Gå til innhold
Hundesonen.no

Passende, litt uvanlig hunderase?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Har noen tenkt på løwchen. Det er en liten rask og lettlært rase, som kan brukes til det meste. Et utrolig herlig gemytt med lite lyd og de fleste er bra nervesterke. Mine reagerer ikke negativt på noen ting. Og de er superlydige hele gjengen. Nå har ikke jeg trent så veldig mye med dem, men det skal ikke mye trenig til før en øvelse sitter. Bare et forslag til en hunderase som ikke er så vanlig. 18 stk. på Dogs4All og det er mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et spørsmål, hvorfor er hunden nødt til å være så uvanlig? En del av grunnen til at uvanlige hunder er uvanlige, er ofte at de er best egnet for spesielt interesserte menger jeg. Å skulle finne en sli

Nei, det er det da ikke. Tenk så mange raser det er morsomt å jobbe med (innen de grener venninnen din ønsker å satse) som faller ut fordi mange andre har dem. Det er da dumt.

Bedlington Terrier!

En mudi går vel ikke akkurat inn i kategorien "liten" med sine ca40-45cm.

Hvis man sammenligner med en RR så. :P Jeg synes jo shibaen min er skikkelig liten og hun er jo ikke mye mindre enn en mudi. Men det kommer jo ann på hvor grensa går for vennen til ts. :)

Leste at han hadde sklidd på det dårlige underlaget og ble litt usikker og ikke gikk så fort pga det :)

Det er ikke sjokkerende ihvertfall. I år var det jo flere som boikottet agility-nm pga det underlaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man sammenligner med en RR så. :P Jeg synes jo shibaen min er skikkelig liten og hun er jo ikke mye mindre enn en mudi. Men det kommer jo ann på hvor grensa går for vennen til ts. :)

Ut i fra de svarene som er kommet fra TS så tolker jeg i allefall at en mudi er for stor, selv om mange foreslår hunder på lik str.

Mener det var snakk om at den ikke skulle veie mer enn ca 8 kg, og det blir litt vanskelig ;) Uansett tolker jeg det dithen at venninnen til TS ønsker en enklere hund også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man sammenligner med en RR så. :P Jeg synes jo shibaen min er skikkelig liten og hun er jo ikke mye mindre enn en mudi. Men det kommer jo ann på hvor grensa går for vennen til ts. :)

Det er ikke sjokkerende ihvertfall. I år var det jo flere som boikottet agility-nm pga det underlaget.

Ja, med bare rundt 20 deltagere i stor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..Schipperke.. Fantastisk rase..

VI har flere i klubben..

De jeg har kjent har gjort det bra i Agility, Lp. Rallylydighet, vært gode mødre, snille og tøffe på en og samme tid.

Jeg har akkurat fått meg Papillon..og kunne like gjenrne endt på Schipperke.

http://www.boeffie.net/ Jeg vet at denne oppdretteren åpner dørene for folk som er interessert i rasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shipperkene bjeffer noe helt hinsides, da, men det er hun vel kanskje vant til dersom hun trener agility. :P

Jeg vil trekke fram bichon-rasene igjen, og da først og fremst bichon frisé. Makan til kvikke, spretne energibomber (hvis eier gir dem mosjon og nører oppunder liv og lyst, vel og merke)! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg vil trekke fram bichon-rasene igjen, og da først og fremst bichon frisé. Makan til kvikke, spretne energibomber (hvis eier gir dem mosjon og nører oppunder liv og lyst, vel og merke)! :wub:

Enig! Entusiastiske små snøballer er de :wub: Utrolig morsomme og jobbe med også er de :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kamar er fortsatt bare en bebis. Han vil nok alltid være glad i mat, men du skal ikke se bort fra at ivrigheten forsvinner med tida. :P De fleste shibaer er feks de flinkeste på valpekurs og unghundkurs osv, men det er en grunn til at shibaeiere ikke akkurat renner ned lydighetsringer eller andre konkurranser. :lol:

Shibaen er den eneste rasen jeg kunne tenkt meg å hatt som valp hele tiden! :D Håper Kuma aldri blir helt voksen.. :P

Ut i fra de svarene som er kommet fra TS så tolker jeg i allefall at en mudi er for stor, selv om mange foreslår hunder på lik str.

Mener det var snakk om at den ikke skulle veie mer enn ca 8 kg, og det blir litt vanskelig ;) Uansett tolker jeg det dithen at venninnen til TS ønsker en enklere hund også.

Ja, det er nok sant det.. Jeg har lært at det er sånn man skal gjøre det på sonen; Foreslå raser som du selv liker som er litt i nærheten av det TS spørr etter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har sære, spanske navn. :P

Men om hun synes LH kan bli for stri så tror jeg hun kan droppe terrier i det hele tatt. ;)

Affenpinscher?

Den minste podengoen?

Svarer på denne igjen jeg, akkurat nå er podengoen av den minste størrelsen høyt opp på lista. Noen som har erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen er den eneste rasen jeg kunne tenkt meg å hatt som valp hele tiden! :D Håper Kuma aldri blir helt voksen.. :P

Jeg er HELT enig! Shibavalper er det deiligste og enkleste som finnes! :wub: I alle fall etter tannfelling... :P Men de er ganske herlige som voksne også, altså. Aiko og jeg skal bli gamle sammen. Imouto kommer nok alltid til å være et lite knertmonster, hehe.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lancashire Heeleren er ingen stri rase. De er hardføre og tøffe, kan fint ha sine egne meninger, men de er lærevillige, førerfikserte og en fryd å jobbe med. De er også spretne og egner seg til agility. I Sverige er det enkelte som bruker dem til gjeting, da på ku, og også på sau. Det er også flere som går blodspor med dem.

Kennel Procordia venter kull i Januar på ei tispe (Mongrel's Nanna Notyngham, Ester til daglig) som har et superherlig gemytt. Alle Ellens hunder har et herlig gemytt og på rasestanden på D4A fikk barna gjerne komme innenfor gjerdet og kose med hundene. De elsker oppmerksomhet. Til neste år skal hun ha kull på Rantalaukan Enya (Enya) og Parabar Pogo (Jadis).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lancashire Heeleren er ingen stri rase. De er hardføre og tøffe, kan fint ha sine egne meninger, men de er lærevillige, førerfikserte og en fryd å jobbe med.

Ei jeg veit om i Sverige som konkurrerer i freestyle med sin shiba, kjøpte seg LH nå fordi hun ikke lenger orka å overbevise Zumi (shibaen) om at freestyle og det å jobbe sammen er gøy. Det må jo bety at LH er ganske ålreit, for det er egentlig Zumi også, hehe.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

LHen er jo SÅ mye mindre enn det jeg trodde. Jeg kjenner et par store hannhunder av rasen, de er nesten corgistørrelse, og jeg trodde det var normalt selv om jeg regnet med at tispene var mindre. Og så hadde de stand på D4A, og der var det jo bare pittesmå LH! De var visst nærmere normalstørrelse, så da lærte jeg det også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De på standen er normalstørrelse, men det er to hannhunder på 10 år som er store: Pondus og Ponny. Rasen er ikke helt homogen enda, så den kommer i ulike størrelser og med ulik beinstamme. Her er en hannhund på 20 mnd, han er normalstor. Denne tispa har mer fra MT enn hva hun har fra Corgien, men spretten til tusen og tilbake, i tillegg til et suverent humør og gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De på standen er normalstørrelse, men det er to hannhunder på 10 år som er store: Pondus og Ponny. Rasen er ikke helt homogen enda, så den kommer i ulike størrelser og med ulik beinstamme. Her er en hannhund på 20 mnd, han er normalstor. Denne tispa har mer fra MT enn hva hun har fra Corgien, men spretten til tusen og tilbake, i tillegg til et suverent humør og gemytt.

Ja, det er de jeg kjenner til fra før. Var det du som stod på standen og forklarte også, eller? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. En veldig allsidig hund som passer til det meste.

http://bergerdespyreneesafacerase.com/images/phocagallery/Bilder/thumbs/phoca_thumb_l_pyreneisk_gjeterhund_1.jpg

Du kan lese om rasen på min hjemmeside: http://bergerdespyreneesafacerase.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk se nå at det var liten rase som var ønskelig. Da er vel den Pyreneiske gjeterhunden med korthåret hode for stor.. 40-50 cm. Ellers så er det en lettlært, allsidig og barnevennlig hund og ganske uvanlig med kun 19 stk i Norge i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk se nå at det var liten rase som var ønskelig. Da er vel den Pyreneiske gjeterhunden med korthåret hode for stor.. 40-50 cm. Ellers så er det en lettlært, allsidig og barnevennlig hund og ganske uvanlig med kun 19 stk i Norge i dag :)

Den er vel dessuten foreslått minst et par-tre ganger før i tråden, og avslått. ;) Trodde det begynte å bli en del flere i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er vel dessuten foreslått minst et par-tre ganger før i tråden, og avslått. ;) Trodde det begynte å bli en del flere i Norge?

Leste ikke gjennom hele tråden. Neida, det er kun 19 stk av den korthårete. Langhårs er det fler av, men også mye enklere å få tak i.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen er ikke helt homogen enda, så den kommer i ulike størrelser og med ulik beinstamme.

Dersom denne rasen tas i betraktning, må man også være obs på at det er store individuelle forkjeller også når det gjelder arbeidskapasitet. Her finner du alt fra sofahunder til arbeidsmaskiner,- så man bør vite hva man vil ha, gjøre gode undersøkelser og ha en god dialog med sin oppdretter. Det er flere norske lancashire heeler-kull i vente,- og så er det selvfølgelig en del kull både i Sverige og Finland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer på denne igjen jeg, akkurat nå er podengoen av den minste størrelsen høyt opp på lista. Noen som har erfaringer?

Du får visst ikke noe bedre svar, men vi har ei i hundeklubben som har en sånn. Hun er egentlig bare maskothund, men hun trener litt triks og sånn da -hun virker til å være temmelig lettlært, men sta. Gjør det bare om hun gidder og vil og det passer seg slik :P Litt som en katt.. Men altså, jeg har kun sett denne ene hunden, og kjenner den egentlig ikke så innmari godt -så det er jo ikke verdens mest pålitelige rasebeskrivelse da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk se nå at det var liten rase som var ønskelig. Da er vel den Pyreneiske gjeterhunden med korthåret hode for stor.. 40-50 cm. Ellers så er det en lettlært, allsidig og barnevennlig hund og ganske uvanlig med kun 19 stk i Norge i dag :)

Den er vel dessuten foreslått minst et par-tre ganger før i tråden, og avslått. ;) Trodde det begynte å bli en del flere i Norge?

Den er nok for stor, ja. Men himmel og hav så vakker :wub:

Du får visst ikke noe bedre svar, men vi har ei i hundeklubben som har en sånn. Hun er egentlig bare maskothund, men hun trener litt triks og sånn da -hun virker til å være temmelig lettlært, men sta. Gjør det bare om hun gidder og vil og det passer seg slik :P Litt som en katt.. Men altså, jeg har kun sett denne ene hunden, og kjenner den egentlig ikke så innmari godt -så det er jo ikke verdens mest pålitelige rasebeskrivelse da :P

Nei, fikk visst ikke det :lol: Takk for erfaringer, alle erfaringer er nyttige vet du :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...