Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsikre eller ikke?


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Har alle her inne hundene sine forsikret?

Tia og Ikke er forsikret, og Cita har vært forsikret litt "her og der" og av og på siden hun ble 7 år.

Jeg sliter med å finne seniorforsikring vi er fornøyd med.

Nå sitter jeg her og funderer på om det er nødvendig å ha alle hundene forsikret? Lille Ikke har i tillegg avlsforsikring, og den kan jeg jo fjerne (siden hun ikke skal brukes i avl). Da blir det dette forsikringsprisen jeg betaler på hundene per år:

Cita 1960,-

Tia ca 1400

Ikke ca 1400

Totalt 4760,- i året.

Til nå har Tia hatt 0 veterinærturer som dekkes av forsikringen, og det samme gjelder Ikke. Cita har hatt en operasjon på 12.000,- når hun var uforsikret, og igjen en lignende en på 2000,- som derfor ikke ble dekket. Hun er også kastrert på grunn av jursvulster (grunnen til den første operasjonen), men jeg vet ikke om det kunne blitt dekket om hun var forsikret når hun fikk jursvulstene første gang?

Men dette er hvertfall de utgiftene jeg har hatt. Cita er 10 år til sommeren, Tia blir 6 år til sommeren og Ikke blir 2 år til sommeren.

Dvs at jeg har betalt ca 22.000 i forsikring til nå (også hadde egenandel på operasjonene til Cita kommet i tillegg) - veterinærutgiftene ovenfor er på totalt ca 18.000.

Jeg har jo ikke fått bruk for Cita sin forsikring, fordi hun var uforsikret når problemene hennes oppstod. Det er hun som har kostet her i huset, og jeg lurer litt på om det er noe poeng i å fortsette å betale 2000,- kr i året for å ha henne forsikret? Det jeg såklart er redd for er at det skal dukke opp andre ting som forsikringen kan dekke - utgifter som jeg helst vil unngå.

Tia begynner også å bli eldre, og det er jo da ofte problemene kommer, selv om hun ikke har vært plaget av noe som helst til nå. Samtidig blir også forsikringen hennes dyrere snart, fordi hun må ha seniortillegg.

Lille Ikke er så ung at det også kan dukke opp ting der, tenker jeg.

Hva tenker dere? Hva er deres erfaringer? Jeg har ikke noe problem med å legge ut et titallstusen på dagen om det skulle trenges (snill familie som jeg senere betaler ned).

Jeg syns det er så surt å ha betalt 22.000 i forsikringspenger og aldri fått bruk for de (selv om det er litt min egen feil). Men jeg hører jo om hundeeiere som aldri kunne ha klart seg uten, fordi de har svært syke hunder.

Hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har du ikke livsforsikring? Da vil du jo få tilbake kjøpesummen når en hund faller fra og har ferske midler til en ny valp. Jeg har forsikret begge mine, og har ikke vurdert å la være - selv om jeg

Det er jo et økonomisk spørsmål. Hvis man legger til side penger øremerket sykdom vil man sikkert klare seg uten forsikring den dagen noe skjer. Jeg vet mange hundeeiere som legger en fast sum til sid

Det jeg ikke skjønner, er at du sier du har Agriaforsikring og betaler så mye. Jeg har forsikret X'en og Foenix der, og jeg valgte å forsikre Hudson mens han bodde hos meg i fall noe skulle skje - i

Har du ikke livsforsikring? Da vil du jo få tilbake kjøpesummen når en hund faller fra og har ferske midler til en ny valp.

Jeg har forsikret begge mine, og har ikke vurdert å la være - selv om jeg neppe har fått tilbake like mye som forsikringen har kostet - om en ser bort fra keisersnittet i fjor. Men en dag kan det skje noe alvorlig, og da vil jeg være sikret. Det er en investering i trygghet for meg - jeg behøver ikke å låne penger eller tømme sparekontoen om noe skjer. For meg er det mer bortkastede penger å betale for en operasjon jeg kunne fått igjen på forsikringen, enn det er bortkastet å betale noen hundrelapper i måneden for å vite at jeg kan få behandlet hundene mine hvis de blir syke.

Jeg vet at de som har mange hunder ikke forsikrer, fordi summen av forsikringen på kanskje ti hunder er både penger til ny valp og til en god del sykdom og operasjoner. Men jeg tenker at skjæringspunktet der går på flere hunder enn tre.

Jeg ville heller ikke latt være å forsikre en hund fordi den er gammel - veteranhannen min fikk oppsagt sin forsikring da han var ti år av forsikringsselskapet, og ETTER det hadde vi masse veterinærutgifter på ham. Andre selskap ville ha latt ham være forsikret også etter fylte ti år, og som du sier kan ting oppstå med gamle hunder.

Jeg skjønner du synes det er litt surt med Cita, når du har hatt så store utgifter på henne - men for meg er det et argument for å opprettholde forsikringen på Tia og Ikke - selv om du har mulighet til å legge ut pengene, er det ikke nødvendig om en har forsikring. Å ha tilgang til pengene betyr ikke at de helst kunne gått til noe mer morsomt enn operasjoner, rehabilitering og medisiner.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et økonomisk spørsmål. Hvis man legger til side penger øremerket sykdom vil man sikkert klare seg uten forsikring den dagen noe skjer. Jeg vet mange hundeeiere som legger en fast sum til side og som med årene har fått en ganske bra "hundekonto".

For min del er det uaktuelt. Jeg har aldri så mye til overs at jeg klarer å spare, dermed betaler jeg heller til Gjensidige. Hundeforsikringer er ganske så dyre, men den dagen hunden trenger en dyr operasjon er de uunnværlige.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke livsforsikring? Da vil du jo få tilbake kjøpesummen når en hund faller fra og har ferske midler til en ny valp.

Hm, nei. Det koster vel en 600kr mer i året per hund, og jeg tror det er penger jeg klarer å spare opp når jeg skal ha ny valp (jeg "sparer" f.eks hele tiden ved å betale mye skatt, og får 20-40.000 igjen hver sommer. Dette går som oftest til større utgifter, som f.eks valp.).

For meg er det mer bortkastede penger å betale for en operasjon jeg kunne fått igjen på forsikringen, enn det er bortkastet å betale noen hundrelapper i måneden for å vite at jeg kan få behandlet hundene mine hvis de blir syke.

Men jeg vil jo få behandlet hundene mine uansett. Det skal aldri gå utover hundene om jeg velger å ikke ha de forsikret, evt bare min økonomi.

Jeg vet at de som har mange hunder ikke forsikrer, fordi summen av forsikringen på kanskje ti hunder er både penger til ny valp og til en god del sykdom og operasjoner. Men jeg tenker at skjæringspunktet der går på flere hunder enn tre.

Jeg får jo hund nr 4 til sommeren, men hun skal uansett være forsikret (mtp avl)

Jeg ville heller ikke latt være å forsikre en hund fordi den er gammel - veteranhannen min fikk oppsagt sin forsikring da han var ti år av forsikringsselskapet, og ETTER det hadde vi masse veterinærutgifter på ham. Andre selskap ville ha latt ham være forsikret også etter fylte ti år, og som du sier kan ting oppstå med gamle hunder. Jeg skjønner du synes det er litt surt med Cita, når du har hatt så store utgifter på henne - men for meg er det et argument for å opprettholde forsikringen på Tia og Ikke - selv om du har mulighet til å legge ut pengene, er det ikke nødvendig om en har forsikring.

Men tror du det er noe poeng i å fortsette å forsikre Cita? Hun kan jo bli syk på andre måter, men om hun får flere svulster vil det ikke dekkes.

Å ha tilgang til pengene betyr ikke at de helst kunne gått til noe mer morsomt enn operasjoner, rehabilitering og medisiner.

Nei, men jeg har en bufferkonto med ca 20.000 som jeg uansett aldri vil åpne for noe annet morsomt (i tilfelle flere svulster på Cita eller noe som forsikringene ikke dekker), så jeg har litt margin hvertfall.

Enda aldri ha fått bruk for det, heldigvis. Hvor har du dine forsikret? Og hva er inkl i forsikringen? Jeg betaler 1900 for Oliver og 2200 på Lyra, grøss. Ivy vet jeg ikke hva er på, siden vi ikke betaler det selv.

Agria. Cita hadde tidligere brukshundforsikring også, men ikke etter at vi byttet og styrte på. Og avlsforsikringen skal jeg fjerne på Ikke.

Alle er forsikret med erstatningsbeløp på 20.000, fast egenandel på 1000 og bevegelig egenandel på 10%. Alle har også rehabilitering som tilleggsforsikring.

Det er jo et økonomisk spørsmål. Hvis man legger til side penger øremerket sykdom vil man sikkert klare seg uten forsikring den dagen noe skjer. Jeg vet mange hundeeiere som legger en fast sum til side og som med årene har fått en ganske bra "hundekonto".

Hundekonto har jeg selv om de er forsikret i dag. Legger til side 500kr i mnd og kontoen er på ca 20.000 nå.

Edit: Forresten hender det at foreldrene mine er i det enda bedre hjørnet og deler på veterinærutgifter på Cita for meg. Noen utgifter (trekke tenner osv) har de dekket fullstendig, fordi Cita er registrert i deres navn, og hadde jeg ikke tatt med meg Cita når jeg flyttet hadde det uansett vært utgifter som de måtte ha dekket. Men jeg tror ikke jeg får de til å betale forsikringen hennes da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine tre er forsikret, har enda aldri brukt den heldigvis. Men tørr ikke la være å ha forsikring, man vet aldri om noe kan skje. Vi var litt sløve der med en tidligere hund og tenkte neida er ikke vits, vi angra i etterkant kan man si. For hun fikk litt av hvert når hun ble en gammel dame, og der satt vi uten forsikring og måtte skrape sammen mange mange tusenlapper. Så etter det tør jeg ikke la være rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset hadde vi ikke klart oss uten, med en bichon som har kostet ekstremt mye i sykdomsutgifter (allergitest, nyreproblematikk, div øyeproblemer-den får vi ikke dekket på agria, siden han hadde det mens han sto på annen forsikring, kastrering pga prostataprob osv osv...). Nå er han straks 9 år, men holder seg relativt frisk, uansett vil jeg aldri si opp hans forsikring.

Shensi lundis har vi også hatt bruk for den til, da vi måtte ta røntgen og en del blodprøver av henne som gikk over egenandel. Veldig kjekt, selv om hun er en veldig frisk hund nå, så kan det dukke opp ting, og det tar jeg ikke sjansen på!

Kattene er også forsikret, men der har det foreløpig ikke vært grunn for å bruke det. Til sammen er alle våre dyr forsikret for 4000, ikke en ille sum i året synes jeg, for 5 dyr! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ihvertfall forsikre hundene :) Man har to valg egentlig, på den ene siden kan man gruble over hvor mye man sparer på og ikke forsikre, og på den andre kan man tenke seg hva slags svimlende beløp man må ut med hvis noe uforutsett skulle skje - og hunden trenger øyeblikkelig vetrinærhjelp. Det siste opplevde jeg med min forrige hund, som ikke var forsikret, og etter det vil jeg heller ha den tryggheten at hundene er forsikret for å si det sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zoien fikk vi i hus i mars, forsikret henne med en gang, det er jeg glad for, gitt! Vet. utgiftene har vært på godt over 20.000 allerede, hadde ikke hatt sjangs til å legge av så mye på en hundekonto i løpet av den tida. Dessuten har hundene mine en sånn lei tendens til å bli sjuke akkurat før lønning omtrent..

Dalmatineren er 10 år, men har alle forsikringer jeg kan ha på han alikevel. Betaler vel rundt 3000 i året på han nå, forsikringa dekker vel ikke mer enn 25.000 i året, men velger å beholde forsikringa alikevel. Skulle han trenge behandling som overstiger 25.000 er det lettere å betale resten selv med 25.000 i ryggen fra selskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder kommer alltid til å ære forsikkret til enhver tid. Har måttet bruke den en gang, og da gikk hele årsummen på en mnd. Og det kom godt med at når hunden ble avlivd så fikk vi igjen det vi hadde gitt for hu. Så Gjensidige tjente ikke på oss der nei :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en helt vanlig hundeforsikring hos Tryg (10.000kr ved død og 1.000kr i egenandel)

Denne gjelder til hunden er 10år. Toya er nå 10,5 år så hun er med andre ord ikke forsikret lengre.

Koster ca 1.000kr pr hund.

Har ikke satt meg voldsomt inn i alt, men en kan jo ha høyere forsikring, men jeg ser ikke noen grunn til det.

Selv om Amigo skulle bli jaktpremiert og veldig god kommer jeg tvilsomt til å forandre forsikringen.

Har brukt forsikringen to ganger på Toya ( i løpet av 10 år), hvor det var sterilisering og fjerning av en patte. Begge deler gikk smertefritt og ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kun de to sitse innbet Agria har tjent på på Valpis, iom at de andre gikk tilå dekke puppen vi fjernet ;) Får hun feks magedreining en søndag, vel, da er forsikringa gulle god å ha, jeg tør ikke tenke på hva det hadde kostet... Kilospris på medisiner, narkose, bandasjer osv osv baller på seg når bikkja veier like mye som et vanlig kvinnfolk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er forsikret selv om den kun gjelder de fire månedene i året vi faktisk befinner oss i landet. Men tenker som så at om noe skulle skje med han i Budapest så har jeg faktisk råd til å betale dyrlege der nede.. det har jeg ikke i Norge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsikret begge mine i Agria og har utnyttet forsikringene (dessverre) til fulle.

Ørebetennelsen til Tutta i fjor med videoskop/Dr. Baddaky behandling x 2 kostet alene mer enn 20.000 kr. I tillegg har det vært virus, småskader, kutt, senestrekk osv. Betaler vel 240 kr/mnd pr hund for Livsforsikring, veterinær, rehabilitering, medisin og Elite.

Økte forresten verdivurderingen på Deilig til 30.000 kr idét hun ble N Uch., uten at det koster noe mer i mnd.

Utfordringen med Agria har egentlig aldri vært å få penger når hundene har vært skadet, men det har vært problemer med å få Agria til å forstå at det er andre ting enn "skolemedisin" som også gjør hundene friske. Som f.eks. aku, kiro, homeopat osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Bank i bordet" og alt det der - jeg har ikke hatt forsikring på noen av mine siden midten av 80-tallet engang. Da var det sånn at man fikk igjen omtrent det samme som man betalte, så det gikk litt opp-i-opp.

Etterpå har det bare kommet fler og fler hunder, jeg har billig veterinærhjelp, og hva som evt. skulle skje med noen av dem som skulle koste summer jeg ikke har mulighet til å skaffe - tja, da er det andre valg som tas i forhold til hundens ve og vel uansett.

Men såklart - man burde kanskje ha en.. Men det hadde vel kostet borti 8-10 lapper - og SÅ har jeg ikke brukt hos veterinæren de siste 5 år engang...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine er forsikra, men bare Aiko har brukt den (skulle egentlig bare mangle, iogm at det er hun som har en diagnose, og knertis er 15 mnd gammel). Jeg betaler 290 kr i mnd for begge hundene, og har da "alle" forsikringer på begge, med unntak av tann og medisin. Kjekt med en frisk hunderase! :) Skal kutte ut rehab på begge to, og opprette avlsforsikring på Imouto, da den må tegnes 1 år før parring. Imouto har også toppforsikring, som gjør at jeg får igjen 13.000 for henne dersom hun ikke lenger kan brukes til det hun var tiltenkt.

Jeg har ikke økonomisk styring nok til å droppe forsikring og heller spare, fordi jeg alltid ligger på grensa og må bruke penga til noe annet. Jeg vil alltid forsikre hundene mine, for sjøl om jeg også har snille foreldre, har ikke de mulighet til å hjelpe meg, i tillegg til at jeg er over 30 og i full jobb. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, vanskelig dette! Jeg ser jo at jeg har vært utrolig heldig med mine hunder, med så lite sykdommer. Er det kanskje noen som forsikrer hunden fra den er valp, beholder den i 1-2 år og fjerner forsikringen hvis hunden til da ikke har hatt noe særlig problemmer eller pådratt seg noen sykdommer? Og reforsikrer når den begynner å dra på årene?

Samtidig tenker jeg at jeg uten forsikring faktisk får satt 5000,- kr i året inn på bufferkonto, + 500,- hver mnd. Det blir 11.000 kr inn på bufferkonto i året, og når jeg i tillegg har full mulighet til å låne store beløp fra mine foreldre, så høres det ganske "safe" ut?

Jeg vet ikke...

Samtidig er jeg selv veterinær om 4 år, og da kan jeg nok fikse en del ting veldig mye billigere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt forsikring og det skal jeg være glad for. For jeg har brukt 40000,- på en AK som jeg måtte avlive (og det var den gang da det bare dektes med inntil 10000...)

Blaze har hatt to keisersnitt på heldigdager som tilsammen kan tenke meg har kommet på 25000,-

Også har Blaze hatt problemer med øyet sitt som kan tenke seg å ha kommet på rundt 5000,- med alle undersøkelsene og behandlingene mot en ganske så resistent stafylokokk infeksjon.

Så det jeg har lært er at om AKer skader seg eller blir syke så gjør de det ordentlig for da har de somofest revet av seg foten eller noe :lol: Så jeg har beholdt forsikringen selv om det irriterer meg at jeg egentlig aldri får brukt den :lol:

Jeg vurderte her å si opp Blaze sin når hun ble 8 år, men så viste det seg at inntil hun blir 10 år så kan jeg fortsatt på det om det skulle skje noe større ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsikret begge mine, og takk og lov for det!

Anton fikk skikkelige øreproblemer som kostet borti 20 000,- + diverse annet...

Nicita har jeg aldri brukt forsikringen på, for hun har knapt vært syk, men jeg tror jeg heller betaler de pengene noen år til(for sier jeg den opp, da blir hun helt sikkert syk, eller skader seg, vær du sikker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbis, om du har bufferkonto allerede, så kan du jo avlsperre Ikke, og få utbet avlsforsikringa på henne, og avslutte den forsikringen. Hva du skal gjøre med Tia og Cita er jeg mer usikker på. Jeg har tenkt på å avslutte forsikringa på Valpis når hun blir fem, men har ikke bestemt meg helt ennå. Oabba er uforsikret, og forblir det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, nei. Det koster vel en 600kr mer i året per hund, og jeg tror det er penger jeg klarer å spare opp når jeg skal ha ny valp (jeg "sparer" f.eks hele tiden ved å betale mye skatt, og får 20-40.000 igjen hver sommer. Dette går som oftest til større utgifter, som f.eks valp.).

Det jeg ikke skjønner, er at du sier du har Agriaforsikring og betaler så mye.

Jeg har forsikret X'en og Foenix der, og jeg valgte å forsikre Hudson mens han bodde hos meg i fall noe skulle skje - i og med at han ikke var min valp følte jeg et ekstra ansvar for å ta godt vare på ham. Og i det jeg forsikret en tredje hund hos Agria, fikk jeg flerhundsrabatt, så han kostet meg bare noen tiere ekstra i måneden om jeg ikke husker feil.

Hva gjør du om hunden blir påkjørt på en mørk, glatt vintervei, og det er et halvt år til skattepengene kommer tilbake?

Men jeg vil jo få behandlet hundene mine uansett. Det skal aldri gå utover hundene om jeg velger å ikke ha de forsikret, evt bare min økonomi.

Den skjønner jeg selvfølgelig - det jeg prøvde å si, var at med forsikring behøver ikke hundens helse å gå utover min økonomi.

Men tror du det er noe poeng i å fortsette å forsikre Cita? Hun kan jo bli syk på andre måter, men om hun får flere svulster vil det ikke dekkes.

Som jeg skrev - Even var frisk hele livet, og fikk alle veterinærutgifter etter fylte ti år, føltes det som. Først blodøre, deretter trekking av 11 tenner, og til slutt magedreining med påfølgende avlivning. Det var mange lapper som fløy der, uten at det spilte noen rolle, for hunden skal ha den hjelpen han trenger. Men det var fryktelig surt at han ikke var forsikret i et selskap som dekket skader og sykdom etter ti år.

Nei, men jeg har en bufferkonto med ca 20.000 som jeg uansett aldri vil åpne for noe annet morsomt (i tilfelle flere svulster på Cita eller noe som forsikringene ikke dekker), så jeg har litt margin hvertfall.

Da har du jo en god start, det er sant - jeg sitter i en helt annen økonomisk situasjon, så for meg er forsikringen virkelig alfa og omega. Spørsmålet er om du rekker å "spare" inn 20.000 i ikke-betalte forsikringer før du trenger penger ut for et eller annet som skjer - hvor sjelden må hundene skade seg for at du sparer på ikke å ha forsikring.

Jeg har pissedårlig økonomi for tiden og budsjetterer omtrent på krona, men å kutte ut hundenes forsikring for å minimere utgiftene har for meg ikke vært en tanke en gang.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville iallefall forsikret de første årene. Etter det kan du jo ta stilling til om du vil gamble eller ikke. Gjensidige har tjent mer på meg enn jeg på dem, men jeg tar ikke sjansen til å si opp altså. Selv om jeg må se til å bytte selskap, startet på 1700 kr, og nå koster han 3400 plutselig... herregud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alle mine hunder (og de som er ute på for) forsikret og selv gamle Diesel på snart 13 år forsikret. På Diesel er livsforsikringen borte (fra 8-10 år, husker ikke), men jeg fikk igjen på forsikringen da hun for vel ett år siden måtte fjerne livmoren p.g.a. livmorbetennelse. Fikk igjen mer enn jeg selv hadde regnet ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...