litt i hverdagen og på tur jeg :P

Men dere som ikke lar hundene hilse fordi de har egne hundevenner, hvor ofte treffer de disse vennenne sine? Leo har noen få vi er med av og til, men lurer på om han skulle vært oftere med andre hunder.. Vet ikke hva som er vanlig/lurt..

Skrevet

Fordi jeg bor i kollektiv og tur med bikkja er en av de få gangene jeg får være helt aleine. Etter mange år som ansatt i div. butikker er jeg ganske lei småsnakk også. :P

I tillegg har jeg verdens lykkeligste lille BC som vil hilse på alt og alle i hele verden, så vi trener passering for alle penga.

  • Like 1
Skrevet

Eller som vi hadde med forrige bikkja en TRILLION ganger:

"Åh, hei! Kan de hilse?" (så får de hilse)

Så spør damen eller mannen igjen:

"Hva slags hund er det?"

Jeg svarer: "En toller"

Dama/mannen: "Collie?"

Jeg: "Nei, TOLLER"

Dama/mannen: "Åja, en collie, ja. "

Jeg: "Nei, en nova scotia duck tolling retriever."

Og da får jeg ALLTID dette svaret:

"Ååååhja, en sånn der retriever, ja!" :no:

(Dette ble fryktelig off topic, beklager!)

Da er vi mer "heldige":

Fremmed: "Hvilke hunder er det?"

Meg: "Han er en blanding av Dogo Canario (forklarer hva slags dyreart det er) og Staffordshire Bull Terrier. Han her er en Staffordshire Bull Terrier! *peke på Tyson*.

"Åja, det er sånne kamphunder, ja... :thumbs:

*grafser med seg bikkja si og går veeeldig fort sin vei* :ermm:

Tyson er en hissigpropp og kan like greit fyke i trynet på hva det enn sulle vært: Stort, smått, gult eller blått. Så lenge det har fire bein og pels. Obelix er stikk motsatt...

Skrevet

Min Dalmatiner er fortsatt bare valp, 3 måneder i dag faktisk.

Han har jo masse valpe fakter og er jo super gla i alle vi møter, stortsett...

Jeg jobber mye med at han ikke skal prøve og hoppe opp på alle vi går forbi, noe han gjør konstant utenom noen unntak.

Og siden vi bor midt i sentrum så går vi forbi en del mennesker som vil absolutt hilse for de synes han er så søøøt.

Men vi prøver bare og gå forbi.

Men jeg synes det er skikkelig problematisk til tider for at folk ikke skjønner man ikke kan stå og kose med den søte valpen, med alle vi går forbi..

Og for noen uker siden så møtte jeg en idiotisk dame:

Vi går på gate og Nicolas er skikkelig flink til og gå fot, noe som vi jobber iherdig med.

Så stopper damen vi skal snart gå forbi ett stykke unna med sin store hund, jeg tenker så at hun stopper opp og roer hunden sin, fordi hun ser at vi kommer. Hunden hennes legger seg ned på bakken, og jeg tenker at da går vi bare videre mot de og går forbi som ingenting.

Da når vi er 5 meter forran de, så bare slipper hun hunden sin, som løper mot oss i en stor fart for og leke.

Jeg ble bare kjempe paff, og egentlig ganske provosert !

Min Nicolas ble jo også veldig oversasket da hunden kom stormende over han og Nicolas ble jo kjempe redd og lå bare på bakken der og pipte.

Da hun damen kom så bare sa hun at hunden er så gla i valper skjønner du.. og når jeg fikk kontakt med valpen min igjen så gikk vi bare uten og snakke med denne damen.

Jeg ble så sinna, uansett om hunden hennes bare elsker valper så gir det da ingen rett til og bare slippe løs hunden på oss !

Etter det så har faktisk Nicolas vært litt reservert når andre hunder kommer, og det er jo ikke bra at han har blitt litt nærvøs.

Nå har det gått noen uker siden dette skjedde og han er igjen sikker når han får lov til og hilse på noen hunder.

Men den jobben vi har jobbet med og bare gå forbi har virket veldig for Nicolas, nå vet han at det ikke er noe spessielt og møte andre hunder, og får masse ros hver gang han bare går lykkelig forbi. :twitch:

Også er det ett slit at det er så mange som har hunden sin løs når vi går tur og jobber med denne holdningen hans, hunder som bare kommer bort og løper i rompen hans og forstyrrer og plager han.

Mange som faktisk ikke skjønner ett nei for ett nei når jeg sier at hundene deres ikke skal forstyre oss... Skikkelig fortvilende til tider...

De aller fleste jeg møter som ikke skjønner det, tenker at han er jo bare en søt liten valp. Og da er det jo bare trivelig og hilse på andre hunder... NEI, det er faktisk ikke slik bestandig !..

ahh ble ett litt lengre skriv enn det jeg egentlig tenkte, men måtte bare få det ut.. :twitch:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...