Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

"Å gi mor en julegave" uttales vanligvis "å ji mor en julegave", mens jeg har (hatt) en tendens til å si "å i mor en julegave". Altså bare i, uten j-lyd foran. "I år ir æ pappa ei bok om ved i julegave" i stedet for "i år jir æ pappa ei bok om ved i julegave."

Jeg trodde jeg var kvitt det da, men nå snakket jeg nettopp med mamma i telefonen, og da snakket jeg om noe som jeg skulle "i" min søster i julegave...

Hadde nok ikke hørt det, jeg. Trønderdialekten(e) krever konsentrasjon for en utenforstående, sånn innimellom. Da siler man ut bagateller som ikke har noe å si for betydningen :D

Hvorfor vil noen hete Solrik, som uttalt av Fredrik/Henrik?! :blink:

Og hvorfor blir teksten min skrevet i fet?

Fordi pekeren din hviler på B oppe på verktøylinja :D

Nei, det er det IKKE. HJELP :huh:

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Det språkrådet synes jeg er helt på jordet i enkelte sammenhenger, dessverre. Vel utvikles språket hele tida, men jeg synes rett og slett det er trist at man skal akseptere at kj-lyden byttes ut med skj i stadig større grad. Kj-lyden er for meg en norsk spesialitet, og om den forsvinner så forsvinner også litt av det norske språks identitet på en måte (og nå uttaler jeg meg som vanlig om ting jeg overhodet ikke har peiling på, men jeg har sterke meninger om det likevel :lol:).

Jeg er en av de som ikke hører forskjell på disse lydene. Har aldri gjort det, og det er det eneste problemet jeg noen ganger har hatt når det gjelder lesing og skriving (jeg trengte noen ekstratimer, men straks jeg fikk noen regler for hva som var rett å skrive klarte jeg i det minste å skrive riktig - jeg hører fortsatt ikke forskjell, og sier nok feil hele tiden).

:lol: Nå kom jeg på at min tysklærer på videregående snakket mye om disse bergenserne som ikke skjønte forskjellen på ligg og legg :lol: Bergenserne sier ofte: Gå og LIGG i ommen, mens vi andre helst sier: gå og LEGG i ovnen.

*skyldig* :whistle:

Skrevet

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Se om du finner et klipp med Ole Henrik Magga. Selv Norsk Språkråd sier han snakker bokmål. Slik snakker alle i min gen og eldre på hjemplassen min.

Skrevet

Er det noen som er fra Moldetraktene her? Jeg har en kollega som sier gidde og blidde. Ellers snakker hun det jeg kaller normalt (ja, hun sier i for jeg og sånt, men det er jo dialekt. Er gidde og blidde moldedialekt? Altså, jeg syns jo det er litt søtt, så jeg retter ikke på henne, men tenk om hun tror at det er riktig :huh:

Hehe, å si gidde i stedet for gav du tenkte på? det er ganske utbredt i hele møre og romsdal :P blidde skjønner jeg ikke hva skal bety! Men ja, maaaange merkelige ord som dukker opp utenfor storbyene, heldigvis vet vi somoftest at det ikke er "ekte" ord, og formulerer oss derfor litt annerledes når vi skriver ;)

Skrevet

EDIT: Dere som sier skjært og bært, sier dere skjærte og bærte i preteritum?

Nei, jeg bytter nok på, hører jeg. (Har nå prøvesnakka litt for meg sjøl på kontoret). Jeg kan si "skar du deg i finger'n?" og "skjærte du deg", men jeg vil aldri si at jeg bærte noe. :P
Skrevet

Jeg ville sagt "Jeg bar det opp trappa", men jeg kunne også funnet på å si "Har du bært opp tinga dine?" :P Fritt for å bytte på litt!

  • Like 2
Skrevet
Jeg er en av de som ikke hører forskjell på disse lydene. Har aldri gjort det, og det er det eneste problemet jeg noen ganger har hatt når det gjelder lesing og skriving (jeg trengte noen ekstratimer, men straks jeg fikk noen regler for hva som var rett å skrive klarte jeg i det minste å skrive riktig - jeg hører fortsatt ikke forskjell, og sier nok feil hele tiden).

Jeg greier jo ikke for mitt bare liv å skjønne at man ikke hører forskjell, jeg :). Men det blir kanskje litt som med musikk - noen bare hører ikke toner, om de er høyere eller lavere og er rett og slett tonedøve?

*skyldig* :whistle:

*fnis*

Skrevet

Ikke min denne, men vi hadde høytlesning på ungdomsskolen i engelskklassen. En gutt leste dette om Pocahontas, da de hadde reist med båt over havet og hun fikk gå i land: "...she was brought as hore". Skulle jo være ashore, Haha :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg greier jo ikke for mitt bare liv å skjønne at man ikke hører forskjell, jeg :). Men det blir kanskje litt som med musikk - noen bare hører ikke toner, om de er høyere eller lavere og er rett og slett tonedøve?

Vel, jeg hører litt dårlig, men det kom ikke før etter militæret :P

Jeg hører forskjell når andre sier det (det skjer ganske ofte at min samboer skal forklare meg forskjellen - og da tror jeg at jeg hører en forskjell). Jeg hører bare ikke at jeg selv sier feil.

Skrevet

Min søster las en gang, da hun var en 13-14 år gammel, personifisering som person-fise-ring.

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det. :icon_confused:

Skrevet

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det. :icon_confused:

Holder det ikke å si "sannsynligvis"?

  • Like 2
Skrevet

Jeg trodde inntil for noen år siden at det het stripend, ikke stipend... uttaler alltid insekt feil, eller riktig på Dansk da. Egentlig har jeg sagt veldig mye feil, men kom plutselig ikke på det nå..

Skrevet

Som Hermes seier, det er ein rein Rogalandsting, og ikkje eingong eg, med ganske sterke rogalandstrekk i dialekta, byggjer opp spørsmål slik. Kona mi og hennar familie som er frå Haugesund, derimot, dei byrjar alle spørsmål med "om", og du kan tru ho fekk høyre det når ho kom inn i min familie, særleg av søskna mine :lol:

:lol: Ja, jeg fikk høre det da jeg begynte på folkehøgskole, spesielt av østlendingene. Men de gav seg med masinga da jeg spurte om filmen var en person, siden de sa "hvem film" ol. :lol:

Skrevet

Min søster las en gang, da hun var en 13-14 år gammel, personifisering som person-fise-ring.

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det. :icon_confused:

Holder det ikke å si "sannsynligvis"?

Nettopp! Man trenger ikke dobbelt opp! :P

Skrevet

Puttslig HETER puttslig. Hva er plutselig liksom?

Hunden ligger ved siden FRA peisen (Alldeles ikke ved siden av)

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

  • Like 1
Skrevet

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

Min mor skal alltid ned. Det er kanskje logisk, når man bor i Norge, men ikke alltid...

  • Like 1
Skrevet

I familyen min tuller vi mye med språket. Jeg kan feks (greier heller, så ikke gidd å prøv) forskjellene på og/å.

LENGE trodde jeg at en vedkubbe het gubbe, fordi mams og paps sier alltid "Hiver du en gubbe i ovnen eller?" Tror jeg var oppi ungdomsskolealder før jeg skjønte at det het kubbe, og ikke gubbe... :icon_redface::lol:

Skrevet

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

Vet du, her på Toten sier alle at de skal OPP til noe. Eller oppat. Uansett hvor de skal. :lol:

  • Like 2
Skrevet
Vel, jeg hører litt dårlig, men det kom ikke før etter militæret :P

Du hører sannsynligvis litt dårlig ETTER, tenker jeg vi sier - det er helt vanlig med menn når de blir voksne, har jeg hørt :P.

  • Like 1
Skrevet
De har ingen skrift rett og slett.

De har ingen skrift komma rett og slett.

Flerparten av mine elever har ikke pennal en gang.

Flerparten (er "flerparten" egentlig et ord? Heter det ikke "flesteparten"?) av mine elever har ikke pennal komma en gang engang.

:innocent:

:hmm:

:icon_redface:

:flowers:

  • Like 4
Skrevet

Jeg kan fortelle en morsom skrivevanske jeg har. Jeg blander alltid bokstavene K og G. Av og til D og T og andre bokstaver også, men jeg har størst problemer med K og G.

En dag skrev jeg en hel dag at jeg hadde fått "knagsår på foten". I mine øyne var det helt rett skrevet, før jeg omsider så tilbake på det jeg hadde skrevet noen dager etterpå, og innså feilen. Jeg kan også skrive "jeg kikk en tur". Eller "jeg skal ganskje feire jul hjemme i år".

Jeg husker jeg fortalte dette til musikklæreren min som var vakt på en tentamen vi hadde på ungdomskolen. Alle de andre i klassen lo av meg, mens han tok det veldig seriøst! I ettertid fikk jeg ta en dysleksi test som visste at jeg ikke hadde noe dysleksi, men at det kunne være en for mild form til at testen "fanget det opp". Nå den dag i dag, er det egentlig bare veldig morsomt, men jeg lurer veldig på hvorfor jeg gjør det, for de bokstavene ligner ikke på hverandre på hverken utseende eller lyd :lol:

Skrevet

De har ingen skrift komma rett og slett.

Flerparten (er "flerparten" egentlig et ord? Heter det ikke "flesteparten"?) av mine elever har ikke pennal komma en gang engang.

:innocent:

:hmm:

:icon_redface:

:flowers:

Haha! Busted!

Jeg har brent meg så mange ganger når jeg har begitt meg utpå grammatiske diskusjoner, at jeg ikke tørr å kritisere andre som gjør feil. (Med mindre det er en lærer da, selvfølgelig :D .)

Skrevet

Åh, nå kom jeg på at jeg i tale har en tendens til å bytte på "i går" og "i fjor". Det kommer helt spontant og automatisk ut at jeg ikke har sovet siden i fjor, for eksempel. Hvilket er drøyt om det ikke er helt i begynnelsen av januar.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...