Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det negativt å hilse på ukjente hunder?


acinom
 Share

Recommended Posts

Hei!

Er nok et skikkelig dumt spørsmål, men hvorfor er dere soniser så negative til å la hunden deres hilse på hunder dere møter på gata?  I menneskeverdenen er det ansett som normal høflighet å kunne konversere litt med naboen og butikkpersonalet (i hvertfall i litt mer sosiale strøk enn Norge og på landet der jeg bor;-) ) Skjønner at det ikke helt er sammenlignbart, men hvorfor bør ikke hunder få si hei, i hvertfall når de åpenbart har lyst? Antar at det har noe med stressnivået til hunden å gjøre, men er det noen som har noen tanker eller linker om dette til en som må ha alt inn med teskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi jeg ikke gidder å stå og pjatte med fremmede folk.

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. Sosialantropolog, much?

Jeg vil ikke la den eldste hunden, spesielt, få hilse på fremmede hunder, for han kan være innmari gira, og det kan fort bli tatt ille opp, og det ER ikke vits å skape dårlige erfaringer for noen av hundene, ikke sant?

I Oslo var det ikke spesielt vanlig å la andre hunder hilse på hverandre (spesielt ikke der jeg bodde), merket ikke stort til det i Bergen heller, og heller ikke her jeg bor nå (som er myyye mer på landet enn i storbyene). Det var faktisk først i går jeg møtte noen som sa "jammen, de må da få lov til å hilse!" ... og det først etter to år av det vi har bodd her. ;)

Så nei, jeg er ikke fan av å måtte la hundene mine hilse på hunder vi ikke kjenner, for jeg kjenner ikke den andre hunden, og jeg tror faktisk ikke hundene mine bryr seg om de får lov til å hilse eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett og slett for at jeg ikke vil ha en hund som på død og liv må hilse på alt og alle. Det har også litt med sykdom og gjøre. Jeg vil heller ikke at hundene mine skal få noen negative opplevelser for at den andre hunden er aggressiv el. Jeg syns heller ikke at hunder skal hilse på hverandre i bånd og med eierne opp i trynet på dem da dette ofte skaper en mer stresset situasjon og kan føre til at hundene ryker i hverandre. Jeg slipper mine med andre hunder som jeg vet hvem er, kan også slippe de med nye hunder men de skal slipper og vi trenger ikke stå oppi de :)

Endret av Arielle
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, skal ikke hunden bli vant til å MÅTTE hilse på alle hunder som møtes på tur, det blir veldig slitsomt i lengden, skal rett og slett bli vant til at fremmede hunder skal ignoreres på best mulig måte, det skal ikke være en stressituasjon.

For det andre, så aner du overhodet ingenting om fremmede hunder du møter, den hunden kan være aggressiv for det du vet, eller syk, og det er igrunn ikke naturlig for en hund å skulle gå overens med alle andre hunder uten å bli kjent på forhånd, iallefall ikke i bånd.

Du skjermer hunden rett og slett fra uheldige opplevelser som kan skje. Er mye bedre å la hundene få treffe andre hunder der du vet de går godt overens fra før av, alle hundene har et godt kroppsspråk mot hverandre, da er det mye mindre sjanse for at noe særlig tull skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke noe behov for det. Monti får hilse på massevis av stabile, gode hunder som jeg kjenner.

Dessuten har vi fått endel tips med tanke på at vi har hannhund ang dette med hilsing på tur. Det som ofte kan skape problemer og slosskamper er hunder som går og drar i båndet med en gang de møter en annen hund og som skaper denne "aggressive" holdningen, altså at de drar og drar og er VELDIG "på" den andre hunden. Om du forstår. Noe som kan skape mye usikkerhet og unødvendige problemer. Jeg synes dessuten det er like viktig at han lærer seg å IKKE hilse - på tur går vi på tur og jeg gidder ikke en drakamp hver gang vi møter hunder.

Her er det visst veldig vanlig å la hunder hilse og jeg må diskutere med halvparten av de jeg møter fordi de ikke forstår hvorfor han ikke får hilse.

En vanlig, rar greie folk får for seg er at "men han er jo bare valp, han må få hilse på SÅ MANGE som mulig for å bli sosialisert!". Jeg kunne ikke vært mer uenig. Han bør få hilse på så mange stabile, gode hunder som mulig. Og det er altså ikke noe jeg klarer kontrollere når jeg møter fremmede på tur - samma hvor snille de selv mener hunden er.

Og nei, jeg synes ikke sammenligningen er noe god heller, hunder hilser ikke for å være høflige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi de fleste hunder ikke oppfører seg pent med helt fremmede hunder. Det er ikke naturlig for hundene å måtte forholde seg til fremmede hunder, så når vi presser de, så presser vi de også til å reagere. Spesielt når det er stillestående møter. Da blir situasjonen ofte spent og vi legger opp til at det skal skje noe. Videre så vil jeg vil ikke at hundene mine skal lære seg at de skal hilse på fremmede hunder. Det meg de skal ha kontakt med på tur.

Jeg har bare tanker og ingen linker til deg dessverre. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som med så mange andre her, også syns jeg ikke det er nødvendig. Min hund har heller noen hunder som vi kjenner godt som han får være med jevnlig, og da både turgåing og å være løse sammen. Opplever at dette er mye mer hensiktsmessig interagering for hunder enn 10 sekunder snusing snute-til-snute. Dessuten har jeg en hannhund som er pubertal, og jeg er ytterst forsiktig med hvem han får hilse på, da jeg ikke har lyst på noen uheldige hendelser.

Pluss; sosialisering går ut på kvalitet, ikke kvanitet!

Endret av Aslan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hunder som synes det er hyggelig er det selvsagt ikke noe problem å la de hilse litt på tilfeldige hunder. Hvis man bortser fra den smitterisikoen man utsetter den for, såklart.

Men mange hunder lar seg både stresse og hisse seg opp av slike møter, og da kan de lett dels selv bli utrivelige + at den de møter faktisk ikke får et hyggelig møte den heller.

Så nei, jeg ser ikke på det som å nikke et hei til naboen eller dama i kassen på Rimi - det blir mer som å møtes og snakke om sine livserfaringer, dele følelser og irritasjoner. Og DET gjør jo ikke vi heller med hver og hverannen vi møter tilfeldig.

Og jeg som ofte kommer med 3-4-5 hunder lar de IKKE bli helt overstyr og på død og liv MÅ hilse på alle 4-bente de møter, nei. Klart enklere å forholde oss til deres vanlige lekekamerater som de får treffe uten bånd. Skulle det bli en "klinsj" med de så vet vi at de har nok erfaring med hverandre til å kunne løse dette og at de fortsetter å være kompiser etterpå.

I tillegg - jeg synes det ville være helt fælt hvis jeg slipper en av mine bortpå en annen hund også får min skikkelig juling - hvorfor utsette de for en slik risiko, tenker jeg.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender at mine hilser på hunder på gata, men i all hovedsak har jeg følgende grunner for hvorfor jeg ikke synes noe om snute-til-snute-møter med fremmede hunder:

1) Jeg bor sånn til at jeg rett og slett ikke KAN ha hunder som forventer å få kline med alle vi treffer på gata, for da kommer vi ingen vei.

2) Jeg veit ikke hva slags helsestatus den møtende hunden har. Kanskje den får hilse på absolutt alle hunder den ser, og er dermed en smittekilde av dimensjoner?

3) Sjøl om hunder ser ut til å være tilsynelatende vennlige, kan dette fort snu idet de får fremmede opp i trynet, og den "vanlige" hundeeier er ikke alltid så flink til å lese signaler.

4) Det er faktisk ikke å forvente at voksne hunder skal få noe positivt ut av hyppige, tilfeldige møter med fremmede som ikke respekterer deres signaler eller som oppfører seg "ureglementert" mtp din egen hunds standard.

5) Jeg vil ikke risikere at verken mine hunder får det for seg at de skal "oppdra" noen, eller risikere at lille lykkeboll (som er en veldig liten og spretten hund på 10 kg av pur lykke og mye grevlinglyder) blir misforstått og blir knøvla.

Men hunder vi kjenner (og vi kjenner MANGE) er det nok av, så de har kontakt med andre hunder nærmest hver dag likevel. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange tanker, ja:) Det med smitterisiko er jo ganske innlysende, når jeg tenker etter...

Jeg er det dere kaller en "vanlig hundeeier", og møter hver dag på tur likesinnede som gjerne vil la hunden sin hilse på min. Nå vil hunden min stort sett ikke hilse på hanhunder, og tisper får han ikke lov til siden han ikke kan oppføre seg, så det er ikke noe stort problem for oss. Men lurte bare siden det er så ulikt holdningene hos "hundeeiere flest":-) (Vil gjerne lære litt da, selv om jeg er en vanlig hundeeier ;-) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får heller ikke hilse på alt og alle. Her jeg bor har jeg møtt bare hyggelige hunder og de fleste går forbi gjerdet mitt og møter vi dem i skogen, får de gjerne hilse. Jeg har både voksne og valper med meg på tur og ingen har hatt noen dårlige opplevelser og de vet at de ikke skal hilse før jeg sier at de kan. De går gjerne i vifteform foran meg (har alt fra 2 til 5 hunder med meg) og de går bare forbi når jeg sier klart "forbi". Dette har jeg jo trent mye på og trener hver gang vi møter andre hunder. De får ikke hilse på noen før vi er på golfbanen som ligger ca. 600 m fra der jeg bor, da får de gå løse og de kommer tilbake når jeg roper på dem når jeg ser andre hunder foran meg. Har ett spesielt ord jeg bruker som gjelder alle og da skal alle komme selv om de ser andre hunder og det funker. Dette har jeg jo også trent dem på helt fra de var valper. Møter vi beardiser tar de helt av, ja, de er helt klart overlykkelig når de ser sin egen rase. Løvene tror jo også at de er beardiser og skal hilse, men den andre hunden blir ikke overfalt av alle samtidig, der kommer rangordningen i flokken fram. Diesel hilser først antagelig for å godkjenne hunden , så kan de andre hilse pent.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange tanker, ja:) Det med smitterisiko er jo ganske innlysende, når jeg tenker etter...

Jeg er det dere kaller en "vanlig hundeeier", og møter hver dag på tur likesinnede som gjerne vil la hunden sin hilse på min. Nå vil hunden min stort sett ikke hilse på hanhunder, og tisper får han ikke lov til siden han ikke kan oppføre seg, så det er ikke noe stort problem for oss. Men lurte bare siden det er så ulikt holdningene hos "hundeeiere flest":-) (Vil gjerne lære litt da, selv om jeg er en vanlig hundeeier ;-) )

Nå vet jeg ikke med deg, men jeg tenker selv endel om hvorfor holdningen er såpass utbredt her på forumet. I mitt hode har det en sammenheng med at dette er godt over gjennomsnittet aktive hundefolk som møter andre hunder på treninger, samlinger, på hundeklubben, etc. De først emånedene med vår første hund fikk hun hilse på alt og alle og vi syntes det var kjempestas at hun fikk hilse. Med Monti har vi hatt et mye større nettverk og aldri følt noe behov for at han skal få hilse siden han uansett ser mange hunder han kjenner flere ganger i uka. Og når han gjør det og får sosialisert seg med gode, trygge hunder føler jeg absolutt ingen behov for at han skal leke/hilse på fremmede hunder jeg ikke vet hvordan oppfører seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de samme grunnene som de over her allerede har sagt :)

Og angående sosialisering, for å dra en parallell til mennesker: Når jeg en gang får barn så ønsker jeg jo at ungen skal få venner, utvikle seg sosialt og kunne omgås andre mennesker på en normal måte. Men jeg vil ikke ta han/hun med på tur gatelangs for å hilse på alle menneskene jeg ser for det. Det hadde jo vært helt merkelig å leie ungen bort til et tilfeldig fremmed menneske og si "nå kan du snakke litt med denne damen" eller "lek litt med denne gutten nå" i den tro at ungen vil utvilkle gode evner til sosialt samspill av dette.

Det vil jo heller oppleves som fryktelig utrygt og stressende for barnet. Og sikkert snodig for det fremmede mennesket også. Like merkelig er det å forvente at hunder skal hilse på tilfeldige hunder de møter på tur. Både for hunder og mennesker er det mye bedre å omgås faste venner/ lekekamerater som de/vi kjenner og er trygge på. I min oppfatning i hvert fall :)

Edit: rettet stavefeil

Endret av Krelise
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som på død og liv må hilse og et nabolag som slipper mons og marte bort til meg enda jeg roper ikke gjør det, det synes jeg er ganske irriterende for jeg prøver jo å trene på at hundene skal kunne gå avslappet og rolig forbi andre uten masse kaos.

Jeg har endt opp med å skjelle ut en dame som jeg 3 ganger ropte til at hun skulle dra inn hunden sin men gang på gang bare ropte at han var snill. Driter vel jeg langt pokkern i når jeg prøver å lære mine at vi ikke skal hilse på alt som er.

Ja og i tillegg smitte og sykdom, er ikke alle som gidder å vaksinere og mange oppdager ikke hunden er syk og lar den hilse på alt og sprer ting. æsj!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er det dere kaller en "vanlig hundeeier", og møter hver dag på tur likesinnede som gjerne vil la hunden sin hilse på min. Nå vil hunden min stort sett ikke hilse på hanhunder, og tisper får han ikke lov til siden han ikke kan oppføre seg, så det er ikke noe stort problem for oss. Men lurte bare siden det er så ulikt holdningene hos "hundeeiere flest":-) (Vil gjerne lære litt da, selv om jeg er en vanlig hundeeier ;-) )

Hehe, det høres egentlig skikkelig kvalmt ut å omtale andre som "vanlige" hundeeiere, nærmest som "den gemene hop", og det er ikke sånn ment, altså. :)

Men det er likevel stor forskjell på dem som kjøper seg en labrador fordi de vil ha en familiehund som dilter rundt på tur og snuser og hilser, og dem som trener aktivt med hundene sine og som kanskje velger litt andre raser med et litt mer pågående kroppsspråk. Grunnen til at jeg bruker det noe nedlatende uttrykket "vanlig hundeeier" er at jeg veldig ofte opplever at de vil diskutere med meg hvorfor jeg ikke lar hundene styrte bort til deres for den uhyre viktige gatesosialiseringa. Det virker som alt folk har fått med seg om hundehold er at hunder må sosialiseres, men at tanker rundt hvordan akkurat dette skal foregå er helt uviktig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stoler ikke på andre hunder rett og slett, så jeg vil ikke risikerer at det kan bli bråk. Derfor unngår jeg oftest møter i bånd. Noen få ganger kan jeg la dem hilse i bånd hvis jeg ser at den andre hunden er grei. Hvis den virker lekende og ivrig blir det fort mye styr med bånd når begge skal begynne å herje i bånd, så det er litt tungvindt. Nitro blir jo ofte helt vill av andre hunder. :)

Jeg har en hund som ikke tåler andre hunder, så hun begynner å storbjeffe når vi nærmer oss, så med henne er det bare å komme seg forbi og videre. Jeg klarer ikke å la en hund hilse og en hund ikke, når jeg går med begge to. Dessuten girer den utagerende hunden opp den andre så ofte blir begge bjeffete. Går jeg med Nitro alene og når jeg møter noen som har lyst å hilse på oss (de fleste tør ikke pga han er så stor), og den andre hunden virker vennlig og ikke alt for vill (og helst er tispe) lar jeg de hilse litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi Grim er en bølle mot de han ikke liker. Da snakker vi hannhunder. Han ypper til bråk med alle ukjente (som ikke er kastrerte). Jeg har jobba mye med å senke forventninger, og roe han ned, sånn at vi får fine passeringer. Derfor går vi forbi alt av hunder vi ikke kjenner, med mindre den andre eieren spør pent og har en trivelig tispe eller kastrat. Syntes det er veldig trivelig når vi først møter noen han får hilse på, men det er langt mellom de. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi Supra er skikkelig bitchy med andre hunder og vil ikke ha noe med dem å gjøre. Hun ignorerer stort sett andre hunder, derfor er det jæ*** irriterende med eiere uten kontroll som syns at deres snille sjarmklump må få hilse på alt og alle.

For det første så trenger ikke Supra å få uttelling for sin dritoppførsel, noe hun gjør hver gang hun får "skremt" noen vekk.

For det andre syns jeg ikke det er noe hyggelig for meg å stå der med en drittbikkje. For det er jeg som står igjen med horn i panna, fordi min hund ikke kan oppføre seg.

For det tredje syns jeg ikke andre hunder trenger og bli utsatt for hennes drittoppførsel.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. :icon_redface: Sosialantropolog, much? :P

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja min er så glad i å leke, men han blir litt fort sliten. Fint vær nå ja, deilig med litt snø, så er det ikke så glatt. Pleier du å gå mye her du eller? Ja vi bor rett der borte, så det er bare å komme og ringe på om hunden din vil leke mer." Nei takk.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. :icon_redface: Sosialantropolog, much? :P

Jeg elsker å snakke med folk jeg også og er skremmende sosial. Men når jeg går på tur med bikkja KOSER jeg meg, har som regel musikk i ørene og er langt, langt inne i drømmeverden og bare nyter naturen med bikkja og deilig musikk, evt stillhet. Møter jeg folk blir jeg rett og slett litt grinete da, for jeg koser meg sånn, og når folk bryter inn i dagdrømminga mi på den måten tar det litt tid å finne igjen den fantastiske "sjelefred"-følelsen.. :lol: Samme når jeg pendla mye med buss. Jeg forbannet meg alltid når jeg møtte kjentfolk. Bussen og ute på tur er de to stedene der jeg uansett ikke får gjort stort og derfor bare kan SLAPPE AV.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pleier egentlig å hilse på andre hunder, vi. Chessea er ikke spesielt interessert, så stort sett trasker vi bare rett forbi. Går vi tur er det ofte jeg kan se an eier/hund og eventuelt spørre om de kan hilse. Ofte gjør de det. Chessea går overens med alt når vi er på tur, så det har aldri vært noe problem. Hun forholder seg rolig og grei. Men går vi forbi hunder jeg ser at enten er veldig gira eller f.eks. hissige så går vi pent forbi. Ser an situasjonen. Smitte har jeg aldri tenkt på.. Og jeg har en snart 7 år gammel hund som aldri har vært syk. For meg blir det litt hysterisk å tenke på, men så bor ikke jeg midt i byen heller. Dessuten får ikke Chess hilse på hunder som ikke ser "normale" ut itf hygiene.

Leja vil ikke hilse ennå, så med henne går vi pent forbi :)

Jeg er forøvrig som SandyEyeCandy, jeg elsker å snakke med folk på gata :P Så sant vi ikke er opptatt med trening av noe slag.

EDIT:

Jeg kan jo nevne at jeg simpelten HATER folk som slipper bikkja si bort til min uten at vi på noen måte har kommunisert over at det er okei først. Da blir jeg rett og slett forbanna. Selv om min hund er kjempegrei med andre hunder, så gidder ikke jeg å ta ansvar dersom hun skulle finne på å filleriste en liten ankelbiter som eieren har sluppet bort til oss mens min hund går i bånd. Hun angrpier aldri andre, men hun svarer på angrep, det er jeg helt sikker på. Det er ikke lenge siden jeg skjelte ut en mann som stod og snakket med noen andre og hadde bikkja i flexi. Han slapp bare bikkja bort til oss da vi gikk forbi, og jeg holder Chess i stramt bånd og prøver å passere uten noe styr, men vedkommende gav fullstendig f. Da fikk han høre det, for å si det sånn. :gaah: Prinsippsak og normal høflighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...