Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringstrening og dumme mennesker


Recommended Posts

Skrevet

Jeg passer for tiden en rottweiler på 6mnd og føler et visst ansvar for å gjøre ting litt ordentlig. Personlig er jeg ingen fan av at hunder får hilse når de er i bånd, litt fordi jeg syns det er et sabla styr med bånd som tvinnes og litt fordi sjansen er mye større for konflikt enn når hundene er løse.

Derfor og fordi hun må lære at hun ikke har lov å dra meg bort til alle hundene vi ser får jeg henne på plass eller til å sitte (funker best) når vi møter andre hunder, men omtrent hver eneste gang vi er ute og går treffer vi på en eller annen idiot (unnskyld uttrykket) som ikke oppfatter at det er trening på gang og som lar hunden sin strekke flexilina nesten helt bort til hunden 'min' sånn at hun mister all fokus og minsker sjansen for å lykkes.

En av disse blei også sur fordi jeg ikke ville la hundene hilse fordi 'den må jo få lov å sosialisere'. Sorry ass, jeg mener ikke at 'sosialisering' betyr å leke med alle hundene man møter på sin vei - heller det motsatte! Å passere andre hunder blir ganske masete når de forventer å få hilse hver gang...

For en voksen hund som kan sine saker syns jeg ikke det er så nøye. De har godt av å få økt vanskelighetsgraden på øvelsene sine, de. Men for en valp blir det i meste laget å sitte stille med kontakt når det ligger en annen hund en meter unna i lekestilling... Jeg syns det er vanvittig dårlig gjort av folk å ikke respektere at det her er en liten hund i trening som trenger hjelp for å få det til. Ser de ikke at vi prøver å få til noe når jeg plukker opp litt snadder og ber om 'sitt'?

Det er altså så mange som stopper opp, kommer mye nærmere enn nødvendig og liksom tøyer strikken det de kan, sikkert fordi de aner en mulighet for at deres hund kan få lekt litt. Men ærlig talt, midt på Carl Berner?

Er det mange sånne folk der ute? Noen jeg treffer tar tegninga og spankulerer forbi uten å bry seg. Da klarer valpen jeg passer å utføre oppgaven jeg ber om uten større problemer og får både godbit og litt mestringsfølelse med seg videre. De menneskene får jeg lyst til å kysse på kinnet! :)

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Løp bort til dem neste gang (bind bikkja først) og gi dem en klem og si: Jeg har såååååå behov for å sosialisere meg. Kan jeg klemme og leke med deg? Kan jeg kan jeg kan jeg? Blir de sure på deg så s

jeg har vært borti situasjoner hvor jeg har sagt at "hunden min skal ikke hilse, for vi trener på passeringer", og de sier "neida, det går bra, han er her så snill atte." også slipper de bikkja si bor

men hvorfor stå der å diskutere tilbake? Jeg har ett lite problem med å forstå problemstillingen kjenner jeg. Jeg er vel som enkelte andre i denne tråden helt tydelig i kroppspråket mitt. Nå snak

Skrevet

Ja, det er mange sånne, over alt. Problemet er vell at de deres verden er det den største selvfølge og hilse på alle de møter så jeg tror ikke det faller de inn over hode at noen ikke vil hilse.. Dessverre. Skal man være sikker på og få plass nok bør man gå av løypa, inn i skogen eller på andre siden av gaten, alt etter hvor man går.

Guest Yellow
Skrevet

Er så irritert over mange idiotiske hundeeiere selv, så forstår din frustrasjon.

Et "scenario" jeg går gjennom nesten hver gang jeg er på lengre turer:

Spotter en hund, iallefall en stor hund (vilt fremmede, store hunder synes jeg iallefall ikke noe om at skal hilse på min, de jeg kjenner og vet går overens er selvsagt greit), så jeg får fokusen på hunden, tar han i stramt bånd og går heeelt tett inntil veikanten, gjerne også stopper akkurat når de går forbi og ber hunden sitte, slik at de forbigående har all verdens plass.

ALIKEVEL så tydlig som jeg har gjort det, er det nesten faktisk hver bidige gang at eieren slakker båndet helt til hunden, og lar hunden buse rett opp i ansiktet til min hund, som oppfører seg helt rolig. Skal være unødvendig å da komme med en kommentar fra min side, men må altså ofte si "Unnskyld, men jeg ønsker ikke at hundene skal hilse!" bestemt, men ikke på en frekk måte, alikevel får jeg nesten hver gang en sur mine/stygge blikk tilbake. Makan.

Red: Var en dame en gang som gjorde dette med en stor blandingshund, og jeg måtte si ifra (hunden hadde også helt stivt, opphengt blikk i min, så fikk jeg sur mine om at "Hunden min er halvt Labrador, så han finnes ikke aggressiv, ingen grunn til at de ikke skal hilse!", mange rare mennesker der ute. :P

Skrevet

Løp bort til dem neste gang (bind bikkja først) og gi dem en klem og si: Jeg har såååååå behov for å sosialisere meg. Kan jeg klemme og leke med deg? Kan jeg kan jeg kan jeg?

Blir de sure på deg så sier du: Men, det er jo viktig at jeg får sosialisert meg, og jeg er bare snill ...

  • Like 14
Skrevet

Hvordan språk er det dere bruker? Ser dere i direkte i retning av hunden eg eieren som kommer og lurer på hva de kommer til å foreta seg? Hvis noen hundeeiere ser i min retning når jeg nærmer meg, så fortsetter jeg med akkurat det. Snur de seg vekk så går jeg forbi. Jeg er grønn som hundeeier, men tror at flere tenker sånn. Kanskje dere bare ser på hundenes kroppsspråk ;)

Skrevet

Heldig som jeg er så er det ingen som vil hilse på den store farlige hunden min lenger, hun er vel ikke så søt som før!

Men da hun var mindre eller når jeg gikk med Cosmo så møtte jeg slike idioter på hver eneste tur ja.

  • Like 1
Skrevet

Løp bort til dem neste gang (bind bikkja først) og gi dem en klem og si: Jeg har såååååå behov for å sosialisere meg. Kan jeg klemme og leke med deg? Kan jeg kan jeg kan jeg?

Blir de sure på deg så sier du: Men, det er jo viktig at jeg får sosialisert meg, og jeg er bare snill ...

Hahahahah :D Tror jeg skal prøve dette neste gang jeg er i den situasjonen. Heldigvis bor jeg i skogen og vi møter så og si aldri en hund(eller menneske) på tur. Kun når det er planlagt :)

Skrevet

Hvordan språk er det dere bruker? Ser dere i direkte i retning av hunden eg eieren som kommer og lurer på hva de kommer til å foreta seg? Hvis noen hundeeiere ser i min retning når jeg nærmer meg, så fortsetter jeg med akkurat det. Snur de seg vekk så går jeg forbi. Jeg er grønn som hundeeier, men tror at flere tenker sånn. Kanskje dere bare ser på hundenes kroppsspråk ;)

Eg tenkjer på same måte. Om folk eg møter på tur ser mot meg, gjerne smilar / nikkar / verkar imøtekomande, ser eg ikkje noko problem i å gå bort til dei. Er dei på nokon som helst måte avvisande, endrar retning, stoppar og trener kontakt eller anna, går eg i stor sirkel rundt. Eg har jo sjølv ein svær tenåringstestosteronbombe, så eg gjer det eg kan for å ta hensyn til andre.

Sjølv gjer eg det klart så snart eg ser andre med hund at eg ikkje krevjer noko helsing, eg trekk meg ut til sida, evt går eit stykke utanom dei eg møter om det er stor plass, men samtidig tek eg gjerne augekontakt og helsar på. Om dei andre då vel å kome bort til meg, ser eg ikkje det som noko problem, då eg har "invitert" dei til det.

De fleste trekker hunden godt inntil seg når jeg kommer med mine to.. :)

:lol:

Skrevet

Hvis du er oppgitt nå, så bare gled deg til du får en liten, skjønn valp som hele verden tar ansvar for å sosialisere! :lol:

Mitt tips er å være veeeldig fokusert på hunden, og fullstendig ignorere de møtende ekvipasjene. Når jeg har Aiko i utgangsstilling og jobber med kontakt og sitt med Imouto, og later som jeg ikke engang veit at det kommer noen, skjer det ytterst sjelden at folk ikke skjønner at de skal bare gå forbi. Jeg lager en treningsboble bare vi befinner oss i, og dersom noen ødelegger denne ved å komme for nære, fortsette jeg å jobbe kontakt, og sier liksom til hunden (høyt nok til at hundeieren hører det) at "nei, vi skal jobbe her, vi skal IKKE hilse!".

Noen skjønner selvsagt ikke noe da heller, men da kan jeg kaste et kort blikk mot dem og si at vi ikke skal hilse, før jeg igjen fokuserer på hunden. Folk får bli så fornærma de bare blir, og det blir de jo. :P

Skrevet

Et fint lite triks: "IKKE KOM NÆRMERE! DEN BITER!" :) (Eventuelt en midlere versjon der den har t.d. lopper.)

Dette fungerer ikke her. Bikkja mi ser ikke mye hyggelig ut med passering og kan faktisk bite. Allikevel slipper alle og enhver bikkja si bort. Jeg har opplevd at det ikke hjelper å krysse veien engang! Når man har liten hund er det vanskelig å bli tatt seriøst føler jeg. Heldigvis lærer de etter å ha sluppet bikkja en gang bort til lemmenet mitt, men det burde ikke være nødvendig! Ser ettervirkninger av "hilsing " i over en uke etterpå som regel. Ufattelig mange idioter der jeg bor. Har helt sluttet å gå tur innom skogen annet enn når jeg vet folk jobber. Det er så Kjipt for hunden at hun ikke kan få en sjanse til forbedring engang når hun synes hilse-situasjonen er så vanskelig og traumatisk. Har virkelig prøvd alt av teknikker, og når ikke engang naboen under meg gjør det etter utallige ganger med tilsnakk føler jeg det er litt håpløst. Ja hunden liker så godt å hilse når hun hyler som en stukken gris bare hun ser hunden din.

Guest Belgerpia
Skrevet

Vi kan godt diskutere hvem som er kørka og ikke ....

Her inne bitches det stadig om akkurat dette nemlig. Hvor dumme folk er som ikke skjønner noen ting og det er liksom ikke måte på. Og seriøst - jeg klarer ikke å se at det er hvermansen som er kørka og dum her jeg. Ikke litt engang.

Dere er oppegående, tenkende mennesker som skjelden blir "stumme" når det er noe der vil gulpe opp her inne - hvor ***** vanskelig kan det være å si "Hei, kan du holde hunden din unna - jeg trener skjønner du - den blir så glad i møte med andre hunder så akkurat nå får hun ikke hilse".

Jeg har enda ikke møtt en eneste hundeeier jeg som ikke skjønner det man sier til dem. Og jeg har hatt hund i 20 år og litt til.

Så folkens - istedet for å forvente at folk som ikke har noen annen relasjon til det å ha hund enn at de har en turkompis som de tutler med, skal forstå hva dere "mener" når dere står stumt ved veikanten og stirrer på bikkja - så bruk ordene deres. Snakk, fortell, informer - så skal dere se at de fleste dere møter faktisk er oppegående mennesker.

... og sånn for ordens skyld - i scenarioer som i denne tråden - så definerer jeg ikke hvermansen som den mest kørka...

Skrevet

For meg er det normal høflighet å spørre om å få hilse. Jeg er nok korka som tenker slik og faktisk forventer at voksne folk skal inneha et snev av folkeskikk. Og man blir faktisk fristet til å be folk kjøsse seg et visst sted når man jobber me då få hunden til å sitte pent og de står der og: næmmen stakkar liten da, må jo få hilse, den er så liten og søt jo, uff da, gjør jo ikke noe om den ikke sitter pent, jeg er så glad i hjunder skjønner du osv osv osv. Etter hvert så blir man mindre dannet selv og har veldig lyst til å ty til usakeligheter.

Jeg treffer folk som ikke respekterer at du sier de ikke kan hilse akkurat nå fordi man trener minst én gang i uka. Det kan hende jeg har bodd på steder hvor folk stort sett har mangel på normal folkeskikk, eller at du Belgerpia har vært veldig heldig som aldri har opplevd noen som bare lar hunden, ungene eller som selv hilser uten at de har hørt om det er ok.

Mushi: Har man liten hund så er det "ingen" som vil tro at den ikke bare er søt og nusselig og elsker alt og alle. Kjenner til den der ja.

Skrevet

Jeg forventer ikke lenger at folk skal skjønne at jeg ikke vil hilse, uten at jeg sier det med ord. Det finnes nemlig svært få av dem. Det finnes også veldig få som har folkeskikk og spør først. - Faktisk bare møtt på unger som spør om å få hilse.

Men jeg forventer at de skal respektere mitt valg når jeg sier klart ifra at "Hei, vi vil ikke hilse, vi trener skjønner du", eller jeg snakker til Leela og sier høyt og tydelig "Her! Vi skal IKKE hilse".

Jeg vet ikke om det er fordi jeg er ung, eller hva det er, men det er faktisk veldig skjeldent folk (særlig de "mer voksne") respekterer at jeg ikke vil hilse når jeg sier klart ifra.

"Men dette har den bare godt av, den må jo sosialiseres!" - nettopp, den skal sosialiseres. Det betyr ikke nødvendigvis at man må hilse og leke.

"Ååh, nei, men denna var jo så fin, klart må vi hilse på!" - Da kan jeg være hyggelig og si "Hvis dere holder en liten avstand, og jeg får fått kontakt med min først, kan dere hilse etterpå." eller jeg sier kort "Kanskje en annen gang, vi trener nå." og får Leela bort fra situasjonen slik at hun ikke får noe belønning for å være gæren.

Jeg klarer ikke alltid å se om det er OK å hilse eller ikke, - derfor er det alltid kjekt å få enten et tydelig tegn på om det er greit eller ikke, men jeg går alltid ut ifra at det ikke er greit for å unngå å ødelegge noe.

Edit: la til litt.

Skrevet

Jeg er enig med BP i at må gå aa å si noe om du ser at møtende hundeeier ike tar hintet, men samtidig syns jeg at folk skal klare å lese situasjonen. Om man går tur med en krakilsk to-treåring (barn) som har et trassanfall, kommer ikke andre foreldre med sine to-tre åringer ubedt inn i situasjonen, gjør de vel? Da burde det samme gjelde hundefolk, om man er avvisende og fokusert på bikkja si så blander man seg ikke inn.. I går opplevde jeg dog et slik hjernedød eier, vi gikk langs Nidelva med tre grander (alle på venstre side av stien) og det kom et par med en boxer i møte, de på sin venstre side med hunden til venstre. Mannen roper til oss og spør om våre er greie ved passering, for hans er litt ivrig. Jada svarer vi, de går fint forbi, så bare kom dere :) La meg nå få legge til at klokka var ca 18, dvs mørkt og ingen gatelys, alle våre fire hundene hadde refleksvest og lysbrikker på seg seg, så de var synlige lell.. Akkurat i det boxer med eier har passert meg om mine og er på siden av Balder og Heidi bak meg, kommer det jammen meg en jogger med to settere brasende i mellom oss! De to setterene deler seg, en hilser på mine og en på boxer, og der var hurlumheien igang! Jeg løp framover slik at Balder forhåpentligvis fulgte oss pga Oabbas løpetid (det funket det) og lot boxer og eiere i stikken. Syns synd på den og eier som fikk en slik forstyrrelse midt i en vellykka passering... For hvem i alle dager løper mellom hunder i passering med egne hunder?? Ikkehundefolk hadde aldri tenkt tanken engang...

Og jeg er sånn som smiler og nikker til hundefolk jeg møter på tur, det betyr ikke at jeg vil hilse på alle eiere og bikkjer lell, det betyr bare at jeg er blid og viser at jeg er med i "fellesskapet" lik yrkessjåfører som vinker/ hilser til andre i samme type bil/yrke, selv om de ikke kjenner hverandre.

Iom at jeg har store hunder er det sjeldent jeg opplever at hunder oppsøker oss i bånd, det er "verre" når de er løse. Og for meg er det ikke et prob lenger, så jeg bare går på jeg, mine kommer etter de.

  • Like 2
Skrevet
Vi kan godt diskutere hvem som er kørka og ikke .... Her inne bitches det stadig om akkurat dette nemlig. Hvor dumme folk er som ikke skjønner noen ting og det er liksom ikke måte på. Og seriøst - jeg klarer ikke å se at det er hvermansen som er kørka og dum her jeg. Ikke litt engang. Dere er oppegående, tenkende mennesker som skjelden blir "stumme" når det er noe der vil gulpe opp her inne - hvor ***** vanskelig kan det være å si "Hei, kan du holde hunden din unna - jeg trener skjønner du - den blir så glad i møte med andre hunder så akkurat nå får hun ikke hilse". Jeg har enda ikke møtt en eneste hundeeier jeg som ikke skjønner det man sier til dem. Og jeg har hatt hund i 20 år og litt til. Så folkens - istedet for å forvente at folk som ikke har noen annen relasjon til det å ha hund enn at de har en turkompis som de tutler med, skal forstå hva dere "mener" når dere står stumt ved veikanten og stirrer på bikkja - så bruk ordene deres. Snakk, fortell, informer - så skal dere se at de fleste dere møter faktisk er oppegående mennesker. ... og sånn for ordens skyld - i scenarioer som i denne tråden - så definerer jeg ikke hvermansen som den mest kørka...

Jeg vil driste meg til å si at rasen din kanskje er noe av grunnen til at det fungerer bedre for deg. Den er større og ser skumlere ut for mange enn hundene jeg har hatt. Fanta var en LITEN toller, og det er jo ingen hemmelighet at tollerne i utgangspunktet er noe som appelerer til mange utseendemessig. Likeså med Monti, som enda er valp. Begge de to har alltid vært sånne hunder som ALLE, og da mener jeg ALLE bare Må hilse på. (Mulig du har hatt andre raser også, i så fall legger jeg meg flat)

Edit: Bare det første avsnittet var til deg, belgerpia.

Kanskje er det også plassbetinget. Her på øya er det utrolig masse hunder men mitt inntrykk er at de færreste av de faktisk er interessert i trening av hund, bruke hunden sin, etc (jada, det er sikkert sånn mange andre steder også).

Jeg har opplevd et hav av ganger at folk roper ut om hundene kan få hilse når jeg er ute med Monti (jada, de spør først). Så roper jeg tilbake at "nei, beklager, han får ikke hilse på andre hunder". For han får ikke hilse på NOEN med mindre jeg kjenner hundene og vet det er gode, stabile hunder. Da får jeg ofte tilbake "åh, men det gjør vel ingenting", så slipper de ut flexilina si. Jeg gjentar "unnskyld, men jeg sa at han IKKE får hilse, jeg hadde satt pris på at du respekterte det", og nok en gang får jeg til svar "himmel og hav, det gjør da ingenting" også kommer de bort allikevel. Noen ganger har jeg måtte virkelig DISKUTERE med folk siden de fleste tydeligvis har en mening om at sosialisering er at hunder, og spesielt valper, skal få hilse på alt og alle hele forbanna tida. "Det er viktig for så små valper å få hilse på så mange som mulig, om du ikke vet mer om sosialisering enn det burde du kanskje ikke kjøpt hund" har jeg feks hørt.

Jeg er virkelig ikke den som er redd for å si ifra til folk og gjenta det en million ganger, men jeg tror mye av greien ligger i at Monti er så forbanna søt (han er jo sånn typisk goldisvalp som alle ser på kort og reklamer) og folk klarer derfor ikke styre seg fordi de så veeeldig gjerne vil hilse på valpen/hunden. Det var mye av det samme når vi hadde Fanta også, men ikke i like stor grad.

Edit 2: jeg synes også det kommer an på kroppsspråket. Selv får jeg aldri øyekontakt da jeg er opptatt med å jobbe med kontakt med min hund når vi møter noen. Jeg går lengst ute i grøfta og snur skulderen til de vi møter. I min verden er i alle fall det veldig avvisende og når jeg i tillegg da sier at nei, hunden får ikke hilse, så forventer jeg at folk skjønner det.

Skrevet

jeg har vært borti situasjoner hvor jeg har sagt at "hunden min skal ikke hilse, for vi trener på passeringer", og de sier "neida, det går bra, han er her så snill atte." også slipper de bikkja si bort. Så nei, det hjelper ikke å si ifra til folk, hvis du møter rette folka...

  • Like 5
Skrevet

Dette fungerer ikke her. Bikkja mi ser ikke mye hyggelig ut med passering og kan faktisk bite. Allikevel slipper alle og enhver bikkja si bort. Jeg har opplevd at det ikke hjelper å krysse veien engang! Når man har liten hund er det vanskelig å bli tatt seriøst føler jeg. Heldigvis lærer de etter å ha sluppet bikkja en gang bort til lemmenet mitt, men det burde ikke være nødvendig! Ser ettervirkninger av "hilsing " i over en uke etterpå som regel. Ufattelig mange idioter der jeg bor. Har helt sluttet å gå tur innom skogen annet enn når jeg vet folk jobber. Det er så Kjipt for hunden at hun ikke kan få en sjanse til forbedring engang når hun synes hilse-situasjonen er så vanskelig og traumatisk. Har virkelig prøvd alt av teknikker, og når ikke engang naboen under meg gjør det etter utallige ganger med tilsnakk føler jeg det er litt håpløst. Ja hunden liker så godt å hilse når hun hyler som en stukken gris bare hun ser hunden din.

Ot, men kanskje Frøken og Ponni vil leke sammen en dag? :) Husker de kosa seg så sammen sist :D

Skrevet

Stort sett opplever jeg at folk skjønner kroppspråket mitt når vi er ute på tur og det er sjelden folk med hunder i bånd bare slipper dem borti mine, men når de er løse er det verre. Ikke mange dagene siden jeg så tre løse hunder på et jorde og gikk dermed i en stor bue rundt. Den første hunden kommer løpende og skal hilse på Felix som ikke er videre begeistret for å hilse på fremmede, så jeg drar han med meg videre i det eieren følger etter meg for å fortelle at det går så fint så for hunden hans er snill.

Jeg ble litt irritert så jeg svarte med at; Jada, men det hjelper lite når MIN hund kommer til å bite din. Nå biter ikke Felix, men mannen ble stum og tasset videre og jeg håper han tenker litt på den til neste gang.

Men jeg ser den med at hundeeiere som "bare" har hund ikke bestandig tenker over at det ikke er så greit for den andre hunden å få dårlige opplevelser så lenge deres egen ikke lager bråk og er snill.

Skrevet

Nei, det funker ikke alltid og si ifra. Er bare en uke siden det kom to løse hannhunder springende til oss hvorpå eieren bare lot de gjøre det, prøvde et halvhjertet rop og thats it. Etter og ha prøvd og bare gå videre med en illsint hund og tydelig vi er ikke interessert i dette språk, så spurte jeg om de ikke kunne ta vekk hundene ettersom min er i bånd og han liker aldeles ikke andre hanner. Men nei, det gjorde de ikke, for hundene deres var jo så snille... :icon_confused: Jaja, da ble jeg sint så jeg slapp min så han fikk brøla fra seg og da kom de og henta bikkjedyrene gitt.

Skrevet

Vi kan godt diskutere hvem som er kørka og ikke ....

Her inne bitches det stadig om akkurat dette nemlig. Hvor dumme folk er som ikke skjønner noen ting og det er liksom ikke måte på. Og seriøst - jeg klarer ikke å se at det er hvermansen som er kørka og dum her jeg. Ikke litt engang.

Dere er oppegående, tenkende mennesker som skjelden blir "stumme" når det er noe der vil gulpe opp her inne - hvor ***** vanskelig kan det være å si "Hei, kan du holde hunden din unna - jeg trener skjønner du - den blir så glad i møte med andre hunder så akkurat nå får hun ikke hilse".

Jeg har enda ikke møtt en eneste hundeeier jeg som ikke skjønner det man sier til dem. Og jeg har hatt hund i 20 år og litt til.

Så folkens - istedet for å forvente at folk som ikke har noen annen relasjon til det å ha hund enn at de har en turkompis som de tutler med, skal forstå hva dere "mener" når dere står stumt ved veikanten og stirrer på bikkja - så bruk ordene deres. Snakk, fortell, informer - så skal dere se at de fleste dere møter faktisk er oppegående mennesker.

... og sånn for ordens skyld - i scenarioer som i denne tråden - så definerer jeg ikke hvermansen som den mest kørka...

Nei, det funker ikke å si i fra, i hvert fall ikke for min del. Der vi gikk tur før var det en dame med en engelsk springer spaniel hannhund. Santo er ikke glad i andre hannhunder, spesielt ikke i bånd. Hver gang vi møtte de, så kom dama løpende bort til oss for å la hunden sin hilse på Santo. Jeg sa klart i fra at vi IKKE skulle hilse, for min liker ikke hannhunder. Hun sier at "joda, det går så bra så, for min er verdens snilleste!". Jeg prøver å dra med meg Santo vekk, hun SLIPPER bikkja si, og den løper rett bort til Santo og knurrer. Santo knurrer tilbake, og der var kranglingen i gang. Da blir dama forbanna, for jeg må jo si i fra at hunden min er aggressiv :rolleyes2: Det har skjedd flere ganger, det er flaks at Santo aldri har blitt skadet.

En annen gang jeg var på tur i skogen med begge hundene i bånd (cocker spanielen Santo, og rottisen Akita) møtte vi en dame med en løs pinscher. Den kommer løpende bort til oss, og jeg korter inn på båndet til Santo og sier at de ikke skal hilse fordi han ikke liker hannhunder. Santo knurrer, bjeffer og logrer med halen noe han gjør når han blir stresset og usikker. Da presterer dama å si: "min liker heller ikke andre hannhunder, men hunden din logrer med halen så det går bra!" Santo kaster seg omtrent over han, mens Akita sitter i ro (hun skal helst leke, og er supersnill med alt og alle.) Hannene krangler litt, men pinscheren kommer seg så langt unna at den kan erte Santo. Dama gadd fortsatt ikke å ta til seg bikkja si, så da slapp jeg Akita løs. Hun skal leke, men en rottis som er litt overivrig for å ha fått lov til å leke er ikke alltid så bra for en relativt liten hund. Hun hopper oppå han, og har det skikkelig kult. Da sier dama: "å herregud, det her går ikke bra! Ta hunden din, den kommer til å skade min!" før hun gikk. Jeg tok ikke til meg Akita, men gikk videre inn i skogen. Hun følger jo alltid etter, men det gjorde pinscheren også. Eieren gadd jo ikke å ta med seg bikkja si før hun gikk en gang, SÅ redd ble hun :lol:

Ellers så er det faktisk veldig få som absolutt vil at hundene skal hilse. Selv ser jeg an situasjonen, men jeg spør aldri om mine hunder kan hilse på noen med mindre de kommer helt oppi oss og smiler. Da kan de hilse kjapt, og så gå videre. Når Akita er løs, så tar jeg henne alltid inn dersom vi møter mennesker med hund i bånd. Dersom vi møter løse hunder lar jeg henne stort sett hilse.

  • Like 1
Skrevet

Hvor finner dere egentlig alle disse idiot eierene? Jeg må virkelig bo på et flott sted, for her spør jaggu folk om hundene kan hilse, og de tar et hint hvis jeg sier at idag så skal vi ikke hilse.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...