Gå til innhold
Hundesonen.no

Passende, litt uvanlig hunderase?


Recommended Posts

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et spørsmål, hvorfor er hunden nødt til å være så uvanlig? En del av grunnen til at uvanlige hunder er uvanlige, er ofte at de er best egnet for spesielt interesserte menger jeg. Å skulle finne en sli

Nei, det er det da ikke. Tenk så mange raser det er morsomt å jobbe med (innen de grener venninnen din ønsker å satse) som faller ut fordi mange andre har dem. Det er da dumt.

Bedlington Terrier!

Skrevet

Litt forslag ut i luften her. Usikker på hvor lettlært de er, men kanskje greit å titte?

Griffon Petit Brabacon, eller noen av dens "kusiner"

Evt miniatyr bull terrieren?

Artige saker begge de to syns jeg. Men kan ikke si at jeg har undersøkt mye rundt kritteriene når det kommer til trening.

Skrevet

Så søte dere er som stort sett foreslår deres egne hunder. Det betyr vel at dere er strålende fornøyd med egen rase :) Podengoen så kjempefin ut. Særlig den strihåra. Den kom da i ulike sørrelser, også.

Skrevet

Svarer på denne igjen jeg, akkurat nå er podengoen av den minste størrelsen høyt opp på lista. Noen som har erfaringer?

Erfaring nei, men jeg gikk på bronsemerkekurs med en for noen år siden. Aner ikke om denne var rasetypisk eller ei, men lettlært og førerorientert var den ihvertfall ikke :P

Skrevet

Den er vel hverken uvanlig eller liten nok. ;) Hun vil ha hund mer på str. med dvergpinscher, som vel er enda vanligere. Jeg forslo affen. :)

Ah.. Jadaså, ikke lett! ;)

Skrevet

Erfaring nei, men jeg gikk på bronsemerkekurs med en for noen år siden. Aner ikke om denne var rasetypisk eller ei, men lettlært og førerorientert var den ihvertfall ikke :P

Har heller ikke erfaring, men det er vel en hund som kommer litt i samme kategori som etnahund (som også er nevnt i tråden), whippet, og andre små og mellomstore hunder tradisjonelt brukt til hetsjakt.

Skrevet

Berner sennen!

Neida... Kva med mudi? Det er ein rase vi synst verkar utruleg spennande, og noko vi absolutt kunne vurdert om vi nokon gong skulle finne på å ha lyst på ein liten hund :) .

Skrevet

Berner sennen!

(klipp)

Neida... Kva med mudi? Det er ein rase vi synst verkar utruleg spennande, og noko vi absolutt kunne vurdert om vi nokon gong skulle finne på å ha lyst på ein liten hund :) .

Ha ha ha - tror du og endel av oss andre har en noget forskjellig oppfattelse av ordene "liten hund"...

Men kriteriene liten, uvanlig, lp-emne, lettstelt, osv kan bli en "nøtt" for de fleste, ja. Hvis rasen er så uvanlig er det vel få som har særlig erfaring med de, og hvis den er bitteliten så skal man være veldig rask til å rekke å belønne i tiden (hvis man skal bøye seg ned og gi godbit/klappe den, liksom). En venninne fikk kink i ryggen når hun trente med en liten hund, og fant ut at DET var jo bare tøys.. Dog kan det underlettes av klikkertrening, at den kan ta imot godbiter i luften og sånn, da. Og selvsagt ingen umulighet!

Jeg foreslår dog IKKE min rase - makan til sær liten hund, denne bostonen.. Enkel som bare dét å eie, ha i hus, snill å ha løs og mot andre hunder sånn - men å lære henne ting hun selv synes er dustete? Glem det! Dessverre er hun en ganske "smart" liten frøken, så sånne skrulleting som "sitt" og "dekk" er jo bare tøys.

Dessverre er også "kom hit" helt utelukket for den lille damen hvis jeg har noen torturredskaper i hendene (neglsaksen, shampo, dekkenet hennes, etc).

Susanne

Skrevet

Men mudi er då ein liten hund, er det ikkje? :icon_confused:

I forhold til en berner så er de nok liten ja :)

Standarden sier:

Hannhund 41-47 cm, ideal 43-45. 11-13 kg

Tispe 38-44 cm, ideal 40-42. 8-11 kg

Så i mitt hode er de en mellomstr hund, jack russel feks er mer en liten hund :)

Skrevet

Hm... Eg ville vel definert mellomstor til å vere 15 - 25kg. Alt under ti er iallefall smått. Men det er klart, det er jo forskjell på mudi og papillon ;) . No var dei jo ikkje så veldig spesifikke i kva "liten" vil seie då ida spurde...

  • Like 1
Skrevet

Hm... Eg ville vel definert mellomstor til å vere 15 - 25kg. Alt under ti er iallefall smått. Men det er klart, det er jo forskjell på mudi og papillon ;) . No var dei jo ikkje så veldig spesifikke i kva "liten" vil seie då ida spurde...

Shiba går faktisk i kategorien (liten) mellomstor, og tispene kan godt vere under 10 kg. Men dei er verkeleg svære hunder i liten kropp, og kan ikkje samanliknas med små puslehundar. Nokre kelpiar er jo knapt over 10 kg (men der har nok eigarane vore litt knipne på maten, kremt, kremt), og desse er jo mellomstore hundar. Så eg trur nok du bør senke vekta for kva du definerar som mellomstor. :ahappy:
Skrevet

Hmm... Det kan jo kanskje forklare kvifor folk har sagt "Oi, for ein svær hund" sidan Laffen var 5mnd gamal... :wacko: Men kategorien "stor" vil jo spenne ganske voldsomt, då, om det skal omfatte alt frå 15 til 90 kg...

Skrevet

Hmm... Det kan jo kanskje forklare kvifor folk har sagt "Oi, for ein svær hund" sidan Laffen var 5mnd gamal... :wacko: Men kategorien "stor" vil jo spenne ganske voldsomt, då, om det skal omfatte alt frå 15 til 90 kg...

Jeg tenker alltid på det ut fra fór jeg. 1-10 kg er liten, 11-25 er mellomtor, 25-45 er stor hund, og så alt over 45 kg er liksom i sin egen klasse av store hunder. Men så skal det sies at jeg ikke synes min hund på 27 kg egentlig er så veldig stor hund da. :blink:

Skrevet

Jeg tenker alltid på det ut fra fór jeg. 1-10 kg er liten, 11-25 er mellomtor, 25-45 er stor hund, og så alt over 45 kg er liksom i sin egen klasse av store hunder. Men så skal det sies at jeg ikke synes min hund på 27 kg egentlig er så veldig stor hund da. :blink:

Akkurat slik ser eg det òg :) . Eller, eg synst vel òg ein hund på 12 kg er relativt liten...

Skrevet

Jeg ville tittet nærmere på griffonrasene jeg. Makan til små sjarmtroll. Har lenge hatt sansen for de der:)

Helt enig,de er herlige! Masse hund i en liten kropp,lett lærte og tåler godt lange turer :) .Ingen veskehund nei,de bruker svært gjerne egne ben :running:

Skrevet

Jeg tenker alltid på det ut fra fór jeg. 1-10 kg er liten, 11-25 er mellomtor, 25-45 er stor hund, og så alt over 45 kg er liksom i sin egen klasse av store hunder. Men så skal det sies at jeg ikke synes min hund på 27 kg egentlig er så veldig stor hund da. :blink:

Tja. Belger-tisper er tydeligvis mellomstore hunder de da, mens hannene er store. Stor- og mellom-pudler er vel heller ikke så veldig tunge, selv om de kan bli "høye", mens en engelsk bulldog kan veie like mye som en belger, uten å være i nærheten av å være like høye, så jeg definerer ikke størrelse ut fra vekt ihvertfall. Det må bli en kombinasjon av vekt og høyde for min del :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...