Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som jager katter - vi ansvarlig uansett?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Vi har stor hage utenfor her som er gjerdet inn. I hagen har jeg matstasjon for fugl og der henger kattene. Ihvertfall i nærheten sitter de og sniker på fuglene og i noen tilfeller får de seg et lite måltid. Prøver å rydde området best mulig slik at kattene ikke får kommet så nært innpå fuglene, men anyways, problemet med kattene er jo hundene våre. De er jo helt supergira på kattene og har fått seg noen jaktrunder etter dem. Her om dagen var det like før Nitro begikk et kattemord, men takket være samboers utrolige refleks og smidighet, klarte han å kaste seg på Nitro og kroppstakle han når han var på tur i full firsprang etter katten. Det ende opp med begge strak ut på bakken og oppskrapete og blåe bein på samboer, men katten kom seg heldigvis unna. Her lå katten under tilhengeren vår utenfor trappa i hagen, og hundene fikk ferten av den, og så prøvde den å stikke. Kattene her blir alltid like overasket over Nitro sin fart og får i siste liten det veeeeldig travelt med å komme seg unna. Til nå har de klart å ha godt nok forspang før Nitro begynner å løpe, bortsett fra når samboeren min klarte å gripe inn.

De har null sjangs å løpe fra han. Chanti derimot, hun er mye treigere, så hun er ikke så ille for dem.

Spørsmålet mitt er: Er det uansett VI som blir bad guysene her, hvis hunden skulle ta livet av ei katt? Selv om dette er i vår hage? Er det sånn at vi burde ha hundene våre i bånd uansett utenfor her, siden vi vet at de jager katter, selv i vår egen hage?

Å slutte å mate fugler har ingen poeng, for jeg mater de kun når det er frost, og kattene de er her HELE året.

Er det noen her som har opplevd at hunden har drept katt, og hva gjorde dere da?Tok kontakt med naboer, eller ikke? Evnt hvilke reaksjoner ble det?

Alle kattene her eies av naboer, og det hadde vært helt forderferlig om det skulle skje noe. Men de helsikkes kattene klarer jo IKKE å la være å være på vår eiendom, selv etter jaging. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei vettu, i min private inngjerdede hage hadde jeg ikke påtatt meg noe ansvar, annet enn å beklage til kattens eier. Når kattene er så fuglegale at de kommer tlibake gang på gang etter å ha blitt jag

Har 2 katter selv og syns ikke det hadde vært din feil hvis mine katter har gått på ditt(hunden(es) område og at de hadde blitt drept av den grunn. Jeg skylder ikke på sjåfør hvis kattene går i veien

Å ha kattene sine ute er en kalkulert risiko ja, men nå er det nå en gang slik at de aller fleste vanlige huskatter mistrives sterkt som innekatt. Tilmed persern jeg hadde for mange år siden gikk på

Merkelig at kattene ikke har sluttet å komme i hagen etter å ha blitt jaget av hundene flere ganger, skulle tro de ble redde.

Er du helt sikker på at det hadde resultert i at hunde/e hadde drept katten, og ikke bare synes det er hysterisk morsomt å jage dem?

Hunden min, som forøvrig er oppvokst med katter, da, synes det å jage katter han ikke kjenner er kjempegøy, men stopper katten opp, så stopper han også, og da er det ikke gøy lenger..

Hadde vært en forferdelig trist situasjon om det hendte, men har man kattene sine utendørs, så vet man jo at sjansen er stor for at noe KAN skje. Det hadde uansett vært ekstremt uansvarlig å ikke ta med den døde katten til eier og si ifra om hendelsen, er nok verre å gå rundt for en eier å ikke ane hva som har hendt eller om katten lider, enn å vite at katten er død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vettu, i min private inngjerdede hage hadde jeg ikke påtatt meg noe ansvar, annet enn å beklage til kattens eier. Når kattene er så fuglegale at de kommer tlibake gang på gang etter å ha blitt jaget, vel da får de tåle ilden de leker med...

MEN, har du nevnt for naboene dine at kattene dems kommer til dere og blir jaget? Sånn at de er klar over at dødsbeskjeden kan komme?

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 2 katter selv og syns ikke det hadde vært din feil hvis mine katter har gått på ditt(hunden(es) område og at de hadde blitt drept av den grunn. Jeg skylder ikke på sjåfør hvis kattene går i veien heller.

Men jeg ville gjerne fått beskjed og fått levningene - ikke noe er så ille som å miste en man er glad i og ikke vite hva som har skjedd. Lever den, lever den ikke - blir den plaget osv ... man blir aldri ferdig med savnet hvis man ikke vet.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg hengt opp en lapp elns og/eller fortalt nærmeste naboer at kattene lever farlig slik de holder på og at selv om du passer på, så kan du ikke garantere at det vil gå bra hele tiden.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er jo enkel..

Eierne synes tydeligvis det er greit at dyr jakter på dyr.

Kattene jakter på fugler, hundene jakter på katter.

Null stress.

Mine hunder er også troendes til å drepe katter om de får tak i de, de er også overraskende raske i forhold til størrelsen..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd sånne greier som holder kattene unna? Keep Off el hva det heter?

Jeg ville informert naboene om at mynden er en mynde og at det er lite du får gjort med det. Nei, jeg synes ikke det er ditt ansvar på din inngjerdete tomt, men jeg tror jeg ville sørget for rømningsveier og å sondere terrenget for katter før jeg slapp hundene løse. Ev sluppet chanti ut noen minutter før nitro så hun får " ryddet unna ".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er din hage og den er inngjerdet, det er ikke din feil at katter får gjøre som de vil og kommer inn på din tomt, så jeg ville fortsatt og slippe hundene, men som flere har nevnt her ville jeg gitt beskjed til de jeg vet har katt, og selvfølgelig si ifra om uhellet skulle være ute.. Min har tatt en katt, men fant aldrig ut hvem eiern var så vet ikke hva konsekvensen evt hadde blitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående konsekvelsen, tanten min har alltid hatt katt eller flere katter, ene kattungen hennes som forøvrig var broren til faren min sin katt, ble påkjørt, døde tvert heldigvis. Siden katten var merket med tlf-nummer og adresse og det var rett ved, så kom han personlig på døren med den døde kattungen(stor nok til å ferdes utendørs) i en pose. Tanen min ble selvsagt fryktelig lei seg, men evig takknemlig for at mannen var så snill med å ta seg bryet, og han var jo veldig lei seg selv for hendelsen.. Tror de fleste vil reagere med å bli lei seg, men også takknemlig for at man sier ifra, kan hende man er i sjokk først, men innser takknemlighet senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle katten min, GråPus MÅTTE absolutt gå igjennom naboens hage hvor han viste at det bodde en hund som jaget han.

Dette var en sjanse jeg måtte ta siden katten hadde såpass liten respekt for hunden, kunne ikke stenge han inne heller, syntes jeg.

Naboen syntes det var såååå leit at hunden noen ganger (jaget ikke alltid) jaget GråPus, jeg måtte da forsikre om at det tok vi på vår kappe dersom det skjedde katten noe.

Men som hundeeier hadde jeg nok tatt meg en runde i nabolaget og sagt ifra at kattene lever farlig dersom de kommer i deres hage, da har man liksom sagt i fra og evt en død katt kommer ikke som en kjempe overraskelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også si at det er eier av katten som har ansvaret i den settingen. Men ville som flere sier gitt naboene beskjed,sånn at de ihvertfall er klar over det.

Zara synes katter er kjempespennende. Vi har to i nabolaget som er vandt med hunder,og springer ikke alltid vekk når Zara springer mot dem,så jeg har fått sett hva som skjer om hun får "tak" i dem. Hun stopper opp og logrer noe utrolig med halen,og stapper nesa i rompa på dem å håper det kommer snacks ut (hun elsker kattebæsj) :rofl: Hun har aldri vist tegn til å ville ta dem på noen måte.

Kommer det en løs kanin derimot... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjort som mange sier over her,sagt i fra til naboene at kattene lever farlig. Skulle uhellet vært ute så ville jeg selvsagt meldt i fra til katteeierne.

Forslaget om å slippe ut Chanti før Nitro var veldig bra,hun ville ha ryddet uten at noen ble skadet :running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for inspill :) Om hundene mine vil drepe katt, vet jeg ikke siden det ikke har skjedd, men sjangsen er absolutt til stede. Ihvertfall med Nitro som har sterkt jaktinnstinkt vil nok gripe tak i den i fart. Chanti vet jeg ikke, men hun er veeeeldig opptatt av dem. Lukter etter dem hele tiden. Ser hun dem i vinduet, kan hun stå der å stirre lenge. (hun bodde sammen med katt før vi fikk henne, men det vises ingen tegn på det :P )

Nitro reagerer kun når han ser katten.

Lurt å la Chanti klarere området. Men har jo en frykt for at det skal gå galt selv med henne. At katta er sperret i et hjørne eller noe.

Skal legge ekstra godt merke til hvilke katter som er her, så kan jeg si ifra til naboene. Nå netopp var det 2 katter utenfor trappen her. Og noen ganger har jeg sett to katter leke med hverandre på plenen vår, og ei katt som var på musejakt i jordbæråkeren vår hver morgen nesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mange år siden hadde jeg en kattedreper. I ett tilfelle forlangte katteeieren erstatning (rasekatt), og jeg kontaktet en jurist sånn for sikkerhets skyld. Ifølge ham tar man en kalkulert risiko ved å slippe ut et dyr på egenhånd, og katteeieren hadde ingen rett på erstatning, selv om drapet skjedde på et off. sted. Hunden var i bånd da det skjedde, til alt overmål.

Hadde en av hundene mine kverket en nabokatt på vår inngjerdete tomt, hadde jeg selvsagt gitt eieren beskjed og overlevert liket, men jeg hadde ikke gått rundt og bebreidet meg selv etterpå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som synes at det er katteeiers ansvar - synes dere at det ville vært "inntrengerens" ansvar hvis en liten hund hadde tatt seg inn på inngjerdet område og hadde blitt drept av andre hunder?

Ja.

Jeg syns det er delt ansvar, i den grad at man tar en kalkulert risiko når man slipper ut katten, men også at hundeeiere må så langt det er rimelig prøve å ikke la hunden bli kattemorder. Syns vann/ katt deg vekk ol. Er fine ting, samt varsle eier til katten om at man har hund som potensielt kan gjøre skade på katten, og selvsagt se litt ekstra før man slipper ut hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter har ingen høy stjerne hos meg. Jeg har to (løse) hunder, og samtlige katter på hele byggefeltet går igjennom min hage... Flere ganger så har de stått å skrapt på vinduet for å komme seg inn på hunderommet, mens to maller står å logrer nedforbi.

Jeg har en hund som det ikke koster en kalori å ta en katt. At hun ikke har tatt noen av de enda, er flaks, rett og slett.

Jeg har ingen mat utforbi, og har selvfølgelig aldri gitt kattene noe (positiv) oppmerksomhet. Jeg har løst det med å slippe den yngste ut først (står i løpestreng), for å så ta ut den eldste. Jeg gjør det jeg kan for at det ikke skal skje noe galt, men synes helt ærlig at det ikke er mitt problem. Jeg må få ha mine hunder løs på min eiendom, rett og slett.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo også en nabo med to katter som går ut og inn som de vil der i huset. Vi bor ganske så tett på hverandre, og det er ikke til å unngå at det oppstår noen kattemøter i ny og ne. Kattene ynder av en eller annen grunn å sitte utenfor min inngjerda hage (mulig de er inni hagen av og til også, men det har jeg ikke sett). Når jeg så slipper ut hundene, og porten til hagen er åpen ut mot skogen, hender det seg selvsagt at det blir noen jaktturer etter katt i fullt firsprang. Nabo'n er heldigvis fullt inneforstått med det, og synes bare det er helt greit. Kattene greier seg som regel fint de, de ender da som regel opp i et tre.

Første gangen det skjedde med nabons nåværende katter, endte den ene katta oppe i ei høy furu - og der satt den i mange timer inntil den ble mobba av skjæra og falt ned *ler*. Nå sist, derimot, trodde jeg kattejakta ville ende fatalt. Da greide ikke katta å komme seg langt nok opp i treet, og hang bare i ei tynn grein. Willy greide jo da å få nappa tak i halen til katta og dro den ned. O skrækk. Begge hundene kasta seg over den, og jeg så bare hår og mose som trille som en ball rundt på bakken, det fresa og bjeffa og var et svare styr. Jeg trodde ærlig talt at hundene kom til å knerte hele katta da, men neida - den kom fra hele evenementet uten en skramme heldigvis :). JEG var jo helt fra meg, varslet nabo'n om hva som var skjedd, men hun tok det med stoisk ro og sa at det gikk nok sikkert fint, og det gjorde det jo.

Det er greit å hundene jager katter, men som sagt er det også greit å si fra til eierne om at kattene lever litt risikofylt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...