Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker hunder bedre sin egen rase enn andre raser?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg også er overbevist om at det handler om hva slags raser de er vant til, framfor hva slags rase de er registrert som. Om en er aktiv i raseklubben på treff, har venner med samme rase og henger mest med rasefrender vil jo hunden bli vant til den type hund - både fasong og språk.

X'en blir innmari lykkelig når hun ser engelsk springer spaniels, og tror at det må være Norma eller Orry, som hun har lekt, trent og gått mye tur med. Men når hun kommer nærme nok, innser hun at nope, det var noen andre.

Hun er også veldig glad i langhårede collies, etter mange playdates i valpetiden med Mikkel - men også der skiller hun på Mikkel og collie når de kommer nærme nok.

Foenix er foreløpig happy for alle hunder hun ser - men hun reagerer ekstra mye når hun treffer artsfrenden Gross og schäferhannen Arok, som er to av få eksterne hunder hun hadde noe forhold til allerede i valpekassa. De er fineste onklene, de!

Jeg tror virkelig det er vesentlig hvordan ulike raser kommuniserer og leker og jeg, da. Som sagt innbiller jeg meg at det ikke har vært noen særlig overvekt av portiser i Chesseas liv jevnt over, men jeg ser allikevel en annen type kjemi mellom henne og individer av samme rase enn med mange andre raser. Det tror jeg har utrolig mye med måten å leke på f.eks. Måten å si fra på, hva hunden liker å leke med osv. Selvsagt ingen regel uten unntak, men jeg innbiller meg at sannsynligheten for at hunder "klikker" med hunder som er mer lik seg selv er nok ofte større, derfor og til en viss grad rasebetinget.

Skrevet

Når jeg tenker etter går Tinka egentlig best sammen med meg :lol:

Hun er ikke så glad i større klumsete hunder, eller hunder - som Papillon sa - uten manerer. Et høflig snus og behersket logring er fint. Hvis hunden er mindre enn henne, eller gjør seg veldig liten, kan hun finne på å løpe litt rundt, men det skal foregå på en skikkelig måte. Man er da pen dame? :aww::lol:

EDIT:

Klemte topicet her litt. Vi har ikke møtt noen phaléner/papilloner på "skikkelig" vis, altså med lekemuligheter. Men hun har likt både Blondie og Loppa godt. Like høflige som henne. Kanskje det ligger til rasen?

Skrevet

Når jeg tenker etter går Tinka egentlig best sammen med meg :lol:

Hun er ikke så glad i større klumsete hunder, eller hunder - som Papillon sa - uten manerer. Et høflig snus og behersket logring er fint. Hvis hunden er mindre enn henne, eller gjør seg veldig liten, kan hun finne på å løpe litt rundt, men det skal foregå på en skikkelig måte. Man er da pen dame? :aww::lol:

Hun har jo Scilos, da :heart:

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror virkelig det er vesentlig hvordan ulike raser kommuniserer og leker og jeg, da. Som sagt innbiller jeg meg at det ikke har vært noen særlig overvekt av portiser i Chesseas liv jevnt over, men jeg ser allikevel en annen type kjemi mellom henne og individer av samme rase enn med mange andre raser. Det tror jeg har utrolig mye med måten å leke på f.eks. Måten å si fra på, hva hunden liker å leke med osv. Selvsagt ingen regel uten unntak, men jeg innbiller meg at sannsynligheten for at hunder "klikker" med hunder som er mer lik seg selv er nok ofte større, derfor og til en viss grad rasebetinget.

Joda, men om det er 400 raser i verden er det ikke 400 måter å snakke på for hund - mange raser har mye til felles i språk og uttrykk. Derfor tror jeg ikke på at en berner kun vil trives med berner, eller at en portis ikke kan leke med en annen rase. Satt på spissen.

Det er jo også nevnt flere eksempler i denne tråden på hunder som ikke helt forstår eller liker rasefrender. En må ikke glemme at hunder av samme rase også kan være forskjellige i aktivitetsnivå, lekemåte, hvor språkdyktige de er, også videre.

Våre hunder har alltid blitt dratt med på valpeshow, utstillinger og arrangement som trekker hunder av ulike raser, og jeg har i grunnen ikke opplevd veldig ofte at de har reagert på andre hunders utseende - ikke som i at de leker med alt, for de trenger ikke å leke med alt, men som at de ikke reagerer. Vi hadde ei tispe som var livredd to raser som ligner på hverandre etter at hun ble angrepet av en hund som så slik ut, og det er like beklagelig som det er forståelig.

Men ja, jeg ser at de logrer på en annen måte når vi ser en berner - men det er når vi treffer en udde på parkeringsplassen eller i køen, jeg synes ikke de viser like stor gjenkjennelsesglede når vi treffer sytti bernere ved ringen.

Det er også mange eksempler på hunder som vokser opp med andre raser som i utgangspunktet ikke minner om dem, men som er en viktig del av den tidlige sosialiseringen, og derfor noe de har meget positive assosiasjoner til.

  • Like 2
Skrevet

Ja, jeg er helt enig med deg SFX. :) Det er jo mye som ligger bak hunders relasjoner foruten rase. Selv håper jeg at jeg kan få en papillon og en vannhund til å gå overens selv om portisen er tullete og fjasete! :D

Skrevet

Mine er ikke spesielt opptatte av andre shibaer, de blir heller litt fresete om de får shibaer oppi trynet, og blir dermed akkurat så drittatale som de forventer at disse skrekkelige shibaene skal være. :P

Men de kommer veldig godt overens med mynder av alle slag (unntatt italinesk, vil jeg tro, for dem vil de nok jakte på), fordi da kan man løpe løpe løpe og course og lure hverandre! Aiko elsker bernere pga den store heltinnen X'en som var en av de første hundene hun blei kjent med som bebis, mens Imouto helst bare vil løpe og leke med alle som er med på morro.

Men det er fascinerende de gangene vi treffer på hunder som de bare klikker med umiddelbart. Imouto og jeg var ute og gikk en kveld, og på andre siden av gata gikkd et en fyr med en rar, tynn hund med dekken. Hundene stoppa og så på hverandre, Imouto lagde grevlinglyden sin, spratt ned i lekestilling, og fikk akkurat samme svar fra over gata! Hunden er en amerikansk naken-terrier som heter Pepsi, og hver gang de ser hverandre er det rett ned i lekestilling, et par klask med potene, og så er det løpe løpe løpe. :wub:

Skrevet

Ja, jeg er helt enig med deg SFX. :) Det er jo mye som ligger bak hunders relasjoner foruten rase. Selv håper jeg at jeg kan få en papillon og en vannhund til å gå overens selv om portisen er tullete og fjasete! :D

Vi har hatt shih tzu og berner sammen - det gikk så bra, så - og de har jo en del forskjeller seg i mellom. Lykke til med nykomlingen!

Skrevet

Nora er helt klart veldig begeistret for terver. Det hjelper om det er groenendael, men de er ikke like fine som terver, syns hun. Rart egentlig, for det er vel egentlig ikke andre terver hun har lekt mest med.

Dina er ikke rasist, det er samme hvilken rase de er, oppfører de seg ikke, så blir hun sur :P

Skrevet

Min siste hund var av en rase med et svært tydeliig "språk". Mitt inntrykk er at den var reservert og kanskje litt "mistenksom" ved første gangs møte med hunder som den ikke "tolket" like lett som sine rasefeller eller raser som lignet.

Skrevet

Hehe, Tia kjenner igjen en aussie når hun ser den, og hun har ikke vært mye sammen med rasen. Allikevel er den lille erfaringen hun har nok til at hun slår salto når hun ser en - spesielt blue merles. Andre aussier er liksom de eneste som liker Tia sin måte å leke på, og det husker hun :P

Skrevet

Merker det på min hund, ikke akkurat rase-messig, men at han absolutt foretrekker hunder på sin egen størrelse er det ikke tvil om!

Av en eller annen grunn har han vært fullstendig frelst i 2 Jack russell terrier-tisper han har møtt på, aldri sett på maken til styr som han flørtet! :drool: Ingen av disse tispene skulle ha løpetid ifølge eieren, og aldri opplevd at han har reagert slik på noen andre tisper enn disse to JRT'ene, merkelig, skulle tro det var akkurat "hans smak" av tisper.

Kuma har møtt to hunder han har klikket sånn med. Ene er en rottweiler på under året som aldri har hatt løpetid før, Kuma blir helt gal når vi skal besøke. Sjelden jeg føler jeg må bryte inn for å skille han fra noe som helst, men her må jeg det hele tida. Hun tar det hele som en lek og blir smådeppa hver gang Kuma må ta en pause.

Den andre hunden var en shiba vi møtte i Tromsø nå før jul. Det var kjærlighet ved første snus for Kuma sin del, hun var også ganske flørtete (på vei ut av løpetid, men ingen av de andre shibaene brydde seg noe). Han roet seg ned etterhvert, men snek seg til en ørevask når vi satt oss på kafe. <3

Ellers tror jeg det kan være noe i det at nakenhunder er sjalu på pelsen til Kuma, det hørtes jo ganske logisk ut.. de har jo bare den lille kule pelsdotten oppå hodet. Så da er det jo de som er "rasesistiske" og ikke han :)

Guest Springthing
Skrevet

Min kjenner helt klart igjen springere. Siden hun ikke har hatt nære springervenner etter at vi fikk henne, må det være rasen hun kicker på. Det jeg har lurt mye på, er om det er minner fra barndommen som forårsaker dette (at hun husker mor, onkel og søsken), eller om det er alle de gode erfaringene med springere (hun leker helt fantastisk med andre springere - uten unntak).

Ellers er hun generelt glad i fuglehunder. Settere er hun også veldig glad i å henge ut med. Dette tror jeg er så enkelt som at de liker det hun liker - mye løping og lite knuffing. Og generelt blir gruppe 8-hunder tatt godt imot. Gjetere finner hun ikke helt ut av, og alle som leker litt røft holder hun seg mer enn gjerne unna.

Skrevet

Amiga går helt av skaftet når hun ser bernere for hun har lekt masse med en venninnes berner og hengt med bernere og tjukk&go på utstilling.

Hun går også av skaftet for schæfere pga Vida.

Men når hun ser en corgi (pem eller cardi) så blir språket helt annerledes og de blir yre og danser rundt og leker på sin måte. Like barn leker best, vi kan ikke la vida og amiga herje vilt, det sier seg selv. Samme som at når Issi finner noen som vil løpppe så er det det beste i verden.

Skrevet

Blaze er enig med dronning Dina. Hunder er ok så lenge de oppfører seg og tar signaler. Gjør de ikke det er de dust..

Det eneste jeg vet med henne er at hun liker ikke Schäferhunder.. og det har hun vokst opp med. Og hunder som bomper, hun liker ikke fysisk lek.

Talli.. hun bryr seg ikke så lenge de får med seg hva hun mener og ikke plager henne.

Det enest jeg ser er at de går best sammen med andre hunder som snakker same språk. Stortsett er det gjeterhunder eller retrivere.

Hvem som er "bestis" går mer på individ. Og stortsett har de vokst opp med det inidividet eller fått lov til å oppdra den fra valp :P Blaze driter iallefall i om hunden er blå, brun eller lilla. Eller ser ut som en AK.

Skrevet

Enig med flere her, tror det kommer an på hvem de har vokst opp med.

Uta synes andre raser er ok, men de trenger ikke å være sammen med henne. Det gjelder alle raser.

Asti er schäfer og myndefantast. Han ELSKER mynder av alle slag, schäfere går han supergodt sammen med. Kommer det mynde og han må velge, så er det mynden som går av med seieren ja. Så ja, jeg tror det har noe med hva de er vant til. Mynder og schäfere er jo ikke helt kompatible sånn ellers.

Skrevet

Frøken har vokst opp med retrievere (hadde retrievere i familien), men hater dem. Collier og sheltier har hun derimot IKKE vokst opp med, men de elsker hun :) Jeg tror det har mere med at de snakker samme språk, enn at de har vokst opp sammen med enkelte raser.

  • Like 1
Skrevet

Mine ser ut til å leke godt sammen med andre corgier. Amiga på forumet her var faktisk den første hunden jeg så hundene mine leke ordentlig med fra første sekund de fikk løpe sammen.

Men ellers så er hundene mine veldig glad i små hunder. Montana er helt frelst av shetland sheepdogs og chihuahuaer. Vi har ingen i familien som har slike hunder, jeg var hundepasser for en chi i en uke da Montana var valp, men det er liksom det... :P

Men store hunder vil de ikke ha noe med å gjøre i det hele tatt..

Skrevet

Jeg ser at Blondie og andre papilloner har en egen måte å leke på, dermed foretrekker Blondie å leke med papilloner fremfor andre hunder, fordi de leker likt som henne.

Ellers har jeg opplevd flere raser som hun liker uten at hun har vokst opp med de på noen måte, eller har møtt noen gjentatte ganger av denne rasen som er hyggelige. Eks elsker Blondie tollere, av en eller annen grunn. Det har hun bare alltid gjort. Samme med pudler, de er helt fantastiske, uten noen grunn. Kelpie har vel egentlig den samme effekten. Hun bare elsker de!

  • Like 1
Skrevet

Tror ikke det går så mye på rase, men som andre har nevnt så leker de som regel best med raser/individer som har nogenlunde lik måte og leke på. Min foretrekker iallefall andre som leker litt røft, mens hunder som han kan jage er en god nr 2 :)

Skrevet

Jeg synes det er ganske naturlig jeg, fordi de er så like i språket. :)

Milla er veldig glad i og leke, og prøver og leke med de fleste hunder, men jeg ser at og til at lekingen blir feil fordi de har så forskjellige språk.. Milla er veldig vimsese, bråkete og veldig ungdomlig og glad i og leke, og det er slike hunder hun søker opp for og leke med. :)

Skrevet

Mine små liker best leke med hunder på sin egen størrelse, rase er nok ikke så viktig mer størrelsen. St. bernharden oppsøker og mest miniatyrhunder, men han begynner forstå at de færreste av dem gidder leke med ham hehe. Men han bor jo med to, så er vel derfor han søker litt ekstra til de små andre steder og. Men den hunden han leker best med er en irsk ulvehundvalp som er 1 mnd eldre enn ham, de er bestiser da.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...