Rottweiler bet et barn på bussholdeplass

[Mirai]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10042952

[AnnChristin]

Jeg kjenner jeg alltid er litt skeptisk jeg da når en hund kun er aggresiv mot barn, og i dette tilfellet at den sto i bånd, og jeg tenker litt for meg selv, gjorde barna hunden noe?

[Guest Yellow]

Står selv små skader, da er min oppfatning at det er en EKSTREMT liten skade også (media), men det skal jo selvsagt ikke skje uansett.

[tulip]

Nåh, iom at eier umiddelbart samtykket til avliving, sier det meg at hunden kanskje har vist slik atferd før?

[pippin]

Eller at eier er fullstendig enig i at en slik hund ikke er trygg lenger. Bra eieren går med på avliving da..

[simira]

Jeg kjenner jeg alltid er litt skeptisk jeg da når en hund kun er aggresiv mot barn, og i dette tilfellet at den sto i bånd, og jeg tenker litt for meg selv, gjorde barna hunden noe?

Den var i bånd, ikke bundet. Altså, jeg fikk ihvertfall inntrykk av at eieren holdt i båndet, slik det står skrevet i vg.

Jeg ville nok også samtykket til avliving dersom f.eks. Kovu endte med å bite et barn til blods, selv om han ikke ellers oppleves som noe som helst utrygg, med mindre det var en spesielt provoserende situasjon eller noe sånt. Uansett trist for eieren såklart.

[Ia]

Er vel nokså umulig for oss å trekke noen konklusjoner ut av den artikkelen. Det kan ha vært eieren sin feil, hunden sin feil, eller barnet sin feil. Det at eier gikk med på å avlive, betyr ikke at det skjedde uprovosert. Jeg ville ikke hatt en hund som bet et barn. Det står riktignok i artikkelen at hunden "skal ha oppført seg aggressivt mot flere [...] særlig små barn", men dette er bare en uviss uttalelse uten særlig grunnlag. Og det er media, dette her.

​Uansett er det synd for alle de involverte.

[soelvd]

Nåh, iom at eier umiddelbart samtykket til avliving, sier det meg at hunden kanskje har vist slik atferd før?

Hvorfor? Jeg hadde ikke nølt et øyeblikk om Monti hadde bitt en unge provosert (eller uprovosert).

[tulip]

Hvorfor? Jeg hadde ikke nølt et øyeblikk om Monti hadde bitt en unge provosert (eller uprovosert).

Jeg hadde nølt jeg! Hvorfor i all verdens navn og rike skal bikkja dø fordi jeg som eier ikke har hatt styring? Jeg hadde muligens gått med på omplassering, kommer helt an på situasjonen.

[soelvd]

Jeg hadde nølt jeg! Hvorfor i all verdens navn og rike skal bikkja dø fordi jeg som eier ikke har hatt styring? Jeg hadde muligens gått med på omplassering, kommer helt an på situasjonen.

Fordi jeg ikke vil ha en hund som er i stand til å bite. SELVSAGT går det ei grense, om det er unger som virkelig provoserer så er det noe annet. Men han skal tåle vanlig uforsiktighet fra unger. Altså unger som kommer med et "skummelt" kroppsspråk, som drar i halen, etc. Det må han tåle, vi skal ha unger en dag og da kunne vi ikke hatt en hund vi ikke klarer stole på. Ja, kanskje kunne omplassering vært et alternativ.

Når det er sagt er det selvsagt eiere som skal holde styring og det er deres ansvar å lære opp ungene til å behandle dyr skikkelig. Jeg kunne allikevel ikke hatt en hund jeg vet har bitt unger, der er det nulltoleranse.

[tulip]

ALLE hunde er i stand til å bite, og en første gang er fortsatt et bitt. Selvsagt kan det være første gang for denne rottisen også, men når eier ikke har klart/giddet/brydd seg om å forhindre det (iom at den viste aggresjon en stund før den bet) tilsier for MEG at det ikke var ukjent opopførsel. Jeg har selv hund som er redd barn, og har ingen problemer med det, fordi jeg vet å skjerme henne ved behov. Ergo, er det masse barn på bussholdeplassen går vi et stykke unna vi

[Justisia]

Og om hunden nå viste aggresjon mot folk på bussholdeplassen spesielt ovenfor barn, hvorfor passet ikke foreldrene/foresatte på barnet?

Trist for barnet, håper det går bra med det.

Flott at eieren samtykket til avlivning, dog dette skulle aldri skjedd.

[Mud]

Jeg har nulltoleranse for aggresjon mot barn, jeg valgte selv å avlive en hund pga det. Barnets foreldre fikk ikke med seg situasjonen en gang, men jeg ringte dyrlege ca 5 min etterpå og avlivde dagen etter. Slike hunder skal ikke omplasseres. Jeg tipper eier av rottweiler så noe h*n ikke likte i bikkja, hvor foreldrene er har ingenting med saken å gjøre. Hundeeier var der, hundeeier klarte ikke å forhindre at hunden bet selv om hunden var i bånd. Case closed, natta hund.

[Benedicte]

Jeg hadde ikke avlivet min hund uten å nøle om den bet et barn som provoserte den. Jeg hadde heller ikke omplassert hunden, men sørget for at unger aldri mer fikk sjansen til å provosere hunden min såpass at den føler behovet for å forsvare seg ved å bite. Om man har en hund med ekstremt høy terskel for å bite så syns jeg eierne har all grunn til å nøle ved avliving.

[Margrete]

Hunden har ikke ekstremt høy terskel om den faktisk biter ett barn! Eksempel på hund som hadde HØY terskel for å bite (han bet aldri). Faro, jeg trente ofte i nærheten av en skole og på den skolen var det en avdeling for barn med funksjonshemminger av div slag. Faro ble utsatt for en del atferd som de fleste hunder ville reagert på, kanskje ikke med bitt, men med usikker holdning/knurring. Aldri ALDRI var Faro usikker rundt barna, han oppsøkte dem og da var det spesielt en uten språk og med mye fakter. Denne oppsøkte Faro og la seg ved beina hans. Ja selv Z oppsøkte en og annen, han var mest opptatt av de med downs. Det er mange slike episoder jeg kan ramse opp. Barn som stimlet rundt han uten at han viste noen tegn til aggresjon over hodet! DET er høy terskel.

Jeg er enig med Loke, bitt er bort med seg.

[Mud]

Barn som ikke er vant til hund og barn under en viss alder vil alltid kunne oppføre seg provoserende ovenfor en hund. Barn er uforutsigbare, raske og under 7 år har de - etter hva jeg en gang lærte - ingen forutsetning til å ha empati med dyr. En normalt sammensatt hund aksepterer heldigvis mer av barn enn av voksne. De er ikke dummere enn at de skjønner at barn er menneskevalper. Man kan jo selvfølgelig anta at man alltid kan skjerme hunden fra de små utyskene, men med mindre man bor langt fra folk, aldri har med hunden til siviliserte strøk og kan garantere at hunden aldri får seg løs er det selvbedrag.

Jeg likte ikke barn, skulle aldri ha barn og slapp aldri hunden av syne, men jeg skjønte at andres barn sikkerhet er langt viktigere en min hunds liv og at jeg aldri kunne gå god for hvordan han ville komme til å reagere hvis jeg mistet han/ var uoppmerksom etc. Kan man ikke det, så er avliving det eneste riktige i mine øyne.

Ja, alle hunder KAN bite, men en hund som har bitt el utvist aggresjon mot barn unntatt som siste utvei har ikke livets rett.

[Martine]

Jeg synes det er dårlig av eieren som ikke har tatt hunden sin bort fra denne situasjonen, i og med at hunden (slik jeg tolker det) sa klart i fra at det var ubehagelig. Det er eier sitt ansvar, og jeg tror ikke hunden beit uprovosert i denne situasjonen.

Jeg har selv en hund som er livredd for barn. Santo ble skremt da han var liten, og det sitter nok i han enda. Han har (bank i bordet) aldri bitt, men skremmer de dersom de kommer for nærme. Både jeg og mamma har flere ganger opplevd at barn har kommet bort, selv om vi har gitt klar beskjed om at de skal holde seg på god avstand. Hvis foreldrene passet bedre på barna sine, så kunne mange slike episoder vært unngått. Heldigvis elsker han både nevøen min og datteren min, hvis ikke så hadde jeg ikke kunnet hatt han lengre.

Dersom han hadde bitt noen (barn eller voksne) uprovosert, så hadde jeg nok valgt å avlive han. Jeg kjenner han heldigvis såpass godt, at jeg skjermer han fra situasjoner jeg vet han misliker. Hvis han hadde bitt noen provosert, så hadde jeg gitt han til foreldrene mine, eller avlivd dersom de ikke kunne ha overtatt han. Biter han provosert, så er det min feil. Da er det jeg som ikke har klart å lese hunden min godt nok til å kunne ta han vekk fra situasjonen. Santo er en "problemhund" på mange måter, og han skal ikke omplasseres til andre enn foreldrene mine.

Jeg mener man må se an situasjonen. Mange ganger er det vår feil at hunden biter, så selv om det ikke er greit så går det an å gi hunden en sjanse til.

[Siri]

Jeg synes det er dårlig av eieren som ikke har tatt hunden sin bort fra denne situasjonen, i og med at hunden (slik jeg tolker det) sa klart i fra at det var ubehagelig. Det er eier sitt ansvar, og jeg tror ikke hunden beit uprovosert i denne situasjonen.

Vet du hva hundeeier har gjort eller ikke? Det står vel ikke stort i artikkelen om hva som egentlig hadde skjedd - annet enn at hunden TIL SLUTT beit. En hund biter selvsagt ikke uprovosert, men det er helt klart stor forskjell på HVOR mye som skal til før en hund biter. Noen biter uten spesiell sterk provokasjon (skumle hunder), andre kan provoseres veldig langt før de tyr til biting.

Jeg har selv en hund som er livredd for barn. Santo ble skremt da han var liten, og det sitter nok i han enda. Han har (bank i bordet) aldri bitt, men skremmer de dersom de kommer for nærme. Både jeg og mamma har flere ganger opplevd at barn har kommet bort, selv om vi har gitt klar beskjed om at de skal holde seg på god avstand. Hvis foreldrene passet bedre på barna sine, så kunne mange slike episoder vært unngått. Heldigvis elsker han både nevøen min og datteren min, hvis ikke så hadde jeg ikke kunnet hatt han lengre.

Jeg er helt uenig med deg. Har DU en hund som kan tenkes å BITE en unge, så er det din fordømte plikt å passe på den hunden så godt at den ikke får sjansen til det. Du kan da virkelig ikke legge ansvaret på barneforeldre for at DU velger å holde din skumle hund i live?

[Martine]

Vet du hva hundeeier har gjort eller ikke? Det står vel ikke stort i artikkelen om hva som egentlig hadde skjedd - annet enn at hunden TIL SLUTT beit. En hund biter selvsagt ikke uprovosert, men det er helt klart stor forskjell på HVOR mye som skal til før en hund biter. Noen biter uten spesiell sterk provokasjon (skumle hunder), andre kan provoseres veldig langt før de tyr til biting.

Jeg er helt uenig med deg. Har DU en hund som kan tenkes å BITE en unge, så er det din fordømte plikt å passe på den hunden så godt at den ikke får sjansen til det. Du kan da virkelig ikke legge ansvaret på barneforeldre for at DU velger å holde din skumle hund i live?

Skrev først ett innlegg som ble borte før jeg fikk postet det, så trodde jeg hadde klart i skrive det samme en gang til. Ser nå at jeg glemte en veldig viktig del!

Jeg unngår selvfølgelig barn, går heller en stor omvei rundt de dersom vi møter de ute. Han får ALDRI sjansen til å hilse på fremmede barn, det har han ikke fått lov til siden første gang han bjeffet på et barn. Dersom barn kommer mot oss, så går jeg motsatt vei, og sier klart i fra at de ikke vil hilse. Så jeg mener absolutt ikke at jeg ikke skal ta noe ansvar, for det er faktisk min hund. Men noen ganger har det kommet barn mot oss, og jeg har sagt at de ikke får hilse på hunden min. Dette er det noen som ikke har respektert, og kommet for nærme, noe som har resultert i at Santo har bjeffet, og liksom hoppet mot de. Jeg holder han selvsagt slik at han ikke rekker bort i det hele tatt, så han har ikke sjansen til å gjøre noe mer enn det. Det er egentlig for mye det også, så det er derfor vi unngår steder med mye barn. Som sagt; jeg går heller lange omveier enn å risikere at han gjør noe mot ett barn.

Når det er sagt, så er det faktisk en del foreldre som må lære barna hvordan de skal oppføre seg i nærheten av hunder. Jeg har sett flere skumle tilfeller. Blant annet, så var faren min og jeg på en utstilling. Pappa hadde med seg valpen sin. Noen av de som stilte ut der hadde med seg et barn på kanskje tre år, men fulgte ikke med på hva han gjorde. Han løp rundt, og hoppet foran alle hundene han så. Flere av hundene ble helt tydelig skremt, og visste ikke hva de skulle gjøre. Valpen til pappa elsker heldigvis barn, men det er det jo ikke alle som gjør, desverre. Jeg vet i alle fall at datteren min skal lære seg at selv om vi har snille hunder i familien, så er det ikke alle som er sånn. Det tror jeg at det er mange hundefolk som glemmer å lære barna sine.

Og det står i artikkelen at hunden hadde vært aggressiv mot flere, dessuten skrev jeg at det var slik jeg tolket det. Ettersom den hadde vært aggressiv mot flere, så hadde eieren mulighet til å ta hunden vekk fra situasjonen. Men det er klart, det kan jo hende hunden beit på vei vekk fra situasjonen.

[Mud]

Foreldre flest lærer barna sine å passe seg for biler, allikevel er det bilfører sitt ansvar å påse at h*n ikke kjører på barn. Barn ER uforutsigbare og de gjør ofte motsatt av hva de har fått beskjed om. Mamma er redd fremmede hunder med den følgen at vi ble strengt oppdratt til å ikke hilse på noen fremmede hunder overhodet. " Den kan bite!!" var mantraen i mellom hele barndommen. Jeg har alltid hatt respekt for mamma, men allikevel kunne jeg plutselig finne på å løpe bort til fremmede hunder fordi jeg er født med hundegalskap. Jeg gjorde alt " feil", holdt de fast, stirret de inn i øynene etc, men jeg ble heldigvis aldri bitt. Det ble søsteren min derimot. Ja, enkelte foreldre er idioter, men det må man også ta med i beregningen når man har hund...

[Martine]

Foreldre flest lærer barna sine å passe seg for biler, allikevel er det bilfører sitt ansvar å påse at h*n ikke kjører på barn. Barn ER uforutsigbare og de gjør ofte motsatt av hva de har fått beskjed om. Mamma er redd fremmede hunder med den følgen at vi ble strengt oppdratt til å ikke hilse på noen fremmede hunder overhodet. " Den kan bite!" var mantraen i mellom hele barndommen. Jeg har alltid hatt respekt for mamma, men allikevel kunne jeg plutselig finne på å løpe bort til fremmede hunder fordi jeg er født med hundegalskap. Jeg gjorde alt " feil", holdt de fast, stirret de inn i øynene etc, men jeg ble heldigvis aldri bitt. Det ble søsteren min derimot. Ja, enkelte foreldre er idioter, men det må man også ta med i beregningen når man har hund...

Selvfølgelig er det hundeeiers ansvar, så dersom min hund biter et barn er det faktisk min feil. Fordi jeg tar det ansvaret så har hunden min aldri rørt et barn, kun "skremt" på avstand. Jeg vet jo ikke om han faktisk hadde gjort noe mer dersom han hadde fått hilse på barnet, men det har jeg ikke lyst til å finne ut av. Jeg har ikke noe behov for at han skal måtte forholde seg til alle barn vi møter, så da holder vi oss heller unna. Det jeg mener er at dersom foreldrene hadde fulgt bedre med, så hadde ikke barnet blitt skremt i det hele tatt.

[Arielle]

En hund som biter har ikke livets rett etter mine meninger. Lille pelsdotten er skeptisk til babyer men velger heller og trekke seg bort. Han synes de er helt OK når vi sitter rett ved siden av og da har har ingen problemer med at de tar på han, men de har lett for å dra litt i pelsen og da går han heller bort.

Ivo er en engel han! Han merker godt forskjell på barn og vokse og er en drøm å ha med og gjøre rundt folk. Han har vært med i barnehagen til min bror når han var mindre. Han oppførste seg eksemplarisk, var rolig og la seg fint ned og lot de kose og klappe så mye de ville på han. Selv de aller minst klappet og koset. Han har også forstått at man ikke har lov å slikke på barn siden han kom til meg når min bror var 1 år. Han og min bror har alltid vært bestekamerater og hatt mange kjekke stunder sammen. Han har flere ganger tidligere vært med å hilst på utviklingshemmede barn og dette er noe han synes var kjekt han. Han var rolig og gikk fram den ene til den andre og satte seg fint ned og tok i mot kos han

Hvis en av de noen gang kommer til å bite et barn så er jeg redd de får sovne stille og fredelig inn. Biter minstemann så går han, bite elste mann så får jeg sjokk men han går han også. Jeg hadde fått sjokk hadde Ivo gjore det og tror jeg hadde undersøkt han grundig for å finne "svar"

[AnnChristin]

Heldigvis biter ikke min, men makan til hvor mange unger uten oppdragelse det finnes! Mange som har løft bort til han fordi han bare ser såååååååå søt og snill ut, heldigvis har han den uvanen med å hilsebite (ta tak og holde litt for å gå over til sleiking) og at han bjeffer, så de fleste unger har holdt seg unna. Venner han av hilsebitingen, men faktisk ikke så lett når du har en haug med uner som overfaller deg når man er på tur og han får lov til å gjøre det på de fleste. Har flere ganger bedt unger om å gå bort, men de hører søren ikke etter!

Men all skryt til de barna som spør først, for da kan jeg sette meg ned med han og da hilsebiter han ikke, kun når han er ivrig.

[Ia]

Til og med minstefrøkna her skvetter jo når et fremmed barn overfaller henne bakfra. Og det har skjedd, to ganger. Hun skvetter også når noen bøyer seg over henne og brøler for morro skyld. Det har skjedd mange ganger. De tør fordi hun er liten, men det er sikkert en del barn som ikke skiller på størrelse. Jeg passer alltid på og har henne i noenlunde kort bånd på plasser hvor slikt kan se (fordi hun lett blir tråkket på), men barna får det til. Min gjør ikke en flue for tred, men jeg ser for meg at mange snille og vanligvis trygge hunder kunne gått i forsvar i en slik situasjon.

Så det er ikke godt å vite hvem an skal klandre når man ikke var der.

[Hermes]

Jeg har blitt mer påpasselig i slike situasjoner. Hermes er normalt en trygg hund, også på barn, men han boffet en gang på en jente i nettopp en slik situasjon. Han stod i et busskur, litt innetrengt blant mye folk, og en jente stod en meter unna og stirret veldig på han. Nå tror jeg Hermes har en veldig høy biteterskel, og han har aldri forsøkt å bite noen, men jeg er likevel mer på vakt i slike situasjoner enn jeg kanskje var tidligere.