Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør dere for tannhelsen til deres hunder?


SD
 Share

Recommended Posts

Jeg sitter her med dårlig samvittighet nå, for den ene hunden min var til dyrlegen i dag for å finne ut hva som feilte henne. Det endte opp med at hun måtte trekke hele sju tenner, og jeg føler meg som en elendig hundeeier.

Så jeg tenkte å høre med dere andre hva dere gjør for tannhelsen til hundene deres og om dere har hatt tannproblemer på hundene deres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir Plaque Off på maten og sånn tannbørste man trer på fingeren. Også elsker han å gnage, så det går en del dentastick og butikk-ben (hva nå enn de er laga av). Han har klart å få litt sten på hjørnetenna, men jeg tør ikke skrape før jeg har lært meg hvordan det gjøres, er visst ganske lett å gjøre mer skade enn godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lite.. Tyggebein og skikkelige frosne margbein når jeg får tak i slike.

Skraper når jeg finner noe - og gir de "tannlegetime" når de blir gamle og HVIS de blir stygge på tennene sine (noen blir - andre ikke).

Ang. skraping - relativt enkelt er det jo å bare skrape det av med en negl (funker forbausende ofte).. Hvis ikke dèt går bruker jeg en tannskrape. Ikke noe vanskelig, og har aldri hørt at det gjør noen skade på noenting (annet enn når skrapen glepper og stikker hull i tannkjøttet... hmm..). Hundene bryr seg i alle fall lite om det.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rå ben og tørkede sener innimellom. Så pusser jeg også tenner flere ganger i uken med en soft tannbørste og hundetannkrem.

Red: Hunden min hadde mye dårligere tannhelse før vi startet med råfôring, virker som tørrfôr rett og slett ødelegger tennene her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. skraping - relativt enkelt er det jo å bare skrape det av med en negl (funker forbausende ofte).. Hvis ikke dèt går bruker jeg en tannskrape. Ikke noe vanskelig, og har aldri hørt at det gjør noen skade på noenting (annet enn når skrapen glepper og stikker hull i tannkjøttet... hmm..). Hundene bryr seg i alle fall lite om det.

Er ikke til å anbefale å gjøre dette selv, og iallefall ikke å anbefale hvem som helst andre det. Er en grunn til at man drar til veterinæren for det med ordentlig utstyr, at hunden må være bedøvet og spesielt lys - for det er enormt lett å skrape av tannemaljen på hunden, noe som er veldig uheldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir dem noe å tygge på, så skraper jeg når jeg ser at det er tannstein. Pusser tennene innimellom. Den eldste på snart 13 pusser jeg tennene et par ganger i uka nå for hun er ikke noe særlig å gnage på bein, går bare rundt med dem. Hun har alle tennene sine og var på eldresjekk rett før jul og vetten var forbauset over hvor bra tennene var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg strør plaque off over maten, skraper tennene jeg rekker til med neglen, gir tyggeting og så får de hovedsaklig tørrfôr til mat, men jeg har aldri pusset tennene på de og det er nok der feilen ligger. Så det må jeg nok begynne med på den stakkars tannløse.

Labradoren fikk "tannlegetime" i fjor og alt så fint ut, da var hun seks år. Men det er jo et lite knøtt på 1,6kg og fire år som mista tennene sine i dag, og slik jeg har hørt og lest så er det vanligere på miniatyrhunder med tannproblemer. Hva mener dere om det? Har arvelighet noe å si om dårlige tenner?

Jeg trodde jeg hadde rimelig grei kontroll over tennene og munnen hennes, men det ble bevist i dag at det hadde jeg så absolutt ikke. Hun blir jo også helsesjekket hos dyrlegen hver år, uten at de har uttrykt bekymring. Hun hadde ikke feil tannstilling, noe dyrlegen mente var et stort og utbredt problem på slike små hunder, men hun hadde et par løse tenner fremme og noen jeksler med tannstein og betennelse som måtte ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo også forskjell på raser og individer hvor "friske" tenner de har.

Jeg gir plaque off på maten og forer med mat av god kvalitet, også får han no ordentlige margbein når vi har det... Har aldri egentlig hatt tannstein på Linux, det har hendt jeg har skrapt av litt som kunne utviklet seg til tannstein bare med neglen, men jeg ser at Zara som nå er 11 år har fått litt tannstein de siste årene. Hun har også knekt to tenner, så hun har måttet dra til "tannlegen" pga det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir dentastix daglig (men deler dem, så de får en halv hver), fôrer rått (da blir det jo bein i noen av måltidene) og gir ører (lam/gris/okse) og annet tyggesnacks ganske ofte.

Hadde dem med til vet for tannrens i sommer, og da var tennene fine (rensa likevel, selv om det egentlig ikke var nødvendig...).

Bedre å ta det lille som var enn å samle opp????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig veldig lite. Chihuahuen har rene colgate gliset og dyreleger spør alltid om han nettopp har fjernet tannstein. Han tygger på noen bein iblant og får tørrfor, gjør ikke mer enn det faktisk. Men papillonen har vært inne engang å måtte skrape vekk tannstein, så etter det så passa jeg på å gi litt mer å gnage på så etter det har det gått veldig fint :) Valpen har jo bare valpetenner enda, men regner med det vil gå greit der og. Hvis ikke får jeg finne frem tannbørsten, den har ikke vært mye i bruk. Tenkte jeg skulle være så flink der, men gikk ikke helt etter planen hehe. Men ikke hatt noe problemer for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dentastix er festlig - det er to tygg, så er den borte. Har neppe mye effekt for kjeftene her i hus, med andre ord.

Jeg forsøkte plaque off på en, men merket verken bedre ånde eller mindre tannstein, så det droppet jeg igjen.

Jeg har generelt funnet lite tannstein på dyra her, men må en sjelden gang fjerne noe fra en tann eller to. Jeg tar en ekstra grundig sjekk før utstilling siden noen dommere trekker for det, og det er sjelden jeg må fjerne noe. Jeg bruker tannskrape eller en mynt når jeg må, og ser ingen grunn til å måtte dope ned hunden hos veterinær for å fjerne en 2 x 2 mm stor flekk øverst på en tann eller to.

Her fôres de for det meste med V&H, og får margbein med ujevne mellomrom. De får også diverse andre tyggesaker innimellom, men de varer sjelden lenge nok til at jeg tror de har noen særlig effekt.

På den eldste har jeg lagt merke til at fortennene har begynt å sige litt i tannkjøttet, men de er helt hvite og fine for øvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I første omgang sørger jeg for å skaffe hunder fra gode linjer hvor hverken tannmangel, tannstein eller pakk er noe problem. Dette har ført til ast jeg har hatt hunder og linjer hvor tannproblemer ikke har eksistert. I tillegg har jeg gitt naturlig rå mat med bein ol. Dersom en av mine skulle få masse tannproblemer (hull, plakk etc) så tar jeg den ut av avl, for tannhelse er arvelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste har ikke hatt tannproblemer i det hele tatt. Hun går på tørrfôr, nå får hun seniorfòr siden hun er oppi årene. I tillegg får hun fiskeolje, og så forsyner hun seg av kupellets.

3-åringen har hatt litt tannstein. Vi bruker plack-off over maten hennes, hun får Eukanuba høyenergifôr fordi vi ikke greier å holde henne i godt nok hold på annet. Hun får også fiskeolje. Det er jo for pelsen, da. Tannsteinen hennes minket godt da vi begynte med plack-off.

Dentastics var slukt på no time, men de får et margbein eller andre rå bein innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting bevisst. Hun har alltids et margbein eller to liggende som hun gnager litt på innimellom, og får margbein med "fyll" av og til. Tinka har alltid hatt veldig hvite og fine tenner, men nå begynner alderen å sette spor, ser jeg. Fortennene er nokså slitte, men det har vel mer med tannplassering enn tannhelse å gjøre. De sitter litt utsatt til, kan man si. :D Resten av tennene er gulere nå enn de var før, men det er ikke snakk om tannstein eller plakk man kan skrape av. Og hun har ikke særlig mye gulere tenner enn meg, heller, så SÅ ille er det ikke akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en liten hund med enorme og skinnende hvite tenner tross lite ekstrajobb. Så han er nok godt utstyrt fra naturens side. Har null tannstein og misfarging. Han har konstant tilgang til harde skinnben, får tørrfor (vet essentials), og har fått dentastix fra royal canin de siste månedene. Han har tidvis hatt gul rand på hjørnetennene, men de forsvinner av seg selv. Har aldri renset tennene hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir dentastix flere ganger i uka, og rå bein innimellom. Han får råfor med en basis av v&h pluss litt forskjellig fra frysedisken som han får frossent. I tillegg har han alltid tyggebein av ymse slag som han tygger mye på. Holder et øye med tennene hans, men har ikke sett noe tannstein ennå i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anekdotisk er nettopp det. Jeg fraråder sterkt å velge en rase i håp om å få et individ som er utypisk for rasen. Lyd er noe som påvirkes av hva rasen er avlet for og egnet til. Det finnes alltid unntak, og en god pedagog og hundetrener kan kanskje greie å minske og delvis kontrollere egenskapene i større grad, men det er ikke noe å ta utgangspunkt i med mindre man virkelig ønsker en spesifikk rase. @maskot schnauzere generelt er raser med mye lyd, og riesen er ingen unntak. De små spanielene også kan ha MYE lyd, de er jo selskapshunder som også er holdt for å varsle eierene om trusler.
    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...