Gå til innhold
Hundesonen.no

Det å gi til trengende og organisasjoner


KarpeSkrotum
 Share

Recommended Posts

Lager denne tråden slik at man ikke får for mye OT i "Ville du importert gatehund?":

Gir du direkte selv? Eller er du en av de som bruker det at noe av pengene ikke går til de trengende som unnskyldning til å ikke gi noe? Jeg blir alltid så oppgitt når folk hyler om at 1av4 kroner har havnet " feil" og derfor ikke vil gi mer. Hva med tre kronene som har reddet liv.. Så med mindre man da gir 4 kroner direkte selv med de utgiftene og organiseringen det medfører så er det i mine øyne ikke annet enn dårlig skjult egoisme og smålighet.

Hvis du leser hva jeg skrev, så sa jeg:

Joda, jeg liker å gi så lenge jeg vet 100% at pengene går til det de skal. De trengende - men da gir jeg heller pengene til en uteligger (ikke trafficking utlendinger), så får denne selv bestemme om det er mat, husvære, dop eller hva den vil bruke pengene til.

Så ja, jeg gir like mye nå som før jeg kuttet ut å gi til organisasjoner. Om dette er nok kan kanskje diskuteres da men ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir ikke ofte til organisasjoner. Gir gjerne litt til uteliggere, kjøper alltid gatemagasinet som selges her i byen (som jeg ikke husker hva heter, og må innrømme aldri leser). Synes det er et kjempebra tiltak, og synes alle bør kjøpe :-) Gir gjerne litt ekstra og. Jeg gir aldri etter for amnesty-masekoppene etc. jeg blir så provosert over måten de gjør det på, at de kommer med argumenter som "du har da råd til å gi 100 kr i måneden, tenk på de som ikke har noe" etc... sikkert litt feil grunnlag å ikke gi på, men da gir jeg heller på andre måter, jeg har ikke lyst til å binde meg opp mot et månedlig beløp. Jeg gir mer direkte enn jeg gjør via noe iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper alltid =Oslo når vi er i byen. Møter jeg flere kjøper jeg flere blader - så gir jeg til venner. Jeg har studert et halvt år med bærekraftig utvikling og der hadde vi endel fokus på bistand. Derfor er jeg utrolig nøye på hvem jeg gir bistand til, hvilke saker de kjemper for og hvorfor. Støtter også mye heller saker her i Norge, som å gi julegaver til barn på barnehjem, hjelpe de som trenger et varmt måltid til jul, etc. Jeg er student selv og ikke med spesielt god råd, men jeg gir når jeg har men da til nøye utvalgte. Jeg gir ikke en hundrings her og en hundrings der når noen kommer på døra, noen står utenfor butikken, det kommer en TVreklame, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh, dette minte meg på at jeg hater slike "Leger uten grenser" som kommer stormende etter deg og spør om du har 2 min. Sier du nei, så påstår de bastant at du selvfølgelig har det, hvem har vel ikke 2 min? Jo, det skal jeg si deg, de som skal rekke toget! Pleier bare å si at jeg er under 18 år, da stikker de :lol:

For mange studenter er det jo vanskelig å skulle binde seg til noe slikt. Selv syns jeg ikke noe om disse tiggerene som kommer med koppen sin og trøkker den opp i trynet ditt. Det er bare ubehagelig.. Heller ikke uteliggere. Men slike blader skulle jeg gjerne kjøpt. De prøver i det minste, føler jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir til organisasjoner og synes det er helt greit at en del av pengene går til de som jobber med å organisere pengene, hjelpen og reklame/kampanjer. De gjør en god jobb. Mesteparten av pengene går til de trengende.

Jeg liker best å gi til utlandet, da jeg synes det er litt merkelig at "fattigdomsgrensa" i Norge ligger så høyt at å være fattig er de som ikke har råd til 2 uker ferie i syden hvert eneste år... Kreftsyke barn drukner i leker. Leker hjelper dem ikke å bli friske, derfor vil jeg i så fall heller støtte forskning på området. Osv...

I Norge støtter jeg de som hjelper nakomane og uteliggere. I tillegg er familien min forsterket fosterhjem, så der hjelper jeg til så direkte det går an. Må forøvrig nevne at også der er det satt opp et enormt budsjett til hvor mye penger som skal gå til klær og utstyr hver måned. Det er ikke penger som mangler i fosterhjem, det er fosterforeldre som er klare til å gi barna en ny start og få oppleve hvordan det er å vokse opp i en familie! ...eller riktige holdninger hos foreldrene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det spørs det da. Man har da lest endel om de store aktørene og der deres egen internkontroll har vært litt så der - selv gaver til Fattighuset i Oslo har 0 kontroll og der det påstås at det har forsvunnet masse uten at noen har kontroll. Dessverre er det slik få har særlig kontroll, for det kommer skandale etter skandale og penger/verdier gjør noe med folk, så dessverre forsvinner store verdier i hendene på feil personer og de utnytter det.

Så det å påstå at det meste går til de trengende er vel å ta i litt. For å ta et eksempel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir til organisasjoner og synes det er helt greit at en del av pengene går til de som jobber med å organisere pengene, hjelpen og reklame/kampanjer. De gjør en god jobb. Mesteparten av pengene går til de trengende.

Jeg liker best å gi til utlandet, da jeg synes det er litt merkelig at "fattigdomsgrensa" i Norge ligger så høyt at å være fattig er de som ikke har råd til 2 uker ferie i syden hvert eneste år... Kreftsyke barn drukner i leker. Leker hjelper dem ikke å bli friske, derfor vil jeg i så fall heller støtte forskning på området. Osv...

I Norge støtter jeg de som hjelper nakomane og uteliggere. I tillegg er familien min forsterket fosterhjem, så der hjelper jeg til så direkte det går an. Må forøvrig nevne at også der er det satt opp et enormt budsjett til hvor mye penger som skal gå til klær og utstyr hver måned. Det er ikke penger som mangler i fosterhjem, det er fosterforeldre som er klare til å gi barna en ny start og få oppleve hvordan det er å vokse opp i en familie! ...eller riktige holdninger hos foreldrene..

Men hvorfor gir du til utlandet? Jeg synes at forskning på resultater ved bistand er skremmende fraværende. Selvsagt, endel er ikke mulig å måle enda, men til en viss grad bør man vite om dette faktisk fungerer. Og for det meste fungerer det ikke.

Jeg tror heller ikke noe på å gi bistand til konkrete ting som feks brønner, skoler, etc. Det jeg derimot tror på er bistand til å få folket der nede selv til å bygge skoler, brønner, etc. Jeg tror ikke at det hjelper noe å gi de ting de trenger i hendene - mennesker må jobbe for "godene" (selv om det er noe så trivielt som brønn) for å ta vare på det.

Jeg synes ikke spørsmålet er hvor mye man gir og sånn, jeg synes det er viktig å være bevisst på HVEM man gir til og hva de jobber for. Hva tror man personlig vil fungere?

Så kan jeg jo legge med denne:

"Det var en gang en gammel mann som hver morgen tok en spasertur langs stranden. En dag så han en gutt, som forsiktig løftet opp noe og kastet i havet. Han ropte: ”God morgen, hva gjør du der?” Gutten rettet seg opp og svarte: ”Jeg kaster sjøstjernen tilbake i havet. Det er lavvann og solen skinner. Hvis jeg ikke gjør det, dør de.” "Men, unge mann. Er du egentlig klar over at det er milevis med strand her. Og overalt ligger det sjøstjerner. Du kan jo ikke redde alle disse, det har jo ingen hensikt.”Gutten lytter høflig, bøyer seg, tar opp en ny sjøstjerne og kaster den på sjøen, og smiler: ”Men for denne betyr det alt.""

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir til to forskjellige formål på fast basis.

Hvert av disse formålene får 7500,-

Det ene stedet går alt direkte til arbeid jeg kan støtte uten at det er administrative kostnader forbundet med det.

Det andre stedet har minimale administrative kostnader (ca 4% av innsamlet beløp), og jobber på en måte jeg kan støtte 100%.

Jeg kjenner begge organisasjoner svært godt, og gir ikke til andre enn disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har man jo pill råtne organisasjoner som f.eks SOS Rasisme som i bestefall er noe av det skumleste som har hendt Norge. Å lure penger ut av ungdom, samt lure de inn i en ekstremistisk kommunistisk tankegang - og ikke minst lure den norske stat for flere millioner kroner med medlemsfusk... Nei, man skal absolutt være forsiktig med hvor pengene går og hva man støtter.

Jeg gir litt til en organisasjon som noen jeg kjenner eier. På den måten får jeg både se hvordan pengene blir benyttet og "utviklingen" på lengre sikt. De store organisasjonene er jeg ikke interessert i å gi en eneste krone, da det er skremmende hvor mye penger som brukes på ansatte. Da er det ikke snakk om 1 av 4 kroner, men noen ganger opptil 3 av 4 kroner som går til "alt annet" enn det organisasjonen handler om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir ikke til tiggere uansett nasjonalitet, men kjøper = Drammen/Oslo.

Det ser jeg ikke på som veldedighet faktisk, det er en handel som støtter en god sak, bladet er bra det. Å gi til tiggere støtter bakmenn uansett om det er Norske el utenlandske tiggere, pengene går ikke til liksom. Men det er ikke derfor jeg ikke gir, det er fordi jeg omtrent aldri har kontanter.

Jeg har et plan barn i Vietnam og støtter Leger uten grenser i tillegg til andre ting som " dukker opp", dvs om det er katastrofer som skjer etc.

Jada, noe går sikkert i feil lommer, men hva så? Helt ærlig vil den ene krona som redder et barn igjennom den ene dagen være verdt de to kronene som går i feil lomme. For meg er det utenkelig å slutte å gi bare fordi jeg er redd for å bli " lurt". Så viktig er ikke stoltheten min faktisk, en annen persons liv er mye viktigere.

Jeg håper og tror jeg kan bringe slike verdier videre til guttungen, og siden faren hans har jobbet med Leger uten grenser i Nambia og VET hvor mye man kan utrette med relativt lite og at det faktisk nytter så har jeg stor tro på at det går greit. Nei, man kan ikke redde alle, men vi som sitter her hjemme i Norge - hver og en av oss - kan redde et liv eller ti med penger vi strengt tatt ikke savner særlig lenge.

Å ikke ta den muligheten fordi man er redd for å bli " lurt" eller å være naiv er for meg helt ufattelig. Jeg klarer ikke for mitt bare liv å skjønne tankegangen. Å ikke redde liv når man kan? Hvor distansert er det mulig å bli fra andre menneskers lidelse? Når jeg tenker over alle mødrene som ser barnet sitt dø av sult NÅ i mens jeg skriver dette innlegget og tenker på at flere av dødsfallene kunne vært unngått hvis vi rike hadde brydd oss litt mer så føler jeg bare maktesløshet og avmakt når jeg hører slike argumenter.

Man sponser gjerne den neste overdosen til en narkoman, men ikke pokker om man gir til de som dør av sult eller sykdommer som lett lar seg behandle, for de er tross alt ikke norske og det kan hende deler av det går til andre ting. Nei, skjønner ikke. Ikke litt en gang.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir en fast sum til Dyrebeskyttelsen Norge hvert år, og har vært frivillig på Dyrenes Hus i regi av Dyrebeskyttelsen tidligere (dumpede katter og kaniner som behøver stell, mating og tilvenning av mennesker for dem som er sky), men skal absolutt bidra mer når jeg får råd til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke, det går ikke an å ta innover seg all verdens elendighet. Skal du først begynne med slik argumentasjon kan man jo spørre hvorfor du ikke bryr deg om de sultende barnene i Kina som slavearbeider for at ungen din skal ha plastikkleker og få julegaver i år? Hvorfor bryr du deg ikke om alle dyrene i Amerika som lider som et ******* for å produsere mat til feite Amerikanere? Eller barn i India som mangler skolegang. Eller russiske barn og eldre som fryser ihjel pga manglende varme? Eller forurensningen av norske produsenter i utenlandske land, som skaper helseproblemer fra spedbarnstadiet? Sultende barn er bare fattigdomsporno, verden har mange flere problemer å ta i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir til to forskjellige formål på fast basis.

Hvert av disse formålene får 7500,-

Det ene stedet går alt direkte til arbeid jeg kan støtte uten at det er administrative kostnader forbundet med det.

Det andre stedet har minimale administrative kostnader (ca 4% av innsamlet beløp), og jobber på en måte jeg kan støtte 100%.

Jeg kjenner begge organisasjoner svært godt, og gir ikke til andre enn disse.

Og vil du dele disse organisasjonene du går god for?

Vi velger ut en organisasjon som vi gir "julegave" til hvert år, men nå er vi snart tomme for organisasjoner vi stoler på. Ikke at vi ikke kan begynne øverst på lista igjen altså, men nye tips er jo alltid kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper alltid =Oslo. Jeg har gjort det så lenge jeg har reist til Oslo. Synes det er en bra ting å støtte. I tillegg så gir jeg litt når det passer. Jeg er student og gir ikke jevnlig til noen. Mye mulig det forandrer seg når jeg begynner å jobbe.

Da jeg var i Nicaragua i Februar i fjor, så underviste jeg to uker på en SOS - barneby -skole. I tillegg så besøkte jeg barnebyen tilknyttet skolen og fikk høre mye av hun som ledet det om hvordan de la det opp der. Mange barn bodde i barnebyen og i tillegg hjalp de foreldre i "slummen". Når du ser hvor mye slike organisasjoner gjør for barna og skolegangen der du er, så er det umulig å ikke gi noe. Det var en veldig spesiell følelse å se resultater av veldedighet. Man blir litt ekstra gavmild da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke, det går ikke an å ta innover seg all verdens elendighet. Skal du først begynne med slik argumentasjon kan man jo spørre hvorfor du ikke bryr deg om de sultende barnene i Kina som slavearbeider for at ungen din skal ha plastikkleker og få julegaver i år? Hvorfor bryr du deg ikke om alle dyrene i Amerika som lider som et ******* for å produsere mat til feite Amerikanere? Eller barn i India som mangler skolegang. Eller russiske barn og eldre som fryser ihjel pga manglende varme? Eller forurensningen av norske produsenter i utenlandske land, som skaper helseproblemer fra spedbarnstadiet? Sultende barn er bare fattigdomsporno, verden har mange flere problemer å ta i...

Unnskyld, men hva vet du om hva jeg bryr meg om? At jeg støtter en sak betyr ikke at jeg ikke bryr meg om andre saker? Min siste donasjon gikk til utdanningen av servicehunder. Så du mener man skal la være å gi til barn som sulter i hjel fordi andre barn må jobbe? Eller at andre barn ikke går skolegang? ( nå har jentebarn i India større utfordringer en mangel på skole forøvrig) el hva er egentlig poenget ditt?

Jeg skjønner enda mindre av tankegangen etter det siste innlegget ditt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke, det går ikke an å ta innover seg all verdens elendighet. Skal du først begynne med slik argumentasjon kan man jo spørre hvorfor du ikke bryr deg om de sultende barnene i Kina som slavearbeider for at ungen din skal ha plastikkleker og få julegaver i år? Hvorfor bryr du deg ikke om alle dyrene i Amerika som lider som et ******* for å produsere mat til feite Amerikanere? Eller barn i India som mangler skolegang. Eller russiske barn og eldre som fryser ihjel pga manglende varme? Eller forurensningen av norske produsenter i utenlandske land, som skaper helseproblemer fra spedbarnstadiet? Sultende barn er bare fattigdomsporno, verden har mange flere problemer å ta i...

Jeg bryr meg om alle de "sakene" du ramser opp der. Men som du sier kan jeg ikke ta alt innover meg. Det betyr ikke at jeg ikke kan forsøke å bidra til å bedre noen av sakene. Akkurat nå gir jeg ikke til noe, for jeg står midlertidig helt uten inntekt. Når jeg får meg jobb vil det endre seg.

Om jeg ikke kan gi til alle kan jeg i hvert fall gi til noen. Som gutten med sjøstjerne lenger opp her sa så betyr det jo alt for den for faktisk får hjelp.

Edit: og det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om de sakene jeg ikke gir til. Det betyr bare at jeg ikke kan gi til alle, desverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Loke: At den ene krona går til det den skal, mens 2 går til de store herrer er greit? - se hvor godt de store herrer lever du - de som skal forvalte pengene sitter i villaer, dyre biler osv ... Så man bidrar til at slikt er greit. De trengende får smuler ... igjen. Bare for at du skal føle deg bedre.

Skal du først gi over grensen, så gi til private som lever for å hjelpe andre. Jeg husker ikke navn selv nå, men disse fins og de har hverken fine hus, biler eller annet selv - alt de får inn går til de trengende. Der ser man også resultat av hva pengene går til - de får til MER for de få midlene de får inn og der alt går til å hjelpe, enn disse store organisajonene der alt nesten går i adm kostnader og svinn og lønn i lommene på toppene, med flere. Selv den ene kronen utenom som skal gå til trengende og som overstiger langt over det de private engasjerte sjelene får inn, selv da får de til mindre med de. (slik det kan se ut)

Forøvrig går ikke SÅ mange penger til direkte å redde liv, men å forbedre forholdene - som en uteligger kan få husrom på lik linje. Den natta det er 30 minus, så kan like greit uteligger dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pose på magen (stomi) (nå blir jeg litt personlig her, men men..la gå...) og innen foreningen for oss med stomi så har en mann vært nede i Etiopia på et sykehus i Addis Abeba og sett forholdene for likesinnede der nede og det var vist veldig dårlige forhold.

Dersom man er så uheldig og får kreft i tarmen der så KAN man velge å opereres, MEN det innes ikke utstyr som poser og plater som man fester på magen, så de fleste drar hjem igjen for å dø, det er forferderlig å tenke på når man VET hvor godt liv man kan få med stomi og riktig utstyr.

Noen lar seg operere og går med brødposer på magen...noe som gir store sår på huden fordi de mangler plater som beskytter avføringen å komme nær hunden, hadde selv noen små sår i begynnelsen etter operasjonen min og jeg kan love dere at det SVIR noe inni granskauen :(

Det jeg skal frem til er at denne mannen har startet et engasjemang hvor vi som har overskuddsutstyr, enten gitt ut fra produsenter som prøver eller utstyr som ikke passer lenger (Vi har IKKE lov til å ta av vårt eget utstyr som passer og som brukes i hverdagen) sender dette til han og hvor han sender videre til sine kontakt personer i Addis Abeba.

Det blir ikke kjempe mye utstyr pr person, men alle monner drar og noen mennesker får iallefall det utstyret de trenger og får et bedre liv.

Foreningen har også hjulpet til så opererte i St Petersburg får et vist antall poser og plater i månden så de slipper å gå med brødposer som de gikk med en stund der også.

Så dette hjelper jeg til med, det gir meg mye siden jeg vet det kommer til nytte for andre som rett og slett ikke har utstyr.

Etter min siste operasjon som skjer i jan/feb 2012 så skal jeg begynne å hjelpe til frivillig på et bo og behandlingshjem for kreftrammede.

Jeg er ikke sykepleier eller utdannet innen humanomsorgen, så jeg blir en sånn person som kommer og hjelper til å gå tur med de som orker og har lyst til det, lager kaker og kaffe, snakker med dem osv osv...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

@ Loke: At den ene krona går til det den skal, mens 2 går til de store herrer er greit? - se hvor godt de store herrer lever du - de som skal forvalte pengene sitter i villaer, dyre biler osv ... Så man bidrar til at slikt er greit. De trengende får smuler ... igjen. Bare for at du skal føle deg bedre.

Skal du først gi over grensen, så gi til private som lever for å hjelpe andre. Jeg husker ikke navn selv nå, men disse fins og de har hverken fine hus, biler eller annet selv - alt de får inn går til de trengende. Der ser man også resultat av hva pengene går til - de får til MER for de få midlene de får inn og der alt går til å hjelpe, enn disse store organisajonene der alt nesten går i adm kostnader og svinn og lønn i lommene på toppene, med flere. Selv den ene kronen utenom som skal gå til trengende og som overstiger langt over det de private engasjerte sjelene får inn, selv da får de til mindre med de. (slik det kan se ut)

Forøvrig går ikke SÅ mange penger til direkte å redde liv, men å forbedre forholdene - som en uteligger kan få husrom på lik linje. Den natta det er 30 minus, så kan like greit uteligger dø.

Dette er så uhyrlig at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Men jeg kan jo for eksempel foreslå at du underbygger disse påstandene. For meg virker det mest som du sitter og raller og lirer av deg ting du overhodet ikke har peiling på. "At den ene krona går dit den skal, mens 2 går til de store herrer?" Hva er det du mener? Hvor har du tallene fra? Og siden du uttaler deg så generelt må vi jo regne med at du står for at dette er standarden og ikke unntakene?

Og når du på toppen av kransekaka ANBEFALER folk å gi til private, ja da vet jeg nesten ikke om jeg skal le eller gråte. Det skal ikke rare researchen til for å finne ut hvor det fnnes mest korrupsjon innen bistand og nødhjelp - og det er ikke i de store organisasjonene for å si det sånn.

Gud hjelpe meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...