Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og raketter


Gina
 Share

Recommended Posts

Med en valp som aldri har vært med på nyttårsaften før, må jeg jo si jeg er litt spent på hvordan hunden tar dette med raketter.

Hva gjør dere med hundene deres på nyttårsaften?

Jeg har en cd her hjemme med rakettlyder og lurer på om jeg skal sette på denne sånn innimellom frem til nyttårsaften for å introdusere valpen for disse lydene. Noen som har erfaringer når det gjelder dette?

Hva bør man gjøre, og hva bør man absolutt ikke gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke brydd meg på nyttårsaften. Har hatt kun 1 stressa hund på nyttårsaften i alle år, og det pga han som liten hadde fått kinaputter mellom beina av noen drittunger...

Så jeg ville ikke brydd med meg noen cd å trene på en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke mine redde, men jeg har alltid hadd de på et rom hvor de ikke ser at det blinker og hvor det er litt isolert for lyd gjerne med radio på, men det er viss jeg skal bort. Er jeg hjemme så er de på stuen, eller hvor de har lyst til og være og det eneste jeg tenker på da er og ikke lage noe styr utav det. De bruker og være med meg ut på verandaen klokken 12 så ser vi på rakettene sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som det er veldig individavhengig når det kommer til fyrverkeri. Svigermor hadde en flatcoat som måtte helst være ut å se på for å roe seg, den kunne ikke bare være inne og høre lydene. Selv var Thia bare knappe 10 uker forrige nyttårsaften, og hun brydde seg egentlig veldig lite, grugleder meg til å se hvordan det går i år, men jeg tenker å være inne med henne, helst unngå lufting de siste timene før midnatt og oppføre meg som normalt. En JRT jeg vet om må være inne på badet så den ikke ser eller hører noe, men denne har fått skrekken fra en tidligere hendelse.

edit: jeg har hørt at cd lydene ikke alltid har noen effekt pga hundene merker forskjell på om det kommer utenfra eller fra cdspilleren.

Endret av Hapzen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste hadde jo vært om hun kunne vært med ut ja. Ikke fordi at jeg absolutt må se rakettene sammen med hunden min, men når man først skal ut er det jo hyggelig om hun kan være med.

Fordelen med årets feiring er at vi er blitt bedt til noen venner som har unger og hund, og da blir det for litt annet å tenke på :) Dette stedet ligger også for seg selv, så det er nok ikke så voldsomt mye bråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker cd og har positiv erfaring med det. Som det også står på cd-en, så skal du gå ut i forbindelse med avspillingen slik at hunden ikke kobler lyden til noen spesiell hendelse ute. Når cd-en blir avspilt, så gjør jeg noe. Det er sånn at jeg ikke skal bli sittende å se på reaksjonen til hundene. Jeg har pleid å sette den på før jeg skal i dusjen, vaske opp, lese eller rydde. Jeg har hatt skuddredd hund før (familiehunden ble skremt av kinaputter), og det vil jeg ikke ha igjen! Det er ikke bare på nyttårsaften man merker at man har en skuddredd hund. Jeg får så utrolig vondt av hunder som er livredde. Jeg har ikke feiret nyttårsaften på 6 år nå. Heldigvis er samboeren min like opptatt av at hundene skal ha det bra som meg. :P Nå skal det vel også nevnes at Boris er ganske nervøs, så han kunne fort blitt redd for raketter. Han har veldig dårlig avreagering og blir aldri ferdig med noe, så da vil vi heller gjør alt for å unngå alt sånt.

Om cd-en ikke funker, og hundene en gang merker forskjell på lyd som kommer fra høytalerne og lyd som kommer utenifra, så har jo jeg den muligheten av at jeg kan spille cd-en inne mens det smeller ute, og da vil de ikke høre noe særlig forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har byhunder som er miljøtrent med mye lyd rundt seg, så vi har tatt de med ut på nyttårsaften. Ikke oppi rakettene såklart, men med Odin så var det noen som skjøt opp en rakett 10 meter bak oss, en slik bakkerakett med MYE lyd, da vi var på vei inn igjen. Vi skvatt alle sammen, men det fikk heldigvis ikke noe mer konsekvenser enn det. Nyttårsaften er som en hvilken som helst annen kveld hos oss, hvis du ser på hundenes adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marvin vil helst være med ut sammen med meg han, selv om det smeller og bråker ute. (Men han må bli igjen inne selvsagt)

Men dette visste jeg ikke hvordan skulle bli første nyttårsaften, så jeg bestemte meg for at vi skulle gjøre alt som normalt og late som ingen ting. Vi dro bort på middag, hørte på litt musikk i bakgrunnen for stemningens skyld. Smelling ute gikk pelsen min hus forbi, og da vi skulle ut kl 24 la jeg ut godbiter litt over alt i stua og kjøkkenet der vi var på besøk mens jeg stod ute og koste meg med nyttårsbraket. Spionerte litt gjennom vinduet og så at hunden min var fullt opptatt med å ikke gå glipp av en eneste godbit. Så for vår det var det hele svært udramatisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør ikke noe. Jeg har de innendørs og så er 1 person inne sammen med dem under oppskytingen. Jeg lar de være hvor de vil, om det så er under bordet, på loftet osv. Der de føler seg tryggere. Så ellers gjør vi ikke noe ut av det, men så er ikke mine så veldig redde heller da. Chanti er mest redd og er litt urolig og litt skjelven, viker litt forvirret rett og slett, ser opp i luften og sånn. Nitro er helt som normal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er også veldig spent. Hun har hørt raketter før, virket ikke som hun reagerte på dem. Mens andre smell igjen har hun reagert på.. Så det blir spennende. Syns det hadde vært koselig om hun ville være med oss ut og om hun hadde likt det. Lurer jo litt på hva som er best for henne og, spes siden det er første nyttårsaften. Er det best å bare hive henne uti det, eller skal jeg være inne med henne denne gangen, og se hvordan hun takler det? hun er jo ganske tøff, men samtidig vil jeg ikke ende opp med en hund som er livredd alt som smeller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cosmo sto i vinduet og kikket på rakettene (de ble fyrt opp på jorde rett utenfor huset) han syns de var spennende :P

De to jeg har nå vet jeg ikke hvordan reagerer, men jeg regner ikke med at de bryr seg og jeg kommer ikke til å gjøre noe ut av det :) Mulig den lille blir igjen inne og jeg tar med den store ut å ser på, hun bryr seg ikke med smell og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste reaksjonen Terho hadde når vi møtte jeger som skøyt i høst var at han ville være med å jakte sammen med den andre hunden! Han står også gjerne ved siden av saga når den går og leer ikke et øre på lyden engang. Han tar veldig fort etter meg så blir bare å ta det helt som vanlig her. Om han vil være med ut eller ikke bestemmer han selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er foskjell på støy og skudd, og raketter. Mine hunder er helt skuddfaste og ikke følsomme for støy ellers, men med rakettene er det anneledes siden det er hyl, gnist, lysblink, bombesmell, krutt lukt osv. Gjerne MYE på en gang. Dette kan gjøre hundene urolige, selv om de ellers er stødige.

Jeg syns man bør skåne hunden for raketter utendørs siden de hører mye mer enn oss. Noen hunder vil jo følge etter eieren sin overalt fordi de søker støtte, og da kan det se ut som at hunden "vil" være med ut. Jeg tror de har det bedre innendørs.

Min forrige hund ble mer og mer skeptisk for hvert år, fra å reagere mildt, til å bli mer urolig. Man må bare huske på at nyttårsrakketer ER spesiellt og det er normalt å reagere. Så fremst at hundene ikke har helt panikk og angst pga dette, klarer de fleste seg helt fint igjennom det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri i verden tatt med hunden ut. Jeg vet om flere godt voksne og skuddfaste hunder som har fått rakettangst livet ut pga en rakett på avveie, bomber som plutselig smeller rett ved siden av osv. Det er faktisk noe av det dummeste jeg ser folk gjøre. Har man en hund som ikke bryr seg om sånt så skal man prise seg lykkelig og prøve å bevare det, ikke ødelegge det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, raketter er "spesielt", men ikke mer spesielt for hunden enn andre ting den aldri har opplevd før, eller opplever sjelden. Jeg tror for mange folk gjør dette til en for stor greie. Og at de fleste normalt trygge hunder tåler raketter like godt som de tåler tog, biltrafikk, byggeplasser, ungeståk eller hva annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste hunden var med på nyttårsaften i en storby i fjor (vi var inne i et hus, da), og han kunne ikke brydd seg mindre. Vi tok det som en helt vanlig sedvanlig dag, og det gjør jeg nok denne gangen med valpisen også. Men i år så er vi hjemme, og jeg tror ikke det skjer så innmari mye der at det gjør noe. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...