Ting du sier/har sagt feil?

[ida]

"Å gi mor en julegave" uttales vanligvis "å ji mor en julegave", mens jeg har (hatt) en tendens til å si "å i mor en julegave". Altså bare i, uten j-lyd foran. "I år ir æ pappa ei bok om ved i julegave" i stedet for "i år jir æ pappa ei bok om ved i julegave."

Jeg trodde jeg var kvitt det da, men nå snakket jeg nettopp med mamma i telefonen, og da snakket jeg om noe som jeg skulle "i" min søster i julegave...

Hadde nok ikke hørt det, jeg. Trønderdialekten(e) krever konsentrasjon for en utenforstående, sånn innimellom. Da siler man ut bagateller som ikke har noe å si for betydningen

Hvorfor vil noen hete Solrik, som uttalt av Fredrik/Henrik?!

Og hvorfor blir teksten min skrevet i fet?

Fordi pekeren din hviler på B oppe på verktøylinja

Nei, det er det IKKE. HJELP

[Hermes]

Det språkrådet synes jeg er helt på jordet i enkelte sammenhenger, dessverre. Vel utvikles språket hele tida, men jeg synes rett og slett det er trist at man skal akseptere at kj-lyden byttes ut med skj i stadig større grad. Kj-lyden er for meg en norsk spesialitet, og om den forsvinner så forsvinner også litt av det norske språks identitet på en måte (og nå uttaler jeg meg som vanlig om ting jeg overhodet ikke har peiling på, men jeg har sterke meninger om det likevel ).

Jeg er en av de som ikke hører forskjell på disse lydene. Har aldri gjort det, og det er det eneste problemet jeg noen ganger har hatt når det gjelder lesing og skriving (jeg trengte noen ekstratimer, men straks jeg fikk noen regler for hva som var rett å skrive klarte jeg i det minste å skrive riktig - jeg hører fortsatt ikke forskjell, og sier nok feil hele tiden).

Nå kom jeg på at min tysklærer på videregående snakket mye om disse bergenserne som ikke skjønte forskjellen på ligg og legg Bergenserne sier ofte: Gå og LIGG i ommen, mens vi andre helst sier: gå og LEGG i ovnen.

*skyldig*

[tulip]

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Se om du finner et klipp med Ole Henrik Magga. Selv Norsk Språkråd sier han snakker bokmål. Slik snakker alle i min gen og eldre på hjemplassen min.

[antonia]

Er det noen som er fra Moldetraktene her? Jeg har en kollega som sier gidde og blidde. Ellers snakker hun det jeg kaller normalt (ja, hun sier i for jeg og sånt, men det er jo dialekt. Er gidde og blidde moldedialekt? Altså, jeg syns jo det er litt søtt, så jeg retter ikke på henne, men tenk om hun tror at det er riktig

Hehe, å si gidde i stedet for gav du tenkte på? det er ganske utbredt i hele møre og romsdal blidde skjønner jeg ikke hva skal bety! Men ja, maaaange merkelige ord som dukker opp utenfor storbyene, heldigvis vet vi somoftest at det ikke er "ekte" ord, og formulerer oss derfor litt annerledes når vi skriver

[SandyEyeCandy]

EDIT: Dere som sier skjært og bært, sier dere skjærte og bærte i preteritum?

Nei, jeg bytter nok på, hører jeg. (Har nå prøvesnakka litt for meg sjøl på kontoret). Jeg kan si "skar du deg i finger'n?" og "skjærte du deg", men jeg vil aldri si at jeg bærte noe.

[Maria]

Jeg ville sagt "Jeg bar det opp trappa", men jeg kunne også funnet på å si "Har du bært opp tinga dine?" Fritt for å bytte på litt!

[Siri]

Jeg er en av de som ikke hører forskjell på disse lydene. Har aldri gjort det, og det er det eneste problemet jeg noen ganger har hatt når det gjelder lesing og skriving (jeg trengte noen ekstratimer, men straks jeg fikk noen regler for hva som var rett å skrive klarte jeg i det minste å skrive riktig - jeg hører fortsatt ikke forskjell, og sier nok feil hele tiden).

Jeg greier jo ikke for mitt bare liv å skjønne at man ikke hører forskjell, jeg . Men det blir kanskje litt som med musikk - noen bare hører ikke toner, om de er høyere eller lavere og er rett og slett tonedøve?

*skyldig*

*fnis*

[Mirai]

Ikke min denne, men vi hadde høytlesning på ungdomsskolen i engelskklassen. En gutt leste dette om Pocahontas, da de hadde reist med båt over havet og hun fikk gå i land: "...she was brought as hore". Skulle jo være ashore, Haha

[Hermes]

Jeg greier jo ikke for mitt bare liv å skjønne at man ikke hører forskjell, jeg . Men det blir kanskje litt som med musikk - noen bare hører ikke toner, om de er høyere eller lavere og er rett og slett tonedøve?

Vel, jeg hører litt dårlig, men det kom ikke før etter militæret

Jeg hører forskjell når andre sier det (det skjer ganske ofte at min samboer skal forklare meg forskjellen - og da tror jeg at jeg hører en forskjell). Jeg hører bare ikke at jeg selv sier feil.

[Bård]

Min søster las en gang, da hun var en 13-14 år gammel, personifisering som person-fise-ring.

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det.

[Hermes]

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det.

Holder det ikke å si "sannsynligvis"?

[Lola Pagola]

Jeg trodde inntil for noen år siden at det het stripend, ikke stipend... uttaler alltid insekt feil, eller riktig på Dansk da. Egentlig har jeg sagt veldig mye feil, men kom plutselig ikke på det nå..

[Raksha]

Som Hermes seier, det er ein rein Rogalandsting, og ikkje eingong eg, med ganske sterke rogalandstrekk i dialekta, byggjer opp spørsmål slik. Kona mi og hennar familie som er frå Haugesund, derimot, dei byrjar alle spørsmål med "om", og du kan tru ho fekk høyre det når ho kom inn i min familie, særleg av søskna mine

Ja, jeg fikk høre det da jeg begynte på folkehøgskole, spesielt av østlendingene. Men de gav seg med masinga da jeg spurte om filmen var en person, siden de sa "hvem film" ol.

[:)Kine]

Min søster las en gang, da hun var en 13-14 år gammel, personifisering som person-fise-ring.

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det.

Holder det ikke å si "sannsynligvis"?

Nettopp! Man trenger ikke dobbelt opp!

[Hermes]

Nettopp! Man trenger ikke dobbelt opp!

Når jeg tenker meg om, så sier jeg av og til "mest sannsynlig". Da dropper jeg "-vis".

[Yodel]

Puttslig HETER puttslig. Hva er plutselig liksom?

Hunden ligger ved siden FRA peisen (Alldeles ikke ved siden av)

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

[Hermes]

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

Min mor skal alltid ned. Det er kanskje logisk, når man bor i Norge, men ikke alltid...

[Bård]

Holder det ikke å si "sannsynligvis"?

Gjør det det? Det kan jo være grader av sannsynlighet også

[Synnikken]

I familyen min tuller vi mye med språket. Jeg kan feks (greier heller, så ikke gidd å prøv) forskjellene på og/å.

LENGE trodde jeg at en vedkubbe het gubbe, fordi mams og paps sier alltid "Hiver du en gubbe i ovnen eller?" Tror jeg var oppi ungdomsskolealder før jeg skjønte at det het kubbe, og ikke gubbe...

[Bananen]

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

Vet du, her på Toten sier alle at de skal OPP til noe. Eller oppat. Uansett hvor de skal.

[Siri]

Vel, jeg hører litt dårlig, men det kom ikke før etter militæret

Du hører sannsynligvis litt dårlig ETTER, tenker jeg vi sier - det er helt vanlig med menn når de blir voksne, har jeg hørt .

[Kensington Gate]

De har ingen skrift rett og slett.

De har ingen skrift komma rett og slett.

Flerparten av mine elever har ikke pennal en gang.

Flerparten (er "flerparten" egentlig et ord? Heter det ikke "flesteparten"?) av mine elever har ikke pennal komma en gang engang.

[MegaMarie]

Jeg kan fortelle en morsom skrivevanske jeg har. Jeg blander alltid bokstavene K og G. Av og til D og T og andre bokstaver også, men jeg har størst problemer med K og G.

En dag skrev jeg en hel dag at jeg hadde fått "knagsår på foten". I mine øyne var det helt rett skrevet, før jeg omsider så tilbake på det jeg hadde skrevet noen dager etterpå, og innså feilen. Jeg kan også skrive "jeg kikk en tur". Eller "jeg skal ganskje feire jul hjemme i år".

Jeg husker jeg fortalte dette til musikklæreren min som var vakt på en tentamen vi hadde på ungdomskolen. Alle de andre i klassen lo av meg, mens han tok det veldig seriøst! I ettertid fikk jeg ta en dysleksi test som visste at jeg ikke hadde noe dysleksi, men at det kunne være en for mild form til at testen "fanget det opp". Nå den dag i dag, er det egentlig bare veldig morsomt, men jeg lurer veldig på hvorfor jeg gjør det, for de bokstavene ligner ikke på hverandre på hverken utseende eller lyd

[Bård]

De har ingen skrift komma rett og slett.

Flerparten (er "flerparten" egentlig et ord? Heter det ikke "flesteparten"?) av mine elever har ikke pennal komma en gang engang.

Haha! Busted!

Jeg har brent meg så mange ganger når jeg har begitt meg utpå grammatiske diskusjoner, at jeg ikke tørr å kritisere andre som gjør feil. (Med mindre det er en lærer da, selvfølgelig .)

[SFX]

Åh, nå kom jeg på at jeg i tale har en tendens til å bytte på "i går" og "i fjor". Det kommer helt spontant og automatisk ut at jeg ikke har sovet siden i fjor, for eksempel. Hvilket er drøyt om det ikke er helt i begynnelsen av januar.